legemidler

Legemidler får gjerne et eget navn som er forskjellig fra navnet på virkestoffet. På legemiddelpakningene er det derfor ofte to navn. Det ene er produsentens patentbeskyttede navn på legemidlet, såkalt spesialitetsnavn eller preparatnavn. Det andre er navnet på selve virkestoffet, det generiske navnet. For eksempel er paracetamol det generiske navnet på virkestoffet som blant annet finnes i legemidlene Paracet, Paracetamol, Pinex og Panodil.

Andre legemiddelnavn baseres på greske grunnstammer av ord, for eksempel salven «Dermovat» som er navnsatt etter derma (hud), eller nesesprayen «Rhinox» etter rhino (nese).

Mange stoffer har en effekt på kroppen, men det er Legemiddelloven som definerer hva som er legemidler. Felleskatalogen gir en oversikt over alle legemidler med markedsføringstillatelse. Det er imidlertid mange stoffer som ligner legemidler, men som ikke faller inn under definisjonen for legemidler, av forskjellige årsaker. De vanligste begrepene er listet opp under.

De fleste legemidler påvirker kjemiske prosesser i kroppens celler, men de kan virke på flere forskjellige måter. Noen legemidler erstatter stoffer som kroppen mangler, for eksempel hormoner som tyroksin og insulin. Andre legemidler endrer fysiologiske prosesser, enten ved å hemme eller stimulere utskillelsen av signalstoffer som igjen påvirker organene i kroppen. Eksempler på dette er vanndrivende legemidler som øker utskillelsen av vann i nyrene, som igjen gir lavere blodtrykk. Noen legemidler hemmer vekst av fremmede organismer som bakterier og parasitter slik at de dør eller hemmes i veksten. Antibiotika er eksempel på slike legemidler.

Når man tar legemidler er det viktig å ta riktig dosering. Doseringen bestemmes av den som forskriver legemiddelet, for eksempel lege, tannlege eller veterinær. For lave doser gjør at legemiddelbehandlingen enten ikke gir optimal effekt eller ikke virker. For høye doser kan gi bivirkninger eller forgiftning. Læren om hva som skjer med legemidler i kroppen og hvordan legemidler påvirker kroppen kalles farmakokinetikk. Et viktig begrep i farmakokinetikken er halveringstid, som forteller hvor lang tid det tar før kroppen har skilt ut halvparten av den opprinnelige dosen av legemiddelet i kroppen. Det er stor forskjell halveringstiden til de enkelte legemidlene. Derfor tas noen legemidler kun én gang daglig, for eksempel det kolesterolsenkende legemiddelet simvastatin, mens andre tas fire ganger om dagen, for eksempel antibiotikumet apocillin.

Et legemiddel må tas opp i kroppen for å virke. Legemidler gis via munnen (oralt, inhalasjon), endetarmen (rektalt), som injeksjon (parenteralt), eller påføres det stedet man har sykdom eller symptomer (lokalt). Se legemiddelform.

Det fastsettes i Legemiddelforskriften hva som er legemidler. Helse- og omsorgsdepartementet avgjør i tvilstilfeller hva som regnes som legemidler. I tillegg til innholdsstoffene er det bruksområdet for preparatet som avgjør om det er et legemiddel eller ikke. I Den europeiske farmakopé og Norske legemiddelstandarder er det spesifiserte krav for produksjon av legemidler. Det er stilt strenge krav til kvalitetssikring av produksjonsprosessen.

Det skal være trygt for alle å bruke legemidler. Derfor testes legemidler først på dyr, deretter på et lite utvalg frivillige friske voksne, før man tester ut legemidler på større grupper pasienter. Legemidler testes på kvalitet, sikkerhet og effekt.

Kvalitet har med den kjemiske og farmasøytiske fremstillingen å gjøre, hvordan virkestoffet fremstilles, hvilke substanser som inngår i produksjon av virkestoffet, og hvilke hjelpestoffer som benyttes i produksjon av det ferdige legemidlet, og så videre.

Sikkerhet innebærer studier av toksisitet og alle medisinske hendelser i kliniske studier, rapportering av bivirkninger under utprøvning og etter at legemidlet har kommet i klinisk bruk. Effekt av legemiddelet testes i kliniske studier. Dette gjøres gjerne i randomiserte kontrollerte studier.

Alle legemidler som har en virkning kan også gi uønskede bivirkninger i en eller annen form. De fleste bivirkninger er ubehagelige, men ufarlige. For å unngå bivirkninger er det viktig å bruke legemidler riktig, lese pakningsvedlegget, samt følge bruksanvisningen nøye. Pasienter og helsepersonell kan melde inn bivirkninger til Direktoratet for medisinske produkter.

Tas flere medisiner samtidig kan de påvirke effekten av hverandre og gi såkalte legemiddelinteraksjoner. Allergiske reaksjoner kan også forekomme, blant annet som utslett, hevelser, feber og en sjelden gang kraftig blodtrykksfall eller medisinsk sjokk.

Kjøp og salg av legemidler til det norske markedet skjer gjennom godkjente legemiddelgrossister som igjen kjøper legemidler fra godkjente nasjonale og internasjonale legemiddelleverandører. Grossistene må ha tillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter og driften reguleres gjennom Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler. Grossistene selger legemidler videre til apotek og sykehusapotek. Omsetning med legemidler følger strenge krav ved levering av legemidler og sporbarhet, for eksempel for oppbevaring, temperaturkrav på lagre og transportbiler.

