Afrodite er grekernes gudinne for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Hun tilsvarer romernes Venus. Afrodite er datter av Zevs og Dione, men etter noen andre sagn steg hun opp av bølgene (tilnavn Anadyomene) eller av havets skum (gresk afros).
Faktaboks
- Uttale
-
afrodite
Afrodite hører sammen med asiatiske fruktbarhetsgudinner, særlig Astarte hos fønikerne og Ishtar hos babylonerne. Hennes eldste kultsteder var antagelig Kypros (av Homer kalles hun derfor Kypris, «den kypriske») og den lille øya Kythira, sør for Peloponnes. Derfra bredte hennes kultus seg ut over hele den greske verden, ikke minst Sicilia. Fra Sør-Italia kom hun til Roma hvor hun særlig ble dyrket som Venus Erycina, det vil si Venus fra Eryx-fjellet på Vest-Sicilia.
Hun skjenker skjønnhet, hun er selv vidunderlig vakker, hun eier «skjønnhetsbeltet», har tilnavnet «den søtt smilende» og er tilsvarende etterstrebt. Hennes ektefelle er smedenes gud, den halte Hefaistos (romersk Vulcanus), men hun er mer glad i krigsguden Ares (Mars), og med ham har hun blant annet sønnen Eros. Også dødelige unner hun sin kjærlighet, hun elsker Adonis og får sønnen Aeneas med trojaneren Ankhises. Også Harmonia, Priapos, Hermafroditos nevnes som hennes barn.
Hun følges ofte av guddomsmakter som ligner henne i vesen: Khariter (latin gratier), horaer (årstidene), Pothos (savn), Himeros (lengsel), Hymenaios (bryllupsgud) eller Peitho (overtalelsens gudinne). Hennes allmakt i naturen symboliseres ved særlig fruktbare eller vakre dyr (due, hare, spurv, også svane) og skjønne blomster (rose, myrt, eple, anemone; hun fikk tilnavnet Antheia, «blomstenes gudinne»). Også over havet hersker hun (hun gav god seilas).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.