Beinhinnen er et fast bindevev som kler alle knokkeloverflater, med unntak av leddflatene, samt innsiden av hjerneskallen.
Den består av to lag: et ytre (stratum fibrosum) og et indre (stratum generativum) som forankrer beinhinnen til knokkeloverflaten ved små rotlignende utløpere (Sharpeys fibre). Beinhinnen kan derfor tjene som feste for muskulatur og leddbånd.
Hinnen er rik på nerver og forårsaker smerte ved skade på knoklene. Den har dessuten et rikt blodkarnett som sender små årer gjennom åpninger i beinet. De gir næring til beincellene, men transporterer også mineraler og blodceller fra beinmargen. Samtidig kan bindevevscellene i beinhinnen omdannes til bein og gi tykkelsesvekst, også kalt apposisjonell vekst, av beinet. Nydannelse av bein ved skader (beinbrudd) utgår primært fra beinhinnens stratum generativum, og ikke fra knokkelen selv.
Ved kronisk belastning kan beinhinnen bli betent (periostitt).
Beinhinnen er utviklingsmessig en rest etter det embryonale mesenkym.