karies

Mutansstreptokokker og laktobasiller er spesielt viktige, men andre bakterier har også betydning. Det finnes over 700 forskjellige bakteriearter i munnhulen som sammen danner biofilm. Det kan ikke bli karies uten bakterier.

Inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke har stor betydning for utvikling av karies. Både total mengde og antall inntak er viktig. Jo lengre tid det er kontakt mellom tennene og sukker, jo større er sjansen for å få karies.

Spyttets kvalitet og mengde er viktig for å nøytralisere syre og for å skylle vekk matrester fra munnen.

Fluorider gjør at tannemaljen tåler mer syre før den brytes ned ved at den kritiske pH-verdien blir lavere. Tannpuss med fluortannkrem er det viktigste tiltaket for å beskytte mot karies. Inntak av fluorid hjelper til å remineralisere emaljen slik at små kariesangrep kan stoppe opp.

Noen sykdommer, eller behandlingen av dem, kan gi redusert mengde spytt (munntørrhet), og dette gir økt risiko for karies. Redusert muskelstyrke eller bevegelse i munnen kan gjøre det vanskeligere å rense tennene og gir dermed økt risiko for karies. Andre tannsykdommer kan også gi økt risiko for karies.

Det er vist at noen varianter av gener som koder for emalje lager tannemalje som tåler mer syrepåvirkning enn andre før det blir karies. Man kan derfor være født med en høyere eller lavere motstandskraft mot karies.

Hvis bare tannemaljen er skadet, kan kariesutviklingen stanses ved å forbedre munnhygienen, innta mindre sukkerholdig mat samt å tilføre ekstra fluor. Hvis dette lykkes, vil emaljen fortsette å være hel, men kan få en hvit eller brun/svart misfarging.

Hvis deler av tannen er ødelagt må det det ødelagte tannvevet fjernes. Det legges en fylling. Denne kan være laget av plast (kompositt), glassionomersement, gull eller porselen. Tidligere ble det lagt mange amalgamfyllinger. Amalgam ble forbudt å bruke i Norge i 2008, men brukes fortsatt mange andre steder i verden.

Hvis store deler av tannen er ødelagt kan det være aktuelt å lage en krone. En krone er en støpt hette som settes over tannen. Tannen må først slipes til, det må tas et avtrykk, og deretter lages en modell av tannen hvor en krone tilpasses. Digital skanning kan erstatte avtrykk, og en datastyrt maskin kan frese ut en tannkrone på tannklinikken eller hos tanntekniker. Kronen sementeres eller limes fast til tannen. Kroner kan støpes i gull eller et annet metall, eller de kan lages i et keramisk materiale. Keramiske materialer kalles gjerne porselen. Datastyrt utfresing av kroner kan gjøres i keram, metall eller plast. Hvis kariesangrepet går helt inn til tannmargen, må tannen rotfylles før den restaureres.

Noen ganger er tannen så ødelagt at den må trekkes ut.