For å forhindre omsetning av falske legemidler ble det i 2019 innført krav om merking av reseptpliktige legemiddelpakninger i EU/EØS-området. Hver eneste legemiddelpakning har en unik kode som er registrert i en sentral europeiske database. Grossistene og apotekpersonalet skanner disse for å verifisere at legemiddelet ikke er forfalsket.

Legemiddelreklame er enhver form for skriftlig og muntlig omtale, bilde, eller utdeling av gratisprøver av legemidler eller naturlegemidler for mennesker og dyr, hvor hensikten er å fremme salget eller bruken. Legemiddelreklame rettet mot allmennheten er strengt regulert, både med hensyn til innhold og hvor man kan reklamere. Legemiddelreklame er regulert i Legemiddelloven og Legemiddelforskriften, og det er Direktoratet for medisinske produkter som fører tilsyn med reklame for legemidler og overvåker at krav til kvalitet, merking og prisfastsettelse følges.

Legemiddelreklame for reseptpliktige legemidler rettet mot helselpersonell er tillatt, men ikke mot allmennheten. Legemiddelreklame for reseptfrie legemidler er tillatt i aviser, magasiner og på internett, men ikke via norske TV-kanaler. Legemiddelreklame påvirker folks selvdiagnostisering og forbruksvaner, både med hensyn til reseptfrie legemidler og ønske om å få forskrevet reseptpliktige legemidler.

Det er forbudt å gi uttrykk for at stoffer, droger eller preparater som ikke er legemidler skal anbefales til å forebygge, kurere eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter hos mennesker eller dyr i reklame gjennom tekst eller bilder. Dette skjer likevel i stor grad, spesielt i reklame for kosttilskudd og andre alternative preparater.

Direktoratet for medisinske produkter fastsetter hvilke legemidler som er reseptpliktige og reseptfrie. Et utvalg reseptpliktige legemidler selges også reseptfritt i små pakningsstørrelser.

Reseptpliktige legemidler kan bare utleveres etter resept fra lege, tannlege eller veterinær. Slike reseptpliktige legemidler inndeles i gruppene:

• A: narkotiske stoffer, for eksempel morfin
• B: andre vanedannende legemidler, for eksempel zopiklon
• C: ikke vanedannende reseptpliktige legemidler, for eksempel atenolol

Pasienten betaler en egenandel for de fleste reseptpliktige legemidler, mens Folketrygden kan dekke noe av legemiddelutgiftene på blå resept. Hvis egenandelen overstiger et visst årlig beløp, vil HELFO utstede et frikort som gjelder for resten av kalenderåret.

Det offentlige sparer store utgifter ved at befolkningen selv håndterer lettere plager og symptomer, såkalt egenomsorg, og at reseptfrie legemidler betales av brukeren. Reseptfrie legemidler er tiltenkt å behandle symptomer og sykdommer av kortere varighet hvor folk kan diagnostisere seg selv og behandle sine plager uten å søke helsehjelp, i tråd med LEON-prinsippet. Direktoratet for medisinske produkter fastsetter hvilke legemidler dette gjelder.

I tillegg fastsetter Direktoratet for medisinske produkter et utvalg av reseptfrie legemidler som kan selges utenom apotek (LUA-ordningen), for eksempel i dagligvareforretninger og bensinstasjoner. Dette er forskriftsregulert.

Tidligere var det en utstrakt produksjon av legemidler på apotekene. De fleste legemidler som brukes i dag blir produsert av den farmasøytiske industri i utlandet. Norges apotekforening har etablert en ordning for småskalaproduksjon av legemidler. Leger kan også forskrive legemidler som må lages på grunnlag av resepten, såkalt magistrell forskrivning. Dette bidrar til at pasienter får tilgang til legemidler og handelsvarer som ikke produseres av legemiddelindustrien.

Emballasjen på legemidler skal beskytte legemiddelet mot påvirkninger fra omgivelsene. Legemidler skal alltid oppbevares i originalemballasjen for å unngå forvekslinger og feilbruk. Legemidler bør oppbevares i et låst medisinskap ved romtemperatur, dersom ikke noen annet er angitt på pakningen, for eksempel kjøleskap. Legemidler skal oppbevares utilgjengelig for barn. Alle legemidler på resept skal ha en etikett med bruksanvisning.

Noen legemidler som påvirker reaksjonsevnen skal også ha advarselsmerking, for eksempel hvis det er et trafikkfarlige legemiddel. Varseltrekantlisten fra Direktoratet for medisinske produkter gir oversikt over hvilke legemidler som skal merkes med varseltrekant, i samsvar med førerkortforskriftens liste over legemidler hvor man må vise aktsomhet eller frastå fra bilkjøring.

• apotek
• legemidler – historikk
• legemiddelformer
• farmasi
• farmakologi
• dyreforsøk – medisinsk etikk
• forskningsetikk – medisin og helsefag

• Direktoratet for medisinske produkter: Norske legemiddelstandarder – NLS
• Direktoratet for medisinske produkter: Om bivirkninger og melding av bivirkninger
• Folkehelseinstituttet: Legemiddelbruk i Norge
• Lovdata: Forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek