M-kopper, tidligere kjent som mpox og apekopper, er en virussykdom som gir feber og et karakteristisk utslett, hodepine, muskelsmerter og hovne lymfeknuter. De fleste blir friske i løpet av noen uker uten behandling.
Utbredelse
Sykdommen sees først og fremt i Sentral- og Vest-Afrika med flest tilfeller i Den demokratiske republikken Kongo. Siden 2018 er det også rapportert om smitte innen Europa. At smitte nå kan skje i Europa skyldes blant annet at koppevaksine ikke er gitt etter 1980.
Årsak
M-kopper skyldes et virus som tilhører familien poxvirus og slekten Orthopoxvirus i underfamilien Chordopoxvirinae. Viruset er i slekt med blant annet koppevirus (variola).
M-kopper-viruset er et dobbelttrådet DNA-virus.
Smitte
M-kopper er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som kan smitte over til mennesker. Det er kjent som en virussykdom hos aper, men virusene kommer sannsynligvis fra ekorn og andre gnagere. Smitte til mennesker utløses av bitt fra disse dyrene, gjennom kontakt med sekret, som dråpesmitte eller ved å spise apekjøtt, men smittefaren er lav.
Overføring fra menneske til menneske krever nærkontakt, oftest over lengre tid. Viruset kommer inn i kroppen gjennom skadet hud og gjennom slimhinner.
Virusene som er funnet i Europa så langt tilhører vestafrikanske stammer som er mindre smittsomme og mindre sykdomsfremkallende enn deres sentralafrikanske slektninger. Deres basale reproduksjonstall R0 er 0,3. Det betyr at de fleste syke ikke overfører viruset til andre. Sannsynligheten for å bli smittet ved nærkontakt med en smittet person anslås til rundt ti prosent.
Symptomer og forløp
Sykdommen har en inkubasjonstid på 5 til 21 dager. Et typisk tilfelle starter med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter tre–fire dager bryter utslettet ut. Det begynner som røde flekker over hele kroppen. Disse utvikler seg til pussholdige blemmer, som etter hvert tørker inn og faller av.
Pasienter med m-kopper har oftest hovne lymfeknuter. Dette skiller m-kopper fra vanlige kopper. I likhet med kopper kan m-kopper noen ganger være livstruende. I utbrudd som er blitt undersøkt har dødeligheten ligget på mellom null og ti prosent, og den er betydelig lavere i Europa enn i Afrika.
Diagnose
Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske plager. Viruset kan påvises ved PCR-undersøkelse av væske fra blemmer.
Forebygging og vaksine
For å unngå smitte må den som er syk holde avstand til andre. God håndhygiene er også viktig.
Det finnes vaksine mot m-kopper, men den er lite brukt. Den prioriteres til personer med høy risiko for smitte og høy risiko for alvorlig sykdomsforløp, som for eksempel nedsatt immunforsvar. Vaksine mot vanlige kopper gir også en viss beskyttelse mot m-kopper.
Behandling
De fleste blir friske i løpet av noen uker uten noen form for spesiell behandling. Noen ganger gis symptomatisk behandling, som har som mål å lindre symptomer.
Vaksine innen kort tid etter smitte forhindrer alvorlig sykdom. Det finnes foreløpig ikke noe spesifikt legemiddel mot virussykdommen, men for alvorlig syke pasienter kan det være aktuelt med antivirale medikamenter.
Historikk
Sykdom forårsaket av m-kopper ble først observert hos aper med kopperlignende symptomer i 1958, derav termen «apekopper». Siden utryddelsen av kopper (variola major) i 1970-årene har sporadiske epidemier av denne zoonosen blitt observert i Vest- og Sentral-Afrika.
Den første pasienten med m-kopper ble beskrevet i 1970 i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Sykdommen er først og fremst observert i avsidesliggende landsbyer i den tropiske regnskogen i det vestlige og sentrale Afrika. Hardest rammet er DR Kongo, hvor det til tider har vært registrert mer enn 1000 pasienter per år. Utenfor Afrika har m-kopper inntil nylig bare blitt beskrevet som importsykdom i en håndfull land. Et utbrudd i USA i 2003 resulterte i at minst 37 personer ble smittet.
I mai 2022 ble det registrert smitte i flere vesteuropeiske land.
Et utbrudd av m-kopper i Afrika, og spesielt i Den demokratiske republikken Kongo, startet i september 2023.