Bangladesh

Bangladesh omfatter den østlige del av Gangessletta. Elvene Ganges og Brahmaputra, som ved grensen til Bangladesh går over til å hete henholdsvis Padma og Jamuna, samt Meghna, preger landskapet. Bangladesh er lett påvirkelig av hendelser i Ganges' og Brahmaputras øvre løp i India og Kina.

90 prosent av landet består av lavland med vidstrakte deltaområder som aldri når høyere enn ti meter over havet. De eneste høydedragene ligger i nordøst ved Sylhet og i sørøst i Chittagong-traktene med gjennomsnittshøyder på henholdsvis 240 og 600 meter over havet. Høyeste fjell er Keokradong, 1230 meter over havet, lengst i sørøst.

Avsetningene fra de store elvene gir et rikt jordsmonn. I sørvest ligger det nesten ubefolkede Sundarbans, det største mangrovebeltet i verden, med nærmest ugjennomtrengelig skog. I Sundarbans er det opprettet en nasjonalpark som strekker seg inn i India. Her finnes blant annet bengaltigre.

Nedhugging av skog har ført til at elvene både er mer vannrike og fører med seg mer slam enn tidligere. Elvene er blitt grunnere, og landet opplever hyppigere alvorlige flomødeleggelser enn tidligere. Bangladesh vil bli sterkt utsatt dersom «drivhuseffekten» fører til høyere vannstand i verdenshavene.

• Les mer om naturgeografi i Bangladesh og plante- og dyreliv i Bangladesh.

Med et folketall på 173,9 millioner (2023) fordelt på 144 000 kvadratkilometer er folketettheten høy, og befolkningspresset stort. Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært ung befolkning. En stor del av befolkningen lever i de vidstrakte deltaområdene med kort vei til elvene.

Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i lang tid vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar, Himalaya, dravider, som var de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøya, og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden.

Om lag 90 prosent av befolkningen er muslimer, mens rundt ti prosent er hinduer. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn.

Offisielt språk er det indoariske språket bengali, som er morsmål for cirka 98 prosent av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som snakkes i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk brukes som hjelpespråk.

• Les mer om befolkningen i Bangladesh.

Bangladesh er et parlamentarisk demokrati og enhetsrepublikk. Forfatningen er fra 1972. Nasjonalforsamlingen, Jatiya Sangsad, har 350 medlemmer, hvorav 300 velges direkte i enkeltpersonskretser for fem år. De øvrige 50 medlemmene, som skal være kvinner, velges av de direktevalgte medlemmene, etter en form for forholdstallsvalg (Single Transferable Vote). Landet er inndelt i seks provinser.

Det politiske bildet har vært preget av sterk uro, med stadige kupp og politiske attentater. To partigrupperinger er dominerende, Bangladesh' nasjonalistiske parti (BNP) og Awami-ligaen (AL). Den politiske situasjonen er preget av spenning og polarisering mellom AL og BNP.

Militæret har spilt en betydelig rolle i politikken. Sosiale spenninger, med blant annet hyppige streiker, preger også landets politikk. Tvister med nabolandene India og Myanmar har i tillegg virket destabiliserende, og det samme har forsøk på løsrivelse i Chittagong-høydene i øst.

Bangladesh er i hovedtrekk et moderat muslimsk land, men det finnes fundamentalistiske strømninger. Islamske ekstremister har stått bak en rekke bombeangrep de siste årene.

Bangladesh er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, samt Commonwealth.

• Les mer om det politiske system i Bangladesh og Bangladeshs forsvar.

Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra rundt år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100-tallet og styrt av lokale muslimske dynastier de følgende århundrene, og innlemmet i mogulriket i 1576. Det britiske East India Company fikk kontroll over området i 1760-årene.

Ved Indias deling ble Bangladesh i 1947 skilt ut fra den indiske og hinduistiske delen av Bengal og underlagt den nye staten Pakistan som en av fem pakistanske provinser med navnet Øst-Pakistan.

Øst-Pakistan (dagens Bangladesh) hadde lite til felles med Vest-Pakistan. De politiske, etniske og økonomiske motsetningene mellom Øst-Pakistan og det øvrige Pakistan vokste i 1960-årene. Urdu ble erklært for det eneste offisielle språket i Øst-Pakistan, og dette utløste voldsomme opptøyer. Øst-Pakistan erklærte uavhengighet fra Vest-Pakistan i mars 1971.

Det brøt ut en blodig borgerkrig mellom Øst- og Vest-Pakistan, og India grep inn på Øst-Pakistans side. Etter en kortvarig krig fikk Bangladesh sin selvstendighet i desember 1971. Under borgerkrigen flyktet mellom åtte og ti millioner mennesker til India.

Landets korte historie har vært preget av militære statskupp og sterk uro, med flere kupp og politiske attentater.

• Les mer om Bangladeshs historie.

Siden selvstendigheten i 1971 har Bangladesh gjort betydelige økonomiske og sosiale framskritt. Landet er nå i større grad selvforsynt med mat, befolkningsveksten er redusert, utdanningssituasjonen bedret og avhengigheten av bistandsmidler er redusert. Likevel lever fortsatt over en tredjedel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Velstandsøkningen for de fattigste går svært langsomt, og Bangladesh er fortsatt blant verdens fattigste land. De sterkt økende matvareprisene er et stort problem for Bangladesh, hvor matvaresikkerheten i utgangspunktet er sårbar.

Jordbruket er den dominerende næringsveien. Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Til forskjell fra mange andre lavkostland har Bangladesh fått relativt små utenlandske investeringer, blant annet på grunn av landets politiske uro. Landet er en av verdens ledende leverandører av rå jute.

Investeringene skjer først og fremst innenfor naturgassektoren og i de skattefrie eksportsonene (EPZ). Landet har betydelige gassressurser som kan gi muligheter for fremtidige inntekter.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Bangladesh, kjernekraft i Bangladesh og mynt, mål og vekt i Bangladesh.

Bangladesh har en rik og mangfoldig kultur, med sterk innflytelse fra muslimske, hinduistiske og buddhistiske tradisjoner. Språklig og kulturelt har Bangladesh mye til felles med den indiske delstaten West Bengal, som grenser til Bangladesh i sørøst.

Bangladesh har lange tradisjoner innen dans, musikk og keramikk. Tradisjonell musikk er preget av instrumenter som bambusfløyte, tretrommer, strengeinstrumenter og rytmeinstrumenter. Landet har mange kulturminner, både buddhistiske og hinduistiske templer og muslimske moskeer.

De største kringkasterne er Radio Bangladesh og Bangladesh Television (BTV). Begge er statseide og regjeringsvennlige. Programmene sendes hovedsakelig på bengali og engelsk, men det er også sendinger på arabisk, hindi, nepalsk og urdu. TV er det meste populære mediet, og BTV dekker hele landet. Satellitt- og kabel-tv er populært, og indiske tv-stasjoner har et stort publikum. De fleste aviser er private og uavhengige. De største avisene utkommer i Dhaka.

Engelskspråklige aviser leses hovedsakelig av beboere i de største byene. Det er en tendens til at mediene er polariserte og støtter ulike politiske fraksjoner.

Omkring 67 millioner av innbyggerne bruker internett, og de aller fleste har nettilgang via mobiltelefon. Det er fri tilgang til å bruke internett, men det har vært restriksjoner fra myndighetene når det gjelder tilgang til sosiale medier. Enkelte bloggere og brukere av sosiale medier har blitt arrestert og tiltalt for blasfemi.

• Les mer om skole og utdanning i Bangladesh, dans i Bangladesh og litteratur i Bangladesh.

De bilaterale forbindelsene mellom Bangladesh og Norge er gode. Norge er representert i Bangladesh ved ambassade i Dhaka, mens Bangladesh’ ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge.

Norges engasjement i Bangladesh har vært tuftet på utviklingssamarbeid. Bangladesh ble hovedsamarbeidsland i 1973, og er blant de ti største mottakere av norsk bilateral bistand gjennom tidene.

Det nåværende samarbeidet mellom Bangladesh og Norge fokuserer på næringslivssamarbeid, institusjonssamarbeid, klima og katastrofeforebygging, styresett og likestilling. Etter at betegnelsen hovedsamarbeidsland opphørte å eksistere, har Bangladesh mottatt støtte fra Norge over den såkalte regionbevilgningen for Asia.

• naturgeografi i Bangladesh
• plante- og dyreliv i Bangladesh.
• befolkningen i Bangladesh
• skole og utdanning i Bangladesh,
• massemedier i Bangladesh,
• dans i Bangladesh
• litteratur i Bangladesh.
• politiske system i Bangladesh
• Bangladeshs forsvar
• Bangladeshs historie

• FN-sambandet om Bangladesh
• Utenriksdepartementets landsider om Bangladesh
• BBCs landside om Bangladesh
• CIA World Fact Book om Bangladesh
• Offisielle nettsider for Bangladesh