Flykapring er det at en eller flere personer med vold eller trusler overtar kontrollen av et fly og tvinger pilotene til å lande på et bestemt sted.
Flykapring blir iblant foretatt av mentalt ubalanserte personer. Mer vanlig er det imidlertid at flykapring blir brukt som fluktmiddel av kriminelle eller av politiske flyktninger, eller som pressmiddel av ytterliggående politiske grupperinger. Flykapring kan også være terrorhandlinger.
Mottiltak
Flykapring er blitt møtt med skjerpede kontrolltiltak på flyplasser, økt kontroll av reisende og deres bagasje med mer. Både flygerorganisasjoner og den internasjonale luftfartsorganisasjon (ICAO) har arbeidet for internasjonale avtaler som retter seg mot flykapring.
Det finnes tre konvensjoner om flykapring:
- Tokyo-konvensjonen om forbrytelser og visse andre handlinger begått om bord i luftfartøyer (1963)
- Haag-konvensjonen om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer (1970)
- Montreal-konvensjonen om bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart (1971)
I 1979 fikk man en FN-konvensjon rettet mot gisseltaking. Prinsippet om utlevering av flykaprere er slått fast i en europeisk konvensjon av 1977 om bekjempelse av terrorisme, som er blitt til innen rammen av Europarådet. Den norske straffeloven har en særskilt bestemmelse som setter streng straff for flykapring (§ 139). Etter den kan forbryteren idømmes fengsel inntil 21 år.
Etter 11. september 2001, da fire passasjerfly ble kapret for å brukes som eksplosive masseødeleggelsesvåpen (to fly ble styrtet inn i hvert sitt tvillingtårn i World Trade Center i New York, det tredje flyet ble styrtet i Pentagon i Washington D.C., mens det fjerde flyet styrtet på en slette i Vest-Pennsylvania), har frykten for terrorangrep ført til kostnadskrevende sikkerhetskontroller på flyplasser over hele verden. I Norge innførte Avinor fra 2. oktober 2004 «100 % sikkerhetskontroll» av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje på samtlige innenlands- og utenlandsturer.
Flykapringer i Norge
Fem flykapringer har utspilt seg i Norge.
Den første kapringen skjedde 21. juni 1985, da et Braathens SAFE-fly på vei fra Trondheim til Oslo ble kapret av en norsk mann. Etter fire og en halv time overgav han seg på Fornebu etter å ha krevd og fått noen flasker øl.
15. september 1993 ble et Aeroflot-fly på vei fra Baku til Kiev kapret av tre aserbajdsjanere, opprinnelig fra Iran. De tvang flyet videre til Gardermoen, hvor de overgav seg og søkte om politisk asyl. Søknaden ble avvist og de ble utlevert til Russland hvor de ble dømt for flykapring, men i 2004 fikk to av dem oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i Norge fordi de risikerer dødsstraff i Iran.
3. november 1994 ble et SAS-fly på vei fra Bardufoss til Oslo kapret av en bosnisk mann, som ville rette oppmerksomheten mot krigen i Bosnia. Etter sju timer overgav han seg på Gardermoen.
Et bulgarsk fly fra Balkan Air på vei fra Beirut til Varna ble 3. september 1996 tvunget videre til Gardermoen av en palestiner, som etter kort tid der overgav seg og søkte om politisk asyl. Ingen ble skadet i noen av kaprerdramaene.
29. september 2004 forsøkte en mannlig passasjer fra Chlef i Algerie å styrte et av Kato Airs Fairchild Dornier 228-fly da det var på vei fra Narvik lufthavn, Framnes til Bodø lufthavn med kaptein, styrmann samt seks andre passasjerer. Passasjeren angrep pilotene med en øks og tvang flyet i stup. Samarbeid mellom piloter og passasjerene hindret at flyet styrtet ved Tverlandet. Mannen ble i 2005 av Hålogaland lagmannsrett dømt til 15 års fengsel for kapringen.