[go: up one dir, main page]

Hvitløk
Tørket hvitløk med fedd
Av /KF-arkiv ※.
Hvitløksbrød er også populært i Norge.
.

Global produksjon av hvitløk, 1961-2021

1961 4300697
1962 3538658
1963 3362227
1964 3072096
1965 3165652
1966 3256723
1967 3292667
1968 3397097
1969 3591803
1970 2854876
1971 3152144
1972 2980680
1973 3473031
1974 3545388
1975 3553727
1976 3542962
1977 3853695
1978 3995082
1979 4410611
1980 4251797
1981 4426568
1982 4762594
1983 5087563
1984 5179696
1985 5086919
1986 5367794
1987 5780681
1988 5823597
1989 5995397
1990 6463996
1991 7132975.64
1992 7417829.58
1993 7493780.32
1994 7681234.48
1995 8447919.18
1996 8960942.01
1997 8926716.66
1998 9123810.01
1999 9693774.86
2000 11079743.7
2001 11464678.51
2002 12566909.4
2003 13677269.57
2004 14457120.46
2005 15058220
2006 15332253.66
2007 20119331.58
2008 22792221.02
2009 22080150.47
2010 22580353.79
2011 23091949.65
2012 23412017.3
2013 24252989.89
2014 25019306.79
2015 26974810.05
2016 25864385.77
2017 25905948.74
2018 26825195.16
2019 27787259.04
2020 27780512
2021 28204854.32
Kilde: FAOSTAT

Hvitløk er en plante i løkslekten. Hvitløk er et av verdens mest benyttede krydder og dyrkes i store mengder over hele verden. Den har en sterkere smak enn de andre løkartene. Selve løken vokser under jorda og kan lett deles opp i småløker som kalles fedd.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Allium sativum
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
28,2 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Hvitløk er en flerårig urt som stammer fra Sentral-Asia og blir opptil 30 centimeter høy. Bladene er lange, smale, flattrykte og innhule. Blomstene er hvite eller lyserøde og danner en halvkuleformet skjerm. Selve løken vokser under jorda og kan lett deles opp i småløker eller fedd.

Den formerer seg ved sideløker (kalt fedd eller kløfter) som blir stående samlet under et skall. Hvitløk har sterkere lukt og smak enn de andre løkartene.

Varianter

Hvitløk finnes i enkløftet form (hodehvitløk eller kinesisk hvitløk) og flerkløftet form (elefanthvitløk).

Dyrking

Hvitløk dyrkes i store mengder over hele verden. Den kan også dyrkes på friland i Norge.

Hvitløk som skal tørkes, høstes etter at planten har blomstret og gresset visnet.

Fersk hvitløk høstes før gresset visner og har en mildere smak enn tørket.

Næringsinnhold

Hvitløk inneholder cirka 17 milligram vitamin C, 401 milligram kalium, 1,5 gram kostfiber, 59 prosent vann, 0,5 gram fett og 663 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Bruk

Hvitløken kan anvendes i allslags middagsretter.
.

Det er som regel løkene til planten som brukes. De brukes vanligvis friske, men også også tørkede og knust til pulver. Smaken er kraftig og karakteristisk. Bladene kan også brukes. De har en mildere smak enn selve løken.

Hvitløken kan brukes i allslags middagsretter, som kjøtt-, fiske- og grønnsaksretter, til poteter og i supper, sauser, dressinger, dipper og marinader. I pickles, eddiker, oljer, chutneyer og en rekke krydderblandinger tilsettes gjerne hvitløk. Hvitløk passer også godt i kombinasjon med andre krydder og urter, som for eksempel ingefær, pepper, chili, rosmarin og basilikum. Den kan brukes rå, stekt eller kokt. Smaken endres ved varmebehandling og blir mildere.

Hvitløk er uunnværlig i de fleste matretter fra Sør-Europa, Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. I Norge har bruken vært mer begrenset, men med mye reising, nye impulser, innvandring og dermed påvirkning av våre matvaner, har hvitløken i dag også funnet veien til de fleste norske kjøkken.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Asparagales aspargesordenen
Familie Amaryllidaceae påskeliljefamilien, løkfamilien, amaryllisfamilien, laukfamilien
Slekt Allium laukslekta, løkslekta
Art Allium sativum hvitløk, kvitløk, kvitlauk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Historie

Hvitløk er en gammel kulturplante. Opprinnelig kommer den fra Sentral-Asia, men er ikke kjent i viltvoksende tilstand. Hvitløken kom tidlig til Europa, og europeerne har siden tatt med seg planten til nyerobrede landområder og på den måten spredd hvitløk over hele verden. I Norge har hvitløken vært kjent siden vikingtiden, mens den i Asia har vært dyrket i mer enn 5000 år.

Hvitløk inneholder mange vitaminer, spesielt C-vitamin og stoffer som hemmer bakterievekst, og har dermed vært en viktig medisinplante. Den ble brukt av sjøfarere mot skjørbuk og som middel mot forkjølelse og halsonde. Dessuten skal hvitløk ifølge gammel folketro holde unna vampyrer og andre onde makter.

Folkemedisin

I folkemedisinen er den brukt mot fordøyelsesbesvær, åreforkalkning, forkjølelse, som ormemiddel og som afrodisiakum. I moderne alternativ medisin brukes hvitløk ofte som et element i antibiotikabehandling, og det blir også hevdet at hvitløk styrker immunforsvaret.

Produksjon

Fersk hvitløk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Største produsentland i 2019:

Land 1000 tonn
Kina 23 258
India 2910
Bangladesh 466
Sør-Korea 388
Egypt 319
Spania 271

Kilde: FAO

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Allium sativum
Artsdatabanken-ID
99411
GBIF-ID
2856681

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg