NO864919L - Beleggingsmetode. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for påføring av et belegg av allergen på spissen av et instrument, som skal anvendes for allergidiagnose in vivo, såkalt prikktester på huden.

I foreliggende sammenheng refererer betegnelsen "allergen" til et stoff som kan bevirke en allergisk reaksjon, med mindre annet er angitt.

Allergidiagnose in vivo er et middel for å identifisere det spesifikke allergen(er) overfor hvilket pasienten er allergisk, hvor denne diagnostiseringsteknikk innebærer følgende metode: En dråpe av allergen-ekstrakt eller av allergen i en annen egnet form avsettes på huden. Deretter punkteres huden ved hjelp av spissen på en kanyle, eller med en nål, lansett eller annet spisst redskap, for derved å bevirke at allergenet trenger inn i huden hvor allergenet da kan gi opphav til en allergisk reaksjon; f.eks. kan allergenet reagere med IgE-anti stoff er bundet til mastceller som frigjør inflammatoriske mediatorer. Teknikken som sådan er kjent og beskrevet i flere lærebøker og artikler (se f.eks. Allergy and Clinicval Immunology, Grune & Stratton Inc., 1976, side 164-170).

De instrumentene som benyttes for punktering, kan ha forskjellige former. Det har således f.eks. vært benyttet spesielle nåler som er laget av stål og har en spiss-konfigurasjon som er optimalisert for hudtesting (Mailing, J-J et al., Allergy 37 ,(1982), side 563-67). Når en slik nål benyttes, blir et overskudd av allergenisk materiale avsatt på huden hvorved punktering bevirkes ved hjelp av nålen, og restoverskuddet av allergen blir deretter tørket av. Nåler som er blitt belagt med allergeniske stoffer før deres bruk i prikktesting, har også vært foreslått som egnede redskaper. I DE-A-2.940.342 er det f.eks. beskrevet en lansett på hvis spiss det er avsatt et allergenisk preparat, og videre frysetørket og lakkbehandlet før bruk. Hverken beising generelt eller syrebeising som et forbehandlingstrinn er omtalt.

De teknikker som for tiden benyttes for utførelse av denne type tester, har flere ulemper, og blant disse kan det f.eks. nevnes at operatører som arbeider med disse tester, løper risiko for å bli sensibiliserte, og at det oppstår vanskeligheter med sammenligning av resultater fra tester av forskjellige datoer, idet disse sistnevnte ulemper bl.a. skyldes vanskelig-heten med å få en standardisert mengde allergen til på reproduserbar måte å trenge gjennom huden. Det kan dessuten vise seg vanskelig å sammenligne resultater oppnådd med forskjellige prøver av allergener. Videre, ifølge metoder som for tiden er vanlig benyttet, blir et overskudd av allergen påført og blir deretter tørket av. Dette betyr at ved hvert tilfelle blir en relativt stor mengde kostbart materiale oppbrukt.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å minimalisere disse ulempene, dvs. å øke reproduserbarheten av testresultater oppnådd på forskjellige tidspunkter og med forskjellige allergenpreparater av enten samme eller forskjellige allergener. Oppfinnelsen tar dessuten sikte på å redusere sensibiliseringsrisikoer for pasienter og for personell som utfører testene.

