Baskerland

Mesteparten av regionen består av åser og lave fjell, dypt nedskåret av elver. Pyreneene skiller området fra den baskiske del av Frankrike; De cantabriske fjell danner skillet i vest og sør mot Cantabria og Castilla. Den sørlige delen av Baskerland (Álava) tilhører Ebrobassenget. Klimaet er mildt og nedbørrikt, influert av fuktig luft fra Atlanterhavet. Ebrobassenget har nærmest middelhavsklima, med kjøligere vintrer, og varme, tørre somrer.

Baskerland hører til de tettest befolkede deler av Spania. Tettheten er størst langs kysten, spesielt omkring Bilbao og Río Nervión. Álava er til sammenligning relativt tynt befolket. Regionen er etter spansk målestokk høyt urbanisert. Største byer er Bilbao (baskisk Bilbo), hovedstaden Vitoria (baskisk Gasteiz) og San Sebastián (baskisk Donostia). Baskerland har om lag 2,2 millioner innbyggere.

Baskisk kultur er rik på tradisjoner og særpreg som skiller regionen fra resten av Spania og Frankrike. Dette har vært, og er, brukt som argument (i kombinasjon med språk) for å kalle Baskerland en egen nasjon. I regionen har man tradisjonelle festivaler som Tamborrada i San Sebastián og Aste Nagusia i Bilbao, som begge er sentrale for feiringen av baskisk identitet. Under disse foregår et bredt spekter av musikk, dans og sportsgrener som pelota og steinløfting, som har dype røtter i regionens historie.

Baskerland er viden kjent for gastronomi, og spesielt pintxos er særdeles populært, dette er små retter som minner en del om tapas. En annen svært kjent rett er bacalao al pil-pil, som lages med klippfisk, hvitløk, olivenolje og chili. Frasen «pil-pil» er referanse til den boblende lyden som oppstår når olivenolje varmes opp. Populariteten til den lokale hvitvinstypen txakoli har forsterket regionens posisjon som et gastronomisk reisemål.

Regionens kulturelle arv reflekteres også i arkitektur og kunst, hvor Guggenheim-museet i Bilbao representerer en moderne vri på Baskerlands kreative energi. Samtidig har regionen fostret fremstående forfattere og kunstnere som har bidratt til å forme en særegen baskisk kultur. Bernardo Atxaga er blant de mest kjente forfatterne, og hans verk kombinerer mytologi og moderne fortellinger. Poeten Gabriel Celaya er kjent for sitt fokus på politiske og sosiale temaer. Innen kunst har regionen skulptøren Eduardo Chillida som har fått internasjonal annerkjennelse.

Jordbruket er dominerende næringsvei i Álava, med dyrking av korn, vindruer (Rioja), sukkerbeter, poteter og forskjellige fôrvekster, ofte med hjelp av kunstig vanning. I Pyreneene er det stort sauehold. Guipúzcoa og Vizcaya hører til de viktigste industriområdene i Spania. Tungindustrien (jern og stål, skipsbygging) og den kjemiske industrien er konsentrert til Bilbao og de øvrige byene langs Río Nervión. Andre viktige industrigrener er tekstilindustri (Rentería), papirindustri (Tolosa) og næringsmiddelindustri. Turismen er betydelig, spesielt ved kysten, og San Sebastián var tidligere den mest fasjonable badebyen i Spania.

Sport er en integrert del av den baskiske kulturen, med en unik plass i regionens identitet. Fotball er den mest fremtredende med klubber som Athletic Club Bilbao og Real Sociedad fra San Sebastián, men man har også tradisjonelle baskiske sporter som pelota vasca, steinløfting (harri-jasotzea) og tømmerhogging (aizkolaritza) som også er populære, og disse sportene symboliserer regionens forbindelse til landsbygda og tradisjonelt arbeid.

Athletic Club Bilbao er en av Spanias største klubber, og har vunnet både La Liga og Copa del Rey en rekke ganger. Klubben skiller seg ut gjennom sin policy om å rekruttere spillere definert som baskere, enten gjennom fødested, oppvekst eller utvikling ved baskiske fotballakademier. Denne filosofien har gjort klubben til en viktig institusjon i kampen for å bevare baskisk identitet. Real Sociedad delte tidligere Athletic Clubs policy, men har siden åpnet opp for spillere utenfor Baskerland, samtidig som de har bevart en sterk lokal identitet. Rivaliseringen mellom klubbene har bidratt til å styrke interessen for fotball i regionen, men også til å samle baskere rundt en felles sportslig stolthet.

