Jacques Offenbach var en fransk komponist av tysk herkomst, fremfor alt kjent for sin opera Hoffmanns eventyr samt de mange operettene. Med sine vittige, satiriske tekster, lette, innsmigrende melodier og eggende rytmer ble Offenbachs operetter uhyre populære i samtiden.
Jacques Offenbach
Faktaboks
- Uttale
- tysk uttale ˈåfənbax, fransk åfɛbˈak
- Født
- 20. juni 1819, Köln, Preussen (nå i Tyskland)
- Død
- 5. oktober 1880, Paris, Frankrike
Estetikk
Offenbach tok i bruk enkle og kjente musikalske former. Melodiene var som regel korte og uten omfattende variasjoner. Fremfor alt unnlot han å bli sittende fast i firetaktsfrasens ensformighet. Det kunne veksles brått mellom dur og moll, men utvidede modulasjoner var han forsiktig med. Som regel unnlot han å benytte fjerne toneartsvekslinger.
Derimot kunne rytmikken være variert. I et og samme nummer kunne han skifte mellom svært hurtige melodier over til brede og rolige kantabile og sangbare partier – alt for å tilpasse teksten og personenes karakter. Han kunne også ta i bruk uvanlige musikalske teknikker som for eksempel ledemotiv for å parodiere Richard Wagner-typer.
Biografi
Studier
Offenbach var sønn av en jødisk kantor og vokste opp med musikk i familien. Han begynte med fiolin, men gikk over til cello ni år gammel. Han spilte trio sammen med sin bror Julius på fiolin og søsteren Isabella på klaver. Brødrene flyttet til Paris i 1833, der Jacques ble antatt på konservatoriet. Her studerte han et år for Olive-Charlier Vaslin (1794–1889), hvoretter han fikk stilling i orkestret ved Opéra-Comiques. Deretter fulgte på nytt et års studier for cellisten Louis Norblin (1781–1854) og komposisjon for Jacques Fromental Halévy (1799–1862). Studiene fortsatte frem til 1837.
Videre karriere
Offenbach ble venn med komponisten Friedrich von Flotow (1812–1883), som hjalp ham med å få innpass i Pariser-salongene og derigjennom elever i cello. Sammen med broren ga Offenbach sin første konsert i Paris i 1839, og på 1840-tallet gjorde han en betydelig karriere som cellist i Paris, blant annet sammen med Franz Liszt, Joseph Joachim og Felix Mendelssohn i London i 1844. Årene 1849–1855 ble Offenbach ansatt som kapellmester ved Théâtre Français, og i 1853 fikk han oppført sin første operette, Pepito. I 1855 startet han et eget teater, Bouffes-Parisiens, som han drev frem til 1866. Deretter var han i all hovedsak virksom komponist.
Etter en rekke enaktere kom hans store gjennombrudd i 1858 med Orfeus i underverdenen. Dette verket førte til at hans premierer ble store parisiske begivenheter – ikke minst fordi han behandlet sin samtid i satirens form. Orfeus i underverdenen førte til en rekke såkalte «offenbachiader», blant annet Den skjønne Helene (1865) og Ridder Blåskjegg (1866). I virkeligheten handler det om de første operettene i moderne tid.
E. T. A. Hoffmann
Offenbach samarbeidet ofte med tekstforfatterne Henri Meilhac (1831–1897) og Ludovic Halévy (1834–1908). I løpet av sine siste år arbeidet han på en opera med en tekst som inneholder fortellinger av E. T. A. Hoffmann. Fortellingene forelå i en stor uorden da Offenbach døde, men materialet ble fullført og arrangert av andre til et verk, Hoffmanns eventyr, som fremdeles trollbinder mange på verdens store operascener. Sammenlagt komponerte Offenbach over 100 sceneverk.
Verk i utvalg
- Pepito (1853)
- Ba-ta-clan (1855)
- Le Mariage aux lanternes (1857)
- Orphée aux Enfers (1858)
- Geneviève de Brabant (1859)
- La Chanson de Fortunio (1861)
- Robinso Crusoé (1867)
- Vert-Vert (1869)
- La Princesse de Trébizonde (1869)
- Le Roi Carotte (1872)
- Les Braconniers (1873)
- La Jolie parfumeuse (1873)
- La boulangère a des écus (1875)
- Le Voyage dans la lune (1875)
- Madame Favart (1878)
- Maître Péronilla (1878)
- Belle Lurette (1880)
- Les Contes d’Hoffmann (1881)
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Faris, Alexander: Jacques Offenbach. London: Faber & Faber. 1980
- Pourvoyeur, Robert: Offenbach.Paris: Éditions du Seuil. 1994
- Yon, Jean-Claude: Jacques Offenbach. Paris: Gallimard
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.