kobalamin

Kobalamin er nødvendig for å lage DNA i samspill med folat. Kobalamin inngår også i produksjonen av fettstoffer.

Kobalamin deltar i metylering av homocystein til metionin, og i omdannelsen av metylmalonsyre-koenzym A til ravsyre-koenzym A.

Den viktigste kilden til kobalamin i kostholdet er produkter fra dyr, ikke minst produkter fra storfe og andre drøvtyggere. Slike dyr danner kobalamin i vomma og det tas lett opp i tynntarmen. I tillegg til kjøtt fra lam og storfe er innmat, egg, fisk, skalldyr og melkeprodukter som hvitost spesielt gode kilder.

Også alger kan inneholde kobalamin, for eksempel tangarten nori som brukes i sushi og den encellede algen spirulina. Imidlertid er det usikkert hvor lett tilgjengelige kobalaminet i disse kildene er. Kobalamin finnes også i noen fermenterte produkter, for eksempel det fermenterte soyaproduktet tempeh.

I kosttilskudd finnes kobalamin som cyanokobalamin. Det er en av de mest stabile formene av vitamin B12.

Opptak av kobalamin i tarmen krever at det binder seg til et protein kalt intrinsic factor som lages av kjertler i magesekken.

Anbefalt daglig inntak for voksne er 4,0 mikrogram (μg). For gravide er anbefalingen 4,5 mikrogram og for ammende 5,5 mikrogram daglig.

Mangel på kobalamin kan oppstå hos veganere fordi mennesker i all hovedsak får i seg kobalamin gjennom produkter fra dyr. Mangel på kobalamin fører til en type anemi med store røde blodceller (megaloblastanemi) og skader på nervesystemet.

Ved den autoimmune sykdommen pernisiøs anemi rammes magesekken slik at den ikke lenger kan lage intrinsic factor. Det gir derfor en mangel på kobalamin.

Økt nivå av homocystein i blodet (homocysteinemi) kan tyde på kobalaminmangel.

• vitaminer

• Matvaretabellen: kilder til kobalamin