Gården er kjent siden middelalderen og tilhørte på 1100-tallet lendmannen Gregorius Dagsson og hans slekt. Den første kjente eieren var Gregorius' far, Dag Eilivsson, som også var lendmann og nær rådgiver for kongene Magnus Berrføtt og Sigurd Jorsalfar. Under borgerkrigene midt på 1100-tallet sluttet Gregorius seg til kong Inge Krokrygg mot dennes eldre brødre Sigurd Munn og Øystein Haraldsson. Ved årsskiftet 1155/1156 overfalt kong Øystein gården og brente alle husene på Bratsberg, men Gregorius og hans menn hadde fått nyss om angrepet og reddet livet ved å flykte lengre inn i landet.
Gregorius Dagsson ble drept i 1161 ved Konghelle av krigsflokken til Sigurd Munns sønn Håkon Herdebrei, og med Gregorius' barnløse sønn Gunnar døde denne slekten ut på mannssiden. Men den satte også andre spor etter seg i området, ettersom det var av denne slektens menn at Gimsøy kloster ble grunnlagt omkring midten av 1100-tallet, med Gregorius' søster Baugeid som den første abbedissen, og klosteret mottok i lang tid sjelegaver fra Bratsbergs eiere og brukere.
Hvem som eide Bratsberg i de neste drøyt hundre årene er ukjent, men fra omkring år 1300 var gården kommet i kongens eie og ble brukt som bolig for sysselmannen i Skienssysla. Fra 1398 lå Bratsberg under Gimsøy kloster, som lå i nærheten og bygningsmassen var i bedre stand. Etter at klosteret ble sekularisert i 1520-årene falt også denne godssamlingen under kronen, og da klosterbygningene ble ødelagt av brann i 1546, ble Bratsberg sete for lensherrene i Bratsberg len. Bygningene her var nå blitt så dårlige at de fleste lensherrene likevel valgte å bo andre steder, selv om det ble gjort utbedringer både i 1560-årene og i 1640-årene.
I 1662 solgte kongen Bratsberg, Gimsøy og resten av det tidligere klostergodset til general Jørgen Bjelke, som hadde vært lensherre i Bratsberg len fra 1657 til 1661, og som etter innføringen av eneveldet i 1660 var den første amtmannen i Bratsberg amt. Han solgte godset videre etter kort tid, og i 1666 ble det solgt til admiral Cort Adeler. I denne perioden med adelige eiere hadde Bratsberg setegårdsrettigheter, men disse forsvant da eidsvollsmannen, trelasthandler og og godseier Diderik Cappelen kjøpte det i 1823. Etter Cappelens død i 1828 ble godset delt mellom arvingene; Bratsberg tilfalt svigersønnen Christopher H. Blom, og hans etterslekt eide Bratsberg til 1909.
Christopher Bloms sønnesønn av samme navn hadde da i flere år solgt unna store deler av eiendommen, og hovedbygningen solgte han noen år før sin død i 1909 til den daværende amtmannen i Bratsberg, Viggo Ullmann, som imidlertid aldri rakk å bo der før han selv døde året etter. Deretter overtok Bratsberg amt bygningen, som allerede tidligere i en periode hadde vært brukt som herredshus for Gjerpen, men etter en brann i 1911 ble den ikke gjenreist, og selve eiendommen den sto på, forsvant fra grunnboken før 1950.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.