glomerulonefritt

Glomerulonefritt er karakterisert av funn i urinen: proteiner i urinen (proteinuri), blod i urinen (hematuri) og urinsylindere som oppdages med urinmikroskopi. Ofte påvises urinfunn tilfeldig for eksempel ved helsekontroll av annen årsak.

Tilstanden kan gi høyt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon. Diagnosen sikres ved nyrebiopsi.

Glomerulonefritt forekommer både akutt, subakutt og kronisk. Den akutte formen forekommer hyppigst hos barn og utløses vanligvis av en immunologisk respons etter halsinfeksjon med streptokokker. Dette er en hissig form for glomerulonefritt, men den er nesten alltid selvhelbredende og går over i løpet av noen uker.

Den kroniske formen av glomerulonefritt utvikler seg langsomt over flere år. Den vanligste formen kalles IgA-glomerulonefritt fordi man finner nedslag av IgA-immunglobulin i nyrebiopsi.

For mange av de kroniske glomerulonefrittene finnes det ingen spesifikk behandling, men sykdommen kan vare hele livet uten å medføre behandlingskrevende nyresvikt. En del andre kroniske former responderer på immunmodulerende behandling, spesielt hvis det er mye protein i urinen (nefrotisk syndrom).

Glomerulonefritter kan være forbundet med systemisk sykdom karakterisert av betennelsesforandringer i små kar, som Henoch-Schönleins purpura og granulomatose med polyangiitt. Tilstanden kan også være knyttet til andre immunologiske sykdommer som systemisk lupus erythematosus (SLE).

Selv om kronisk glomerulonefritt hos de fleste ikke fører til behandlingskrevende kronisk nyresvikt, kan i prinsippet alle typer føre til behov for nyreerstattende behandling med dialyse eller nyretransplantasjon. Dette er avhengig av hvor utbredt skadene er i nyrene. Pasienter med glomerulonefritt utgjør ti til femten prosent av alle som trenger dialyse og transplantasjon.

• nyrene
• akutt nyreskade
• kronisk nyresykdom