[go: up one dir, main page]

Versj. 7
Denne versjonen ble sendt inn av Sandra Bratlie 3. februar 2022. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «Endret ingressen da den ikke kom med i artikkelen på grunn av feil skrifttype. ». Den ble godkjent av Ida Scott 3. februar 2022. Artikkelen endret 1 tegn fra forrige versjon.

Metformin er et legemiddel som brukes i behandlingen av diabetes type 2 (antidiabetika). Det er det eneste legemiddelet i gruppen biguanider som brukes i Norge. Metformin reduserer blodsukkeret og bedrer effekten av insulinet kroppen produserer.

Ved diabetes type 2 produserer ikke bukspyttkjertelen nok insulin. Samtidig er cellene mindre følsomme for insulinet som produseres (insulinresistens). Dermed kreves det mer insulin for å redusere blodsukkeret, mens bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok til å dekke dette behovet. Dette fører til at blodsukkeret stiger.

Metformin virker ved å senke blodsukkeret og øke sensitiviteten for insulin. Dette skjer gjennom en rekke mekanismer, hvor ikke alle er like godt kartlagt. En av de viktigste årsakene antas å være at glukoseproduksjonen og utskillelse fra leveren reduseres (glukoneogenese). Trolig skjer dette ved at metformin hemmer enzymer som er nødvendige for dannelsen av glukose i leveren. Samtidig øker metformin forbruket av glukose ved å øke glukoseopptaket i muskler og fettvev.

Metformin påvirker opptaket av glukose fra tarmen ved å øke sekresjonen av hormonet GLP-1 (glukagonlignende peptid-1). GLP-1 er et hormon som forsinker tømmingen av magesekken og gir økt frigjøring av insulin (se også inkretinsystemet). Dette fører til at glukose går saktere over i tynntarmen hvor det tas opp i blodet. Når glukoseopptaket forsinkes og insulinfrigjøringen økes, blir blodsukkerstigningen etter måltid lavere.

I tillegg til å senke blodsukkeret, har metformin en positiv effekt på kolesterolet ved at total- og LDL-kolesterolet reduseres, samt at konsentrasjonen triglyserider og frie fettsyrer i blodet senkes. Antakelig skjer dette ved at metformin stimulerer enzymet AMP-aktivert proteinkinase (AMP-K). Aktivering av AMP-K øker nedbryting og reduserer nydannelse av kolesterol, triglyserider og fettsyrer. AMP-K virker som en sensor, og aktiveres når konsentrasjonen AMP øker og konsentrasjonen ATP synker. Det antas at metformin påvirker dette ved å hemme det første komplekset i elektrontransportkjeden, slik at det dannes mindre ATP.

Når livsstilsendring alene ikke gir nok effekt, er behandling med legemidler aktuelt. Metformin er førstevalget blant medikamentell behandling for de fleste pasienter med diabetes type 2. Det brukes alene, eller i kombinasjon med andre blodsukkersenkende legemidler når metformin alene ikke gir god nok reduksjon i blodsukker. Metformin er godkjent brukt for voksne og barn fra 10 år og eldre.

Metformin brukes forsøksvis i forebygging av diabetes og ved overvekt. Det er også sett at metformin kan redusere metabolske bivirkninger av antipsykotiske legemidler (antipsykotika).

I Norge finnes metformin kun som tabletter og markedsføres blant annet under merkenavnet Glucophage®. Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder metformin i tillegg til andre antidiabetika. Janumet®og Eucreas®er eksempler på slike preparater.

De vanligste bivirkningene av metformin er plager fra mage- og tarmsystemet som diaré, oppblåsthet og kvalme eller oppkast. Slike bivirkninger er vanlige ved oppstart, men går ofte over etter hvert. Metformin kan redusere opptaket av vitamin B12 og føre til mangel. Dette er mindre vanlig, men det anbefales å kontrollere B12-nivået årlig. En sjelden, men alvorlig bivirkning ved bruk av metformin er melkesyreforgiftning (laktacidose) som kan oppstå hos pasienter med alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Metformin skilles ut av kroppen gjennom nyrene, og skal derfor brukes med forsiktighet hos personer med nedsatt nyrefunksjon. Hvis nyrefunksjonen er redusert, skilles det ut mindre metformin og konsentrasjonen i blodet øker. Dette gir større risiko for melkesyreforgiftning. Det er derfor viktig å måle nyrefunksjonen før man starter på behandlingen. Oppstart av andre legemidler som påvirker nyrefunksjonen, som NSAIDs og ACE-hemmere, kan påvirke utskillelsen av metformin og bør derfor følges opp av lege.

Store mengder alkohol kan også øke risikoen for melkesyreforgiftning. Metformin bør derfor ikke kombineres med store mengder alkohol.

  • Aas, V., Lund, J., Kase, E. T., Feng, Y. Z., Rustan, A. C. & Thoresen, H. (2014). Blodglukosesenkende legemidler ved type 2-diabetes. Norsk farmaceutisk tidsskrift 2015 (5), side 20-24. Lenke: https://admin.farmatid.no/sites/default/files/nft_nr_5-2015_s_20-24.pdf
  • Ritter, J., Flower, R., Henderson, G., Loke, Y., MacEwan, D., Rang, H., & Rang, H. (2018). Rang and Dale's pharmacology (9th ed., side 414-416). Elsevier Health Sciences.