perikard

Det ytterste laget, det fibrøse perikardet, består av bindevev som er rikt på kollagen og har lite blodårer i seg. Dette laget er festet nederst til mellomgulvets store, sentrale seneplate, slik at hjertet bare i liten grad påvirkes av pustebevegelsene her. Dessuten er hjerteposen festet til brystbeinet og øverst til de store blodkarene.

Laget eller «bladet» som kler innsiden av det fibrøse perikardet er meget tynt og kalles med en samlebetegnelse for det serøse perikardet. Dette legger seg øverst mot aortaveggen, slår om og kommer også til å dekke mesteparten av hjertets frie overflate. Dette innvollsbladet betegnes som epikard. Mellom de to bladene (det serøse perikard og epikard) er det et ganske tynt væskelag som gjør at hjertet kan bevege seg nesten friksjonsfritt i hjerteposen. Begge bladene består av et enkelt, endotellignende cellelag, mesotelet, og fine bindevevsdrag som inneholder tallrike kapillarer.

Gjennom betennelsesprosesser som revmatisme og tuberkulose, eller ved sykdommer i hjertets omgivelser, kan hjerteposen bli rammet av betennelse (perikarditt). Det kan da også bli økt mengde væske mellom de to serøse lagene. Hvis væskemengden hemmer hjertets pumpeevne, kalles det hjertetamponade.

• hjertet
• serøse hinner
• perikarditt
• hjertetamponade