Arbeideren var en norsk avis som ble utgitt i Oslo mellom 1929 og 1940. Avisen var hovedorgan for Norges Kommunistiske Parti (NKP) og erstattet Norges Kommunistblad, som gikk konkurs i oktober 1928.
Navnet Arbeideren ble tatt i bruk første gang i 1923, og het Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad fra 1924.
I september 1909 kom Hamar-avisen Demokraten ut for første gang som et partiorgan for Arbeiderpartiet i Hedmark, Gudbrandsdalen og byene rundt Mjøsa. I 1923 skiftet avisen navn til Arbeideren og ble overtatt av NKP etter partisplittelsen i Arbeiderpartiet samme år. Året etter ble avisen NKPs partiavis for Hedmark og Oppland under navnet Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad.
Etter at Norges Kommunistblad gikk konkurs, måtte NKP ha et sentralt partiorgan i Oslo. Etter at Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad ble nedlagt høsten 1929, tok avisen det gamle navnet Arbeideren. De to første årene kom Arbeideren ut som ukeavis, men fra 1931 ble hovedorganet for NKP utgitt som dagsavis.
Arvid Gilbert Hansen var avisens første redaktør (1929–1931). Han var politiker, journalist og forfatter av yrke, og blir regnet som en av kommunistpartiets ledende ideologer på 1920- og 1930-tallet.
Etter Hansen fulgte Johan Strand Johansen (1931–1932), Reinert Torgeirson (1932) og Erling Bentzen (1932–1934) som redaktører for avisen. I 1934 overtok Henry Wilhelm Kristiansen som redaktør for partiets hovedorgan. I tillegg til å være journalist var Kristiansen også kommunistpartiets formann fra 1931 til 1934.
I tråd med den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten holdt Arbeideren under Kristiansens ledelse en nøytral linje da andre verdenskrig brøt ut. Alle Oslo-aviser var pålagt å trykke Vidkun Quislings proklamasjon etter den tyske invasjonen 9. april, men Arbeideren var den eneste av dem som valgte å ikke gi ut avis denne dagen.
I dagene etter den tyske invasjonen kritiserte avisen på lederplass kong Haakon 7. og regjeringen Nygaardsvold for å ha «latt Norge i stikken». 25. april ble Arbeideren den første avisen i Oslo som ble beslaglagt etter at avisen kritiserte Nasjonal Samling i sterke ordelag. Dermed ble avisen angrepet både av Nasjonal Samling på den ene siden og den norske regjeringen på den andre.
6. august 1940 ble Arbeideren stoppet for godt etter at NKP ble forbudt av den tyske okkupasjonsmakten. Kristiansen ble arrestert av Gestapo samme dag, men ble sluppet fri etter noen uker. 22. juni 1941 ble Kristiansen igjen arrestert, og denne gang sendt til Tyskland, hvor han døde i konsentrasjonsleiren Neuengamme 16. januar 1942.
På grunn av avisens kritikk av regjeringen Nygaardsvold de første månedene under den tyske okkupasjonen, ble det vurdert om det skulle tas ut tiltale for landssvik mot avisen under rettsoppgjøret etter krigen. Saken ble imidlertid henlagt da redaktør Kristiansen i mellomtiden var død.
Etter frigjøringen ble avisen Friheten hovedorgan for kommunistpartiet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.