Christian Blom

Ni år gammel ble Blom sendt til København for å gå på skole, og allerede der kan han ha fått musikkundervisning. Tilbake fra Danmark fikk han instruksjon i fiolinspill hos stadsmusikant Berner i Tønsberg. I tillegg til fiolin spilte Blom etter hvert også cello. I 1810 giftet Blom seg med sin kusine, den musikkinteresserte Susanne Cathrine Blom. Sammen skapte de et mangfoldig og blomstrende musikkmiljø i Drammen. Byen hadde allerede i 1801 fått et dramatisk selskap, men i 1814 startet han «Det nye musikalske Selskab» som tidvis fikk samme betydning som «Det musikalske Lyceum» i Kristiania. På Bloms mange reiser, ikke minst til Holland, kjøpte han noter og mottok viktige musikalske impulser som han videreformidlet til hjembyen.

Fra en enkel start med små ukentlige sammenkomster i Bloms hjem der det ble musisert og sunget med forskjellige besetninger, gikk samlingene over til en form for musikalsk salong med fru Blom som vertinne. Samlingene økte i omfang, og man flyttet etter hvert over til «Skuespillhuset». Resultatet ble konserter der man samarbeidet med «Drammens dramatiske Selskab» og «Det harmoniske Selskab», janitsjarorkesteret i byen. Her spilte man musikk for to- og firhendig klaver, kammermusikk av forskjellig slag, utdrag av syngespill, komedier og teaterstykker. Blom spilte vekselsvis fiolin og cello i orkestret og i forskjellige kammermusikk-sammenhenger.

I 1820-årene hadde man i Drammen en fast stadsmusikant som hadde ansvar for byens dansemusikk. Når utenlandske kunstnere gav konserter, ble de akkompagnert av «Det nye musikalske Selskab». I 1823 ble det opprettet en sangskole til å fremme korsangen i byen, og Blom var sterkt opptatt av at også sangen i allmueskolen skulle utvikles. Den unge cellisten Ole Fredriksen, som hadde vært ansatt i opera-orkestret i Paris, fikk i oppdrag å ta hånd om instrumentalundervisningen. Konsertlivet blomstret ganske betydelig i 1830-årene med oppføringen av Waldemar Thranes Fjeldeventyret i 1831 som kronen på verket.

Selv om Blom i løpet av 1840-årene reduserte sin aktivitet rent praktisk i musikklivet, var han fremdeles opptatt av at Drammen skulle være godt forsynt med utøvere og musikklærere. Et viktig initiativ fra Blom var stiftelsen av «Drammens Sangforening» i 1849 og «Haandverkersang-foreningen» i 1851. Blom lå også forholdene til rette for å få ansatt Johan G. C. Spiess som organist i 1856.

Frem til 1850 komponerte Blom bare leilighetssanger. Mest kjent er Sønner av Norge til Henrik Anker Bjerregaards tekst. Sangen ble komponert i 1820 som del av en konkurranse om den beste norske nasjonalsang, en konkurranse arrangert av Norges Vel. I 1822 vant Bloms sang prisen for beste melodi til Bjerregaards tekst. Sangen ble Norges «kronede» nasjonalsang, og først i 1860-årene måtte den vike plassen for Bjørnstjerne Bjørnsons og Rikard Nordraaks Ja, vi elsker. Etter Sønner av Norge fulgte flere lignende melodier med tekster som omhandlet fedrelandskjærlighet med hyllest til naturen, historien og fremskrittet.

• Sønner av Norge, 1820
• Ton Harpe høit! Ton om mit Fædreland
• Hellige elskede Fædreland
• Harald Haarfagres Slagsang
• Hver Nordmaands Sjæl for elskte Norge brænder
• Holberg Minde, et større vokalverk
• Kirkekantate, et større vokalverk
• National ouverture, for kor og orkester
• Schultz’s Minde, en hyldest til en av de store norske patrioter
• Sørgedigt ved Frantz Henrik Auberts Død, tekst av Henrik Wergeland, trykt 1843
• Stormsang, tekst av Mauritz Hansen, 1827
• Requiem, et korverk til tekst av Thomas Thaarup, 1850
• Strykekvartett nr. 1, 1855
• Strykekvartett nr. 2, trolig tapt
• Strykekvartett nr. 3, 1856
• Strykekvintett, 1857
• Strykekvartett nr. 4, 1858

• musikk i Norge
• musikk i romantikken
• Christian Blom i Norsk biografisk leksikon

• Grinde, Nils: «Norsk musikkhistorie». Oslo 1993
• «Norges musikkhistorie» (hovedred. Arvid O. Vollsnes) bd. 2. Oslo 2001