øyskjegger

Øyskjegger var en opprørsflokk som reiste seg mot kong Sverre og birkebeinerne i 1190-årene.

Navnet «øyskjeggingene» kom av forbindelsene styrken hadde til Orknøyene, der den først ble organisert, med støtte fra den ene av to rivaliserende grupperinger innen den orknøyske jarleslekten. Øyskjeggene var for det meste rekruttert blant den norrøne befolkningen på de skotske øyene, i forståelse med Orknøyjarlen Harald.

Kongsemne for øyskjeggingene var barnekongen Sigurd, angivelig en uekte sønn av Magnus Erlingsson (død 1184). Flokkens militære ledere var lendmannen Hallkell Jonsson til Blindheim, gift med en søster av Magnus Erlingsson, og Sigurd jarlssønn, en uekte sønn av Erling Skakke og halvbror til Magnus Erlingsson.

Øyskjeggingene tok raskt og uten problemer kontrollen over Viken og Vestlandet våren 1193. Men på Vestlandet spredte de styrkene for mye for å sikre landsdelen mot motangrep fra birkebeinerne. I en av de hardeste kampene til sjøs i hele perioden klarte derfor Sverre i april 1194 å slå øyskjeggingenes hovedstyrke i slaget ved Florvåg nær Bergen.

Sagaen sier at birkebeinerne vant fordi de hadde mer erfaring og var mer forsiktige i strid. Øyskjeggingene var modige og pågående, men samtidig uvørne, og de brukte ikke skjoldet godt nok. Bortsett fra Sigurd jarlssønn, som ikke var med i slaget, mistet alle lederne for øyskjeggingene livet, også barnekongen Sigurd. Resten av flokken sluttet seg et par år senere til baglerne.