NO860974L

NO860974L - Mellomprodukt for fremstilling av terapeutisk virksomme 7-okso-4-tia-1-azabicyklo(3,2,0)hept-2-en derivater.

Info

Publication number: NO860974L
Application number: NO860974A
Authority: NO
Inventors: Barry Clive Ross; Michael David Cooke; Nicholas Iain Carruthers; Andrew John Barker
Original assignee: Hoechst Uk Ltd
Priority date: 1984-06-29
Filing date: 1986-03-14
Publication date: 1985-12-30
Also published as: ES8707498A1; NO852356L; ES551562A0; ES9000004A1; ZA854901B; EP0170028A1; ES557092A0; US4795748A; HU194890B; ES557091A0; ES557535A0; GB8516493D0; GB8416565D0; PH22117A; HUT37942A; PT80736A; ES557088A0; NO860975L; HU196748B; ES8707540A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et mellomprodukt for fremstilling av terapeutisk virksomme 7-okso-4-tia-1-azabicyklo /3,2,o7hept-2-en derivater, samt fremgangsmåter til fremstilling av mellomproduktet.

7-okso-4-tia-1-azabicyklo/3,2,07hept-2-en har følgende formel A, og derivater derav har en alifatisk sidekjede ved posisjon 6 og nummereres som vist i formel B:

Ved et alternativt nomenklatursystem kan kjernen ovenfor A beskrives som en "penem", i dette tilfellet blir ring-nummereringen som vist i formel C, hvor derivater som har en alifatisk sidekjede ved posisjon 6 nummereres som vist i formel D: Ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbindelse av formel I

hvor R"*" står for et hydrogenatom eller en alkylgruppe som

inneholder fra 1-4 karbonatomer, f.eks. en metyl-, etyl-, n-propyl-, iso-propyl-, n-butyl-, iso-butyl-, sek-butyl-, eller t-butylgruppe, -CONHR"'"-gruppen er tilstede ved 3-

eller 4-posisjonen på fenylringen.

R"*" står fortrinnsvis for et hydrogenatom.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også estere av en forbindelse av formel I ved 2-karboksylgruppen, f.eks.

estere som ved hydrolyse, fotolyse, reduksjon eller, spesielt, ved esterase-enzymvirkning kan overføres slik at man får den frie syren av formel I. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre estere ved 8-hydroksygruppen, spesielt lavere-alkanoyloksygrupper ved 8-posisjonen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer- videre salter av en forbindelse av formel I, spesielt fysiologisk tålbare salter derav.

Stereokjemien ved posisjonene 5, 6 og 8 av en forbindelse av formel I kan uavhengig av hverandre være R eller S (R og S

er definert ved Cahn-Ingold-Prelog-systemet for nomenklatur). Den foretrukne stereokjemien er ved posisjon 5 R, ved posisjon 6 S, og ved posisjon 8 R.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse av den generelle formel I, eller en ester eller et salt derav, som innbefatter omsetning av en forbindelse av formel II eller formel IX

hvor R star for et hydrogenatom eller en karboksybeskyttelses-3 o 4 o gruppe, R star for en aktivert karboksylsyregruppe, R star for en alkylgruppe som har fra 1-4 karbonatomer, eller en fenylgruppe som kan være usubstituert eller substituert ved en eller flere substituenter, som kan være like eller forskjellige, valgt fra gruppen bestående av klor- og fluoratomer, cyano- og nitrogrupper, og alkoksygrupper, R~^ står for en fenylgruppe eller en alkylgruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, og X står for et oksygen^- ..eller svovelatom, med et amin av formel III hvor R^" er som definert ovenfor, slik at man får en forbindelse av formel I eller en ester derav av formel Ia hvor R står for en karboksybeskyttelsesgruppe og, om ønsket, kan et hvilket som helst eller flere av de følgende trinnene utføres i en hvilken som helst ønsket rekkefølge: a) hydrolysering av en ester av formel Ia slik at man får den tilsvarende frie syren av formel I, b) omsetning av en fri syre av formel I eller et salt derav med et middel som er i stand til å danne en ester, f.eks.

med en alkohol, en fenol eller et reaktivt derivat derav

slik at man får en ester av formel Ia,

c) utførelse av en syre- eller basekatalysert esterutveksling av en ester av formel Ia slik at man får en annen ester

av formel Ia,

d) omsetning av en fri syre av formel I med en base slik at m°an får et salt ved karboksylsyregruppen ved posisjon 2, e) omsetning av en fri syre av formel I eller en ester av formel Ia som har en basisk gruppe med en syre slik at

man får et syreaddisjonssalt derav,

f) hydrolysering av estergruppen fra en ester av formel Ia i nærvær av et saltdannende middel, f.eks. et alkali-metallsalt, slik at man får et salt av en forbindelse av

formel I,

g) omsetning av et salt av en forbindelse av formel I med en syre slik at man får en fri syre av formel I, og h) omsetning av en forbindelse av formel I eller et salt derav, eller en ester av formel Ia, med en organisk syre slik at man får en forbindelse av formel I eller en ester av formel Ia som har en esterifisert hydroksygruppe ved 8-posisj onen. I et spesielt foretrukket tilfelle er den aktiverte karboksyl-3 4 syregruppen R i forbindelse II en gruppe av formel -COXR hvor X og R 4 er som definert ovenfor, dette gir en forbindelse av formel IV

I en forbindelse av formel IV eller formel IX star R 4 fortrinnsvis for en fenylgruppe substituert ved et eller flere klor- og/eller fluoratomer. Når X står for et svovel- eller oksygenatom, står R^ spesielt for en pentafluorfenylgruppe, og når X står for et svovélatom, er 4-klorfenyl og 2,4,5-triklorfenylgrupper spesielt foretrukket som R 4.

Omsetning av forbindelsen av formel IV med aminoforbindelsen av formel III utføres fortrinnsvis ved en temperatur i området fra -40 til +40°C, fortrinnsvis fra 0 til 20°C.

Valget av oppløsningsmiddel er vidt, forutsatt at oppløsnings-midlet ikke selv reagerer med noen av reagensene eller mellom-produktene. Av denne grunn er det ofte foretrukket å benytte et oppløsningsmiddel eller en oppløsningsmiddelblanding som

i det vesentlige er fri for vann. Eksempler på egnede oppløs-ningsmidler er dimetylformamid og acetonitril.

Reaksjonen mellom et amin av formel III og en forbindelse av formel IV kan utføres i nærvær av et metallsalt, spesielt et salt av et metall valgt fra gruppene IB, IIB og VIII i den periodiske tabell over elementene (sé:E. Cartmell & G.W.A. Fowles, "Valency and Molecular Structure", Butterworths, 1966), f.eks. et salt av kobber, rhodium, kvikksølv, sink, kadmium eller spesielt sølv. Saltet er f.eks. et salt med en organisk eller uorganisk syre, f.eks. med perklorsyre, tetrafluorborsyre, eddiksyre, trifluormetansulfonsyre eller trifluoreddiksyre, eller med imidazol. Eksempler på foretrukne salter er sølvacetat, sølvtrifluoracetat, sølvtri-fluormetansulfonat, og sølvimidazolid.

Fordelen man oppnår ved å la et metallsalt være tilstede under reaksjonen mellom et amin av formel III og en forbindelse av formel IV avhenger av reaktiviteten av -COXR 4-gruppen i forbindelsen av formel IV, og kan bestemme epirisk, f.eks. oppnås generelt ingen vesentlig fordel når X står for et oksygenatom. I tilfelle hvor en forbindelse av formel IV har en pentafluorfenyltio-(karbonyl)estergruppe, kan et metallsalt, om ønsket, anvendes, men fordelen man oppnår er ikke stor, mens for andre forbindelser av formel IV hvor X står for et svovélatom gir nærværet av et metallsalt under reaksjonen med et amin av formel III et sterkt forøket utbytte.

En forbindelse av formel IX kan omsettes med et amin av formel III under betingelser analoge de som ovenfor er beskrevet for reaksjonen mellom forbindelser IV og III slik at man direkte får en forbindelse av formel I eller en ester derav. I dette tilfellet er det generelt nødvendig å benytte minst to molekvivalenter av aminet. I formelen IX står R 4 spesielt for en pentafluorfenylgruppe.

En fordel ved de foretrukne forbindelsene av formel IV sammenliknet med andre forbindelser av formel II er at den aktiverte karboksylsyregruppen -COXR^ kan innføres på ét

tidlig trinn i reaksjonsrekken som fører frem til dannelsen av en forbindelse IV og som gjennomføres ved den reaksjonsrekken som er vist i reaksjonsskjerna I nedenfor. Fremstillingen av dé andre aktiverte syrene av formel II innbefatter et ekstra aktiveringstrinn som vist i reaksjonsskjerna II nedenfor, siden disse forbindelsene i dette tilfellet må fremstilles via en fri karboksylsyre av formel V

hvor R er som definert ovenfor.

Totalt sett overføres en fri karboksylsyregruppe (i forbindelse V) til en amidgruppe (i forbindelse I). Den aktiverte mellomforbindelsen av formel II kan fremstilles i et separat reaksjonstrinn og, om ønsket, isoleres, eller den kan over-føres in situ til en forbindelse av formel I.

Omvandlingen av en karboksylsyregruppe til en amidgruppe er velkjent innen kjemien, og en lang rekke reagenser og fremgangsmåter vil være tilgjengelige for fagmannen. Generelt virker reagensene ved å omvandle en karboksylsyregruppe til et aktivert derivat derav, dette derivatet omsettes så med et amin. Eksempler på aktiveringen av en karboksylsyregruppe er omvandlinger som følger: (i) til en aktivert ester, f.eks. til en fenylester ved, f.eks., å benytte et bisfenylkarbonat; (ii) til en fosfor(III)- eller fosfor(V)-ester eller et fosforsyreanhydrid, ved f.eks. å benytte et fosfinylhalogenid eller et fosforylhalogenid; (iii) til et karboksylsyreanhydrid, spesielt et blandet an-hydrid, f.eks. ved å benytte et syreklorid eller -bromid, f.eks. pivaloylbromid, et karbodiimid, f.eks. disykloheksylkarbodiimid eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid, eller et kloroformat; (iv) til et imidazolid ved f.eks. å benytte N,N<1->karbonyl-diimidazol; (v) til et syreklorid ved f.eks. å benytte tionylklorid; eller (vi) til en O-acylurea ved f.eks. å benytte et karbodiimid, f.eks. kan, som beskrevet ovenfor, og om ønsket, O-acylurea omvandles til en aktiv ester, f.eks. en ester med 1-hydroksybenzotriazol eller med N-hydroksysuccinimid.

Eksempler på aktiverte syregrupper R 3 som kan omvandles til grupper av formel -CONHR"<1>' under reaksjonsbetingelser som ikke påvirker andre deler av forbindelsen ifølge formel II (andre enn gruppene -COXR 4 som definert ovenfor) er f.eks. grupper av formelen -COOR^ hvor R^ står for en av de følgende gruppene hvor R 6 ståor for en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer, spesielt en t-butylgruppe; R 7 står for en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer, spesielt en iso-butylgruppe; R 8 og R 9, som kan være like eller forskjellige, står hver for en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer eller en fenylgruppe.

Fremgangsmåtene ovenfor er eksempler på teknikker som er tilgjengelige innen teknikkens stand, og utgjør ikke en fullstendig liste. Ytterligere informasjon finnes f.eks. i M. Bodanszky, Y.S. Klausner og M.A. Ondetti, "Peptide Synthesis", J. Wiley&Sons, New York, 1976, og N.F. Norton, Organic Reactions, bind 12, 157 (1962).

Noen av fremgangsmåtene for omvandling av en karboksylsyregruppe til et amid er meget skånsomme og derfor velegnede for omvandlingen av en penem som inneholder en karboksylsyregruppe til en penem som inneholder en amidgruppe uten skade på noen andel av molekylet. F.eks. kan en oppløsning av en karboksylsyre av formel V i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. diklormetan, acetonitril eller tetrahydrofuran, behandles med et karbodiimid, f.eks. disykloheksylkarbodiimid og 1-hydroksybenzotriazol ved en temperatur i området fra -40 til +40°C, fortrinnsvis fra 0 til 20°C, slik at benzotriazol-1-yl-esteren dannes.

En aktivert penem av formel II dannet av en fri syre av formel V kan omsettes in situ med aminoforbindelsen av formel III slik at det dannes en forbindelse av formel I eller en ester derav, eller den aktiverte penemen av formel II kan først isoleres og renses før reaksjon med aminoforbindelsen. Omsetningen av den aktiverte penemen med aminoforbindelsen III utføres i ethvert tilfelle fortrinnsvis ved en temperatur i området fra -40 til +40°C, fortrinnsvis fra 0 til 20°C. Valget av oppløsningsmiddel er vidt, forutsatt at oppløsnings-midlet ikke selv reagerer med noen av reagensene eller mellom-produktene. Av denne grunnen foretrekkes det ofte å benytte et oppløsningsmiddel eller en oppløsningsmiddelblanding som i det vesentlige er fri for vann.

Forbindelsen;av formel I fremstilt fra forbindelse II eller fra forbindelse IV kan, om ønsket, omvandles til en ester av formel Ia, og en ester av formel Ia fremstilt fra forbindelse II eller IV, kan omvandles til den tilsvarende frie syren av formel I som beskrevet ovenfor. Andre innbyr-des syre/ester/salt-omvandlinger kan også utføres som beskrevet ovenfor.

