etterlevelse

Det finnes ikke sikre tall på i hvilken grad pasienter unnlater å følge legens forskrivning. Undersøkelser har vist at gjennomsnittlig etterlevelse ved langtidsbehandling er rundt 50 prosent. Etterlevelsen går ned når legemidler doseres hyppig, mens det er observert høyere etterlevelse for eksempel for pasienter som har gjennomgått en krise i forbindelse med kronisk sykdom.

Utfordringer med etterlevelse ses særlig ved kroniske og symptomfrie sykdommer slik som høyt blodtrykk og høyt kolesterol (hyperlipidemi), der legemidler ofte må tas som livslang behandling.

Etterlevelse kartlegges ofte ved bruk av pasientintervjuer, der det stilles spørsmål om hvordan pasienten bruker legemidlene sine. Andre metoder er å telle tabletter eller å analysere blod eller urinprøver.

Dårlig etterlevelse kan ha flere årsaker. Disse kan være bevisste, ubevisste eller ufrivillige. Blant de bevisste årsakene dominerer frykt for bivirkninger, som medfører at pasienten reduserer dosen eller unngår å ta legemidlet. Den vanligste årsaken til ubevisst dårlig etterlevelse er at pasienten glemmer å ta legemidlet. Dette henger ofte sammen med høyt antall doseringer hver dag eller at pasienten tar flere legemidler i samme periode.

• samvalg
• legemidler