De europeiske fellesskapene (merk: flertall), var i perioden 1967–1993 navnet på det som i dag heter Den europeiske union (EU).
EF
Fellesskapene
EF bestod av tre fellesskap:
- Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF),
- Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF, engelsk: EEC)
- Det europeiske atomenergifellesskapet (EURATOM).
Før 1967 hadde disse organisasjonene hver sine institusjoner, hvert sitt ministerråd, hver sin kommisjon, men likevel felles parlamentarisk forsamling og domstol, og var basert på tre ulike traktater.
Brusseltraktaten
Ved den såkalte Brusseltraktaten av 1965 (i kraft fra 1967, også kalt Fusjonstraktaten) ble de tre fellesskapene slått sammen til ett, og de tre ministerrådene og de tre kommisjonene slått sammen til én av hvert slag:
- De europeiske fellesskapenes Råd
- De europeiske fellesskapenes Kommisjon.
Betegnelser
I den første tiden på 1950- og 1960-tallet hadde hele dette komplekset av organisasjoner for enkelhets skyld oftest vært kalt EEC, men ettersom samarbeidet utviklet seg, kom betegnelsen EF i bruk.
I kampanjen før den norske folkeavstemningen i 1972 brukte nei-bevegelsen oftest betegnelsen «EEC» eller «Fellesmarkedet», mens ja-bevegelsen kalte seg «Ja til EF».
Etter Fusjonstraktaten ble det også vanlig at flertallsbetegnelsen «fellesskapene» ble ignorert, og isteden kom den uformelle betegnelsen «Det europeiske fellesskap» i bruk.
Fra Maastricht-traktatens ratifisering i 1993 ble navnet endret til EU – Den europeiske union.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.