Som angitt ovenfor kan en forbindelse av formel I være i form av en ester ved karboksygruppen ved posisjon 2, dvs. en forbindelse av formel Ia. En slik ester er spesielt en som kan omvandles til den frie syren ved hydrolyse, fotolyse, reduksjon eller esterase-enzymvirkning. Eksempler på slike estere er de som dannes med usubstituerte eller substituerte alifatiske alkoholer eller fenoler som inneholder totalt opptil 20 karbonatomer. I en esterifisert karboksygruppe av for-

mel -COOR, kan R-gruppen f.eks. være en rett eller forgrenet alkylgruppe som kan være substituert eller usubstituert,

en alkenyl- eller alkynylgruppe som inneholder opptil 18 karbonatomer, fortrinnsvis opptil 8 karbonatomer, og spesielt opptil 4 karbonatomer, f.eks. en metyl-, etyl-, n-propyl-, iso-propyl-, n-butyl-, sek-butyl-, iso-butyl-, tert-butyl-, n-pentyl-, n-heksyl-, allyl- eller vinylgruppe, en alifa-

tisk gruppe R, spesielt en metyl- eller etylgruppe, kan være substituert, f.eks. ved en acyloksygruppe (ytterligere detaljer vedrørende slike grupper er gitt nedenfor); ved en aminoalka-noyloksygruppe; ved en eventuelt substituert 2-aminogruppe; eller ved en eller flere usubstituerte eller substituerte fenylgrupper. En fenylgruppe, enten som en fenol eller som en substituent for en alifatisk gruppe, kan være substituert, f.eks. ved en eller flere substituenter valgt spesielt blant nitrogrupper og halogenatomer. Eksempler på fenyl-substituerte alifatiske grupper er benzyl-, p-nitrobenzyl-, benzhydryl-og tritylgrupper.

Som angitt ovenfor er en estergruppe spesielt en gruppe som kan fjernes ved hydrolyse, fotolyse, reduksjon eller enzymvirkning, eller to eller flere av disse fremgangsmåtene kan benyttes, f.eks. reduksjon etterfulgt av hydrolyse. En gruppe R som kan fjernes lett uten vesentlig nedbrytning av resten av molekylet er spesielt nyttig som en karboksybeskyttelsesgruppe. Eksempler på estere som lett avspaltes ved reduksjon er fenyl-substituerte-metylestere, som kan være usubstituerte eller substituerte, f.eks. benzyl-, p-nitrobenzyl-, benzhydryl- og tritylestere.

Reduksjon av en ester, f.eks. en fenyl-substituert-metylester, som en p-nitrobenzylester, kan utføres ved å benytte hydrogen og en metallkatalysator, f.eks. en edelmetallkatalysator,

som platina, palladium eller rhodium, hvor katalysatoren kan være anbrakt på en bærer f.eks. av trekull eller kisel-.: gur.

Alternativt kan en p-nitrobenzylester omvandles til den tilsvarende frie syren ved en totrinnsfremgangsmåte, med en innledende reduksjon av-iriitrogruppen etterfulgt av hydrolyse. Nitrogruppen kan reduseres ved edelmetall-katalysert hydro-genering, ved f.eks. å benytte platina eller palladium på karbon, eller ved hjelp av et metallreduksjonsmiddel, f.eks. sink i eddiksyre. Andre metallreduksjonsmidler er f.eks. aluminiumamalgam, og jern- og ammoniumklorid, se f.eks. britisk patent nr. 1.582.960. Reduksjon av nitrogruppen etterfølges av hydrolyse som kan finne sted in situ under reduksjonen av nitrogruppen eller som etterfølgende kan ut-føres ved behandling med en syre eller en base.

En o-nitrobenzylester kan omvandles til den tilsvarende frie syren ved fotolyse.

Visse estergrupper kan avspaltes ved basehydrolyse, f.eks. acetylmetyl- og acetoksymetylestergrupper.

Det kan benyttes en esterifiserende gruppe som lar seg fjerne under fysiologiske betingelser, dvs. den esterifiserende gruppen avspaltes in vivo slik at man får den frie syren eller karboksylatet, f.eks. en acyloksymetyl- eller acyloksyetylester, f.eks. en acetoksymetyl-, 1'-(acetoksy)-etyl- eller pivaloyloksymetylester, en 5-metyldioksalen-2-on-4-yl-metylester, en aminoalkanoyloksymetylester, f.eks.

en glysyloksymetyl-, L-valyloksymetyl- eller L-leucyloksy-metylester, eller en ftalidylester, eller en l'-(alkoksy-karbonyloksy)etylester, f.eks. en 11 -(metoksykarbonyloksy)-etyl- eller 1'-(etoksykarbonyloksy)etylester, eller en eventuelt substituert 2-aminoetylester, f.eks. en 2-dietylamino-etyl- eller 2-(1-morf olino)-etylester ( acyl- og alkanoyl-grupper som inneholder 1-12 karbonatomer).

Foretrukne estere er p-nitrobenzyl-, ftalidyl-, pivaloyl-oksymetyl-, etoksykarbonyloksymetyl-, 5-metyl-dioksalen-2-on-4-yl-metyl-, acetylmetyl-, acetoksymetyl-, acetoksyetyl-, acetyletyl- og etoksykarbonyloksyetylestere.

En ester av en forbindelse av formel I, eller av en hvilken som helst annen fri syre som her er beskrevet, kan fremstilles ved omsetning av den egnede frie syren med en alkohol, en fenol eller et reaktivt derivat derav. Omsetningen utføres fortrinnsvis under milde betingelser for å forhindre at ringsystemet brytes, f.eks. under nøytrale eller svakt sure eller basiske betingelser, og ved temperaturer i området fra -70 til +35°C.

En ester avledet fra en alkohol kan også fremstilles ved omsetning av et reaktivt derivat av alkoholen, f.eks. et halo-genid som et klorid, bromid eller jodid, eller hydrokarbon-sulfonylderivat f.eks. en mesyl- eller tosylester, med et salt av en syre av formel I eller av en annen fri syre som her er beskrevet, f.eks. et alkali- eller jordalkalimetall-salt, f.eks. et litium-, natrium-, kalium-, kalsium- eller bariumsalt, eller et aminsalt, f.eks. et trietylammonium- salt. Omsetningen utføres fortrinnsvis i et substituert sulfoksyd- eller aminoppløsningsmiddel, f.eks. i dimetyl-sulfoksyd, dimetylformamid, eller heksametylfosforamid, eller, alternativt, kan en ester fremstilles ved omsetning av syren med alkoholen eller fenolen i nærvær av et konden-sasjonsmiddel, f.eks. dicykloheksylkarbodiimid.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også salter av de forbindelsene av formel I som har saltdannende grupper, spesielt saltene av en fri syre av formel I og syreaddisjonssalter av forbindelser av formel I som har en basisk gruppe. Saltene er spesielt fysiologisk tålbare salter, f.eks. alkalimetall- og jordalkalimetallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, litium-, kalsium- og magnesiumsalter, ammoniumsalter, og salter med organiske aminer; videre fysiologisk tålbare syreaddisjonssalter. Disse kan dannes med en egnet uorganisk eller; organisk syre, f.eks. saltsyre, svovelsyre,

eller en organisk karboksylsyre eller organisk sulfonsyre, f.eks. p-toluensulfonsyre.

Et salt av en fri syre av formel I kan fremstilles ved å omsette den frie syren med den egnede basen i et oppløsnings-middel, fortrinnsvis under de betingelsene hvor saltet ut-felles. En foretrukket base er kalium-2-etyl-heksanoat.

Et salt kan fremstilles direkte fra en ester ved å avspalte estergruppen under egnede reaksjonsbetingelser, f.eks. gir katalytisk reduksjon av en ester, som en p-nitrobenzylester,

i et vandig/organisk oppløsningsmiddel som f.eks. innbefatter vann og etylacetat, dioksan eller tetrahydrofuran, i nærvær av et metallsalt, spesielt et metallbikarbonat, f.eks. i en like stor mengde eller i et svakt overskudd, saltet direkte.

Som beskrevet ovenfor kan en forbindelse av formel I også danne en ester ved 8-hydroksygruppen. En slik ester er spesielt en som kan fjernes in vivo slik at man får den frie hydroksygruppen, dvs. en estergruppe som kan fjernes under fysiologiske betingelser. Eksempler på egnede esterifiserende grupper er de av formelen R X -CO, hvor R xstår for et hydrogenatom eller en rett eller forgrenet alkylgruppe som inneholder fra 1-4 karbonatomer, spesielt en metyl-, etyl- eller t-butylgruppe, eller står for en fenylgruppe eller en fenoksyalkylgruppe hvor alkyldelen er rettkjedet eller forgrenet og inneholder opptil!4 karbonatomer, og er spesielt en metylgruppe.

En estergruppe ved 8-posisjonen kan være den eneste estergruppen som er tilstede, eller den kan være tilstede i tillegg til en estergruppe ved 2-karboksylgruppen. En estergruppe kan innføres ved 8-hydroksygruppen ved å benytte en organisk syre eller et derivat derav ved de fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor vedrørende esterifiseringen av 2-karboksygruppen med en alkohol. En spesielt hensiktsmessig fremgangsmåte er å omsette en forbindelse av formel I eller en ester derav av formel Ia med et aktivert syrederivat, f.eks. et syreanhydrid. I dette tilfellet er det fordelaktig å utføre reaksjonen i nærvær av en katalysator, f.eks. 4-dimetylaminopyridin.

En forbindelse av formel IV kan fremstilles som vist i det følgende reaksjonsskjema I:

1 4

I reaks]onssk]ema I er X, R, R og R som definert ovenfor, og de foretrukne betydningene av R 4 er som gitt ovenfor;

R 13 står for et hydrogenatom eller en hydroksybeskyttelses-14 15

gruppe, og R og R representerer uavhengig av hverandre en fenylgruppe eller en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer.

Forbindelse VI omsettes, i nærvær av en base, med en forbindelse av formel X hvor X og R 4 er som definert ovenfor, etterfulgt av omsetning med et aktivert karboksylsyrederivat som innbefatter R<15->gruppen som definert ovenfor, f.eks. med et acylhalogenid av formel XI

hvor R"^ er som definert ovenfor og R"*"^ står for et klor-eller bromatom.

Selv om mange klortionoformater er kjente, har visse forbindelser av formel X ikke vært beskrevet tidligere; de kan fremstilles ved fremgangsmåter analoge de som er beskrevet for fremstillingen av kjente forbindelser, se f.eks. Rivier & Schalch, Heiv. Chem. Acta., bind 6, 1923, s. 605, og Reich&Martin, Chem. Berichte, bind 98, 1965, s. 2063.

Omsetningen mellom forbindelse X og forbindelse VI utføres

i nærvær av en base, spesielt en som har en pK a>20, fortrinnsvis et metallert amin, og eksempler på foretrukne baser er litiumdiisopropylamid, litiumheksametyldisilazid, litium-2,2,6,6-tetrametylpiperidid, litiumcykloheksylisopropylamid og sodamid.

Omsetningen utføres generelt i aprotisk oppløsningsmiddel, f.eks. et oksygenert hydrokarbon, fortrinnsvis en eter, f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran, dioksan, glym eller diglym. Reaksjonstemperaturen er f.eks. fra -120 til +30°C, fortrinnsvis fra -78 til -20°C.

Mengden av base som benyttes er f.eks. fra 1-3 mol, beregnet pr. mol av forbindelse VI, fortrinnsvis 1,5-2,5 mol base. Forbindelsen av formel X benyttes fortrinnsvis i en mengde

på fra 1-1,5 mol pr. mol av forbindelse VI, fortrinnsvis fra 1-1,1 mol av forbindelse X pr. mol forbindelse VI.

Omsetningen kan utføres som følger:

Basen kan tilsettes til en omrørt oppløsning av forbindelsene VI og X. Alternativt kan basen tilsettes til en omrørt opp-løsning av forbindelse VI under en inert atmosfære, og deretter tilsettes en oppløsning av forbindelse X i det samme eller et annet oppløsningsmiddel.

Det aktiverte syrederivatet, fortrinnsvis av formel XI tilsettes fortrinnsvis til blandingen som oppstår ved reaksjonen mellom forbindelsene VI og X, spesielt i en mengde på fra 1-2 mol pr. mol forbindelse VI. Omsetningen utføres fortrinnsvis ved en temperatur på fra -40 til +40°C, forbindelsen av formel XI tilsettes til reaksjonsblandingen ved den temperaturen hvor reaksjonen mellom forbindelsene VI og X fant sted, med etterfølgende oppvarming, eller opparbeidel-sen finner sted ved denne temperaturen.

-SCOR^-gruppen i den resulterende forbindelsen av formel VII kan være E eller Z til -COOR-gruppen. (Betegnelsene E og Z

er som definert på side 142 i Allinger et al., "Organic Chemistry" 1971, Worth, New York.) Isomerene kan separeres

for den etterfølgende reaksjonen, men dette er ikke generelt nødvendig, og isomerblandingen benyttes generelt fordi begge isomerene gir en forbindelse av formel I.

