Kroatia, republikk i Sør-Europa. Grenser til Adriaterhavet i vest, Slovenia i vest og nord, Ungarn i nord, Serbia i øst og Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst og sør. Hovedstad er Zagreb.
Kroatia var nest største republikk i det tidligere Jugoslavia 1918-92. Etter at Kroatia erklærte seg selvstendig 1991, var det flere måneders borgerkrig i de serbisk-befolkede områdene av republikken. Kroatia oppnådde internasjonal anerkjennelse 1992.
Kroatia (navnet) er av uviss opprinnelse, men kan være etter en slavisk folkestamme.
Nasjonalsang er ‘Lipeja naša domovino’ (‘Vårt vakre fedreland’).
Geografi og miljø
Kroatia omfatter landskapene Kroatia, det sørlige Istria, Slavonia og Dalmatia. En midtre del av innlandet består av åser og fjell og en nordøstlig del er lavere med frukbar jord. Høyeste fjell er Dinara (1831 meter over havet). Kystlinjen er 5853 kilometer lang og har en skjærgård på 1185 øyer, holmer og skjær; størst er (regnet fra nord) Krk, Cres, Brac, Hvar og Korčula. Lengste elv er Sava og største innsjø er Vransko jezero (30,7 km2). Det er flere karstlandskaper, spesielt i Dinariske alper i sørvest.
Det er middelhavsklima ved kysten og kontinentalt klima i innlandet, særlig i øst. Kaldeste måned er januar (gjennomsnittlig -3 oC) og varmeste måned er juli (gjennomsnittlig 18 oC). Årsnedbøren varierer fra ca. 750 millimeter i innlandet til ca. 900 millimeter ved kysten.
Flora og fauna er meget artsrike. Det er registrert 5636 arter av karplanter, hvorav 523 endemiske (stedegne). Av pattedyr er det påvist 101 arter, blant annet bever, brunbjørn, gaupe, ulv, mår, oter, elg og villsvin. Det er registrert 387 fuglearter, 41 arter av reptiler og 20 arter av amfibier, blant annet ildsalamander og hulesalamander, 152 arter av ferskvannsfisker og 442 arter av saltvannsfisker. (Kilde: Biodiversity of Croatia, Zagreb 2009).
- Les mer om Kroatias geografi, Planteliv i Kroatia og Dyreliv i Kroatia.
Folk og samfunn
Områdene omkring hovedstaden Zagreb har tettest bosetning. Landet har en aldrende befolkning og et lavt fruktbarhetstall; det synkende folketallet oppveies til dels av immigrasjon. 59 prosent av befolkningen er bor i byer (2015).
90,4 prosent av befolkningen er kroater. Serbere utgjør 4,4 prosent av befolkningen (2011). Andre minoritetsgrupper er bosniere, ungarere og italienere.
Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 80,4 år for kvinner og 73,02 år for menn (2015).
Offisielt språk er kroatisk. 95,6 prosent har kroatisk, og 1,2 prosent serbisk, som hovedspråk.
86,3 prosent av befolkningen er romersk-katolikker, 4,4 prosent er ortodokse og muslimer utgjør 1,5 prosent av befolkningen. Ateister og ikke-religiøse utgjør 3,8 prosent (2011).
- Les mer om Kroatias befolkning.
Stat og politikk
Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Parlamentet (Hrvatski Sabor) har ett kammer med 151 medlemmer som velges ved direkte valg for 4 år. Presidenten er statsoverhode, øverstkommanderende for de væpnede styrker og velges ved direkte valg for 5 år og 2 ganger. Presidenten utnevner statsministeren.
Landet er inndelt i 20 fylker (zupanija) og én by (grad), Zagreb, med spesiell fylkesstatus.
De væpnede styrkene består av hær, marine og flyvåpen. Førstegangstjenesten er frivillig for kvinner og menn og varer i 8 uker. Samlet personellstyrke er 16 550, dessuten 300 halvmilitære (2014). Kroatiske styrker deltok (2014) i NATO-operasjoner i Afghanistan og i Serbia.
Kroatia er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, EU, NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE), Det internasjonale pengefond og Verdens Helseorganisasjon.
- Les mer om Kroatias politiske system og Kroatias forsvar.
Historie
På 300-tallet f. Kr. anla grekerne kolonier ved kysten mens gallere levde i de nordlige områdene. Illyria ble den romerske provinsen Illyricum 168 f. Kr. og 10 e.Kr. ble denne delt i Pannonia og Dalmatia. Slavistalende kroater innvandret på 500-tallet og ble romersk-katolske kristne på 600-tallet.
Kroatia var et selvstendig kongerike 910-1091 og underlagt først ungarsk, senere østerriksk-ungarsk, herredømme 1102-1918. I 1868 ble Kroatia et kongerike med indre selvstyre. I 1918 brøt Kroatia med Ungarn og landet ble samme år en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenerne, omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929, og et kongelig diktatur ble innført. Den nye statsdannelsen ble dominert av serberne, og forholdet mellom dem og de undertrykte kroatene var dårlig. Den kroatiske eksilorganisasjonen Ustasja var delaktig i mordet på kong Aleksander 1. i Marseille i 1934. Under tronregent prins Paul fikk Kroatia større autonomi innenfor Jugoslavia.
