Ørland

Den nye kommunen har form av ei bred, skogbevokst halvøy. I sørøst ligger Stjørnfjorden og ytre Trondheimsfjord. I vest og nordvest vender Ørland ut mot det halvveis åpne havstykket Frohavet, som skjermes fra storhavet av Halten, Frøya og Hitra.

Kysten i nord (Jøssund) er oppstykket av viker og sund, halvøyer og en mengde øyer, holmer og skjær. Nes i sørvest har en velutviklet strandflate. Fra den reiser gneisfjellene seg raskt opp i mer enn 300 meter over havet. I sørøst mot Stjørnfjorden er terrengformen mykere i en sone av fyllitt og kalkstein.

Flere kystnære, bebodde øyer har bruforbindelse med fastlandet: Garten, Valsøya og Lysøya. Det er ferjeforbindelse til de bebodde øyene/øygruppene Tarva, Storfosna og Kråkvåg.

Innlandet har jord og skog, myr og en mengde vann i senkningene, ellers mest nakne koller som når opp i 493 meter over havet (Seksortklumpen i Nyvassdalsheian). Kopparen (483 meter over havet) er ikke det høyeste punktet, men likevel mer fremtredende, ettersom fjellet er frittstående.

Den ytterste halvøya, Ørlandet, er et flatt og åpent jordbrukslandskap hvor over 90 prosent av arealet ligger under 60 meter over havet. og storparten også ligger under 20 meter over havet. Det meste av arealet er dekket av marine avsetninger og myr, delvis med skjellsandbanker under.

Kommunen har flere verneområder i sjø og strandsone. Fire av dem, heriblant Grandefjæra naturreservat og Kråkvågsvaet fuglefredningsområde, utgjør Ørland våtmarkssystem, vernet som Ramsarområde. På østsida av øygruppa Tarva ligger Været landskapsvernområde. Verneinteressene her er knyttet både til marint liv og til kulturlandskapet med kystlynghei.

Austråttlunden landskapsvernområde nær Austråttborgen er et gammelt kulturlandskap, populært som turområde.

Siden 1965 har folketallet i kommunen svingt mellom 9600 og 10200 innbyggere. Etter at Ørland hovedflystasjon i 2012 ble valgt til hovedbase for Luftforsvaret har folketallet økt. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 7,3 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosettinga er tettest rundt Brekstad ved kysten i sørøst, innover ørlandshalvøya og rundt tettstedet Bjugn ved Bjugnfjorden. Uthaug og Opphaug ligger på Ørlandshalvøya og Lysøysund lengst nord. Ellers er det tettere bosetning på Ottersboog Høybakken i sørøst, på øyene Garten og Storfosna, og spredt bosetting i et belte langs kysten.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Ørland. Tettstedene er til sammen 5,1 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Jordbruk er en viktig næring og drives på marine avsetninger under 50 meter over havet, både med husdyrhold og korndyrking. På ørlandshalvøya er halvparten av arealet jordbruksareal. Storfosen på Storfosna er et av Trøndelags største gårdsbruk, målt i arealet dyrkamark. I Grandevika er det bygd demning mot havet slik at om lag 2500 dekar jord er tørrlagt til jordbruksareal.

Fisket er sterkt redusert, men oppdrett av fisk og skjell er blitt en betydelig næring. Ved Lysøysund og ved Bjugnfjorden er det fõrfabrikker. Ellers er det noe næringsmiddel- og trevareindustri, samt offshore-rettet industri, blant annet to mekaniske verksteder i Lysøysundet. Kommunen har atskillig turisme. Bjugn og Ørland utgjør ett samlet arbeidsmarked, med utstrakt pendling over kommunegrensa.

Den største industribedriften er Mascot Høie (dyne- og sengetøyproduksjon), ellers drives det næringsmiddelindustri ved Grøntvedt Pelagic og en kornmølle, samt betongvarefabrikk. Ørland meieri, som ble nedlagt i 2011 etter 133 års drift, var landets eldste meieri ved nedleggelsen.

En betydelig del av yrkesbefolkningen er knyttet til Ørland hovedflystasjon (Luftforsvaret).

Ved Vallersund gård bygde man i 1987 en vindkraftstasjon med ytelse 75 kW, en av de første i sitt slag her i landet. Valsneset vindparkåpnet med fem vindturbiner i 2006 og har 11,5 MW i samlet effekt og 32 GWh i årsproduksjon.

Ørland har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 13,1 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Teksdal (i drift fra 1943), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen. Fosenkraft Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Fylkesveg 710 går gjennom kommunen. Den kommer fra Orkanger i Orkland kommune på sørsiden av Trondheimsfjorden over ferjesambandet Brekstad-Valset, gjennom Bjugn og nordøstover til fylkesveg 715 ved Krinsvatn; derfra går 715 nordover til Åfjord/Namsos og sørøstover til Indre Fosen og Trondheim.

Fra Brekstad er det hurtigbåtforbindelse til Hitra, Kristiansund og Trondheim. Ørland sivile lufthavn har direkterute til Gardermoen.

