Sol og solvett - 10 ting du bør vite om soling
Artikkel
|Oppdatert
Er det ett fett om du bruker høy eller lav solfaktor? Kan du være i sola så lenge du vil bare du har nok solkrem? Dette og mer til får du svar på her.
Alle trenger å bruke solbeskyttelse
Solstrålene (UVA og UVB) fra sola kan føre til tidlig aldring av huden og gi pigmentflekker. I verste fall kan for mye sol også føre til hudkreft.
Unngå å bli solbrent. Det minsker faren for å utvikle hudkreft. Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har en sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium ifølge Kreftforeningen. Kortvarige og intense eksponeringer for UV-stråling (f.eks. sydenturer og solarium) øker risikoen for føflekkreft (melanom), mens mer kronisk UV-stråling (gjennom livet) øker risikoen for annen hudkreft (Kreftregisteret 2021).
Det er flere typer hudkreft. Melanom er den alvorligste, hvor Norge er blant verstingene i verden på forekomst og dødelighet av denne krefttypen. I 2020 fikk 2338 nordmenn melanom (Kreftregisteret 2021). Det er dermed en av de vanligste kreftformene i Norge. Sjekk føflekkene dine regelmessig ved å følge ABCDE-regelen.
Følg med på føflekkene dine regelmessig ved å bruke ABCDE-regelen:
- A – Asymmetri: Føflekken har uregelmessig form og altså ikke er jevnt rund eller oval
- B - Border (avgrensing): Føflekken har en ujevn kant.
- C - Colour (farge): Føflekken har ujevn farge, eller flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå)
- D – Diameter: Føflekker som er mer enn 6 millimeter i diameter
- E – Endring: Føflekken har vokst, eller endret seg på annen måte som beskrevet i punktene over
Du bør gå til legen din dersom du finner en føflekk som oppfyller noen av disse kriteriene.
Kilde: helsebiblioteket.no
Små barn har tynnere hud enn voksne og kan derfor lettere bli brent i solen. Barn under ett år bør ikke utsettes for direkte sollys. Er det vanskelig å unngå at barnet utsettes for direkte sollys, beskytt barnet med klær, solhatt og solbriller. Hud som ikke dekkes av klær, smøres inn med solkrem. Velg da en solkrem beregnet på barn og som har høy faktor (f.eks. faktor 30 eller høyere).
Hudfargen er avhengig av mengden melanin i huden. Jo mer melanin, jo mørkere hud. Ofte refererer man til hudtyper 1–6, hvor type 1 er veldig lys hud og type 6 er veldig mørk hud. Se figur 1 under.
En viktig årsak til hudkreft er graden av DNA-skade i hudcellene som en følge av å ha blitt utsatt for UV-stråling. Studier viser at det lettere oppstår DNA-skade i lys hud, men at slike skader også kan oppstå i mørk hud, selv ved lave UV-nivåer (Tadokoro 2003). Forekomsten av hudkreft er allikevel ofte lavere hos de med de mørkeste hudtypene, men da hudkreft ofte oppdages på et senere stadium hos disse personene er det ofte høyere dødelighet i denne gruppen (Taylor 2022). Det vil si at selv om en mørk hudtype gir en viss grad av beskyttelse, er det ikke tilstrekkelig beskyttelse til at man bør la være å smøre seg inn med solkrem.
Bruk solprodukter som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler
UVA-stråler kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-stråler gjør at man blir solbrent. Begge typer stråling kan øke faren for å utvikle hudkreft. Det er derfor viktig å bruke et produkt (solkrem, solspray, sololje mm.; heretter kalt solkrem) som beskytter både mot UVA- og UVB-stråler.
Ultrafiolette stråler, også kalt UV-lys, kommer hovedsakelig fra sola, men også fra enkelte kunstige lyskilder. Dette er lys som mennesker ikke kan se. Avhengig av strålenes bølgelengde deles de inn i tre grupper, UVA, UVB og UVC.
UVA (315–400 nm bølgelengde): Omtrent 95 prosent av strålene når jordens overflate. UVA-strålene passerer gjennom hudens øverste lag og kan trenge dypt inn i huden og forårsake celleforandringer som kan føre til aldring av huden, dannelse av mørke flekker i huden (pigmentforandringer) og på sikt utvikling av melanom (føflekkreft).
UVB (280–315 nm bølgelengde): Omtrent fem prosent av strålene når jorden overflate. UVB-strålene tas opp i det øverste hudlaget og det er disse strålene som fører til at huden blir brun. Ved for store mengder, derimot, kan UVB-strålene føre til rødhet i huden og solbrenthet, noe som på sikt kan føre til utvikling av melanom.
UVC (100–280 nm bølgelengde): UVC-strålene kan være farlige i selv små mengder, men de blir stanset i atmosfærens ozonlag og når ikke jordens overflate.
Valg av solfaktor
I Norge er anbefalingen å bruke solkrem med minst SPF 30 (med både UVA- og UVB-filter), men valg av faktor er avhengig av årstid, hvor man er bosatt i landet og hvilken hudtype man har.
Husk: vann, snø og sand reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.
