Altaposten

Altaposten har i flere omganger redusert utgivelsesfrekvensen for papirutgaven, blant annet som følge av nye leservaner, med jevnt økende overgang av abonnenter som ønsker å lese avisen digitalt fremfor på papir. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 11 981 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening. Inntil 2014 utkom Altaposten på papir alle seks hverdager. Fra 2014 til 2017 ble papirutgaven utgitt fem dager i uken, og deretter tre hverdager fram til 2024, da utgivelsen på papir ble skåret ned til to ukedager.

Alta fikk sin første varige avis i 1969 ved etableringen av Altaposten. Avisprosjektene på 1950-tallet hadde vært kortvarige, med Altafjord (1953–1955) og Alta Blad (prøvenummer i 1959). Etableringen av Altaposten som «politisk uavhengig organ for Nord-Troms og Finnmark» var delvis et utslag av den kultur-, lokal- og distriktsglød som fantes i Finnmark og Troms på slutten av 1960-tallet.

Altaposten har siden vært «folkets avis», og hadde lenge flere hundre lokale eiere. Alle oppkjøpsforsøk ble avvist. Avisens første redaktør, Øystein Dalland, ønsket at Altaposten skulle være et selvstendig, lokalt talerør, ikke minst i forhold til rivalen Finnmark Dagblad i Hammerfest.

Dette så en tydeligst i striden om kraftutbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget som sto på medienes dagsorden i en årrekke fra slutten av 1960-tallet. Mens Finnmark Dagblad støttet kraftutbyggingsplanene, var særlig to av Altapostens redaktører, Øystein Dalland og Jan Smith-Novik, kompromissløse motstandere. Saken skapte dyp splittelse i lokalsamfunnet, men avisen støttet seg blant annet på kommunestyreflertallene mot utbygging i Alta og Kautokeino. Faren for at avisen støtte fra seg lesere og abonnenter med en så klar linje, var likevel stor, og det skjedde delvis.

Like fullt opparbeidet avisen seg en solid posisjon gjennom årene med utbyggingsstrid. I 1973 var nettoopplaget 1840 aviser, mens det i 1985 var økt til nesten 3300. Under redaktør Ulf Jørgensen (fra 1988) tok Altaposten nye skritt mot en moderne avis. Den gjennomgikk en betydelig teknologisk opprustning, ble ettermiddagsavis med budombæring, tok steget fra tre utgivelser i uken til dagsavis og konsentrerte primærdekningsområdet til Loppa, Kautokeino og Alta. Parallelt bygde avisen opp en sportsredaksjon. Med redaktørene Ulf Jørgensen og Rolf Edmund Lund (fra 2001) utviklet avisen en mer typisk lokalavisprofil.

Posisjonen som lokalavis var tydelig med en dekningsprosent på 70 i Alta, mot 35 for Finnmark Dagblad. I 2001 flyttet Altaposten inn i moderne lokaler i Alta sentrum. I 2005 utvidet avisen virket under paraplyen Alta Mediehus og drev fra nå av også nettavis, lokalradio (Radio Alta) og lokal-tv (TV Nord). I februar 2008 gikk Altaposten og Finnmark Dagblad sammen om å utgi en samisk dagsavis: Ávvir.

Altaposten har vært prisgitt flere runder med eierskifte. Etter å ha vært et selskap dominert av spredt, privat eierskap, begynte Harstad Tidende Gruppen AS (HTG) i 2008 å kjøpe seg opp til nær 20 prosent av aksjene. Samme året fusjonerte HTG med Adresseavisen og dannet mediekonsernet Polaris Media. I 2009 eide Polaris 40 prosent av aksjene, året etter drøyt 80 prosent.

Opplagstallene fram til 2015 gjelder bare for papirutgaven. Fra og med 2020 gjelder tallene både digitalt abonnement og papirabonnement, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

• Første nr. 23. september 1969.

• norsk presses historie
• lokalavis

• Altaposten