Fra Bjugn går også fylkesveg 721 gjennom de nordre deler av kommunen. Det er fergerute fra Nes på fastlandet ut til Tarva, og fra øya Garten til Storfosna og Kråkvåg.

Ørland kultursenter som er et regionalt kulturhus på Brekstad åpnet i 2009. I tettstedet Bjugn ligger Fosen videregående skole med kultursal. Det er svømmehall på Brekstad; og i Bjugn ligger Fosenhallen med vekt på skøyteløp.

Ørland hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett. Tingretten har rettssted på Brekstad, der den tidligere Fosen tingrett holdt til.

Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med Indre Fosen, Osen og Åfjord.

Ørland kommune tilsvarer soknene Bjugn og Ørland i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke. Det er sju menighetskirker i kommunen: Ørland (1200-tallet), Bjugn (1637), Hegvik (1858), Jøssund (1875), Nes (1878), Storfosna (1913) og Tarva kapell (1973). Austrått kapell fra 1200-tallet som er innebygget i Austråttborgen brukes fremdeles også til kirkelige handlinger.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ørland til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Ørlands kommunehistorie er sammensatt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 med utgangspunkt i prestegjeldet, omfattet Ørland nesten hele den nåværende kommunen. I tillegg var også sørsiden av Stjørnfjorden, og Agdenes en del av Ørland kommune. Jøssund i nord hørte til Åfjord kommune fram til 1896, og var en egen kommune fram til 1964.

Prestegjeldet og kommunen ble delt i Ørland og Bjugn i 1857. Agdenes på sørsiden av Trondheimsfjorden ble skilt ut fra Ørland i 1896.

Bjugn ble delt i tre i 1899: Bjugn, Nes og Skjørn (Stjørna). Den siste Bjugn kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og den nordvestlige del av Stjørna. Ørland hadde for sin del uendrede grenser fra 1896 til 2019.

Det er gjort flere funn fra bronse- og jernalderen, blant annet er Nøkkelhaugen ved Uthaug en av de største røyser nordafjells. På nord- og vestsiden av Gjølgavatnet finnes dyremalerier fra steinalderen. Siden 2005 er det foretatt flere utgravninger i kulturlandskapet rundt Ørland hovedflystasjon, med interessante resultater.

I Ørland ligger herresetet Austrått. Det er bygdemuseum for Ørland på Austråttgården, og for Bjugn på Mølnargården. Det arrangeres kystkulturdager årlig i Lysøysundet. Handelsstedene Vallersund og Uthaugsgården har flere bevarte elementer fra kystkulturen i nær fortid.

Ørland kirke er en langkirke i stein fra før 1342. Austrått fort er et tysk kystfort fra annen verdenskrig.

Kunstnerekteparet Hans og Hannah Ryggen bodde i Ørland. Astrid Dahlsveens minnesmerke over dem står ved kulturhuset på Brekstad.

Kommunevåpenet er venstre skrådelt av sølv og svart. Motivet er kjent fra middelalderslekten Rømer. Fru Inger til Austrått tilhørte denne ætten.

Våpenet var tidligere Ørlands kommunevåpen fra 1979. Bjugn kommunes våpen var fra 1989 et gull ror mot en blå bakgrunn.

• Trøndelag
• Bjugn
• Fosen

• Ørland kommunes nettsider
• Bjugn bygdetun Mølnargården
• Yrjar heimbygdslag
• Austråttborgen

• Hovd, Rune mfl: Ørland hovedflystasjon : okkupasjon – kald krig – ny tid – lokalsamfunn. 2004
• Hoøen, Vigdis Hoff. Ørland Sparebank 1849-1999: – ikke bare bank. 1999
• Rian, Inge: Ørlandsboka, 1986-92, 3 bind gårds- og slektshistorie.
• Sørensen, Terje. Ørlandsbok : kirkehistorie og kristenliv. 2008
• Sørensen, Terje. Ørlandsbok : skolehistorie. 2006
• Sørensen, Terje. Ørlandsbok : musikkhistorie. 2016
• Borgfjord, Hans, red. Det var en gang, b. 1: Gamle foto fra Bjugn, 1999
• Hansen, Hans K. Åfjord og Jøssund gårdshistorie, 1956, 2 b.
• Dahl, Rolf mfl: Nord-Trøndelag og Fosen : geologi og landskap. 1997
• Stein Arne Sæther (red.) Fosen : natur, kultur og mennesker. 1993.
• Andersen, Håkon A., Terje Bratberg. Austrått : en norsk herregårds historie. Pirforlaget, 2011.
• Ree, Lorentz Harboe, Fredrik B. Wallem. Østraat : opmaalinger, tegninger og bygningsbeskrivelse samt en utsigt over Østraats historie. 1916. Opptrykk 2006.
• Gårds- og slektshistorie for Bjugn er utgitt grendevise i 20 stensilerte kompendier mellom 1995 og 2012.