Det er foretrukket at R 13 i forbindelse VI står for en hydroksy-beskyttelsesgruppe for å forhindre at hydroksygruppen reagerer med forbindelsen av formel X. Den beskyttende gruppen fjernes deretter fra forbindelse VII for å oppnå den ønskede 5R stereokjemien i sluttproduktet. Den beskyttende gruppen kan fjernes på en hvilken som helst konvensjonell måte slik at man får forbindelse VIII. Foretrukne hydroksy-beskyttende 13

grupper R er de som er kompatible med syntesen av forbindelsen av formel VII og som kan fjernes under betingelser hvor den resulterende forbindelse VIII er stabil. Forbindelse VIII er funnet å være i det vesentlige stabil i nærvær av en protonkilde, f.eks. hydrogenklorid, vandig saltsyre eller vandig flussyre. Følgelig er en type av foretrukne hydroksybeskyttelsesgrupperR<13>de som kan fjernes under sure betingelser. Slike grupper er velkjente innen teknikkens stand og er f.eks. tetrahydropyranyl- og tetrahydro-furanylgrupper; acetal- og ketalgrupper, f.eks. av formel

17 18

hvor R og R , som kan være like eller forskjellige, begge står for et hydrogenatom eller en laverealkylgruppe, fortrinnsvis en metylgruppe, eller R og R danner sammen med det karbonatomet de er knyttet til en sykloalkylring som inneholder fra 4-7 karbonatomer, og R 19 står for en alverealkyl-gruppe, fortrinnsvis en metyl- eller etylgruppe, og R og

19

R , danner sammen med det karbonatomet og oksygenatomet de henholdsvis er forbundet til en tetrahydropyranylring; også silyletere, som f.eks. har 3 substituenter på silisiumatomet, og fortrinnsvis totalt opptil 24 karbonatmer, de tre substi-tuentene kan være like eller forskjellige, og velges fra alkyl-, alkenyl- og sykloalkylgrupper, og fenyl- og fenalkyl-grupper som kan være usubstituerte ..eller substituerte som definert ovenfor, f.eks. -SiR R<9>R<10->grupper, hvor R^, R<9>og R er som definert ovenfor, dvs. de kan være like eller forskjellige, og hver står for en laverealkylgruppe eller en fenylgruppe, slik at man f.eks. får trimetylsilyl-, trietylsilyl-, difenyl-t-butylsilyl-, dimetyl-t-butylsilyl- og metyldifenylsilylgrupper; og stannylgrupper, som f.eks. har opptil 24 karbonatomer og 3 substituenter, som kan være like eller forskjellige, valgt blant alkyl-, alkenyl-, syklo-alkyl-, alkoksy- og fenoksygrupper, og fenyl- og fenalkyl-grupper som kan være usubstituerte eller substituerte, f.eks.

20 21 22 20 21 22

grupper av formelen SnR R R , hvor R , R og R , som

kan være like eller forskjellige, hver står for en laverealkylgruppe, f.eks. en tri-n-butylstannylgruppe. (Beteg-nelsen "lavere" benyttes her for grupper som inneholder opptil 4 karbonatomer.)

Foretrukne R<13->grupper er tetrahydropyranyl-, 2-metoksyprop-2-yl-, trimetylsilyl- og, spesielt, trietylsilyl- og t-butyl-dimetyslilylgrupper.

Slike grupper kan fjernes ved syrehydrolyse, f.eks. ved å benytte 0,1-2 M, fortrinnsvis 0,5M saltsyre, f.eks. 6M HC1

i f.eks. tetrahydrofuran, se belgisk patent nr. 881.012; n-Bu^NF i et surt medium, f.eks. i eddiksyre, se belgisk patent nr. 882.764; eller vandig hydrogenfluorid, f.eks. i nærvær av acetonitril, se J. Chem. Soc. Perkin 1, 1981,

2055.

Den resulterende forbindelsen VIII som har en fri hydroksygruppe klorineres deretter ved å benytte et middel som er i stand til å spalte en karbon-svovelbinding og å innføre et kloratom. Slike midler er velkjente innen teknikkens stand og innbefatter f.eks. molekylært klor, sulfurylklorid, t-butylhypokloritt og cyanogenklorid.

Omsetningen gjennomføres generelt ved en temperatur i området fra -60 til +20°C. Reaksjonen utføres generelt i et oppløs-ningsmiddel eller fortrynningsmiddel som er ikke-protisk,

og som er inert under reaksjonsbetingelsene, f.eks. en eter, et hydrokarbon eller et halogenert hydrokarbon, f.eks. dioksan, benzen, kloroform eller metylenklorid. En blanding av to eller flere oppløsningsmidler kan benyttes. Eksempler på halogeneringssystemer er: klor i kloroform, klor i benzen og t-butylhypokloritt i benzen. I de to siste tilfellene er temperaturen fortrinnsvis fra 5-20°C, og normalt fra 5-10°C. Generelt anvendes 1-2 mol klor pr. mol av forbindelse VIII, se S. Kukolja, J. Amer. Chem. Soc. (1971), 92, 6267

og P.C. Cherry, CE. Newall og N.S. Watson, J.C.S. Chem. Comm. 1979, s. 663.

Den resulterende forbindelsen av formel IX kan omvandles

til en forbindelse av formel IV i nærvær av en base. Basen som benyttes til denne reaksjonen bør ikke påvirke -COXR^-gruppen. Basen kan være uorganisk eller organisk, og kan f.eks. velges blant ammoniakk, eller et alkalimetall, spesielt natrium eller kalium, karbonat, bikarbonat eller hydroksyd; et primært amin, f.eks. metylamin, etylamin, anilin eller benzylamin; et alkalimetallalkoksyd, f.eks. natriummetoksyd; eller en heterocyklisk base, som f.eks.

har en liten pK ai området fra 5-9, f.eks. imidazol, pyridin eller en substituert pyridin, f.eks. en alkyl-, amino-eller alkylamino-substituert pyridin, f.eks. 4-metylpyri-

din eller 4-dimetylaminopyridin. Imidazol er spesielt foretrukket.

Reaksjonen utføres generelt i et oppløsningsmiddel eller

et fortynningsmiddel, som kan velges innen vide grenser forutsatt at det er inert under reaksjonsbetingelsene. Eksempler på oppløsningsmidler og fortynningsmidler er oksygenerte hydrokarboner, f.eks. alkoholer, som f.eks. inneholder opptil 4 karbonatomer, som etanol; etere som f.eks. inneholder opptil 4 karbonatomer, som dietyleter, tetrahydrofuran og dioksan; ketoner som f.eks. inneholder opptil 4 karbonatomer, som aceton og metyletylketon; estere, f.eks. metylacetat og etylacetat; og amider, f.eks. dimetylformamid og dimetylacetamid; også klorinerte hydrokarboner, f.eks. kloroform, metylenklorid og karbontetraklorid; aromatiske hydrokarboner, f.eks. benzen og toluen; og andre oppløsningsmidler, f.eks. acetonitril og nitrometan. En blanding av to eller flere oppløsningsmidler kan benyttes, og oppløsningsmidler anvendes fortrinnsvis i blanding med vann, fortrinnsvis benyttes et vann-blandbart oppløsningsmiddel sammen med 5-20% (volum/ volum) vann.

Omsetningen utføres generelt ved en temperatur i området fra 0-40°C, fortrinnsvis fra 0-20°C.

En forbindelse av formel IV kan omvandles til en forbindelse av formel I eller Ia som beskrevet ovenfor.

Som nevnt ovenfor kan forbindelse IX omvandles direkte til en forbindelse I eller Ia dersom basen som omsettes med forbindelsen IX er et amin av formel III

hvor R er som definert ovenfor. I dette tilfellet er det generelt nødvendig å benytte to eller flere mol av aminet av formel III pr. mol av forbindelse IX. For direkte omvandling til forbindelse I eller Ia, betyr R 4 i forbindelse IX fortrinnsvis en 4-klorfenyl- eller 2,4,5-triklorfenylgruppe når X står for et svovélatom eller, spesielt, en pentafluorfenylgruppe når X står for et oksygen- eller svovélatom. Spesielt foretrukket er forbindelser av formel IX hvor X står for et oksygenatom og R står for en pentafluorfenylgruppe .

Forbindelse X kan omvandles til forbindelse I eller Ia via in situ-dannelsen av forbindelse IV, eller XR 4-gruppen i forbindelse IX kan erstattes av aminet før ringslutningen. Begge reaksjonsveier er del av foreliggende oppfinnelse.

En forbindelse av formel I eller en ester av formel Ia kan fremstilles som vist i det følgende reaksjonsskjemaet II:

hvor R, R , R , R , R og R er som definert ovenfor,

og R står for en karboksybeskyttende gruppe.

En forbindelse av formel VI kan omvandles til en forbindelse av formel XII ved omsetning, i nærvær av en base, med en forbindelse av formel XVI

23

hvor R er som definert ovenfor, etterfulgt av omsetning med et aktivert karboksylsyrederivat som innbefatter gruppen

15

R , f.eks. med et acylhalogenid av formel XI som definert ovenfor slik at man får en forbindelse av formel XII. Disse omsetningene utføres som beskrevet i reaksjonsskjema I for reaksjonen av de tilsvarende forbindelsene VI og X etterfulgt av omsetning med forbindelse XI slik at man får den tilsvarende forbindelsen av formel VII.

I forbindelse XII ståo r R 23 for en karboksybeskyttelsesgruppe, og det er foretrukket å benytte en karboksybeskyttelsesgruppe som kan fjernes under de samme betingelsene som hydroksy-

13

beskyttelsesgruppen R , dvs. fortrinnsvis under sure betingelser. Eksempler på slike hydroksybeskyttelsesgrupper er gitt ovenfor med referanse til forbindelse VII. Fortrinns-23

vis er R en silylgruppe, f.eks. som beskrevet ovenfor for R ^, og er spesielt en difenyl-t-butylsilylgruppe. Forbindelse XII kan følgelig omvandles til forbindelse XIII i et trinn ved den samtidige fjernelsen av de to beskyttelses-

1,13 „23

gruppene R og R

Klorineringen av forbindelse XIII kan utføres som beskrevet

i reaksjonsskjerna I for klorineringen av forbindelse VIII,

og den resulterende forbindelsen av formel XIV kan omvandles til en forbindelse av formel V i nærvær av en base, som beskrevet ovenfor i reaksjonsskjerna I for ringslutningen av forbindelse IX til forbindelse II.

En forbindelse av formel V kan omvandles til en forbindelse av formel II, og deretter til en forbindelse av formel I eller Ia, som beskrevet ovenfor.

I begge reaksjonsskjemaene ovenfor kan det i noen tilfeller være fordelaktig å beholde karboksybeskyttelsesgruppen R til etter at dannelsen av den ønskede forbindelsen av formel Ia har funnet sted. Karboksybeskyttelsesgruppen R er som definert ovenfor, og er fortrinnsvis en p-nitrobenzylgruppe.

I andre tilfeller, f.eks. når en forbindelse av formel IV benyttes, kan det være ønskelig at R står for et hydrogenatom. En karboksybeskyttelsesgruppe R kan fjernes fra 2-karboksygruppen ved et hvilket som helst egnet punkt i reaksjonsrekken.

Om ønsket, kan en estergruppe--COOR transesterifiseres ved esterutveksling ved et hvilket som helst trinn i reaksjonsskjemaet, og spesielt etter dannelsen av en ester av formel Ia, slik at man får en annen ester av formel Ia, f.eks. en ester som kan omvandles til den frie syren av formel I eller et karboksylat under fysiologiske betingelser. Alternativt kan en resulterende ester av formel Ia omvandles til den frie syren eller et salt; en fri syre kan esterifiseres eller omvandles til et salt; eller et salt kan omvandles til den frie syren, en ester eller et annet salt. I hvert tilfelle er saltet spesielt et fysiologisk tålbart salt, og en ester er spesielt en som kan fjernes under fysiologiske betingelser. Eksempler på slike fremgangsmåter er gitt ovenfor.

Ved ethvert trinn i begge reaksjonssekvensene kan den ønskede forbindelsen isoleres fra reaksjonsblandingen og, om ønsket, renses ved egnede teknikker som benyttes til rensing av organiske forbindelser, f.eks. kromatografi og krystallisasjon.

Som angitt ovenfor kan forskjellige mellomprodukter dannes i form av blandinger av isomerer av forskjellige typer. Slike blandinger kan separeres eller oppløses ved et hvilket som helst trinn, eller en isomerblanding kan benyttes per se i de etterfølgende reaksjonene.

Klorinering av 4R-isomeren av en forbindelse av formel VIII eller XIII gir hovedsakelig 4S-isomeren av henholdsvis forbindelse IX og XIV. Andelen av 4S:4R-isomerene av forbindelse IX og XIV avhenger av klorineringsmidlet og reaksjonsbetingelsene som benyttes, men varierer generelt fra 3:1 til en så høy verdi som 18:1. 4R- og 4S-isomerene kan lett separeres, f.eks. ved kromatografi. En forbindelse av formel IX eller XIV har også E/Z-isomeri ved dobbeltbindingen, og

i noen tilfeller oppnås den klorinerte forbindelsen av formel IX eller XIV i form av en i det vesentlige ren E- eller Z-isomer. I andre tilfeller oppnås en E/Z-isomerblanding,

og 4R- og 4S-isomerene kan om ønsket, separeres ytterligere i de individuelle E- og Z-isomerene. Det er ikke generelt påkrevet å separere E- og Z-isomerene, men det er foretrukket å separere 4R- og 4S-isomerene før omvandlingen til en forbindelse av formel IV eller V, siden 4S-isomeren omvandles ved reaksjon med en base til den mer ønskelige 5R-isomeren av formel IV eller V, og deretter av formel I og Ia.

Som nevnt ovenfor kan en forbindelse av formel I ha R- eller 5- stereokjemien uavhengig ved posisjonene 5, 6 og 8. Enhver blanding av to eller flere isomerformer kan, om ønsket, opp-løses, eller en forbindelse av formel I kan benyttes i form av en isomerblanding. Den foretrukne stereokjemien ved posisjon 5 i en forbindelse I er generelt R, svarende til det man finner i naturlig forekommende penicilliner og cefa-losporiner, ved posisjon 6 er den S og ved posisjon 8 R.

