Alkoholer er en kjemisk betegnelse på en stor og variert gruppe av organiske forbindelser som kan ha svært forskjellige egenskaper.
Om alkoholholdige drikkevarer, se alkohol.
Egenskaper
De enkle alkoholene metanol og etanol er lettflyktige væsker, mens mer kompliserte alkoholer, som for eksempel kolesterol, er faste stoffer med høye smeltepunkter. Andre, som enkelte karbohydrater, for eksempel cellulose, kan være polymere og nesten uløselige.
Kjemisk kan en alkohol beskrives som et alifatisk eller sykloalifatisk hydrokarbon hvor ett eller flere hydrogenatomer er byttet ut med et hydroksyl, også kalt en OH-gruppe.
Hvis vi går ut fra hydrokarbonet etan, CH3CH3, og bytter ut et hydrogenatom med hydroksyl, får vi etanol, CH3CH2OH.
Bytter vi ut to hydrogenatomer (ett ved hvert karbonatom), får vi etylenglykol, HOCH2CH2OH.
Ved å bytte ut tre hydrogenatomer i hydrokarbonet propan, CH3CH2CH3, får vi glyserol, HOCH2CH(OH)CH2OH.
Typer
Alkoholene kalles primære, sekundære eller tertiære, alt ettersom de inneholder henholdsvis CH2OH-, CHOH- eller COH-grupperingene.
Primære alkoholer oksideres lett til aldehyder og videre til karboksylsyrer, mens sekundære alkoholer oksideres til ketoner. Tertiære alkoholer oksideres bare ved gjennomgripende forandring av molekylet.
Forekomst
Mange alkoholer finnes i naturen, ofte som estere (for eksempel glyserol i fettstoffer). Enkelte dannes naturlig ved gjæringsprosesser, mens andre bare fremstilles syntetisk.
Betydning
Alkoholer har stor betydning som råstoff i kjemisk industri, som løsemidler i teknikken, som råstoff i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og som bestanddel av levende organismer.