Chlamydia er en slekt av små, intracellulære bakterier som kan infisere både mennesker og dyr. De lever som parasitter inne i cellene hos en vertsorganisme.
klamydia
Chlamydia er gramnegative, obligat intracellulære bakterier som forårsaker sykdom hos fugl, mennesker og andre pattedyr. Bakteriene er små, om lag 0.2-1.5 μm, og kuleformede. De er uvanlige ved at de mangler peptidoglykan i celleveggen. Alle har en komplisert livssyklus som omfatter to ulike morfologiske former: en form som kan dele seg, samt en sporelignende form som infiserer vertsceller.
Bakteriene er energi-parasitter og kan ikke selv kan lage energi i form av ATP. De får sin energi fra vertscellen, og de trenger derfor en levende celle for å vokse. I laboratoriet kan disse bakteriene dyrkes i vevskulturer eller i plommen på befruktede egg.
Som hos mange andre organismer med liten biosyntetisk evne, er genomet hos disse bakteriene lite. Det inneholder bare omkring 900 gener, mens for eksempel E.coli har over 4 000. Noen stammer av Chlamydia inneholder plasmider.
I løpet av syklusen veksler bakterien mellom to ulike former for celler. Den ene formen, elementærlegemene, er små, sporelignende, tette celler som er resistente mot tørke. Denne formen er smittsom. Den sprer seg og infiserer vertsceller ved å feste seg til spesielle reseptorer på celleoverflaten før den blir tatt oppi cellen ved fagocytose. Herfra ødelegger bakterien vertens forsvar ved å hindre vertscellens lysosomer i å virke. Bakterien holder seg inne i fagocyttene, øker i størrelse og omdanner seg til den andre formen som kalles retikulærlegeme. Dette er store, skjøre celler som deler seg ved todeling. Generasjonstiden er 2-3 timer. Etter en serie med delinger blir reticulærlegemene omdannet til en mengde elementærlegemer som frigjøres når vertscellen går til grunne. Når de frigjøres, infiserer de andre potensielle vertsceller i nærheten. De kan også binde seg til overflaten av spermier og på den måten lett spre seg fra sæden hos en mann til for eksempel egglederne hos en kvinne ved en form for «haiketur».
Infiserte vertsceller frigir cytokiner som i sin tur forårsaker en kraftig betennelsesreaksjon på stedet for infeksjon.
Rekken Chlamydiae omfatter én orden Chlamydiales.
Det har vært vanlig å inndele i følgende tre slekter: Chlamydophila, Chlamydia og Parachlamydia. Det er imidlertid noe kontroversielt hvorvidt Chlamydophila burde ansees som en egen slekt eller kategoriseres innunder Chlamydia-slekten.
Chlamydia trachomatis finnes i minst 15 forskjellige varianter, eller serotyper. Åtte av dem gir kjønnssykdommen klamydia. Klamydia er den vanligste seksuelt overførte sykdommen i Norge i dag og forekommer hyppigst hos personer under 25 år. Tre av dem gir kjønnssykdommen lymfogranuloma inguinale, mens fire gir den tropiske øyesykdommen trakom. Trakom er en av de vanligste årsak til blindhet på verdensbasis.
Chlamydophila pneumoniae, tidligere kalt TWAR-stammer (Taiwan acute respiratory disease), kan gi luftveissykdommen klamydiapneumoni, som smitter mellom mennesker.
Chlamydophila psittaci infiserer mange dyre- og fuglearter. Disse infeksjonene kan overføres til mennesker og føre til en form for lungebetennelse (psittakose, også kalt papegøyesyke).
Chlamydia pecorum infiserer blant annet koala, og er identifisert som det mest dødbringende patogenet blant disse dyrene. Chlamydia pecorum kan ikke overføres til mennesker.
Parachlamydia acanthamoebae infiserer frittlevende amøber hvor bakterien gjennomgår den karakteristiske livssyklusen. Det er vist i sjeldne tilfeller at inntak av P. acanthamoeba kan forårsake lungebetennelse eller bronkitt hos mennesker. Bakterien har imidlertid aldri vært isolert direkte fra mennesker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.