Såvidt man vet har tidligere forsøk på belegging av metallspissen på punkteringsinstrumentene på en reproduserbar måte slått feil, hovedsake-lig p.g.a. at man ikke har fått noen innsikt i typen av de faktorer som bestemmer adherensen av allergeniske stoffer til metallgjenstander. Et viktig punkt å merke seg er at allergenisiteten til det allergeniske stoffet ikke må bli ødelagt. Fra instrumentet må stoffet kunne overføres i en virkningsfull form til huden på pasienten som skal testes. I tillegg er det nødvendig at stoffet forblir på plass på spissen av nålen inntil instrumentet faktisk har blitt anbragt på ønsket måte. Dersom stoffet løsner fra spissen for tidlig, vil dette innebære en stor risiko for at det oppnådde resultat viser seg å være ikke-reproduserbart samt risiko for at personen som utører testen, eksponeres for en forøket sensibiliserings-risiko. En faktor som påvirker klebeevnen til allergenpreparatet, er dets opprinnelse og sammensetning. Således har allergenpreparater som er rike på polysakkarider, f.eks. fra mugg og planter, en relativt høy grad av klebeevne til ståloverflater, mens andre som har et lavt polysakkarid-innhold, f.eks. pattedyrepitel, kun har liten klebeevne til ståloverflater. Som en regel er den allergeniske komponenten alltid et protein, og graden av dets klebeevne bestemmes av de andre komponentene som er til stede i preparatet. En annen faktor er stålets glans, dvs. dets overflatedybde. Som en regel bidrar en forøket overflatedybde til forbedret adhesjon. En tredje faktor kan være urenheter, hvis slike er til stede, slik som f.eks. fett og metalloksyder. Urenheter kan innebære en vesentlig forringelse av klebeevne. Det vil således forstås at det er en rekke faktorer som er avgjørende for den allergeniske aktiviteten til et allergenpreparat når dette preparat kleber seg til en stålspiss.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte hvorved det er tatt hensyn til disse faktorer slik at hele spissen på punkteringsinstru-mentet kan belegges med en reproduserbar og standardisert aktiv mengde allergenisk stoff. Dette oppnås ved syrebeising av spissen før belegging derav.

På enhver av to gitte spisser må beisingen utføres under nøyaktig de samme betingelsene dersom resultatene som oppnås med disse spisser skal kunne sammenlignes med hverandre. Beising ifølge oppfinnelsen har den virkning at ståloverflaten til en spiss renses for oksyder og andre urenheter, og har antageligvis også den ytterligere effekt at mikrostruk-turen til ståloverflaten påvirkes på gunstig måte for belegging med en aktiv mengde av et allergenisk stoff. Fettoppløselige materialer fjernes fra stålet før beising ved at overflaten som skal beises, behandles med et fettoppløsende stoff slik som f.eks. trikloretan.

Angivelsen om at en aktiv mengde materiale skal være til stede på spissen, betyr at en lokal allergisk reaksjon vil resultere ved punktering av huden til et allergisk individ med spissen. Den aktive mengden uttrykt i gram varierer blant forskjellige allergenpreparater med det samme allergen samt blant forskjellige typer av allergener. Normalt blir spissen dekket med en mengde allergen (protein) i området 0,1-10.000 ng, spesielt 8-1000 ng. Aktiviteten kan uttrykkes som biologiske enhet, B.U.

(Nordic Guidelines, Publ. No. 7, Kapittel 3.4.2 ,Biological Potency; Nordic Council of Medicine, Uppsala, Sverige), og ifølge oppfinnelsen blir lansettspissen belagt med en mengde allergen slik at reaksjonen i huden når allergenet anvendes, vil tilsvare 10<4->10<6>B.U., som f.eks. 10<5>B.U. Det brede området av variasjoner i spesifikk aktivitet som er tilbøyelig til å forekomme med forskjellige typer av allergen, er eksemplifisert i tabell 1.

Allergenakti vitet

Instrumentkonstruksjon

Instrumentet kan gis forskjellige former, idet det mest kritiske trekk er spissens form. I foreliggende sammenheng betyr "spiss" den delen av instrumentet som vil trenge inn i huden ved punktering derav. Ifølge en meget fordelaktig utførelse er spissen gitt en slik form at punktering av huden bevirkes på reproduserbar måte til en passende dybde; i denne sammenheng skal det bemerkes at den lokale allergiske reaksjon som oppnås, vil avhenge bl.a. av dybden på punkteringen og den vinkel med hvilken punktering forårsakes. Instrumentet kan ha form av en lansett, hvis spiss har skuldre, og hvis håndtak er gitt en form slik at test-operatøren alltid vil foretrekke å punktere huden i samme vinkel, f.eks. 45° eller 90° (målt mellom huden og instrumentet). Skuldrene virker effektivt som stoppanordninger slik at bare spissen kan gjennomtrenge huden. En fordelaktig utførelse er vist på fig. 1. På denne figuren er det vist et punkteringsinstrument som har form av en lansett. Det består av en plate 1 som er vesentlig rektangulær og avlang. På en av dens korte sider har den en spis 2, fortrinnsvis triangelformet, idet spissens basis er festet til den korte siden på en måte slik at spissen rager ut derfra i rett vinkel i platens plan. Det anbefales at platen og spissen utstanses fra den samme metallplaten (rustfritt stål). Den delen av den korte siden som omgir spissens basis, danner to anordninger 3 som kan forårakes å gjennomtrenge huden bare med den største vanske-lighet. Disse anordninger betegnes "skuldre" eller "stoppanordninger" og er rettet vesentlig i rett vinkel utover fra instrumentets lengdeakse. Hjørnene 4 og 5 på platen kan skråskjæres for å gi optimalt grep og av estetiske hensyn. I lengderetningen på platen kan det være preget/- inntrykket i lengderetningen forløpende rygger eller fordypninger lik spor 6 i platen. Disse vil motarbeide tilfeldig folding eller bøying av instrumentet. De nøyaktige dimensjonene til instrumentet bestemmes ut fra praktiske betraktninger. F.eks. velges instrumentets lengde slik at spissen lett kan håndteres til å trenge inn i huden ved en gitt vinkel, f.eks. 90°. Lengden kan være i området 25-45 mm og bredden i området 3-6 mm. Forholdet for spissens dybde til bredden av en av stoppanordningene kan variere fra f.eks. 0,1 til 1.

