Yngelpleie er forberedende tiltak som foreldreorganismene gjør, både før fødsel eller egglegging og under avkommets videre utvikling, for å sikre ungenes oppvekst.
Yngelpleien hos fugler og pattedyr er mest utviklet. De fleste fugler og noen pattedyr (for eksempel kaniner) bygger reir for egg eller unger og mater ungene til de kan greie seg selv.
Mange dyr har ingen form for yngelpleie, for eksempel mange leddormer, pigghuder, insekter, fisk og amfibier. Eggene legges eller gytes i vann og overlates til seg selv.
Leddormer og pigghuder
En form for yngelpleie forekommer hos meitemark, de legger egg i en kokong som beskytter eggene og inneholder næring for ungene. Noen leddormer og pigghuder har utviklet egne yngelkamre, og en del småkreps har eggsekker.
Leddyr og bløtdyr
Visse tusenbein og landsnegler graver en hule til eggene. Noen insekter plasserer eggene på en plante som kan tjene som næring for larvene; andre graver huler som de fyller med næring før de legger eggene der.
Hos sosiale insekter (termitter, bier, maur) foregår det en omfattende yngelpleie, som oftest utføres av de såkalte arbeiderne. Tifotkreps bærer egg og unger med bakkroppsføttene, og mange skorpioner og edderkopper bærer eggene på ryggen.
Fisk, amfibier og krypdyr
Noen fisk (stingsild) og amfibier lager et slags rede eller hule til eggene og vokter dem der. Hos nålefiskene har hannen en rugepose på buken, mens munnrugerne oppbevarer egg og unger i munnhulen. Mange krypdyr graver eggene ned i varm sand; krokodiller vokter dem også.