Forbindelsen av formel I, estere derav ved 2-karboksylsyregruppen, og salter derav er generelt B-laktamaseinhibitorer, og forbindelsene er generelt stabile overfor virkningen av 6- laktamaser produsert av gram-positive organismer, f.eks. Staphylococcus aureus og gram-negative organismer, f.eks. Enterobacter cloacae. De besitter også selv antibakterielle egenskaper og kan benyttes i mennesker og dyr til behandling av bakterielle infeksjoner forårsaket av gram-positive og gram-negative bakterier, f.eks. Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes, Bacillus subtilis, Escherichia coli, Pseudomonas aeruginosa og Proteus morganii, hvorav noen stammer er penicillinresistente.

Det er funnet at forbindelser av formel I (og estere derav ved 2-karboksylsyregruppen) som har en esterifisert hydroksygruppe ved 8-posisjonen også har antibakterielle og/eller B-laktamaseinhiberingsegenskaper, spesielt siden 8-estergruppen kan avspaltes in vivo ved esteraser. I tillegg kan esterifiseringen ved 8-hydroksygruppen øke graden av absorp-sjon ved oral administrering.

Forbindelser av foreliggende formel I innbefattes grovt

sett innenfor den generelle formel I i UK patentsøknad 2.102.798, men forbindelsene ifølge foreliggende formel I

er ikke spesifikt beskrevet eller fremstilt i den nevnte patentsøknad. Videre har forbindelsene ifølge foreliggende formel I visse fordeler med hensyn til antimikrobiell aktivitet sammenliknet med den tilsvarende usubstituerte fenoksygruppen ifølge den tidligere søknaden, f.eks. har 5R-3(4-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-aza-bisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat en større antibak-teriell aktivitet mot en rekke mikroorganismer, spesielt 6-laktamase-produserende organismer enn den tilsvarende usubstituerte 3-fenoksyforbindelsen, som det fremgår av

tabellen nedenfor:

Den antimikrobielle aktiviteten ble bestemt ved å måle den minimale inhiberingskonsentrasjonen (MIC). MIC for forbindelsene ble bestemt ved et standardforsøk, "agar fortynnings-testen" ifølge Lorian ("Antibiotics in Laboratory Medicine", Williams and Wilkins, Baltimore/London 1980) på følgende måte : Av hver forbindelse ble det fremstilt en serie hvor konsentrasjonen avtok med en faktor på 2 i Petri-skåler som inneholdt 15 ml av "Mueller Hinton-agar". En Petri-skål som inneholdt bare "Mueller Hinton agar" tjente som en kontrollprøve for bakteriell vekst. Hver Petri-skål ble inokulert med en flerpunktsinokulator (Denley), som over-føre 0,6 |il av en 1:100 fortynnet 18 timers kultur av det aktuelle forsøksbakteriet. Etter 16-18 timers inkubering ved 37°C ble Petri-skålene undersøkt vedrørende vekst av bakteriene. Den laveste konsentrasjonen av forbindelsen som forårsaker fullstendig inhibering av vekst angir MIC.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig et farma-søytisk preparat som innbefatter en forbindelse av formel I, eller et fysiologisk tålbart salt eller en ester derav; eller en blanding-av to eller flere slike stoff som aktiv bestanddel, i blanding med eller sammen med en farmasøytisk egnet bærer. Preparatet kan også innbefatte et eller flere andre farmasøytisk aktive stoff, f.eks. et annet antibakte-rielt stoff, spesielt et som har en 6-laktamring. Preparatet kan være i en form som er egnet for enteral eller paren-eral administrering, f.eks. oral, intravenøs eller intra-muskulær administrering, f.eks. som tabletter, kapsler, siruper, eller sterile injeksjons- eller infusjonsoppløs-ninger. Preparatene er fortrinnsvis i enhetsdoseformer og innbefatter fortrinnsvis fra 10-2000 mg av den aktive bestanddelen pr. enhetsdose. Den daglige dosen av den aktive bestanddelen er generelt fra 20-8000 mg, i oppdelte doser, generelt opptil 4 doser.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelsen av en forbindelse av formel I eller en fysiologisk tålbar ester eller et salt derav til fremstilling av et medikament til behandling av bakterielle infeksjoner.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte til behandling av pattedyr, spesielt mennesker, for å bekjempte bakterielle infeksjoner, som innbefatter at det administreres en forbindelse av formel I eller en fysiologisk tålbar ester eller et salt derav til pattedyret.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre et farmasøytisk preparat som innbefatter en aktiv bestanddel som definert ovenfor,

i enhetsdoseform.

Oppfinnelsen tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som innbefatter en aktiv bestanddel som definert ovenfor, eller et fysiologisk tålbart salt derav, eller en blanding av to eller flere slike stoff, og et eller flere andre farmasøy-tisk aktive stoff, i enhetsdoseform.

Enhetsdosene er fortrinnsvis som beskrevet ovenfor.

Av forbindelsene av formel I... er 3-( 4-karbamoylf enoksy) - 6-(1-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylsyre og 3-(3-karbamoylfenoksy)-6-(1-hydroksyetyl )-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylsyre foretrukket, spesielt 5R,6S,8R-isomerene av hver av disse forbindelsene, og estere og salter derav.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også forbindelser

av de generelle formlene XII, XIII, XIV, III og II.

Alle forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fore-ligge i forskjellige isomere former. Under den forutsetning at i formel I og estere og salter derav må CONHR^-gruppen være tilstede ved 3- eller 4-posisjonen på fenylringen, innbefatter oppfinnelsen alle isomere former, enten i form av isolerte isomerer eller blandinger av to eller flere isomerer.

De følgende eksemplene illustrerer oppfinnelsen. Andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles analogt.

EKSEMPEL 1

Difenyl-( 2- metylprop- 2- yl) silyl- 4- hydroksybenzoat

Til en oppløsning av 20 g 4-hydroksybenzosyre og 10 g imidazol i 100 ml tørr dimetylformamid ved 0°C ble det tilsatt 40 g t-butylklorodifenylsilan. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter, deretter ved 20°C i 18 timer, og deretter fordelt mellom dietyleter og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, med 10% vandig kaliumhydrogenkarbonat, med vann og med saltvannsoppløsning, og deretter tørkes over magnesiumsulfat. Inndamping av oppløsningsmidlet i vakuum ga 47,5 g av forbindelsen i overskriften som et krystallinsk hvitt pulver.

<1>H NMR (CDC13) 1,18 (9H, s); 6,16 (1H, bred s); 6,68

og 7,95 (4H, AA'BB', J8,8 Hz); 7,35-7,50 (6H, m); 7,70-7,90 (4H, m).

EKSEMPEL 2

Difenyl-( 2- metylprop- 2- yl) silyl- 4- klorotioformyloksybenzoat

Til en oppløsning av 40,7 ml tiofosgen i 300 ml tørr dietyleter ved -78°C ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av 20 g difenyl-(2-metylprop-2-yl)silyl-4-hydroksybenzoat og 8,5 ml trietylamin. Etter å ha vært omrørt i ytterligere

30 minutter ved -78°C og 90 minutter ved romtemperatur,

ble blandingen fordelt mellom dietyleter og vann. Det organiske laget ble vasket med vann og saltvannsoppløsning, ble tørket over kalsiumklorid, og deretter inndampet i vakuum, slik at man fikk 25,9 g av en oransje olje. Kromatografi over silikagel og eluering med heksan-etylacetatblandinger ga 16,8 g av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (CDC13)61,19 (9H, s); 7,26 og 8,24 (4H, AA<1>BB', J8,8Hz); 7,4-7,6 (6H, m); 7,7-7,9 (4H, m) .

EKSEMPEL 3

4- nitrobenzyl- 2-( 3S-{ IR-[ dimetyl( 2- metylprop- 2- yl) silyloksy] etyl>- 4R- etyltio- azetidin- 2- on- l- yl)- 3-( 4- difenyl-[ 2- metylprop- 2- yl] silyloksykarbonylfenoksy)- 3- trimetylacetyltiopropenoat

Til en omrørt oppløsning ved -40°C av 25 g 4-nitrobenzyl-2-(3S-[lR-dimetyl(2-metylprop-2-yl)silyloksyetyl]-4R-etyltio-azetidin-2-on-l-yl)acetat ble det tilsatt en oppløsning av 35 g difenyl-(metylprop-2-yl)silyl-4-klorotioformyloksybenzoat i 200 ml tørr tetrahydrofuran, etterfulgt av en blanding av 155 mmol n-butyllitium og 155 mmol heksametyldisilazan i 200 ml tørr tetrahydrofuran som på forhånd var avkjølt til -78°C. Etter 5 minutter ble 13,8 ml trimetylacetylbromid tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 60 minutter ved -40°C, og deretter helt direkte i en blanding av 500 ml dietyleter og 500 ml 0,IM saltsyre. Det vandige laget ble ekstrahert i dietyleter, og de kombinerte organiske ekstraktene ble vasket med saltvannsoppløsning, tørket over vandig magnesiumsulfat og inndampet i vakuum slik at man fikk 50 g av en oransje olje. Produktet ble benyttet uten ytterligere rensing.

EKSEMPEL 4

4- nitrobenzyl- 3-( 4- karboksyfenoksy)- 2-( 4R- etyltio- 3S-[ 1R-hydroksyetyl] azetidin- 2- on- l- yl)- 3- trimetylacetyltiopropenoat En blanding av 50 g 4-nitrobenzyl-2-(3S-[IR-[dimetyl-(2-metylprop-2-yl)silyl]oksyetyl]-4R-etyltio-azetidin-2-on-l-yl)-3- (4-{difenyl[2-metylprop-2-yl]silyloksykarbonyl}fenoksy)-3-trimetylacetyltiopropenoat, 500 ml tetrahydrofuran og 100 ml 5,5M saltsyre ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, og deretter fordelt mellom dietyleter og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, og med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet i vakuum. Kromatografi av residuet over silikagel, og eluering med heksan-etylacetat-maursyre-blandinger ga 10,2 g av forbindelsen i overskriften.

>aks (CDC13 ) 1765 cm<_1>

H NMR (CDC13) « 1,03 og 1,13 (9H, 2s); 1,20-1,30 (6H, m); 2,6-2,8 (2H, m); 3,27 (1H, dd, J2,5 og 4,5Hz); 4,2-4,4

(1H, m); 5,30 (1H, d, J2,5Hz); 5,31 (2H, AB, Jl3,5Hz);

7,10 og 8,03 (4H, AA<1>BB', J9Hz); 7,60 og 8,24 (4H, AA'BB', J9Hz ) .

EKSEMPEL 5

4- nitrobenzyl- 3-( 4- karboksyfenoksy)- 2-( 4S- klor- 3S-[ IR- hydroksyetyl ] azetidin- 2- on- l- yl)- 3- trimetylacetyltiopropanoat Til en omrørt oppløsning av 10 g 4-nitrobenzyl-3-(4-karboksy-fenoksy)-2-(4R-etyltio-3S-[lR-hydroksyetyl]-azetidin-2-on-l-yl)-3-trimetylacetyltiopropenoat i 60 ml kloroform ved -60°C ble det tilsatt en oppløsning av 192 mmol klor i 17,8 ml karbontetraklorid. Etter 30 minutter fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur, og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi over silikagel ved å benytte heksan-

etylacetat-maursyreblandinger ga 7,3 g av forbindelsen i overskriften som et svakt gult skum.

v . (CDCl,) 1787, 1731 cm"1

, maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,06 og 1,10 (9H, 2s); -.1,39 (3H, d, J6,2 Hz); 3,53 (1H, dd, J4,3 og 9,5Hz); 4,33 (1H, dq, J6,2 og 9,5Hz); 5,30 (2H, s); 6,14 (1H, d, J4,3 Hz); 7,10 og 8,09 (4H, AA'BB<1>, J8,8Hz); 7,56 og 8,25 (4H, AA'BB', J8,7Hz).

EKSEMPEL 6

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 4- karboksyfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en omrørt oppløsning av 5,3 g 4-nitrobenzyl-3-(4-karboksy-fenoksy)-2-(4S-kloro-3S-[lR-hydroksyetyl]-azetidin-2-on-l-yl)-3- trimetylacetyltiopropenoat i en blanding av 90 ml dioksan og 10 ml vann ved 5°C ble det tilsatt 1,78 g imidazol. Etter 3 0 minutter ved 5°C, ble blandingen oppvarmet til romtemperatur, og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble suksessivt vasket med vann, IM sitronsyre, vann og saltvannsoppløsning, ble tørket over magnesiumsulfat, og oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Kromatografi over silikagel ved benyttelse av etylacetat-heksan-maursyreblandinger ga 3,2 g av forbindelsen i overskriften som et svakt gult faststoff. Ytterligere rensing ved krystallisasjon fra etylacetat ga 1,8 g av et hvitt faststoff.

1H NMR (CDC13) 6 1,39 (3H, d, J6,3Hz); 3,83 (1H, dd, Jl,4

og 6,7Hz); 4,30 (1H, m); 5,21 og 5,40 (2H, AB, J13,7Hz); 5,71 (1H, d, Jl,4Hz); 7,20 og 8,11 (4H, AA<1>BB<1>, J8,9Hz);

7,51 og 8,18 (4H, AA<1>BB', J8,8Hz).

EKSEMPEL 7

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 4-[ benzotriazol- l- yloksykarbonyl]-fenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo-

[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat

Til en oppløsning av 1 g 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karboksy-fenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 8 ml tørr acetonitril ble det tilsatt en oppløsning av 420 mg 1-hydroksybenzotriazolhydrat i 1 ml tetrahydrofuran, etterfulgt etter 5 minutter av en oppløsning av 1,02 g av redestillert dicykloheksylkarbodiimid i 2 ml acetonitril. Blandingen ble omrørt i 60 minutter, og ble deretter filtrert. Filtratet ble inndampet i vakuum og residuet ble kromatografert på silikagel. Eluering med heksan-etylacetat-blandinger og inndamping i vakuum ga et fast stoff som ble oppløst i 5 ml etylacetat og oppløsningen ble avkjølt til 0°C. Mate-rialet som krystalliserte ut ble filtrert og vasket med litt heksan-etylacetat-blanding slik at man fikk 650 mg av forbindelsen i overskriften. Ytterligere 300 mg av forbindelsen i overskriften ble oppnådd ved konsentrasjon av moderlutene.