Med hensyn til spissens visuelle utseende, så kan denne variere innen vide grenser. Eksempler på forskjellige utførelser er enkle nålformede og trekantede pisser, hule spisser, og spisser dannet med en overflateøkende muslingkonfigurasjon. Dersom overflaten økes, betyr dette at et større areal er til diposisjon for belegging, dvs. spissen kan belegges med en større mengde allergen. Dersom spissen er dannet med overflateøkende trekk, må disse velges slik at de ikke på negativ måte vil påvirke mulighetene for utførelse av reproduserbare og smertefrie punkteringer av huden. En trekantet spiss er en foretrukken utførelse.

Ifølge oppfinnelsen bør den overflate som skal belegges med allergenet, være laget av rustfritt stål, idet en viktig forutsetning er at stålet bør ha en slik kvalitet at risikoen for at testpersonen blir sensibilisert overfor metallet, minimaliseres. De andre, ikke-belagte delene av instrumentet kan fortrinnsvis være av det samme materialet, skjønt de kan også være laget av et annet materiale.

Belegging av spissen

Oppfinnelsen utnytter syrebeising ved hjelp av en mineralsyre slik som f.eks. saltsyre, svovelsyre eller blandinger derav. Graden av effektivitet for beisingen vil avhenge av syrenes konsentrasjon og den tid i løpet av hvilken stålet utsettes for behandlingen. En gjennomsnittfagmann vil lett finne egnede betingelser. Behandlingsperioder som er for lange, eller konsentrasjoner som er for høye, vil ha tilbøyelighet til å bevirke oppløsning av stålet. Dersom, på den annen side, behandlingsperiodene er for korte, eller konsentrasjonene for lave, vil således resulterende beising være av en dårlig kvalitet, slik at allergenet vil utvise dårlig klebeevne. Forskjellige tilsetninger av salter slik som natriumklorid, kan øke beisekapasiteten til et beisebad. Oksyderende syrer i en konsentrert form, slik som f.eks. salpetersyre, bidrar til dårlig beising, mens derimot tilsetninger av oppløselige salter av ikke-oksyderende mineralsyrer kan øke beisekapasiteten til salpetersyre (oksyderende syre). Spesielt gode resultater har blitt oppnådd med vandige saltsyreoppløsninger med konsentrasjoner fra 3 M og oppover; syren har blitt fortynnet i vann eller konsentrert salpetersyre.

Etter beisetrinnet blir spissen renset ved skylling, hvoretter den rensede overflaten før den forurenses på nytt, belegges med det allergeniske materialet. Dette kan foretas ved å bringe spissen i kontakt med et preparat av standardisert allergen, fortrinnsvis en vandig oppløsning derav, idet konsentrasjonen av dette standardmaterialet f.eks. er 0,004-0,4 ng/ml. Deretter tørkes spissen (eventuelt frysetørkes). Instrumentet som er belagt og klargjort på denne måten, kan med fordel lagres i et vakuum med utelukkelse av luft og fuktighet. Belegging foretas på aseptisk måte for å sikre at et sterilt produkt oppnås. Når beisingen utføres, blir det sørget for at de deler av stoppanordningene som ligger i umiddelbar nærhet av instrumentpissen, blir beiset og belagt med allergen. På denne måten sikres en reproduserbar belegging av spissen.

