Bratteli, Trygve (portrettfoto) (bilde)
født i Nøtterøy, norsk politiker (A), statsminister 17. mars 1971–18. okt. 1972 og 16. okt. 1973–15. jan. 1976. Gift med Randi B. I ungdomsårene var Bratteli på hvalfangst og bygningsarbeider i Vestfold. Han fikk snart tillitsverv i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjoner og var redaktør i arbeiderpressen i Kirkenes og Oslo 1934–40. Arrestert 1942 og satt i tysk fangenskap til 1945. I etterkrigstiden var Bratteli den ledende innen Arbeiderpartiet ved siden av Einar Gerhardsen. Han var formann i AUF 1945–46, sekretær i partiet 1945 og nestformann i 20 år 1945–65, da han etterfulgte Gerhardsen som formann. Partiformann 1965–75.
Bratteli var stortingsrepresentant fra Oslo 1949–81. Han ble straks formann i finans- og tollkomiteen og partiets fremste talsmann i finansspørsmål. Han var statsråd 4 ganger: finansminister 1951–55 og 1956–60, samferdselsminister 1960–63 og 1963–64. Da Bratteli trådte ut av regjeringen siste gang, var forutsetningen at han skulle ofre seg for stortingsarbeidet, og han var partiets parlamentariske leder 1964–71 og 1976–81. Han satt i styret for Norsk rikskringkasting 1956–67 og var medlem av Nordisk Råd 1956–67 og fra 1964, president 1978.
Bratteli ble statsminister mars 1971 etter at den borgerlige koalisjonsregjering hadde gått av. Han engasjerte seg sterkt for norsk medlemskap i EF, og hans regjering forhandlet med Fellesskapet med sikte på fullt norsk medlemskap. Da folkeavstemningen i september 1972 resulterte i nei-flertall, gikk han og hans regjering av. Bratteli måtte selv ta på seg mye av ansvaret for nederlaget. Etter stortingsvalget 1973 dannet han igjen regjering. Som en del av lederskiftet på landsmøtet 1975 gikk Bratteli av 1976 og ble etterfulgt av Odvar Nordli. Bratteli trakk seg ut av det politiske liv på landsmøtet 1981. Utgav bl.a. bestselgerne Fange i natt og tåke (1980) om sine krigsopplevelser, Våren som ikke kom (1981), om våren 1940.