Apekopper er en virussykdom som gir feber og et karakteristisk utslett, hodepine, muskelsmerter og hovne lymfeknuter.
Årsak og smittevei
Apekopper er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som kan smitte over til mennesker. Det er kjent som en virussykdom hos aper, men virusene kommer sannsynligvis fra ekorn og gnagere. Smitte til mennesker utløses av bitt fra disse dyrene, gjennom kontakt med sekret, som dråpesmitte eller ved å spise apekjøtt, men smittefaren er lav. Menneske-til-menneske overføring krever nærkontakt. Viruset kommer inn i kroppen gjennom skadet hud og gjennom slimhinner.
Virusene som er funnet i Europa så langt tilhører vestafrikanske stammer som er mindre smittsomme og mindre sykdomsfremkallende enn deres sentralafrikanske slektninger. Deres basale reproduksjonstall R0 er 0,3; det betyr at de fleste av de syke overfører ikke viruset til andre. Sannsynligheten for å bli smittet ved nærkontakt med en smittet person anslås til rundt ti prosent.
Forløp
Sykdommen har en inkubasjonstid på på 5 til 21 dager. Et typisk tilfelle starter med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter tre–fire dager bryter utslettet ut. Det begynner som røde flekker over hele kroppen. Disse utvikler seg til pussholdige blemmer, som etter hvert tørker inn og faller av.
Pasienter med apekopper har oftest hovne lymfeknuter. Dette skiller apekopper fra vanlig kopper. I likhet med kopper kan apekopper være livstruende. I utbrudd som er blitt undersøkt har dødeligheten ligget på mellom null og ti prosent.
Diagnose
Diagnosen stilles på bakgrunn av typiske plager. Viruset kan påvises ved PCR-undersøkelse av væske fra blemmer.
Forebygging og vaksine
For å unngå smitte må den som er syk holde avstand til andre. God håndhygiene er også viktig.
Det finnes vaksine mot apekopper, men den er lite brukt og vanskelig tilgjengelig. Vaksine mot vanlige kopper gir en viss beskyttelse også mot apekopper.
Behandling
Vaksine innen kort tid etter smitte forhindrer alvorlig sykdom. Det finnes foreløpig ikke noe spesifikt legemiddel mot virussykdommen, men et legemiddel godkjent for bruk mot kopper hos mennesker kan benyttes.
Utbredelse
Sykdommen sees først og fremt i Sentral- og Vest-Afrika med flest tilfeller i Den demokratiske republikken Kongo. Inntil nylig var alle tilfeller i Europa importert fra Nigeria. Siden 2018 er det for første gang rapportert om smitte innen Europa. Flere av tilfellene har skjedd blant menn som har sex med menn. At smitte nå kan skje i Europa skyldes blant annet at koppevaksine ikke er gitt etter 1980.
Viruset
Apekopper-viruset tilhører slekten Orthopoxvirus i underfamilien Chordopoxvirinae av poxvirusene, samme virusslekt som variola (som forårsaker kopper) og vaccinavirus (som brukes i koppevaksinen). Det er et dobbelttrådet DNA-virus.
Historikk
Sykdom forårsaket av apekoppervirus ble først observert hos aper med kopperlignende symptomer i 1958, derav begrepet «apekopper». Siden utryddelsen av kopper (variola major) i 1970-tallet har sporadiske epidemier av denne zoonosen blitt observert i Vest- og Sentral-Afrika.
Den første apekoppepasienten ble beskrevet i 1970 i Den demokratiske republikken Kongo. Sykdommen er først og fremst observert i avsidesliggende landsbyer i den tropiske regnskogen i det vestlige og sentrale Afrika. Hardest rammet er Kongo, hvor det til tider har vært registrert mer enn 1000 pasienter per år. Utenfor Afrika har apekopper inntil nylig bare blitt beskrevet som importsykdom i en håndfull land. Et utbrudd i USA i 2003 resulterte i at minst 37 personer ble smittet. I mai 2022 ble det registret smitte i flere Vest-Europeiske land.