Hvilken solbeskyttelse du trenger (både i form av klær og solkrem) er avhengig av hudtypen din: en lys hudtype som blir fort rød/sjelden brun har behov for bedre solbeskyttelse enn en mørkere hudtype som sjelden blir rød/alltid brun.
Solkrem – falsk trygghet?
Solkrem kan gi falsk trygghet. Om du soler deg lenger med solkrem enn det du ville ha gjort uten, utsettes du for større mengder UV-stråler. I tillegg kan du ha tatt på for lite krem slik at solkremen ikke gir den beskyttelsen solfaktoren angir.
Derfor:
- smør deg inn med nok solkrem
- smør på all hud som utsettes for sola
- smør deg inn ofte
- ta pauser fra sola når den er på det sterkeste (mellom kl. 12 og 15)
- bruk klær som beskyttelse
Hvor mye solkrem og hvor ofte?
Ved bruk av for lite krem, får du ikke den beskyttelsen som solfaktoren angir.
For å dekke en hel kropp til en voksen person trengs rundt 45 ml krem. Det tilsvarer en håndfull solkrem, pluss en teskje solkrem til ansiktet. Skal du kun smøre inn deler av kroppen, trenger du tilsvarende én teskje til ansikt, hode og nakke, én teskje til hver av armene, én teskje til forsiden og én til baksiden av overkroppen, og to teskjeer til hvert av bena. Husk også solstift til leppene. Smør deg helst inn 15-30 minutter før du skal ut i sola.
Smør deg minst annenhver time, oftere dersom du bader, svetter mye eller tørker av solkremen med et håndkle.
Du må smøre deg inn like ofte selv om du har høy solfaktor. Høy faktor (f.eks. 30) betyr ikke at du kan være lengre ute i sola enn når du bruker middels høy faktor (f.eks. 15).
Solkrem i all slags vær?
Selv på kalde og overskyede sommerdager kan UV-strålene være sterke. Derfor kan du bli solbrent uten solkrem eller annen beskyttelse også på slike dager.
Om vinteren i Norge når sola står lavt på himmelen, er det ikke nødvendig å bruke solkrem. Utover våren når sola blir sterkere er det viktig å begynne å bruke solkrem igjen. Husk å ta på godt med solkrem om du er på fjellet med snø. Snøen reflekterer UV-strålene og øker sjansen for å bli solbrent.
Farlige stoffer i solkrem?
Solkremene du får kjøpt i Norge og EU er godt regulert både med tanke på hvilke ingredienser og mengden av disse det er lov å bruke. Når det gjelder UV-filtre og konserveringsmidler, kan det kun benyttes et utvalg stoffer som alle har gjennomgått en grundig vurdering med tanke på mulige helseeffekter.
Enkelte personer kan få allergisk kontakteksem eller hudirritasjon som skyldes duftstoffer tilsatt solkremen. Personer med sensibel hud og små barn bør derfor bruke uparfymerte solkremer.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utførte en nytte- og risikovurdering av solkrembruk og seks av de mest brukte UV-filtrene i solkremer i Norge (VKM 2022). VKM gikk gjennom vitenskapelige studier og rapporter frem til 2020 for å vurdere uønskede og beskyttende effekter av solkrembruk og uønskede effekter av UV-filtre. De konkluderte med at bruk av solkrem beskytter mot visse hudkreftformer og er gunstig for den generelle norske befolkningen. Videre mente VKM at risikoen knyttet til bruk av de seks UV-filtrene er ubetydelig, siden den daglige bruken av disse UV-filtrene er flere ganger lavere enn mengdene som kan forårsake skadelig helseeffekter.
Fjorårets krem kan kanskje brukes
Du kan sjekke om solkremen fortsatt kan brukes ved å se og lukte på den. Har solkremen endret konsistens, farge eller lukt er dette tegn på at den ikke bør brukes.
Solkremen skal enten være merket med en holdbarhetsdato eller et merke som angir hvor mange måneder solkremen er holdbar etter at den er åpnet. Er kremen for gammel, bør den ikke brukes.
Solkrem og D-vitamin
Sola er en viktig kilde til vitamin D, men om sommeren er det nok å oppholde seg i sola noen få minutter for at kroppen danner nok vitamin D. Selv om solkrem i teorien kan gjøre at du produserer noe mindre av dette vitaminet, er det ikke studier av god kvalitet som finner en slik effekt av solkrembruk (Neale 2019, Young 2019).
I Norge vil ikke solen alene kunne gi deg nok vitamin D gjennom hele året, men du får også dette vitaminet gjennom kostholdet. Gode kilder for vitamin D er fet fisk, tran, rogn og egg.
Beskytter selvbruningskremer mot UV-strålene?
Når huden vår utsettes for UV-stråler begynner hudcellene å produsere pigmentet melanin. Dette pigmentet gjør at huden blir brunere og dermed fører til bedre beskyttelse mot solstrålene da lys hud er mer utsatt for UV-stråler enn mørk hud.
En annen måte å få brunere hud på er å bruke selvbruningsprodukter. Slike produkter inneholder ofte dihydroxyacetone (DHA) som reagerer med aminosyrer i det ytterste hudlaget , noe som gir huden en brunfarge. Brunfargen du får ved å bruke selvbruningsprodukter beskytter derimot ikke mot solens UV-stråler.
