Skorpioner. Arten kjempeskorpion, Pandinus imperator.
Skorpioner er en orden av edderkoppdyr med omtrent 1400 nålevende arter. Skorpioner har en giftbrodd som sitter i enden av bakkroppen, og som holdes løftet i en bue over kroppen. Med giftbrodden dreper skorpionene insekter som de spiser, eller forsvarer seg mot fiender som angriper dem. Skorpioner kan være skremmende fordi de er giftige, men de fleste er ufarlige for mennesker.
De fleste skorpionene lever i tropene, og noen få, mindre arter i Sør-Europa. Vi har ingen skorpioner i Norge. I tropiske områder kan farlige skorpionarter forekomme i stort antall i nærheten av bebyggelse, og som uønskede dyr i huset. Skorpioner er lyssky dyr som er mest aktive om natten. Med våre dagers store reisevirksomhet, kan man kanskje treffe på skorpioner.
Skorpioner varierer i lengde mellom 1,3 og 20 centimeter. Bakkroppen består av en bred, fremre del, og en smalere, femleddet bakre del, som ender i giftbrodden. Hodebrystpartiet har fire par bein med klør, og foran disse et par flerleddede munnføtter (pedipalper) med store klosakser. Med dem holder de sitt bytte fast, oftest insekter og edderkopper. Forrest sitter to små, tangformede chelicerer, som river byttet i stykker slik at de bløte delene suges opp. Giften er øyeblikkelig drepende for de fleste insekter, dødelig også for fugler og mange pattedyr, og noen arter av skorpioner kan være dødelige for mennesker.
Forplantningen begynner med et komplisert frieri. Hannen avsetter en spermatofor på marken. Han griper tak i hunnen, og de danser med bakkroppene hevet. Han leder henne til spermatoforen, og spermiene plukkes opp av hennes genitalier. Etter en tid klekkes ungene inne i hennes kropp. Hun føder levende unger, som klyver opp på hennes rygg. Etter et hudskifte forlater de moren, og må klare seg selv og finne mat i terrenget.
Giftvirkningen på mennesker er meget forskjellig for de enkelte skorpionarter, selv hos nært beslektede arter. Virkningen kan være alt fra et nålestikk til en dødelig forgiftning. Selv om skorpionene varierer sterkt i størrelse, er ikke giftigheten avhengig av størrelsen.
Gift fra noen arter kan gi lokal reaksjon av varierende styrke hos mennesker, men kan være livsfarlig for overfølsomme personer.
En annen type gift er en nervegift som lammer musklene, blant annet åndedrettsorganene. Den kan være dødelig, særlig for barn.
Skorpioner med sterk gift av den siste typen tilhører vanligvis familien Buthidae. En art i denne famiien, Buthus octianus, er vanlig i Middelhavsområdene. Den eneste virksomme behandlingen av stikk fra farlige skorpioner er antiserum, som lages spesielt for hver art.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Arachnida | edderkoppdyr, kongrodyr |
| Orden | Scorpiones | skorpioner, skorpionar |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.