Vipeholmstudiene

På begynnelsen av 1900-tallet var hull i tennene et stort problem for nesten hele befolkningen i Sverige og i mange andre land. Mange hadde store tannsmerter, og tannuttrekking var som regel eneste behandling. Dette var et stort samfunnsproblem som gikk utover arbeidskapasiteten til folk, i tillegg til at det kostet samfunnet både penger og tid. Fram til Vipeholmstudiene var det fortsatt ikke entydig bevist hva som var årsaken til at folk fikk hull i tennene, og heller ikke hva man kunne gjøre for å hindre det. Derfor fikk noen svenske forskere i oppdrag fra daværende Medicinalstyrelsen i Sverige (tilsvarende Helsedirektoratet i Norge) å finne ut hva som forårsaket karies og hvordan det kunne forebygges.

Det var sterke mistanker fra flere undersøkelser i mange land om at karies hadde noe med kosthold å gjøre. Noen pekte på dårlig kosthold og vitaminmangel, mens andre mente at sukker var årsaken. I Norge ble Thorbjørn Egners historie om tanntrollene Karius og Baktus, som lever av godteri og loff, utgitt første gang allerede i 1941. Det tyder på at befolkningen kjente til at mye sukker ikke var bra for tennene. Selv om mange tenkte at sukker var en viktig årsak til karies, var ikke forskningsresultatene entydige, og ingen av teoriene var ansett som vitenskapelig bevist.

Forskerne mente at det beste var å gjøre det som i dag kalles for en «randomisert, kontrollert studie» (RCT). Det vil si at man har en tilstrekkelig stor mengde forsøkspersoner som fordeles tilfeldig i én behandlingsgruppe, og én kontrollgruppe som ikke får behandling. Gruppene følges over et fastlagt tidsrom, og man sammenligner resultatet av behandlingen mot kontrollgruppen som ikke har fått denne behandlingen.

Forskerne mente at Vipeholminstitusjonen var ideell for denne typen undersøkelse. I institusjonen var det omtrent 1000 beboere som skulle være der i lang tid, og all mat og drikke ble laget og servert på institusjonen. Forskerne kunne derfor få en stor forskningsgruppe, de ville ha full kontroll på hva forsøkspersonene spiste, og de kunne følge dem over lang tid. Resultatene fra forsøkene ville kunne bli statistisk gyldige, og forskerne mente dette ville gi Sverige et godt rykte som forskningsnasjon.

Forsøkene ble utført i tre stadier mellom 1946 og 1951. Forskerne så på sammenhengen mellom:

• kosthold, mangelsykdommer og karies (1946–1947)
• karbohydrater og karies (1948–1949)
• normalt sukkerinntak og karies (1949–1951)

Da disse forsøkene ble satt i gang, fantes det ikke etiske retningslinjer for forskning annet enn den hippokratiske ed fra omtrent år 400 fvt. Nürnbergkodeksen, som regulerer forskning på mennesker, ble publisert i 1949, etter andre verdenskrig og etter at Vipeholmstudiene var satt i gang. Beboerne på Vipeholm ble omtalt som «åndssvake», eller «sinnesslöe» på svensk, og ikke sett på som kvalifiserte til å ha noen mening om de skulle delta eller ikke. I Vipeholmstudiene ble ingen av pasientene behandlet med makt, og de som protesterte fysisk, fikk slippe å være med. Utover det var det ingen begrensninger. Pasientene fikk den behandlingen som forskerne og personalet bestemte, og var deltagere i studiene så lenge de bodde på institusjonen. De som fikk mest godteri, fikk svært ødelagte tenner, og ingen tenner ble reparert før etter at studiene var avsluttet.

Da studien ble avsluttet kom det kritikk mot at sukkerindustrien var involvert økonomisk, da dette var med på å forsinke publisering av resultatene. Sukkerindustrien var ikke interessert i at folk skulle spise mindre godteri. Resultatene ble derfor ikke publisert før i 1953, to år etter at studiene var avsluttet, og fire år etter at det var slått fast at sukker fører til karies.

I dag stilles det helt andre krav til deltagelse i forskning. Det finnes nasjonale og internasjonale etiske regelverk som regulerer forskning på mennesker, og et viktig prinsipp er at det skal gis samtykke til å delta. Samtykket er bare gyldig hvis pasienten er i stand til å forstå hva vedkommende samtykker til. I tillegg kan forsøkspersoner trekke seg fra studier hvis de ønsker. Forsøk på sårbare grupper, som psykisk utviklingshemmede og barn, er svært strengt regulert.

• karies
• forskningsetikk
• medisinsk etikk

• Radiodokumentar fra Sveriges Radio: Vipeholmsexperimenten

• Bommenel, Elin (2006): Sockerförsöket : Kariesexperimenten 1943–1960 på Vipeholms sjukhus för sinnesslöa. Arkiv forlag. Tilgjengelig på nett.