Plasmider er og har vært et uvurderlig verktøy i forbindelse med genteknikk, molekylærbiologi og bioteknologi. En årsak er at det er forholdsvis enkelt å isolere store mengder plasmider i ren form fra en kultur av bakterier.
Ved hjelp av restriksjonsenzymer kan man åpne plasmidene. Et restriksjonsenzym kjenner igjen en spesiell rekkefølge av baser på DNA-et og kutter over begge trådene i DNA-et slik at man får DNA-biter med enkelttrådige ender (klebrige ender). De klebrige endene har tendens til å gå sammen med andre klebrige ender som passer (de er komplementære).
Bruker man det samme restriksjonsenzymet når man kutter DNA fra ulike kilder, får alle stykkene de samme klebrige endene. Dette utnyttes til å lage rekombinant-DNA. Da tar man DNA fra to ulike kilder, for eksempel fra menneske og fra et plasmid, kutter med restriksjonsenzym, blander bitene og spleiser dem sammen ved hjelp av et enzym som kalles ligase. På den måten kan man få et plasmid med et stykke fremmed DNA satt inn.
Blander man bakterier og plasmider i løsning, vil bakteriene ta opp plasmidene. Bakterien tar opp rekombinante plasmider like lett som de tar opp normale plasmider, og de rekombinante plasmidene formerer seg på samme måte i bakterien som de normale plasmidene.
Når man produserer mange kopier av et gen på denne måten, kalles det å klone genet, og plasmidet er kloningsvektor. På denne måten er det lett skaffe seg store mengder av et bestemt gen, som kan brukes til ulike formål. Det er også mulig å kutte ut genet fra plasmidet ved hjelp av restriksjonsenzymer, isolere det, rense det og deretter spleise det inn i en annen organisme. En slik organisme vil være transgen.
Det er konstruert hundrevis av kloningsvektorer til bruk for ulike formål. Et kjent eksempel er plasmidet pUC19 som er modifisert og manipulert for ulikt bruk. Et annet eksempel er Ti plasmidet fra Agrobacterium tumefaciens (se ovenfor) som er den mest brukte kloningsvektoren i forbindelse med transgene planter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.