maur

Hos dyrene som formerer seg, flygemaur, er forkroppens overside sterkt hvelvet på grunn av den kraftige vingemuskulaturen, mens arbeiderne, som alltid er vingeløse, har et flatere bryst. Oftest er arbeiderne mindre enn hunnene, men mange arter har arbeidere av forskjellig størrelse. Noen arter har, foruten vanlige arbeidere, også soldater. De er også hunner og gjerne kraftige dyr med stort hode, ofte med lange, spisse kjever. Visse vandremaur har kjempestore hanner og hunner.

Kjevene er godt utviklet, og sier noe om hva mauren spiser og hvordan de lever. De kan brukes til å plukke opp ting, som våpen, og til å fange bytte med. Størrelsen på fasettøynene varierer mye mellom ulike arter.

Stilken som kobler forkroppen og bakkroppen er smal, og gjør at bakkroppen er veldig bevegelig.

Maur er sosiale insekter som lever i ordnede samfunn med gjennomført arbeidsdeling. Grupper av arbeidere spesialiserer seg for lengre tid på bestemte arbeidsoppgaver: innsamling av byggemateriale, animalsk og vegetabilsk føde og bladlussukker, yngelpleie, transport av yngel eller kamerater ved flytting til andre tuer med mer. Hos arter hvor samfunnet foruten arbeidere også omfatter soldater, pleier disse å ha ganske begrensede oppgaver.

Ved hjelp av en spesialisering i tarmkanalen (dannelse av en kro) kan mange arter oppta flytende føde, som de kan gulpe opp igjen fra kroen. Dette er viktig, for samholdet i kolonien skyldes blant annet en stadig utveksling av føde (trophallaxis). Arbeiderne fôrer larvene og eter til gjengjeld sekreter som larvene skiller ut. Men arbeiderne gulper også opp føde til andre arbeidere. Ved hjelp av radioaktive isotoper har man vist at føde på denne måten i løpet av 3–4 timer kan bli fordelt til alle voksne individer i en koloni.

Det finnes en mengde insekter og andre smådyr som «gjester» i maurreirene (se myrmekofiler). Rovmauren har regulært slavehold. Den kriger mot og røver arbeiderpupper fra den fredelige sauemauren, og klekker dem i sin egen tue. Den er ikke så avhengig av slaver som amasonmauren. Denne har høyt utviklede instinkter hva krigstaktikk angår, men er for øvrig avhengig av slavene med hensyn til reirbygging, yngelpleie og ernæring.

De afrikanske og søramerikanske vandremaurene er kjøttetere og fryktede krigere. Disse nomadene lager bare provisoriske reir, og på røvertoktene, hvor både dronningen og yngelen føres med, fortærer de alle smådyr som kommer i deres vei.

De søramerikanske bladskjærermaurene, blant annet slekten Atta, kan på kort tid snauspise et tre. De avklipte bladstykkene bæres til reiret og tygges sammen til en svamplignende masse. På massen dyrkes en sopp, som brukes som næring for voksne og larver.

Honningmaur bruker noen av sine arbeidere som levende honningkrukker.

Maursamfunnets organisering har helt fra oldtiden vakt interesse og beundring, og mange har tillagt maurene høy intelligens. Maurens handlinger skjer imidlertid på grunnlag av nedarvede instinkter.

Reirbyggingen er veldig varierende. Noen arter graver ut jordreir, hos andre forbindes den underjordiske delen av reiret med en tue av tørkede plantedeler. Tua fungerer som en varmeantenne, og yngelen flyttes til de overjordiske kamrene hvor temperaturen er gunstigst.

Stokkmaur gnager ut reiret i stubber og morkne trestammer, men den kan også angripe tømmer i hus. Gul eitermaur bor under steiner. En plagsom art i hus er faraomaur. Svart tremaur lager kartongreir i trestubber.

En middels stor koloni av skogmaur skal kunne samle ca. 10 kg bladlussukker på en sommer. En regulær «leieboer» er gjestemaur, som er 2–3 mm lang. Den har sitt nøttestore reir blant annet i skogmaurens tuer, og de to artene lever fredelig sammen.

Hos tropiske arter forekommer store, fritthengende kartongreir i trærne, andre bygger i naturlige hulrom i vekster. De mest spesielle reirene har tropiske vevermaur, Oecophylla og andre. De kan ikke spinne selv, men bruker larvene, som har enormt store spinnekjertler. Mens noen maur trekker sammen blad på vertsplanten, holder andre hver sin larve mellom kjevene. De trykker lett på larven mens de fører dennes hode frem og tilbake mellom bladkantene så det dannes et festnende silkespinn, som holder sammen det nøsteformede reiret.

Maur er utbredt i alle verdensdeler, men er varmekjære og har rikest utvikling i tropene. Her spiller de en stor rolle i omsetningen i naturen.

I alt er ca. 14 000 arter beskrevet, hvorav over 60 finnes i Norge.

• sosiale insekter