Deportivo Alavés, fra Baskerlands hovedstad Vitoria-Gasteiz, spiller en viktig rolle i den regionale fotballkulturen. Klubben ble grunnlagt i 1921, er kjent som «El Glorioso» (den ærerike) blant sine tilhengere. Klubben har historisk sett vært mindre dominerende enn Athletic Club og Real Sociedad, men har markert seg i spansk fotball, særlig i nyere tid. En av klubbens mest bemerkelsesverdige prestasjoner kom i 2001, da de nådde finalen i UEFA-cupen (nå Europaligaen), hvor de tapte en dramatisk finale mot Liverpool etter ekstraomganger (5–4).

Deportivo Alavés' tilstedeværelse i La Liga har gjort Vitoria-Gasteiz til et viktig punkt på fotballkartet i Baskerland. I motsetning til Athletic Clubs regel om kun å bruke baskiske spillere, har Deportivo Alavés en mer internasjonal profil, noe som gir klubben en egen dynamikk innenfor Baskerlands fotballmiljø. En av de mest kjente utenlandske spillerne i klubbens historie er nordmannen Dan Eggen, som spilte for klubben fra 1997 til 2001. Eggen, en solid midtstopper og landslagspiller utgjorde en viktig rolle i Alavés’ suksess i denne perioden. Han var en del av laget som sikret opprykk til La Liga, og bidro til å etablere klubben som konkurransedyktige i La Liga. Eggens mest minneverdige øyeblikk kom i den eventyrlige 2000/2001-sesongen, da han spilte en viktig rolle da laget overrasket hele Europa ved å nå finalen i UEFA-cupen.

På mange måter fungerer Deportivo Alavés som en bro mellom den tradisjonelle baskiske fotballkulturen og den moderne globale tilnærmingen til sporten. Sammen med Athletic Club og Real Sociedad representerer Alavés en rik fotballtradisjon som uttrykker regionens sosiale og politiske virkelighet. Kampene på stadionene har ofte vært arenaer for kulturelt og politisk uttrykk. Fans bruker kampene til å vise støtte for baskisk språk og uavhengighet, for eksempel ved å synge sanger på baskisk eller vifte med det baskiske flagget, Ikurriña.

Francisco Francos diktatur (1939–1975) hadde en gjennomgripende effekt på Baskerland, ved å målrettet angripe kultur og identitet. Det baskiske språket ble forbudt i alle offentlige sammenhenger, og det samme gjaldt andre kulturelle uttrykk som for eksempel regionens flagg. Denne systematiske kulturelle undertrykkelsen rammet også regionen med politisk og sosial forfølgelse, og dette skapte grobunn for motstand som kom til uttrykk gjennom Euskadi Ta Askatasuna (ETA, «Baskerland og frihet»). ETA startet som en kulturbevegelse med mål om å bevare baskisk identitet, men utviklet seg etter hvert til en væpnet separatistorganisasjon (og senere terrororganisasjon) som søkte full uavhengighet for Baskerland med bruk av voldelige virkemidler.

Bombingen av Guernica i 1937, under den spanske borgerkrigen, var en av de tidligste hendelsene som synliggjorde Baskerlands lidelse. Denne lille landsbyen i Vizcaya-provinsen ble målet for et eksperiment i total krigføring, der tyske og italienske styrker, allierte med Franco-regimet, la byen i ruiner med terrorbombing. Tragedien ble udødeliggjort av Pablo Picasso i maleriet Guernica, som ble en kraftig protest mot krig, og en hyllest til baskernes utholdenhet og motstandskraft. Maleriet står i dag utstilt i museet «Reino de la Reina Sofia» i Madrid.

Under Franco-perioden intensiverte separatistgruppen ETA sine voldelige aksjoner mot regimet, og en av deres mest kjente aksjoner fant sted i 1973, da de utførte et attentat på Francos statsminister og utpekte etterfølger, Luis Carrero Blanco. Denne handlingen rystet regimet og ble et symbol på den sterke motstanden mot sentralmakten. Totalt tok de livet av mer enn 800 personer. Samtidig ble mange baskere tvunget i eksil, hvor de fortsatte å kjempe for å bevare sin kultur og identitet, og drømmen om et fritt Baskerland levde videre.

Etter Francos død i 1975 og overgangen til demokrati, fikk Baskerland betydelig autonomi gjennom etableringen av den baskiske (regionale) regjeringen. Denne institusjonen arbeidet målrettet for å gjenreise Euskara, revitalisere baskisk kultur og styrke regionens økonomi. Til tross for de politiske fremskrittene fortsatte spenningene mellom baskiske nasjonalistbevegelser og den spanske sentralmakten. Selv i dag preger debatten om full uavhengighet regionens politiske landskap, og kampen for baskisk identitet forblir en sentral del av Baskerlands historie.

• baskere
• baskisk
• ETA