Alan Turing

I 1936, mens han studerte ved King's College, Cambridge, utgav Turing On Computable Numbers, hvor han formulerte teorien for en allmenn datamaskinmodell, kjent som Turing-maskinen.

En Turing-maskin behandler et begrenset antall symboler lest fra en papirremse, ut fra et begrenset antall gitte regler og ut fra den tilstanden den befinner seg i. Lesingen av et symbol kan påvirke både maskinens tilstand, og hvilket symbol som deretter skal leses. Remsen kan være uendelig, men antall symboler, antall regler og antall mulige tilstander må være endelig.

Modellen utgjør grunnlaget for programmerbare elektroniske datamaskiner.

Under andre verdenskrig arbeidet Turing med kryptografiske oppgaver for den britiske regjeringen, og han stod sentralt i arbeidet med å knekke to tyske kodemaskiner, Enigma og Lorenz SZ 40/42, der maskinell bearbeiding av data spilte en avgjørende rolle. Han oppholdet seg også en periode i Washington DC og bistod Bell Labs med å utvikle avlyttingssikre talesystemer.

Turing bidro til å gjøre det mulig for britene å lese 39 000 tyske kodede meldinger i måneden allerede tidlig i 1942, et tall som etter hvert økte til 84 000. For sin krigsinnsats mottok han utmerkelsen Order of the British Empire (OBE).

I 1945 ble Alan Turing knyttet til National Physical Laboratory i London, hvor han deltok i utviklingen av en datamaskin, Automatic Computing Engine (ACE), som bygde på hans ideer. I 1949 ble han nestleder for datalaboratoriet ved University of Manchester, der han arbeidet med programvare for en annen banebrytende tidlig datamaskin, Ferranti Mark I.

I 1950 utgav han Computing Machinery and Intelligence, som la grunnlaget for kunstig intelligens som eget forskningsfelt. Han formulerte her Turing-testen for hvorvidt en maskin kan betraktes som intelligent eller ikke. Testen går ut på at en objektiv person inngår i en skriftlig dialog med både en datamaskin og en annen person, og dersom vedkommende ikke er i stand til å skille maskinen fra personen, er maskinen «intelligent».

Fra 1951 gikk Turing videre til å arbeide med matematiske modeller for å forklare hvordan gener kan kontrollere utviklingen av anatomiske strukturer i planter og dyr, og han leverte blant annet avhandlingen The Chemical Basis of Morphogenesis.

I 1952 ble Alan Turing dømt for homofil praksis. Han mistet med det sin sikkerhetsklarering og dermed muligheten til å jobbe videre med kryptografi og hemmelige tjenester. Han ble dessuten pålagt å gjennomgå hormonbehandling.

Turing døde i 1954 av cyanidforgiftning, og dødsfallet ble erklært som selvmord.

I 2013 ble han posthumt benådet.

Siden 1966 har Association for Computing Machinery (ACM) hvert år delt ut Turing-prisen for å hedre Turings minne og hans bidrag til datateknikken. Prisen gis til eksepsjonelle bidrag innen informatikk og databehandling, og ses på som IT-miljøenes Nobelpris.

I 2014 lagde den norske regissøren Morten Tyldum filmen The Imitation Game om Alan Turings liv og krigsinnsats med Benedict Cumberbatch i hovedrollen som Turing. Filmen fikk Oscar for beste adapterte manus og ble nominert til 7 andre Oscar-priser.

• kryptografi
• Datamaskin – historikk
• Turing-prisen

• Informasjon om Alan Turings liv og virke på THE ALAN TURING HOMEPAGE