<1>H NMR (CDC13) «S 1,41 (3H, d, J6,3Hz); 3,88 (1H, dd, Jl, 5

og 6,6Hz); 4,32 (1H, m); 5,22 og 5,43 (2H, AB, J13,7Hz); 5,77 (1H, d, Jl,5Hz); 7,33 og 8,20 (4H, AA'BB', J8,8Hz); 7,4-7,7 (5H, m); 8,11 (1H, d, J8,4Hz); 8,32 (2H, d, J9,0Hz): EKSEMPEL 8

4- nitrobenzyl- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 3-( 4- propyl-karbamoy1fenoksy)- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] nept- 2- ene- 2-karboksylat

Fremgangsmåte A

Til en omrørt oppløsning av 100 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karboksyfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-aza-bisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 5 ml tørr diklormetan ved -20°C ble det tilsatt 27 |_il N-metylmorfolin, etterfulgt av 32,8 (al pivaloylbromid. Etter 30 minutter ble det tilsatt 40,4 (il n-propylamin, og blandingen ble oppvarmet til romtemperatur. Blandingen ble opparbeidet på følgende måte: Blandingen ble fordelt mellom vann og diklororhetan; det organiske laget ble vasket med IM sitronsyre, med vann, med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, med saltvanns-oppløsning, og ble det tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Inndamping i vakuum, og kromatografi av residuet over silikagel med eluering med heksan-etylacetat-blandinger ga 20 mg av forbindelsen i overskriften.

v . (CH„C1~) 1784cm"<1>

, maks 2 2

H NMR (DMSO-do,)6 0,89 (3H, t, J7,4Hz); 1,16 (3H, d, J6,2 Hz); 1,52 (2H, m); 3,20 (2H, m); 3,91 (1H, dd, Jl,2 og 5,8Hz); 4,01 (1H, m); 5,23 (1H, d, J4,6Hz); 5,27 og 5,40 (2H, AB, J14,3Hz); 5,77 (lH, d, Jl,2Hz); 7,35 og 7,89 (4H, AA'BB<1>, J8,7Hz); 7,57 og 8.17 (4H, AA<1>BB', J8,7Hz); 8,49 (1H, t, J5,3Hz).

Fremgangsmåte B

Til en omrørt suspensjon av 100 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karboksyfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 5 ml tørr diklormetan ved -20°C ble det tilsatt 22,6 ul N-metylmorfolin, etterfulgt etter 5 minutter av 39,2 |il difenylfosfinyl-klorid. Etter 30 minutter ved -20°C ble det tilsatt 22,6

ul N-metylmorfolin og 16,9 ul n-propylamin, og blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -20°C, og ble deretter opparbeidet som beskrevet i fremgangsmåte A, slik at man fikk 20 mg av forbindelsen i overskriften som en svakt gul viskøs olje.

Fremgangsmåte C

Til en omrørt suspensjon av 100 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karboksyfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-aza-bisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 5 ml tørr diklormetan ved -20°C ble det tilsatt 27 ul N-metylmorfolin, etterfulgt etter 5 minutter av 32,8 ul trimetylacetylbromid. Etter 30 minutter ved -20°C ble det tilsatt 27 ul N-metyl-morf olin og 20,2 ul n-propylamin, og blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -20°C, og ble deretter opparbeidet som beskrevet i fremgangsmåte A, slik at man fikk 30 mg av forbindelsen i overskriften som en svakt gul viskøs olje.

EKSEMPEL 9

Kalium- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 3-( 4- propylkarbamoyl-fenoksy)- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat En blanding av 46 mg 4-nitrobenzyl-5R,6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-3-(4-propylkarbamoylfenoksy)-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 8,7 mg kaliumhydrogenkarbonat, 132 mg 5% palladium på trekull, 10 ml etylacetat og 10 ml vann ble hydrogenert ved 345 kPa i 90 minutter og deretter filtrert gjennom diatomejord ("Hiflo"). Det vandige laget ble fraseparert og lyofilisert slik at man fikk 30 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (DMSO-dg) 6 0,87 (3H, t, J7,3Hz); 1,15 (3H, d, J6,3Hz); 1,5 (2H, m); 3,15 (2H, m); 3,58 (1H, dd, Jl og 7,5Hz); 3,91 (1H, m); 5,58 (1H, d, JlHz); 7,10 og 7,82 (4H, AA<1>BB<1>, J8,6Hz); 8,39 (1H, bred m).

EKSEMPEL 10

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo 3, 2, 0 hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en omrørt oppløsning av 900 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-(benzotriazol-l-yl)oksykarbonylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 5 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt 228 ul trietylamin, etterfulgt etter 5 minutter av en oppløsning av 126

mg ammoniumacetat i 200 ul vann. Etter at blandingen var omrørt i ytterligere 30 minutter, ble bunnfallet filtrert fra og vasket med etylacetat og acetonitril slik at man fikk 300 mg av forbindelsen i overskriften. Ytterligere 100 mg av produktet ble oppnådd fra modervæskene, smeltepunkt 14 5°C (dekomponering).

<1>H NMR (DMSO-dcD) 6 1,15 (3H, d, J6,2Hz); 3,90 (1H, dd,

Jl,4 og 5,9Hz); 4,00 (1H, m); 5,25 (1H, bred s); 5,28

og 5,40 (2H, AB, J14,2Hz); 5,77 (lH, d, Jl,4Hz); 7,33

og 7,91 (4H, AA'BB', J8,8Hz); 7,4 4 (1H, bred s); 7,5 6

og 8,16 (4H, AA'BB', J8,8Hz); 8,02 (lH, bred s).

EKSEMPEL 11

Kalium- 5R, 3-( 4karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso-4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat En blanding av 340 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karbamoyl-fenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 340 mg 10% palladium på trekull, 10 ml dioksan, 72,9 mg kaliumhydrogenkarbonat og 10 ml vann ble hydrogenert ved 345 kPa i 60 minutter og deretter filtrert gjennom diatomejord. Lyofilisering av filtratet ga 280 mg av et gulaktig faststoff ble som oppløst i vann og ekstrahert med etylacetat. Lyofilisering av det vandige laget ga 255 mg av produktet i overskriften som et beige-hvitt faststoff.

Smeltepunkt 159°C (dekomponering).

<1>H NMR (D20)61,32 (3H, d, J6,4Hz); 3,98 (lH, dd, Jl,3 og 6,0 Hz); 4,28 (lH, m); 5,74 (lH, d, Jl,3Hz); 7,33 og 7,87 (4H, AA'BB', J8,8Hz).

EKSEMPEL 12

4- nitrobenzyl- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 3-( 4- metylkarbamoyl-fenoksy)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2-karboksylat

Til en omrørt oppløsning av 200 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-(benzotriazol-l-yl)-oksykarbonylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 2 ml tørr tetrahydrofuran ved 0°C ble det tilsatt 47,7 ul trietylamin etterfulgt av 26,5 ul av en 40 vekt-% vandig oppløsning av metylamin. Etter 30 minutter ved 0°C, og 60 minutter ved romtemperatur, ble blandingen fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med IM sitronsyre, med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet i vakuum. Kromatografi av residuet over silikagel, og eluering med heksan-etylacetat-blandinger ga 95 mg av forbindelsen i overskriften.

v . (CDC1-) 1780 cm"<1>

, maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,38 (3H, d, J6,3Hz); 3,02 (3H, d, J4 ,9Hz); 3,79 (1H, dd, Jl,5 og 6,7Hz); 4,3 (lH, m); 5,22 og 5,41 (2H, AB, J14,4Hz); 5,67 (lH, d, Jl,5Hz); 6,15 (lH,.bred s); 7,18 og 7,77 (4H, AA'BB<1>, J8,8Hz); 7,53 og 8,17 (4H, AA'BB', J8,8Hz).

EKSEMPEL 13

Kalium- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 3-( 4- metylkarbamoylfenoksy)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat En blanding av 196 mg 4-nitrobenzyl-5R,6S-(lR-hydroksyetyl)-3-(4-metylkarbamoylfenoksy)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 40,4 mg kaliumhydrogenkarbonat, 10 ml etylacetat, 10 ml vann og 392 mg 10% palladium på trekull ble hydrogenert ved 345 kPa i 100 minutter, og ble deretter filtrert gjennom diatomejord. Det vandige laget ble fraseparert og lyofilisert slik at man fikk 131 mg av et råprodukt. En vandig oppløsning av dette produktet ble surgjort ved 0°C til pH 2, og spor av uopp-løselig materiale ble fjernet ved filtrering. Lyofilisering av filtratet ga 116 mg av produktet, som ble oppløst i vann. 31,9 mg kaliumhydrogenkarbonat ble tilsatt og oppløsningen igjen filtrert gjennom diatomejord, og lyofilisert slik at man fikk 112 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (D20) S 1,29 (3H, d, J6,4Hz); 2,91 (3H, s); 3,94 (1H, dd, Jl og 5Hz); 4,25 (lH, m); 5,71 (lH, d, JlHz); 7,29 og 7,77 (4H, AA'BB', J8,8Hz).

EKSEMPEL 14

Difenyl-( 2- metylprop- 2- yl) silyl- 3- hydroksybenzoat Til en omrørt oppløsning av 50,4 g 3-hydroksybenzosyre i

200 ml tørr dimetylformamid ved 0°C ble det tilsatt 24,85

g imidazol, etterfulgt av 100 g difenyl-(2-metylprop-2-yl)-silylklorid. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, deretter fordelt mellom etylacetat og kaldt vann. Det organiske laget ble vasket med vann, med en åndig kalium-hydrogenkarbonatoppløsning og med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet til tørr-het. Det resulterende hvite stoffet ble oppslemmet i tørr kloroform og filtrert slik at man fikk 72 g av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (aceton-d,) 6 1,18 (9H, s); 6,8-7,9 (14H, m);

8,7 (1H, bred s).

EKSEMPEL 15

Difenyl-( 2- metylprop- 2- yl) silyl- 3- klorotioformyloksybenzoat Til en omrørt oppløsning av 130 ml tiofosgen i 250 ml tørr dietyleter ved -78°C ble det dråpevis tilsatt en blanding av 72 g.difenyl-(2-metylprop-2-yl)silyl-3-hydroksybenzoat og 29 ml trietylamin i 200 ml tørr dietyleter. Blandingen ble omrørt ved -78°C i 30 minutter, ved romtemperatur i 120 minutter, og deretter fordelt mellom dietyleter og vann. Det organiske laget ble vasket med kaldt vann og med salt-vannsoppløsning, og ble tørket over vannfritt kalsiumklorid. Inndamping i vakuum, og gjentatt tilsats av tørr dietyleter og igjen inndamping i vakuum ga 86,5 g av forbindelsen i overskriften som en viskøs oransje olje.

<1>H NMR (CDC13) 5 1,20 (9H, s); 7,35-7,55 (7H, m); 7,54

(1H, t, J7,8Hz); 7,74 (4H, dm, J6Hz); 7,90 (lH, dd, J2,2

og 1,6Hz); 8,11 (lH, dm, J7,8Hz).

EKSEMPEL 16

4- nitrobenzyl- 2- ( 3S - { IR- [ dimetyl ( 2- metylprop- 2- yl) - si ly lok sy-] -

etyl}- 4R- etyltioazetidin- 2- on- l- yl)- 3-( 3- difenyl-[ 2- mety1-prop- 2- yl] silyloksykarbonylfenoksy)- 3- trimetylacetyltiopropenoat

Ved en fremgangsmåte analog den som er beskrevet i eksempel

3 og ved å benytte 15 g 4-nitrobenzyl-2-(3S-{IR[dimetyl-(2-metylprop-2-yl)silyloksy]etyl}-4R-etyltioazetidin-2-on-l-yl)acetat, 17 g difenyl(2-metylprop-2-yl)silyl-3-klor-tioformyloksybenzoat, 70 mmol n-butyllitium, 14,7 ml heksametyldisilazan, 750 ml tørr tetrahydrofuran, og 11,4 ml trimetylacetylbromid fikk man 40 g av forbindelsen i overskriften som er oransje olje, denne ble benyttet uten ytterligere rensing.

"maks (film) 1710°91765 cm<_1>

<1>H NMR (CDC13)<6>0,05 (6H, s); 0,83 (9H, s); 0,91 (9H,

s); 1,04 og 1,11 (9H, 2s); 1,2-1,4 (6H, m); 2,5-2,9

(2H, m); 3,3 (lH, m); 4,35 (lH, m); 5,36 (2H, m);

5,48 (1H, d, J2Hz); 7,3-8,4 (18H, m).

EKSEMPEL 17

4- nitrobenzyl- 3-( 3- karboksyfenoksy)- 2-( 4R- etyltio- 3S-[ lR-hydroksyetyl] azetidin- 2- on- l- yl)- 3- trimetylacetyltiopropenoat En blanding av 40 g 4-nitrobenzyl-2-(3S-(IR[dimetyl-(2-metylprop-2-yl)silyloksy]etyl}-4R-etyltioazetidin-2-on-l-yl)-3-(3-{difenyl[2-metylprop-2-yl]silyloksykarbonyl}fenoksy)-3-trimetylacetyltiopropenoat, 150 ml tetrahydrofuran og 44 ml 5,5M saltsyre ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, og ble deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vann og med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og ble inndampet i vakuum. Kromatografi av residuet over silikagel, og eluering med heksan-etylacetat-maursyreblandinger ga 6,0 g av produktet i overskriften som en E/Z-blanding.

