[go: up one dir, main page]

Solkrem i ansiktet

Solkrem er en av de vanligste måtene å beskytte oss mot solskader på. Hudens oppbygning med mange lag og med pigmentceller (melanocytter) er en del av vår naturlige beskyttelse mot solskader.

Solkrem i ansiktet
Av /Shutterstock.

Solkrem er en krem som brukes for å beskytte huden mot sollys. Utsettes huden for sterkt sollys over tid, kan dette gi solskader og risiko for hudkreft. Derfor er det viktig å beskytte huden mot sollyset.

Lys fra solen inneholder mange bølgelengder, blant annet UV-stråler, det vil si stråler i det ultrafiolette spekteret. Det er vanlig å skille mellom UVA, UVB og UVC. Ozonlaget i atmosfæren absorberer alle UVC- og mange av UVB-strålene. UVB er forbundet med solbrenthet og kan gi skader på DNA som for eksempel mutasjoner eller brudd i DNA-et. UVA er forbundet med aldring av huden. Både UVA og UVB gir økt pigmentering i huden. Solkrem inneholder virkestoffer som enten absorberer eller reflekterer UV-stråler.

Virkningsmekanisme

Det er flere stoffer som kan beskytte mot UV-stråler. Disse stoffene kan reflektere eller absorbere lys og dermed beskytte huden. Virkestoffene beskytter i ulik grad og mot ulike bølgelengder. Derfor er det ofte flere virksomme stoffer i solbeskyttende preparater.

Kjemisk solfilter

Kjemisk solfilter omtales også som absorberende eller organiske solfiltre. Felles for kjemiske solfiltre er at virkestoffene er organiske forbindelser.

Virkningsmekanismen til kjemiske solfiltre bygger på energiloven. Den sier at energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men bare gå over til andre former. De kjemiske solfiltrene absorberer UV-stråler og omdanner energien i disse strålene til noe som ikke er skadelig for huden, ofte varmestråler.

Man skiller mellom UVA- og UVB-absorberende stoffer og man kombinerer ofte flere virkestoffer i solkremen. Nedenfor er en liste med de vanligste virkestoffene.

UVB-absorberende:

UVA-absorberende:

  • oxybenzon, sulisobenzon og dioxybenzon (benzofenoner)
  • avobenzoner

Det finnes ingen holdepunkter for at virkestoffene i kjemisk solfilter kan gi hudkreft. Disse stoffene har vært utprøvd over lengre tid og det er ikke rapportert om bivirkninger knyttet til virkestoffene i solkremen. Det er derimot vist at dersom huden utsettes for UV-stråler over tid, øker risikoen for hudkreft.

Fysisk solfilter

Fysisk solfilter omtales også som reflekterende eller ikke-organiske solfiltre. Partikler av saltene sinkoksid (ZnO) og titandioksid (TiO2) brukes i noen solkremer alene eller i kombinasjon med kjemisk solfilter. Partiklene blir liggende på overflaten av huden, og reflekterer UV-stråler. Sinkoksid beskytter hovedsakelig mot UVA, mens titandioksid hovedsakelig beskytter mot UVB og noe UVA.

Solfaktor

Solkrem
Solfaktor opplyser om hvor godt solkrem beskytter mot sola. Noe forenkla kan man si at solfaktor sier hvor mange ganger lenger en kan være i sola uten å bli solbrent, sammenlikna med om man ikke har på solbeskyttelse.
Solkrem
Av /Shutterstock.

Solfaktoren er et tall som sier noe om grad av beskyttelse mot UVB-stråler. Enkelt forklart er solfaktor styrken til solkremen. Solkremene som selges i Norge skal også beskytte mot UVA. Solfaktor oppgis som et tall mellom 0 og 100. For eksempel vil solkrem med solfaktor 15 beskytte mot 93 prosent, solfaktor 30 beskytte mot 96 prosent og solfaktor 50 beskytte mot 98 prosent av UVB-strålene.

Det er anbefalt å bruke solkrem med solfaktor 30 eller mer. Har man lys hud eller hvis man lett blir solbrent, er det anbefalt å bruke solfaktor 50.

Bruk

Det anbefales å bruke solkrem med solfaktor (SPF) 30 eller høyere. Det er viktig å smøre seg ofte og med nok solkrem for at solkremen skal gi den samme beskyttelsen som solfaktoren angir. Alle bør smøre seg med solkrem, uavhengig av hudfarge. Selv om man bruker solkrem vil huden bli solbrun.

Solkremen skal dekke de områdene som eksponeres for sollys, og man må gjerne smøre seg med krem på hele kroppen også når man skal ha på seg klær. For å dekke hele kroppen trenger man omtrent 45 milliliter solkrem. Det tilsvarer en håndfull med solkrem. I tillegg kan man beregne en teskje med krem til ansiktet. Hvis man er usikker på hvor mye man skal bruke, er det bedre å bruke for mye enn for lite solkrem. Noen områder er lette å glemme når man smører seg, for eksempel føtter, ører, nakke og leppene.

Noen naturomgivelser reflekterer mer lys enn andre. Sand, vann og snø reflekterer mye lys, og man blir eksponert for mye UV-stråling hvis man oppholder seg i nærheten. Da er det ekstra viktig å smøre seg godt, og det anbefales å bruke høyere faktor. Det er anbefalt å ta pauser fra solen når den er på sitt sterkeste, det vil si mellom klokka 12 og 15. Selv om det er overskyet eller kaldt bør man smøre seg.

Det anbefales å smøre seg med solkrem 15–30 minutter før man går ut. Deretter bør man smøre seg hver andre time. Hvis man bader, svetter mye eller tørker av solkrem med håndkle, bør man smøre seg oftere. Man må smøre seg med solkrem like ofte når man bruker en høyere faktor.

Solbeskyttende produkter

Man kan kjøpe solkrem reseptfritt på apotek, og det er også flere helsekost-, kosmetikk- og dagligvarebutikker som selger solkrem.

Det er mange produkter å velge mellom. Solbeskyttelse kan man få som krem, spray, stift, olje og pudder. Solkrem brukes ofte som en samlebetegnelse på produkter som gir solbeskyttelse. Noen kosmetiske produkter, som for eksempel sminke, har solfaktor. Det er anbefalt å bruke solkrem i tillegg til sminken.

Kremer som inneholder fysisk solfilter er effektive, men de kan være noe tykkere og mer klissete, dermed synes noen at det er vanskelig å smøre kremen jevnt utover huden. Ettersom partiklene ligger på overflaten av huden, kan man se solkremen som en hvit hinne. Dette gjør at kremer med fysisk solfilter er mindre attraktive. Sinkoksid og titandioksid irriterer ikke huden og kremer med fysisk solfilter anbefales derfor til små barn og personer med sensitiv hud.

Holdbarhet

Solkremer skal være merket med en holdbarhetsdato eller et merke som angir hvor lenge (i måneder) man kan bruke produktet etter åpning. Man kan også se eller lukte på solkremen for å vurdere om den fortsatt kan brukes. Har kremen endret lukt, farge eller konsistens er den for gammel og bør ikke brukes.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg