Anne Brown var en amerikansk-norsk sanger (sopran). Hun ble berømt etter sin debut som Bess i George Gershwins opera Porgy and Bess, en rolle hun spilte mer enn 600 ganger. Brown markerte seg også sterkt som konsertsanger. Hun var en stor fortolker, med en finslipt teknikk og stor musikalitet. For sin innsats mottok hun flere priser og utmerkelser. Hun flyttet til Norge i 1948.
Anne Brown
Faktaboks
Anne Brown
Anne Wiggins Brown
- Uttale
- braun
- Født
- 9. august 1912, Baltimore, USA
- Død
- 13. mars 2009, Oslo
- Virke
- Sanger (sopran) og sangpedagog
- Familie
-
Foreldre: Lege Harry F. Brown (1886–1945) og Mary A. Wiggins (1887–1939).
Gift 1) 1931 med Floarda Howard, ekteskapet oppløst 1937; 2) 1939 med dr. Jack Pettit, ekteskapet oppløst 1946; 3) 1948 med skihopper, forfatter og naturfotograf Thorleif Schjelderup (1920–2006), ekteskapet oppløst 1969.
Operasangeren Anne Brown. Bilde fra 1940-tallet. Fra «kunstnerveggen» i Olaf T. Ranums musikkhandel i Trondheim. Bildet er påskrevet en personlig hilsen til Ranum.
Av
Ukjent/Ranumsamlingen/Ringve musikkmuseum/Digitaltmuseum.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Bakgrunn
Moren var hennes første lærer i sang og klaver. Da Brown søkte opptak ved hjembyens musikkonservatorium ble hun nektet studieplass fordi hun var afrikansk-amerikaner.
Brown studerte ved Juilliard School of Music i New York i årene 1926–1934 som første afrikansk-amerikanske elev. Hennes sanglærer var Lucia Dunham. Fra 1942 studerte hun i perioder med Lotte Lehmann og Elisabeth Schumann. Dette førte til at hennes mangeårige lærer Dunham ikke ønsket å arbeide mer med henne.
Karriere
Ann Brown i en scene fra Porgy and Bess i den biografiske filmen Rhapsody in Blue –The story of George Gershwin.
Da George Gershwin søkte etter afrikansk-amerikanske sangere til sin nye opera Porgy, senere kjent som Porgy and Bess, meldte Brown sin interesse. Gershwin ble begeistret, selv om hun både utseendemessig og som person var nokså ulik den Bess han hadde forestilt seg. Det trekkes ofte fram at Brown skal ha påvirket utformingen av rollen. Mot slutten av prøvetiden ble tittelen på operaen endret fra Porgy til Porgy and Bess. I sin selvbiografi viser Brown til at Gershwins ønske var å gi verket en tittel som var i tråd med andre tragiske kjærlighetshistorier fra operascenen, så som Romeo og Julie og Pelleas og Melisande.
Porgy and Bess hadde premiere i Boston 3. september 1935 og ble senere spilt i en rekke i byer i USA. Suksessen som Bess gjorde Brown berømt, og ble starten på en 20 år lang internasjonal karriere som sanger.
Hun gjorde også suksess i Broadway-produksjonen Mamba’s Daughters, sammen med blant andre Ella Fitzgerald. I 1941 sang hun tittelrollen i en modernisert versjon av Jacques Offenbachs operette Den skjønne Helene i Connecticut.
I perioden 1942–1946 turnerte hun i Amerika og Canada, og hadde 50–60 konserter i året.
I Europa
Anne Brown giftet seg med den norske skihopperen Thorleif Schjelderup i 1948.
I 1946 tok hennes agent initiativet til en turné i Europa, hvor hun blant annet hadde konserter i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo. I forbindelse med turneen gjorde hun også en kritikerrost forestilling av Porgy and Bess i København. Under europaturneen året etter møtte hun Thorleif Schjelderup. De giftet seg i 1948, og hun flyttet til Norge og ble norsk statsborger.
I 1949 spilte hun Bess på Stora Teatern i Göteborg. Året etter ble hun engasjert av teatersjef A. O. Normann på Oslo Nye Teater til å synge i Gian Carlo Menottis Telefonen og Mediet. Forestillingen ble senere gjentatt på Stadsteatern i Stockholm. I 1952 ble Menottis Konsulen satt opp på Oslo Nye Teater, med Brown i rollen som Magda Sorel. For denne mottok Brown Musikkritikerprisen det året. Samme året var hun på en konsertturné i Indonesia, og sang blant annet i en opera av Lukas Foss på teateret La Fenice i Venezia.
I 1953 sang hun heksen i Henry Purcells Dido og Aeneas i Kirsten Flagstads avskjedsforestilling på Oslo Nye Teater. Samme året hadde hun en stor europaturné. I 1954 sang hun i Menottis opera Amahl i Oslo, og konserterte i Sør-Amerika, blant annet sang hun tittelrollen i Tosca i Santiago.
Som regissør og pedagog
Anne Brown var også sangpedagog. Hun underviste blant annet Åse Kleveland.
Sesongen 1955/1956 ble et vendepunkt i Browns karriere. I flere år hadde hun vært plaget av astma. Etter en konsert i Barcelona avbrøt hun Spania-turneen, og kansellerte alle konserter for resten av året for å restituere seg. Etter lengre tids sykdom og behandling måtte hun imidlertid gi opp tanken på å komme tilbake som sanger. Dette førte henne over i regiarbeid og undervisning.
Ved Den Norske Opera har hun satt opp Tosca på turné, og 1968 Porgy and Bess på hovedscenen. Samme år regisserte hun Porgy and Bess i Toulouse i Frankrike, og i 1968/1969 satte hun opp operaen ved sju ulike teatre i Frankrike. Sangere som deltok i disse forestillingene fremhevet Browns særlige dyktighet i personinstruksjonen. I 1986 regisserte hun Madame Butterfly i Trondheim.
Brown var lærer i sang og deklamasjon ved Teaterhøgskolen. En kort periode underviste hun også i scenefag ved Operahøgskolen. Innsikt i ulike musikalske sjangere har vært noe av Browns styrke og særpreg som pedagog.
Betydning
For sin innsats har Brown mottatt priser og utmerkelser:
- Æresborger av Göteborg
- Oslo bys kulturpris 1990
- Æresborger av New Orleans 1991
- Æresborger av Baltimore 1998
- The George Peabody Medal for Outstanding Contributions to Music in America fra The Johns Hopkins University 1998 (universitetet hvor hun 70 år tidligere var blitt nektet studieplass)
- Norsk kulturråds ærespris 2000
Utgivelser
- Sang fra en frossen gren, selvbiografi, 1979
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.