Vaks 1735'l715(sh), 1770 (sh), 3450 cm<-1>.

<1>H NMR (CDC13) 6 1,00 og 1,07 (9H, 2s); 1,2-1,4 (6H, m), 2,6-2,9 (2H, m); 3,28 (lH, dd, J2,7 og 4,4 Hz); 4,3 (lH,

m); 5,32 (2H, AB, J13,5Hz); 5,37 (lH, d, J2,7Hz); 7,29

(1H, m); 7,37 (lH, dd, J2 og 7,8Hz); 7,59 og 7,40 (2H, AA'BB', J7,8Hz); 7,71 (lH, m); 7,86 (lH, dm, J7,8Hz);

8,08 og 8,22 (2H, AA' BB', J7,8Hz).

EKSEMPEL 18

4- nitrobenzyl- 3-( 3- karboksyfenoksy)- 2-( 4S- klor- 3S-( 1R-hydroksyetyl) azetidin- 2- on- l- yl)- 3- trimetylacetyltiopropenoat Til en omrørt oppløsning av 5,5 g 4-nitrobenzyl-3-(3-karboksy-fenoksy)-2-(4R-etyltio-3S-[lR-hydroksyetyl]azetidin-2-on-l-yl)-3-trimetylacetyltiopropenoat i 50 ml tørr deuterokloro-form ved -40°C ble det tilsatt en oppløsning av 10,6 mmol klor i karbontetraklorid. Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -40°C, og i 30 minutter ved romtemperatur,

og ble inndampet i vakuum. Kromatografi av residuet på silikagel, og eluering med heksan-etylacetat-maursyre-blandinger ga 4,6 g av forbindelsen i overskriften.

vmaks (CDC13) 1700, 1730, 1783 cm"1.

1H NMR (CDC13) 6 1,03 og 1,07 (9H, 2s); 1,40 (3H, d, J6,4Hz); 3,55 (1H, m); 4,4 (lH, m); 5,32 (lH, s); 6,15 og 6,20 (1H, 2d, J4,2Hz); 7,29 (lH, m); 7,4-7,7 (3H, m); 7,74 (lH, m); 7,9-8,05 (1H, m); 8,12 og 8,24 (2H, 2d, J8,8Hz).

EKSEMPEL 19

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 3- karboksyfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en omrørt oppløsning av 2,02 g 4-nitrobenzyl-3-(3-karboksy-fenoksy)-2-(4S-klor-3S-(lR-hydroksyetyl)-azetidin-2-on-l-yl)-3-trimetyl-acetyltiopropenoat i 80 ml av en blanding av dioksan og vann (9:1 volum/volum) ved 5°C ble det tilsatt 682 mg imidazol. Blandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved 5°C, og ble deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det vandige laget ble surgjort til pH 2 ved tilsats av IM sitronsyre, og ekstrahert med etylacetat. De samlede organiske lagene ble vasket med IM sitronsyre, med vann og med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesium-

sulfat og inndampet i vakuum. Residuet ble kromatografert over silikagel; eluering med heksan-etylacetat-maursyre-blandinger ga 992 mg av forbindelsen i overskriften som et svakt gult skum.

v . (CDC1-) 1710, 1788 cm"1

.maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,38 (3H, d, J6,4Hz); 3,81 (lH, dd, Jl,4

og 6,7Hz); 4,3 (1H, m); 5,24 og 5,43 (2H, AB, J13,8Hz); 5,69 (1H, d, Jl,4Hz); 7,38-7,5 (2H, m); 7,55 og 8,18 (4H, AA'BB', J8,8Hz); 7,85 (lH, m); 7,99 (lH, m).

EKSEMPEL 2 0

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 3-[ benzotriazol- l- yl] oksykarbony1fenoksy)-6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0]- hept-2- ene- 2- karboksylat

Til en omrørt oppløsning av 200 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(3-karboksyfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-aza-bisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 8 ml acetonitril ved romtemperatur ble det tilsatt en oppløsning av 111 mg 1-hydroksybenzotriazolhydrat i 4 ml tetrahydrofuran, etterfulgt etter 5 minutter av en blanding av 158 mg 1-(3-dimetyl-aminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydrogenklorid, 2 ml acetonitril og 2 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur; filtrering ga 17 mg av forbindelsen i overskriften. Filtratet ble fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet i vakuum slik at man fikk ytterligere 172 mg av forbindelsen i overskriften som et gult faststoff.

<1>H NMR (DMSO-dg) 6 1,16 (3H, d, J6,2Hz); 3,91 (lH, dd,

J1,0 og 5,7Hz); 4,02 (lH, m); 5,22 (lH, d, J4,4Hz);

5,28 og 5,41 (2H, AB, J14,2Hz); 5,77 (lH, d, Jl,0Hz); 7,4-8,0 (9H, m); 7m98 (lH, d, J8,6Hz); 8,18 (2H, d, J8,7Hz) .

EKSEMPEL 21

3- [ 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 2-( 4- nitrobenzyloksykarbonyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 3- yl] oksybenzo-syreanhydrid

Til en omrørt oppløsning av 100 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(3-karboksyfeoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-aza-bisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 4 ml acetonitril ble det tilsatt 79 mg 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbo-diimidhydrogénkloridv;;Etterjomrøririg i 20 minutter ble blandingen fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med vann, deretter med saltvannsoppløsning, og ble så tørket over vannfritt magneisumsulfat. Inndamping i vakuum ga 78 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (DMSO-dg)61,15 (3H, d, J6,25Hz); 3,91 (lH, dd,

Jl,3 og 5,9Hz); 4,01 (lH, m); 5,22 (lH, d, J4,6Hz);

5,29 og 5,42 (2H, ABq, J14,4Hz); 5,76 (lH, d, Jl,3Hz); 7,55-8,32 (8H, m).

EKSEMPEL 2 2

4- nitrobenzyl- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 3-( 3- metylkarbamoyl-f enoksy) - 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 31- 2, 0 ] nept- 2- ene- 2-karboksylat

Fremgangsmåte A

Til en omrørt blanding av 235 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(3-[benzotriazol-l-yl]oksykarbonylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 8 ml redestillert dimetylformamid og 53 ul trietylamin ved 0°C ble det tilsatt 34 ul av en 40 vekt-% oppløsning av metylamin i vann. Etter 30 minutter fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur, og ble omrørt i ytterligere 45 minutter. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med IM sitronsyre, med vann, med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat, og med salt-vannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat,

og ble deretter inndampet i vakuum. Kromatografi av residuet

over silikagel, og eluering med heksan-etylacetat-blandinger ga 94 mg av forbindelse i overskriften.

<1>H NMR (CDC13)61,35 (3H, d, J6,3Hz); 3,00 (3H, d, J4,8Hz); 3,75 (1H, dd, Jl,4 og 6,7Hz); 4,25 (1H, m); 5,21 og 5,41 (2H, AB, J13,8Hz); 5,64 (lH, d, Jl,4Hz); 6,19 (lH,

m); 7,26-7,65 (6H, m); 8,16 (2H, d, J8,8Hz).

Fremgangsmåte B

Til en omrørt oppløsning av 78 mg 3-[5R,6S-(lR-hydroksyetyl)-2-(4-nitrobenzyloksykarbonyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-3-yl]oksybenzosyre-anhydrid i 2 ml redestillert dimetylformamid ble det tilsatt 15 ul av en vandig 40 vekt-% :.oppløsning av monometylamin. Etter 15 timer ble blandingen fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med IM sitronsyre, med vann, med en mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning, med saltvannsoppløsning; ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og ble så inndampet i vakuum slik at man fikk 33 mg av forbindelsen i overskriften .

EKSEMPEL 23

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 3- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en omrørt oppløsning av 139 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(3-[benzotriazol-l-yl]oksykarbonylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 4 ml redestillert dimetylformamid og 52 ul tri-etylmain ble dét tilsatt 27,1 mg av ammoniumacetat. Etter omrøring i ytterligere 90 minutter ble blandingen fordelt mellom etylacetat og vann; det organiske laget ble vasket med IM sitronsyre, med vann, med en mettet natriumhydrogen-karbonatoppløsning, med saltvannsoppløsning; og ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og inndampet i vakuum slik at man fikk 64 mg av forbindelsen i overskriften.

v , (CHC1,) 1725 og 1785 cm"1

.maks 3

H NMR (DMSO-d^b)1,17 (3H, d, J7, 2Hz) ;' 3,89 (lH, m) ;

4,02 (1H, m); 5,21 (lH, d, J4,5Hz); 5,29 og 5,40 (2H,

AB, J14,2Hz); 5,74 (lH, d, Jl,3Hz); 7,4-8,0 (7H, m);

8,09 (1H, bred s); 8,18 (2H, d, J8,8Hz).

EKSEMPEL 2 4

Kalium- 5R, 3-( 3- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso-4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat En blanding av 106 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(3-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 21,8 mg kaliumhydrogenkarbonat, 150 mg 10% palladium på trekull, 5 ml dioksan og 5 ml vann ble hydrogenert ved 420 kPa i 60 minutter, ble deretter filtrert gjennom diatomejord og lyofilisert. Det gule faste stoffet ble oppløst i vann, vasket med etylacetat og lyofilisert slik at man fikk 40 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (D20) 6 1,28 (3H, d, J6,6Hz); 3,92 (lH, dd, Jl,5 og 6,2 Hz); 4,23 (lH, m); 5,68 (lH, d, Jl,5Hz); 7,39-7,20

(4H, m).

EKSEMPEL 2 5

Kalium- 5R, 6S-( lR- hydroksyetyl)- 3-( 3- metylkarbamoylfenoksy)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karbksylat En blanding av 142 mg 4-nitrobenzyl-5R,6S-(lR-hydroksyetyl)-3-(3-metylkarbamoylfenoksy)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]-hept-2-ene-2-karboksylat, 28 mg kaliumhydrogenkarbonat,

150 mg 10% palladium på trekull, 5 ml dioksan og 5 ml vann ble hydrogenert ved 345 kPa i 60 minutter, ble filtrert gjennom diatomejord og lyofilisert'slik at man fikk 76 mg av forbindelsen i overskriften.

"""H NMR (D20) 6 1, 30 (3H, d, J6,4Hz); 2,92 (3H, s); 3,94 (lH, dd, Jl og 6,1Hz); 4,25 (lH, m); 5,69 (lH, d, JlHz); 7,0-7,7 (4H, m).

EKSEMPEL 2 6

Pentafluorfenyl- 4- acetoksybenzoat

En oppløsning av 10,8 g 4-acetoksybenzoylklorid i tørr

acetonitril ble behandlet med 10 g pentafluorfenol og omrørt ved 0°C, mens 4,4 ml pyridin ble tilsatt dråpevis. Oppløs-ningen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble deretter oppvarmet til tilbakestrømningstemperaturen inntil reaksjonen

var fullført. Oppløsningsmidlet ble inndampet i vakuum og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske oppløsningen ble vasket med ytterligere porsjoner av vann og saltvannsoppløsning og tørket over magnesiumsulfat. Inndamping ga 18 g av forbindelsen i overskriften.

v . (film) 1760 cm"1

.maks

H NMR (CDC13) 6 2,2 5 (3H, s); 7,21, 8,21 (4H, AA'BB', J=9Hz).

EKSEMPEL 2 7

Pentafluorfenyl- 4- hydroksybenzoat

Pentafluorfenyl-4-acetoksybenzoat (10 g) i tetrahydrofuran ble behandlet med 50 ml 5M saltsyre og 150 ml tetrahydrofuran og ble omrørt ved romtemperatur over natten. Oppløs-ningsmidlene ble inndampet i vakuum slik at man fikk et produkt som ble renset ved kolonnekromatografi (silisiumoksyd; etylacetat/heksan-blandinger som elueringsmiddel) slik at man fikk forbindelsen i overskriften (8 g).

v . (film) 1760 cm"1

. maks

H NMR (CDC13) S 6,86, 7,01 (4H, AA'BB', J=9Hz); 7,30 (lH, bred s).

EKSEMPEL 2 8

Pentafluorfeny1- 4- klortiokarbonyloksybenzoat

En oppløsning av 1,34 g natriumhydroksyd i vann ble tilsatt dråpevis i løpet av et tidsrom på 15 minutter under kraftig omrøring til en oppløsning av 8,45 g pentafluorfenyl-4-hydroksybenzoat og 3,2 ml tiofosgen i 100 ml kloroform ved -20°C. Blandingen ble omrørt ved 5°C inntil reaksjonen var fullført og det organiske laget ble separert fra, tør-ket over kalsiumklorid og oppløsningsmidlet ble inndampet. Kromatografi av residuet på silikagel ved eluering med heksan/etylåcetatblandinger ga 5,9 g av forbindelsen i overskriften.

vmaks(film) 1760 cm<_1>

<1>H NMR (CDC13) 7,32, 8,30 (4H, AA'BB', J=8Hz)

EKSEMPEL 2 9

4- nitrobenzyl- 2-[ 3( S)- 1( R)- dimetyl-( 2- metylprop- 2- yl)- silyl-oksyetyl)- 4( R)- etyltioazetidin- 2- on- l- yl]- 3-[ 4-( pentafluor-fenoksykarbonyl) fenoksy]- 3- trimetylacetyltiopropenoat Til en omrørt oppløsning av 4-nitrobenzyl-2-[3(S)-(1(R)-dimetyl-(2-metylprop-2-yl)-silyloksyetyl)-4(R)-etyltioaze-tidin-2-on-l-yl]acetat (6,76 g) og pentafluorfenyl-4-klortiokarbonyloksybenzoat (5,89 g) i tørr tetrahydrofuran ved -40°C under argon ble det tilsatt en oppløsning av en blanding av 6,65 ml heksametyldisilazan og 19,7 ml 1,6 molar heksanoppløsning av n-butyllitium i tørr tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved -40°C i 20 minutter og 3,72 ml pivaloylbromid ble tilsatt. Etter omrøring ved -40°C i ytterligere en time, ble blandingen helt i kald 0,1 molar vandig saltsyre og ekstrahert med eter. De -.samlede organiske lagene ble vasket med mettet natriumbikarbonat, med salt-vannsoppløsning, og ble så tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Kromatografi over silikagel, ved eluering med heksan/etylacetat-blandinger ga forbindelsen i overskriften (10,9 g).