Da Tyskland og Italia okkuperte Jugoslavia i 1941, ble den uavhengige staten Kroatia med Ustasja-lederen Ante Pavelić opprettet. Den gjennomførte en brutal etnisk rensing av serbere, sigøynere og jøder. Samtidig var det en betydelig motstand mot fascismen i Kroatia.
1970-årene ble preget av motstand mot Titos kommunistiske Jugoslavia og ønske om selvstendighet. Motstandsbevegelsen ble slått hardt ned på. Valget i 1990 ga flertall i nasjonalforsamlingen til partiet Den demokratiske union (HDZ). I 1991 erklærte både Slovenia og Kroatia uavhengighet. Serbiske og jugoslaviske styrker intervenerte militært og det oppsto krig i serbiske områder av Kroatia. Det var harde kamper blant annet i Slavonia i nordøst, der byen Vukovar ble ødelagt, i Krajina-regionen og i Dubrovnik.
I desember 1991 ble Republika Srbska Krajina (RSK) proklamert; den omfattet på det meste en tredjedel av Kroatias areal. Ca. 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet. FN-styrker ble utplassert og de jugoslaviske styrker ble trukket ut. Kroatias selvstendighet ble internasjonalt anerkjent i 1992. De kroatiske styrkene seiret i august 1995 og serberne var flyktet eller fordrevet. Hele Slavonia innlemmet i Kroatia i januar 1998.
Under president Stjepan Mesić fikk presidenten mindre makt og et demokratisk parlamentarisk system ble innført. I 2009 ble Kroatia medlem av NATO og i 2013 medlem av EU.
- Les mer om Kroatias historie, Jugoslavias historie og Kroatias historie etter 1990.
Økonomi og næringsliv
Jordbruk, skogbruk og turisme er de viktigste næringsveiene. Det dyrkes blant annet poteter, mais, hvete og frukt. I et betydelig husdyrhold er storfe, svin og fjærkre viktigst, og det utvinnes blant annet kull, petroleum og naturgass. Jern-, aluminium- og stålindustri, kjemisk industri, tekstilindustri samt maskin- og elektronisk industri er betydelig. Siden 2000 har turismen vært i vekst.
- Les mer om Økonomi og næringsliv i Kroatia og Mynt, mål og vekt i Kroatia.
Kunnskap og kultur
Det er obligatorisk og gratis 8-årig grunnskole for barn i alderen 7-15 år. Videregående skoler (4+4 år) er også gratis. Det finnes 8 universiteter.
Det er 6 nasjonale og 4 regionale dagsaviser; størst er ‘Jutarnij list’. Hrvatska Radio-Television (HRT) er en statseid kringkaster. Det er en rekke radio-stasjonerog TV-stasjoner.
Ivan Gundulić (1589-1638) er en av de viktigste poetene før 1800-tallet. Ivan Mažuranić (1814-90) regnes som Kroatias nasjonaldikter. Den revolusjonære Miroslav Krleža (1893-1981) skrev innen alle sjangere. I 1980-årene tok kvinnelige forfattere opp feministiske motiver; kjente navn Dubravka Ugrešić (1949) og Slavenka Drakulić (1949-). Patriotisk og nasjonal diktning fikk et oppsving etter krigen i 1991.
Tradisjonell kroatisk folkemusikk preges av ganga- og klapa-sang samt tamburica-, gusle- og diple-musikk som spilles på tradisjonelle strengeinstrumenter. Sangeren og musikeren Goran Karan (1964-) baserer seg på dalmatinsk folkemusikk. Pop og rock er populære sjangere. Split Song Festival arrangeres årlig.
En original sengotisk maler var Blaž Jurjev Trogiranin (ca. 1390-1450). Julije Klović (Giulio Clovo) (1498-1578) regnes som siste representant for klassisk europeisk miniatyrmaling. Ivan Ranger (ca. 1700-53) var en fremstående barokkmaler. Andre kjente navn er jugendmaleren Rudolf Lubinski (1873-1935), Maximilijan (Maxo) Vanka (1889-1963) og Zdravko Dučmelić (1923-89).
Dusan Vukotić (1923-89) fikk i 1962 Oscar for animasjonsfilmen ‘Surogat’. Det arrangeres filmfestivaler i Motovun, Pula og Split.
- Les mer om Skole og utdanning i Kroatia, Massemedier i Kroatia, Kroatias litteratur, Kunst i Kroatia, Musikk i Kroatia, Teater i Kroatia, Dans i Kroatia og Film i Kroatia.
Kroatia og Norge
Flere norske bedrifter har kontor i Kroatia. Mange norske turister reiser til Kroatia. Norge har ambassade i Zagreb og konsulat i Rijeka. Kroatia har ambassade i Oslo.