fostermishandling

Alkohol er det stoffet som misbrukes oftest, og alkohol er antakelig det teratogenet som forårsaker flest fosterskader. I Norden er det beregnet at ett av 500 barn fødes med en alkoholskade. Et jevnt inntak av en mengde som svarer til en flaske rødvin per dag, vil nesten uten unntak føre til fosterskade. Det er mer usikkert om enkelte alkoholinntak kan ha den samme effekten. Det er likevel ikke anbefalt å drikke alkohol hvis man er gravid.

Hvis mor drikker alkohol gjennom graviditeten, kan barnet få en tilstand som kalles føtalt alkoholsyndrom. Hjernen er ofte skadet, hodet er lite og barnet har ofte en veksthemning. Barnet kan også ha misdannelser, spesielt i hjerte og nyrer.

En gravid kvinne som røyker over tjue sigaretter per dag, får et barn som gjennomsnittlig vil veie 500 gram mindre enn det ville dersom det hadde en ikke-røykende mor. Dessuten er risikoen for at barnet vil dø rundt fødselen større. I hvilken grad røykingen vil få langtidseffekter på barnet, er mer omdiskutert.

Bruk av tunge narkotiske stoffer har en klart skadelig effekt på fosteret. Barnet vil ofte ha abstinens etter fødselen.

I 1995 vedtok Stortinget en lov som tillater tvangsbehandling av gravide kvinner som misbruker skadelige stoffer. En kjenner foreløpig lite til erfaringene en har gjort med denne loven.

Tvangsbehandling i form av å utføre keisersnitt mot den gravides vilje i tilfeller der barnets liv står i fare, er et omdiskutert tema (se tvangstiltak).

• foster
• graviditet
• føtalt alkoholsyndrom