\>maks (film) 1760 cm"<1>

1H NMR (CDC13) 6 0,02 (6H, s); 0,81, 0,89 (9H, 2s); 1,09, 1,16 (9H, 2s); 1,16-1,32 (6H, m) ; 2,51-2,79 (2H, m); 3,24-3,32 (1H, m); 4,22-4,29 (lH, m); 5,25-5,47 (3H, m); 6,95-8,24 (8H, m).

EKSEMPEL 3 0

4- nitrobenzyl- 2-[ 4( R)- etyltio- 3( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]-azetidin- 2- on- l- yl]- 3-[ 4-( pentafluorfenoksykarbonyl)- fen-oksy ]- 3- trimetylacetyltiopropenoat

Til en omrørt oppløsning av 10,9 g 4-nitrobenzyl-2[3(S)-(1(R)-dimetyl-(2-metylprop-2-yl)-silyloksyetyl)-4(R)-etyl-tioazetidin-2-on-l-yl]-3-[4-(pentafluorfenylkarbonyl)-fen- ; oksy]-3-trimetylacetyltiopropenoat i 218 ml tetrahydrofuran ved romtemperatur ble det tilsatt 43 ml 5M saltsyre. Blandingen ble omrørt inntil tynnsjiktkromatografi viste at reaksjonen var avsluttet. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann, det fraseparerte organiske laget ble vasket med natriumbikarbonatoppløsning og saltvannsoppløs-ning og tørket over magnesiumsulfat. Inndamping av den filtrerte oppløsningen etterfulgt av kromatografi av residuet

(silikagel, etylacetat/heksan-blandinger som elueringsmiddel)

ga forbindelsen i overskriften (3,7 g).

Produktet isoleres som en blanding av E- og Z-isomerer, observert som dobbelttopper i nmr-spekteret. E- og Z-isomerene kan separeres ved kromatografi dersom dette er påkrevet.

>aks (film) 1760Cm<_1>

H NMR (CDC13) S 1,09 (9H, s); 1,16-1,34 (6H, m); 1,75 (lH, bred s); 2,69-2,76 (2H, m); 3,26 (lH, dd, J=2,5 Hz og 4,8Hz); 4,2-4,3 (lH, m); 5,26 (lH, d, J=2,5Hz); 5,26,

5,34 (2H, ABq, J=9Hz); 7,18,8,17 (4H, AA'BB', J=8,8Hz); 7,60, 8,24 (4H, AA'BB', J=8,8Hz).

Signaler fra den mindre propenoatisomeren var også detekterbare.

EKSEMPEL 3 2

4- nitrobenzyl- 2-[ 4( S)- klor- 3( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- azetidin-2- on- 1- yl]- 3-[ 4-( pentafluorfenoksykarbonyl)- fenoksy]- 3- tri-metylacetyltriopropenoat

Til en omrørt oppløsning av 3,73 g 4-nitrobenzyl-2-[4(R)- etyltio-3(S)-(1(R)-hydroksyetyl)-azetidin-2-on-l-yl] -3-[4-(pentafluorfenoksykarbonyl)fenoksy]-3-trimetylacetyltiopropenoat i 25 ml tørr kloroform ved -40°C ble det tilsatt en oppløsning av 5,6 mmol klor i 7,2 ml karbontetraklorid, og oppløsningen ble omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk nå romtemperatur og ble inndampet til tørr-het. Kromatografi av residuet (silikagel, heksan/etylacetat-blandinger som elueringsmiddel) ga forbindelsen i overskriften (2,5 g).

<1>H NMR (CDC13) 6 1,10 )9H, s); 1,39 (3H, d, J=6,3Hz);

1,61 (1H, bred s); 3,54 (lH, dd, J=4,3Hz og 9,4Hz); 4,29-4,35 (1H, m); 5,33 (2H, s); 6,13 (lH, d, J=4,3Hz); 7,17, 8,19 (4H, AA<1>BB', J=8,8Hz); 7,56, 8,25 (4H, AA•BB', J=8,8 Hz).

EKSEMPEL 32

4- nitrobenzyl- 5( R), 6( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 7- okso- 3-[ 4-( pentafluorfenoksykarbonyl) fenoksy]- 4- tia- l- azabisyklo-[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat

243 mg imidazol ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 3,73 g 4-nitrobenzyl-2- [ 4 ( S ) -klor-3 ( S) - (1 (R) -hydroksyetyl) -aze--tidin-2-on-l-yl]-3-[4-(pentafluorfenoksykarbonyl)-fenoksy]-3-trimetylacetyltiopropenoat i 22 ml dioksan-vann (9:1, volum/volum) ved 5°C. Omrøringen ble fortsatt i 30 minutter og blandingen fikk så nå romtemperatur og ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med kald fortynnet saltsyre, mettet natriumbikarbonat og saltvannsoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat-blandinger ga forbindelsene i overskriften (2,56 g).

v . (KBr) 1770 cm"1

.. maks

H NMR (CDC13) 6 1,39 (3H, d, J=6,3 Hz); 1,75 (lH, bred); 3,85 (1H, dd, J=l,4 Hz og 6,5 Hz); 4,28-4,33 (lH, m);

5,21, 5,40 (2H, ABq, J=14,7Hz); 5,74 (lH, d, J=l,4 Hz); 7,27, 8,18 (4H, AA'BB', J=8,9 Hz); 7,62, 8,22 (4H, AA'BB', J=8,7 Hz).

EKSEMPEL 33

4- nitrobenzyl- 5R, 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat

Til en oppløsning av 1,00 g 4-nitrobenzyl-5R,6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-3-[4-(pentafluorfenoksykarbonyl)-fenoksy]-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 15 ml acetonitril ved 0°C ble det tilsatt en oppløsning av 75 mg ammoniakk oppløst i 5 ml tørr etanol. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 15 minutter, og ved romtemperatur i en time. Bunnfallet ble filtrert fra blandingen, vasket med etylacetat, og tørket i vakuum, slik at man fikk 413 mg av forbindelsen i overskriften med fysikalske egenskaper identiske de som er gitt i eksempel 10.

EKSEMPTEL 34

Acetoksyetyl- 5R, 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2,- 0] hept- 2- ene- 2- karboksyl at Til en oppløsning av 100 mg kalium-5R,3-(4-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 1 ml tørr dimetylacetamid ved 0°C ble det tilsatt en oppløsning av 85 ul 1-kloretylacetat og 77

mg natriumjodid i 1 ml tørr dimetylacetamid. Blandingen ble omrørt i 18 timer og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og ble inndampet til tørr-het. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat/acetonitril-blandinger ga 17 mg av forbindelsen i overskriften.

"""H NMR (CDC13) <5 1,35 og 1,37 (3H, 2d, J=6 Hz); 1,45 og 1,46 (3H, 2d, J=6,5Hz); 3,76 (lH, dd, J=l,2 og 5,8Hz);

4,13 (1H, m); 5,66 (lH, d, J=l,2Hz); 5,7 (lH, bred s);

6,1 (1H, bred s); 6,92 (lH, m); 7,19 og 7,20 (2H, 2d, J=8,8Hz); 7,84 (2H, d, J=8,8Hz).

EKSEMPEL 3 5

( 5- metyl- 2- okso- l, 3- dioksolen- 4- yl) metyl- 5R, 3-( 4- karbamoyl-fenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo-[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat

Til en oppløsning av 100 mg kalium-5R,3-(4-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[ 3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 1 ml dimetylacetamid ved 0°C ble det tilsatt en oppløsning av 55 mg 4-brommetyl-5-metyl-l,3-dioksolen-2-on i 0,5 ml dimetylacetamid. Blandingen ble omrørt i 18 timer og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og ble inndampet til tørr-het. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat/acetonitril-blandinger ga 39 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (CD3CN) 5 1,23 (3H, d, J=6,3Hz); 2,07 (3H, s);

3,84 (1H, dd, J=l,5 og 5,5Hz); 4,14 (lH, m); 4,8 og 4,95 (2H, AB, J=14,lHz); 5,71 (lH, d, J=l,5Hz); 6,1 (lH, bred s); 6,8 (1H, bred s); 7,24 og 7,85 (4H, AA<1>BB', J=8,8 Hz).

EKSEMPEL 3 6

Etoksykarbonyloksymetyl- 5R, 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 6S-( 1R-hydroksyetyl)- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3. 2, 0] hept- 2- ene-2- karboksylat

Til en oppløsning av 100 mg kalium-5R,3-(4-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[ 3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 1 ml tørr dimetylformamid ved 0°C

ble det tilsatt en oppløsning av 85 ul etyl-jodmetyl-karbonat i 0,5 ml tørr dimetylformamid. Blandingen ble omrørt i 3 timer og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og ble inndampet til tørrhet. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/- etylacetat/acetonitril-blandinger ga 63 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (CD3CN) 6 1,22 (3H, d, J=7Hz); 1,24 (3H, t, J=7Hz);

3,83 (1H, dd, J=l,5 og 5,5Hz); 4,13 (lH, m); 5,70 (lH, d, J=l,5Hz); 5,72 og 5,79 (2H, AB, J=6Hz); 6,1 (lH, bred s); 6,9 (1H, bred s); 7,28 og 7,88 (4H, AA'BB<1>, J=8,8Hz).

EKSEMPEL 3 7

Acetoksymetyl- 5R, 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 6S-( lR- hydroksyetyl)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en oppløsning av 180 mg kalium-5R,3-(4-karbamoylfenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 1 ml tørr dimetylformamid ved 0°C ble det tilsatt en oppløsning av 190 mg jodmetylacetat i 1 ml tørr dimetylformamid. Blandingen ble omrørt i 3 timer og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vann, ble tørket over vannfritt magne-siumsulf at, og inndampet til tørrhet. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat/acetonitril-blandinger ga 56 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (CD3CN)61,22 (3H, d, J=6,3Hz); 2,01 (3H, s); 3,83 (1H, dd, J=l,5 og 5,5Hz); 4,13 (lH, m); 5,70 (lH, d, J=l,5Hz); 5,71 og 5,77 (2H, AB, J=6Hz); 6,1 (lH, bred s); 6,9 (1H, bred s); 7,27 og 7,88 (4H, AA'BB', J=8,8Hz).

EKSEMPEL 3 8

4- nitrobenzyl- 5R, 6S-( lR- acetoksyetyl)- 3-( 4- karbamoylfenoksy)-7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat Til en suspensjon av 200 mg 4-nitrobenzyl-5R,3-(4-karbamoyl-fenoksy)-6S-(lR-hydroksyetyl)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo-[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat i 5 ml tørr tetrahydrofuran ved 20°C ble det tilsatt 5 mg 4-dimetylaminopyridin og 389 ul eddiksyreanhydrid. Blandingen ble omrørt i 15 minutter og deretter fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med vandig natriumbikarbonatoppløsning,

med vann, med saltvannsoppløsning, ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat og ble inndampet til tørrhet. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat/- acetonitril-blandinger ga 157 mg av forbindelsen i overskriften .

v . (CDC1,) 1793 cm 1

.maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,42 (3H, d, J=6,4Hz); 2,05 (3H, s);

3,91 (1H, dd, J=l,5 og 7,6Hz); 5,2 (lH, m); 5,23 og 5,39 (2H, AB, J=13,7Hz); 5,64 (lH, d, J=l,5Hz); 5,9 (2H, bred s); 7,19 og 7,83 (4H, AA'BB<1>, J=8,8Hz); 7,52 og 8,18 (4H, AA<1>BB', J=8,8Hz).

EKSEMPEL 3 9

Kalium- 5R, 6S-( lR- acetoksyetyl)- 3-( 4- karbamoylfenoksy)- 7- okso-4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2- ene- 2- karboksylat En blanding av 150 mg 4-nitrobenzyl-5R,6S-(lR-acetoksyetyl)-3-(4-karbamoylfenoksy)-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]hept-2-ene-2-karboksylat, 5 ml dioksan, 5 ml vann, 150 mg 10% palladium på trekull og 28,5 mg kaliumbikarbonat ble hydrogenert under 3 atmosfærer hydrogen i 60 minutter ved romtemperatur, og ble deretter filtrert gjennom diatomejord. Lyofilisering av filtratet ga et gult faststoff som ble oppløst i vann og ekstrahert med etylacetat. Lyofilisering av det vandige laget ga 99 mg av forbindelsen i overskriften.

<1>H NMR (D20) 6 1,38 (3H, d, J=6,4 Hz); 2,14 (3H, s); 4,21 (1H, dd, J=l,4 og 5,4 Hz); 5,3 (lH, m); 5,82 (lH, d, J=

1,4 Hz); 7,34 og 7,88 (4H, AA<1>BB', J=9 Hz).

EKSEMPEL 4 0

5- fenyl- 4-( acetoksy) tiobenzoat

Kobber(I)tiofenoksyd (4,06 g) ble tilsatt til en oppløsning av 4-acetoksybenzoylklorid (4,67 g) i tørr acetonitril (40 ml). Blandingen ble oppvarmet under tilbakestrømning i 2 timer, avkjølt og oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble tatt opp i etylacetat, og, den filtrerte oppløs-ningen ble vasket suksessivt med en kald, fortynnet ammoniakk-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning. Inndamping av opp-løsningen som var tørket over magnesiumsulfat, ga den ønskede tioesteren (5,53 g).

