[go: up one dir, main page]

Versj. 5
Denne versjonen ble publisert av Per Roger Lauritzen 17. mars 2020. Artikkelen endret 69 tegn fra forrige versjon.

Fyrstasjonen ligger på Stangholmen ved nordvestspissen av Hamarøya, i Hamarøy kommune, Nordland. Den ble opprettet 1864, automatisert i 1986 og avbemannet i 1991.

  • Tårnets høyde: 27,3 meter
  • Lyshøyde over høyvann: 28 meter
  • Lysvidde: 15,6 nautiske mil
  • Lyskarakter: Oc (3) WRG 10s

Tranøy fyr var det første som ble bygget på sørsiden av Vestfjorden. Da fyret feiret 150 års jubileum i 2014 pusset Kystverket det grundig opp slik at det er i ypperlig stand.

Fyret ligger på vestspissen av Halvøya Tranøy, og har navn etter denne. Det kommer sannsynligvis av det norrøne trjóa, som betyr snute, tryne og viser til at halvøya stikker ut i Vestfjorden.

På Stangholmen ble det reist et relativt enkelt familiefyr i et laftet hus, med en fyrlykt med fast lys i gavlveggen. Huset lå værhardt til og det ble satt opp en beskyttelsesmur. Den hindret ikke at holmen ble oversvømmet flere ganger og at bygningene fikk store skader. I 1936 ble fyret bygget helt om. Det 20 meters støpejernstårnet som tidligere stod på Moholmen fyr utenom Kabelvåg ble demontert og flyttet til Tranøy. Det ble også montert et kraftig tåkesignal i tårnet og bygd ny betjeningsbolig for fyrvokteren og nyansatt fyrbetjent og deres familier. I 1959 ble Tranøy fyr elektrifisert med strøm fra land, og ti år senere ble det endelig bygd en 250 meter lang bro ut til fyret. Fyret ble fredet 1997. Fra 1993 har kystverket leid ut fyret til personer som har drevet det som hotell.

  • Bjørkhaug og Poulsson (1986). Norges fyr, bind 2. Grøndahl & Søn forlag AS
  • Lauritzen, Per Roger (2019). Norske fyrstasjoner. Kystverkmusea.