Oppfinnelsen kal nå videre ekemplifiseres ved hjelp av en rekke ikke-begrensende eksempler.

Eksempel 1

Fremstilling av instrumenter

A. Beising

En rekke lansetter (svensk høykvalitetstål, Sandvik AB, Sverige) innføres i et system av opphengingsanordninger fra hvilke hver lansett henger fritt ned. Fra disse lansetter avvaskes eventuelle fettrester ved hjelp av trikloretan. Opphengingssystemet henges deretter i et stativ over et bad inneholdende HCL 5M slik at hver lansettspiss pluss noen millimeter opp til skulderen vil komme i kontakt med væsken. Etter 7 min. avbrytes beisingen, og lansettene vaskes nøye i destillert vann inntil all resterende saltsyre har blitt fjernet. Deretter tørkes lansettene og steriliseres i et varmt skap. Akseptable resultater oppnås også dersom beisingen utføres ved andre konsentrasjoner og med blandinger av mineralsyrer. I disse tilfeller kan beisetidene måtte varieres. Forsøk av denne typen har blitt utført og er angitt i nedenstående tabell. Når kliniske forsøks-resultater fra tester foretatt med en rekke lansetter skal sammenlignes med hverandre, er det nødvendig at disse lansettene alle har blitt beiset under identiske betingelser.

Beising av stålmateriale

Dersom variheten av behandlingen er for lang, har lansettene tilbøyelig-het til å få en brunaktig farge, hvilket er estetisk utilfredsstillende. Beisingen ifølge foreliggende oppfinnelse bør gi lansetter som er frie for misfarging.

B. Belegging med allergen

40 steriliserte lansetter (beiset som angitt i 1 A) henges på

opphengingsanordninger slik at de alle befinner seg i samme nivå. En steril oppløsning, X ml, av allergenet engelsk raigress (Allergon AB, Sverige) fremstilles ved en konsentrasjon på 0,04 mg/ml. Lansettene transporteres deretter sideveis slik at de passerer over oppløsningen, idet hver lansett gis kontakt med denne allergen-oppløsning i 0,5 min.; på denne måten bevirkes det allergeniske materialet til å klebe seg til lansetten. Deretter tørkes lansettene i LAF (laminær luftstrøm) i ca. 5 min., hvoretter de pakkes aseptisk i fuktighetstette beholdere. Ved hjelp av immunoelektroforese er det mulig å bestemme mengden av allergen som er festet til lansetten på en semikvantitativ måte.

Eksempel 2

Stikktester med lansetter

Lansettbeholderen åpnes. Lansetten gripes i den øvre delen av håndtaket og dirigeres i rett vinkel mot huden (underarmens underside eller bakside) hvoretter huden perforeres ved hjelp av et lett trykk på lansetten som deretter umiddelbart trekkes tilbake og kastes. Dersom flere tester utføres samtidig, bør det være en avstand på minst 2 cm mellom punkteringene. Etter 15 min. avleses hudreaksjonen. Et erytem og en blemme kan sees dersom pasienten har reagert positivt. Størrelsen på blemmen er proporsjonal med pasientens reaktivitet. Stikktester har blitt foretatt både med beisede og ikke-beisede lansetter; det ble funnet at en beiset lansett kan belegges med en større mengde av allergen-aktivitet enn en ikke-beiset lansett (sammenligningen foretas ved bruk av samme allergenpreparat i hvert tilfelle). Ved hjelp av sammenlig-nende stikktester har foreliggende beleggingsmetode blitt kalibrert for hvert allergen slik at hver lansettspiss kan belegges med 100,000 B.U. allergen.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for påføring av et belegg av allergen på en stålspiss hos et instrument for anvendelse for in vivo allergidiagnostisering og som har stoppanordninger tilstøtende stålspissen slik at bare nevnte spiss kan gjennomtrenge huden, karakterisert ved at stålspissen pluss de deler av stoppanordningene som ligger i spissens umiddelbare nærhet syrebeises og deretter belegges med allergen for derrved å bevirke at en aktiv mengde allergen fester seg til nevnte spiss.