immunogen – Store medisinske leksikon

Et immunogen er et stoff som aktiverer immunceller i det ervervede immunsystemet (B-celler og T-celler). Et immunogen kan være deler av smittestoff (som bakterier og virus), stoffer kroppen lager selv, eller stoffer i omgivelsene våre (som pollen og nikkel).

Faktaboks

Uttale: immunogen
Etymologi: av immun og gresk genes, ‘født’

Normalt er det kun antigen fra smittestoff som er immunogene og altså aktiverer det ervervede immunsystemet. Stoffer som kroppen lager selv (autoantigener) er vanligvis ikke immunogene (de fører ikke til aktivering av det ervervede immunsystemet). Dersom immunsystemet feilaktig oppfatter slike autoantigener fra kroppen som farlige (immunogene), kan dette føre til autoimmune sykdommer. Tilsvarende kan vanligvis uskadelige stoffer i omgivelsene våre (pollen og nikkel) oppfattes som skadelige av kroppen. De kalles da allergener og kan føre til allergi.

Selv om det er en forskjell mellom antigen (alle stoffer som kan gjenkjennes av det ervervede immunforsvaret) og immunogen (antigen som aktiverer det ervervede immunforsvaret), brukes betegnelsene «antigen» og «immunogen» ofte synonymt.

Immunogenisitet

Et antigens evne til å aktivere det ervervede immunsystemet kalles antigenets immunogenisitet. Denne evnen avhenger av flere faktorer, blant annet hvor antigenet kommer inn i kroppen (via tarmen, huden eller slimhinnene) og mengden antigen.

For at et antigen skal være immunogent, må også det medfødte immunforsvaret aktiveres. Årsaken til dette er at aktiverte celler i det medfødte immunforsvaret viser frem antigen til T-celler. Dersom cellen i det medfødte immunforsvaret ikke selv er aktivert, vil ikke T-cellen gjenkjenne antigenet som farlig.

Betydning for vaksiner

Disse faktorene er av betydning for utvikling av vaksiner. Hensikten med vaksiner er å aktivere det ervervede immunsystemet. Dette fører til utvikling av langlivede immunceller (hukommelsesceller) som bidrar til å bekjempe smittestoffet mer effektivt dersom det kommer inn i kroppen senere i livet.

Smittestoffet i vaksinen er endret på en måte slik at det ikke gir sykdom. For eksempel er det nok at man bare har utvalgte antigener fra smittestoffet i vaksinen. For at vaksinen skal gi beskyttelse, må det ervervede immunsystemet aktiveres: dersom antigenet i vaksinen ikke er immunogent, vil det ikke gi beskyttelse. Av denne grunn forsøker man å øke vaksinens immunogenisitet. Vaksiner gis ofte intramuskulært fordi introduksjon av antigen i muskulatur ofte øker immunogenisiteten. Mengden antigen i vaksinen er også nøye utprøvd for å gi best vaksineeffekt.

I mange tilfeller vil vaksinen også tilføres et annet stoff som aktiverer det medfødte immunforsvaret. Et slikt stoff kalles et hjelpemiddel eller et adjuvans. Ved å aktivere det medfødte immunforsvaret, sørger adjuvanset for at det ervervede immunsystemet gjenkjenner antigenet fra smittestoffet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Antigener og antistoffer

Jens Vikse

Lege, Stavanger universitetssjukehus