multippel personlighetsforstyrrelse

Tilstander forenlig med multippel personlighetsforstyrrelse ble beskrevet allerede på 1500-tallet. Men det foreligger fortsatt ingen metodologisk gode kartleggingsundersøkelser (epidemiologiske undersøkelser) som har sett på forekomst av multippel personlighetsforstyrrelse i befolkningen. De få undersøkelser som finnes antyder livstidsforekomst opp mot én prosent.

Man antar at multippel personlighet skyldes at personen ikke makter å integrere ulike motstridende sider ved seg selv til en samlet identitet (defektpatologi). I stedet skilles ulike sider ved en selv fra hverandre som uavhengige identiteter uten kjennskap til hverandre (dissosiasjon). Multippel personlighet oppfattes derfor som en dissosiativ lidelse og ikke som en egentlig personlighetsforstyrrelse. Av samme grunn heter multippel personlighet i amerikansk terminologi (DSM-5) dissosiativ identitetsforstyrrelse. Personer med symptomer og atferd forenlig med multippel personlighetsforstyrrelse har ofte vært ofre for alvorlige fysiske overgrep og seksuelt misbruk i barnealder. Multippel personlighetsforstyrrelse oppfattes idag derfor som en kompleks form for posttraumatisk stresslidelse.

Påvirkning av stoff så vel som visse epilepsier kan gi symptomer som kan minne om multippel personlighetsforstyrrelse og er derfor differensialdiagnoser.

De ulike identitetene eller personlighetene har forskjellige, særegne holdninger, væremåter og hukommelse. Som regel finnes det en hovedidentitet eller personlighet som knyttes til personens egentlige navn og som oftest er preget av passivitet, avhengighet, skyld og depresjon. Den alternative identiteten eller personligheten har ofte et annet navn og motsatt væremåte og fremferd (for eksempel aggressiv, fiendtlig og selvdestruktiv). Den ene identiteten eller personligheten husker ofte ikke noe om den andre. Personer med multippel personlighetsforstyrrelse har som regel store huller i hukommelsen; både når det gjelder nylige hendelser og hendelser langt tilbake i tid. Dissosiasjonen gjør at de ikke er seg traumer bevisst, og hvilken mening det har hatt for personen og konsekvensene av traumet. Personer som utvikler multippel personlighetsforstyrrelse vil som regel også fremby symptomer på andre psykiske lidelser som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og avhengighet av psykoaktive stoffer (stoff, alkohol, medikamenter).

DSM-5 og ICD-11 bruker betegnelsen dissosiativ identitetslidelse. I Norge er ICD-10 gjeldende kodeverk for psykiske lidelser og adferdsforstyrrelse. ICD-10 bruker betegnelsen Multippel personlighetsforstyrrelse (personlighetsspaltning) med kodesiffer F44.81. Når ICD-11 blir innført i Norge er ikke avklart.

Behandlingen er primært psykoterapi som ved andre former for dissosiative lidelser.

• personlighetsforstyrrelser
• psykiske lidelser