"""H NMR (CDC13 ) 6 2 , 30 (3H, s); 7, 00-7, 60 (5H, m) ; 7,14, 7,98 (4H, AA'BB<1>, J=9Hz).

EKSEMPEL 41

S- fenyl- 4-( hydroksy) tiobenzoat

S-fenyl-4-(acetoksy)tiobenzoat (5,53 g) i tetrahydrofuran ble behandlet med 2 5 ml 5,6M saltsyre og omrørt ved romtemperatur over natten. Oppløsningsmidlene ble avdampet i vakuum, slik at man fikk et produkt som etter rensing ved kolonnekromatografi (silisiumoksyd; etylacetat/heksan-blandinger som elueringsmiddel) ga forbindelsen i overskriften (4,08 g).

<1>H NMR (d<6->DMSO) 6 7,58 (5H, bred s); 7,06, 8,03 (4H,

AA'BB<1>, J=9 Hz).

EKSEMPEL 4 2

S- fenyl- 4-( klortiokarbonyloksy) tiobenzoat

En oppløsning av natriumhydroksyd (1,55 g) i 150 ml vann

ble tilsatt dråpevis under kraftig omrøring til en oppløsning av 8,8 g S-fenyl-4-(hydroksy)tiobenzoat og 3,70 ml tiofosgen i 250 ml kloroform, temperaturen ble holdt under 10°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og det organiske laget ble fraseparert. Det organiske laget ble vasket suksessivt med vann og saltvannsoppløsning, tørket over kalsiumklorid, og inndampet til tørrhet i vakuum, slik at man fikk 11,57 g av forbindelsen i overskriften.

v . maks (film) 1665 cm1

H NMR (CDC13 ) -6 7 , 28, 8, 14 (4H, AA'BB' , J=9 Hz); 7,40-

7, 58 (5H, m) .

EKSEMPEL 4 3

4- nitrobenzyl- 2-[ 3( S)-( 1( R)- dimetyl-( 2- metylprop- 2- yl)- silyl-oksyetyl)- 4( R)- etyltioazeitidn- 2- on- l- yl]- 3-[ 4-( fenyltio-( karbonyl))- fenoksy]- 3- trimetylacetyltiopropenoat Til en omrørt oppløsning av 4-nitrobenzyl-2[3(S)-(1(R)-dimetyl-(2-metylprop-2-yl)-silyloksyetyl)-4(R)-etyltioazetidin-2-on-l-yl]acetat (3,91 g) og S-fenyl-4-(klortiokarbonyloksy)-tiobenzoat (5 g) i tørr tetrahydrofuran ved -40°C under

argon ble det tilsatt en oppløsning av en blanding av 5,1 ml heksametyldisilazan og 15,2 ml av en 1,6 molar heksanoppløs-hing av n-butyllitium i tørr tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved -40°C i 20 minutter og 3,06 ml trimetylacetylbromid ble tilsatt. Etter omrøring ved -40°C i nok en time ble blandingen helt i kald 0,1 molar vandig saltsyre og ekstrahert med eter. De samlede organiske lagene ble vasket med mettet natriumbikarbonat, med saltvannsoppløsning, og ble deretter tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Kromatografi over silikagel, og eluering med heksan/etylacetat-blandinger ga forbindelsen i overskriften.

(5,02 g).

<1>H NMR (CDC13)60,01, 0,02 (6H, 2s); 0,77, 0,83 (9H, 2s); 1,03, 1,11 (9H, 2s); 1,15-1,50 (6H, m); 2,50-2,85 (2H, m); 3,15-3,25 (1H, m); 4,15-4,25 (lH, m); 5, 20-5, 45 (3H, m) ; 6,85-7,60 (9H, m); 7,90-8,25 (4H, m).

EKSEMPEL 44

4- nitrobenzyl- 2-- [ 4 ( R) - etyltio- 3 ( S ) - ( 1 ( R) - hydroksyetyl) - azetidin- 2- on- l- yl]- 3-[ 4-( fenyltio-( karbonyl))- fenoksy]- 3- trimetylacetyltiopropenoat

Til en omrørt oppløsning av 5,04 g av 4-nitrobenzyl-2-[3(S)-(1(R)-dimetyl-(2-metylprop-2-yl)-silyloksyetyl)-4(R)-etyl-tioazetidin-2-on-l-yl]-3-[4-(fenyltio-(karbonyl))-fenoksy]-3-trimetylacetyltiopropenoat i 80 ml tetrahydrofuran ved romtemperatur ble det tilsatt 5 ml vann og 5 ml konsentrert saltsyre. Blandingen ble omrørt inntil tynnsjiktkromatografi viste at reaksjonen var avsluttet. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann, det fraseparerte organiske laget ble vasket med natriumbikarbonatoppløsning og saltvannsopp-løsning og tørket over magnesiumsulfat. Inndamping av den filtrerte oppløsningen etterfulgt av kromatografi av residuet

(silikagel, etylacetat/heksan-blandinger som elueringsmiddel)

ga forbindelsen i overskriften (2,75 g).

Produktet isoleres som en blanding av E- og Z-isomerer, obser vert som doble topper i nmr-spektret. E- og Z-isomerene kan, om nødvendig, separeres ved kromatografi.

<1>H NMR (CDC13)61,12, 1,19 (9H, s); 1,25-1,45 (6H, m); 1,68, 1,80 (1H, 2d, bred s); 2,67-2,90 (2H, m); 3,27-

3,33 (1H, m); 4,22-4,50 (lH, m); 5,25-5,47 (3H, m); 7,08-7,68 (9H, m); 7,99-8,35 (4H, m).

Små signaler på grunn av den mindre propenoatisomeren var også detekterbare.

EKSEMPEL 4 5

4- nitrobenzyl- 2-[ 4( S)- klor- 3( S)-( 1( R)- hydroksyetyl)- azetidin-2- on- 1- yl]- 3-[ 4-( fenyltio-( karbonyl))- fenoksy]- 3- trimetyl-acetyltiopropenoat

Til en omrørt oppløsning av 2,75 g 4-nitrobenzyl-2[4(R)-etyltio-3 ( S ) - (1 (R.) -hydroksyetyl) -azetidin-2-on-l-yl ] -3- [ 4 - ( f enyl-tio-(karbonyl))-f enoksy ]-3-trimetylacetyltiopropenoat i 25 ml tørr kloroform ved -40°C ble det tilsatt en oppløsning av 5,3 mmol klor i 7 ml karbontetraklorid, og oppløsningen ble omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk nå romtemperatur og ble inndampet til tørrhet. Kromatografi av residuet

(silikagel, heksan/etylacetat-blandinger som elueringsmiddel)

ga forbindelsen i overskriften (1,98 g).

<1>H NMR (CDC13) 6 1,09 (9H, s); 1,41 (3H, d, J=6,3 Hz);

2,30 (1H, bred s); 3,54 (lH, dd, J=4,3 Hz og 9,6 Hz); 4,27-4,40 (1H, m); 5,34 (2H, tilsynelatende s); 6,16 (1H, d, J=4,3 Hz); 7,08-7,63 (9H, m); 7,98-8,28 (4H, m).

EKSEMPEL 4 6

4- nitrobenzyl- 5( R), 6( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 7- okso- 3-[ 4-( fenyltio-( karbonyl)) fenoksy]- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2 Ojhept-2- ene- 2- karboksylat

0,542 g imidazol ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 5,06 g 4-nitrobenzyl-2-[4(S)-klor-3(S)-(1(R)-hydroksyetyl)-azetidin-2-on-l-yl]-3-[4-(fenyltio-(karbonyl))-fenoksy]-3-

trimetylacetyltiopropenoat i dioksan-vann (9:1, volum/volum) ved 5°C. Omrøring ble fortsatt i 30 minutter og blandingen fikk så nå romtemperatur og ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble vasket med kald fortynnet saltsyre, mettet natriumbikarbonat og saltvannsoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum. Kromatografi av residuet over silikagel og eluering med heksan/etylacetat-blandinger ga forbindelsen i overskriften (3,24 g).

v . (CDC1-.) 1786 cm"1

.maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,39 (3H, d, J=6,3 Hz); 1,80 (lH, bred s); 3,83 (1H, dd, J=l,l Hz og 6,7 Hz); 4,23-4,44 (lH, m);

5,22, 5,41 (2H, ABq, J=13,7 Hz); 5,71 (lH, d, J=l,l Hz); 7,22, 8,05 (4H, AA'BB<1>, J=8,8 Hz); 7,52, 8,19 (4H, AA<1>BB', J=8,7 Hz); 7,40-7,54 (5H, m).

EKSEMPEL 4 7

4- nitrobenzyl- 5( R), 6( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 7- okso- 3-[ 4-( N-propylkarbamoyl) fenoksy]- 4- tia- l- azabisyklo-[ 3 2, 0] hept- 2-ene- 2- karboksylat

14,5 ul n-propylamin i tørr acetonitril ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter til en kald (0°C), omrørt oppløsning av 51 mg 4-nitrobenzyl-5(R),6(S)-[1(R)-hydroksyetyl]-7-okso-3 - [ 4-(fenyltio-karbonyl)fenoksy]-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]-hept-2-ene-2-karboksylat og 34 mg sølvtrifluormetansulfonat i tørr acetonitril. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur, beskyttet mot lys, inntil reaksjonen var avsluttet. Oppløs-ningen ble filtrert og filtratet inndampet i vakuum og residuet kromatografert på silikagel ved å benytte heksan/etylacetat-blandinger som elueringsmiddel slik at man fikk 23 mg av forbindelsen i overskriften.

v . (CDC1,) 1784 cm"1

.maks 3

H NMR (CDC13) 6 1,00 (3H, t, J=7,3 Hz); 1,38 (3H, d, J= 6,3 Hz); 1,57-1,76 (2H, m); 3,37-3,49 (2H, m); 3,79 (lH, dd, J=l,4 Hz og 6,8 Hz); 4,35 -4,37 (lH, m); 5,23, 5,43 (2H, ABq, J=13,8 Hz); 5,67 (lH, d, J=l,4 Hz); 6,15 (lH, t, J=8,8 Hz); 7,18, 7,78 (4H, AA'BB', J=8,8 Hz); 7,54,

8,81 (4H, AA<1>BB', J=8,8 Hz).

EKSEMPEL 4 8

4- nitrobenzyl- 5( R), 6( S)-[ 1( R)- hydroksyetyl]- 3-[ 4-( N- metyl-karbamoyl) fenoksy]- 7- okso- 4- tia- l- azabisyklo[ 3, 2, 0] hept- 2-ene- 2- karboksylat 44 mg av den ovenfor nevnte forbindelsen ble fremstilt fra 87,5 mg 4-nitrobenzyl-5(R),6(S)-[1(R)-hydroksyetyl]-3-[4-(fenyltio-karbonyl)fenoksy]-7-okso-4-tia-l-azabisyklo[3,2,0]-hept-2-ene-2-karboksylat ved en fremgangsmåte analog den som er beskrevet i eksempel 47, ved å benytte 58 mg sølvtrifluor-metansulf onat og 0,4 5 mmol metylamin (i form av en eteropp-løsning).

v . (CHC1-) 1780 cm"1

.maks fi 3

H NMR (d -aceton) 6 1,19 (3H, d, J=6,4 Hz); 2,86 (3H, s); 3,80 (1H, dd, J=l,5 Hz og 6,3 Hz); 4,06-4,17 (lH, m) ;

5,17, 5,34 (2H, ABq, J=14,2 Hz); 5,74 (lH, d, J=l,5 Hz); 7,22, 7,85 (4H, AA'BB■, J=8,8 Hz); 7,55, 8,08 (4H, AA'BB•, J=8,8 Hz); 7,71 (lH, bred s).

Claims

1. Mellomprodukt, karakterisert ved at det tilsvarer formelen

hvori R står for et hydrogenatom eller en karboksybeskyttende gruppe og R 3 står for en aktivert karboksylsyregruppe.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av et mellomprodukt ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter omsetning av en forbindelse av formel (V)

hvor R er som definert ovenfor, med et middel som er i stand til å aktivere den frie karboksygruppen på fenoksygruppen, fortrinnsvis en fremgangsmåte hvor karboksylsyregruppen omvandles til en av følgende grupper: (i) til en aktivert ester; (ii) til en fosfor- eller ortofosforester; eller et fosforsyreanhydrid; (iii) til et karboksylsyreanhydrid; (v) til et syreklorid; eller (vi) til en 0-acylurea og, om ønsket, omvandling av 0-acylureaen til en aktiv ester.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at karboksylsyren omvandles til en annen av følgende grupper: (i) til en fenylester ved å benytte et bisfenylkarbonat; (ii) til en fosfor- eller ortofosforester, eller et fosforsyreanhydrid, ved å benytte et fosfinylhalogenid eller et fosforylhalogenid; (iii) til et karboksylsyreanhydrid ved å benytte et syreklorid eller -bromid, et karbodiimid, eller et klor-format; (iv) til en imidazolid ved å benytte N,N <1-> karbonyl-diimida-zol; (v) til et syreklorid ved å benytte tionylklorid; eller (vi) til en 0-acylurea ved å benytte et karbodiimid og, om ønsket, omvandling av 0-acylureaen til en ester med 1-hydroksybenzotriazol eller med N-hydroksysuccinimid.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakteri- 3 sert ved at R står for en gruppe av formelen 5 5-C00R hvor R står for en av de følgende gruppene

hvor R g står for en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer; R 7 står for en alkylgruppe som inneholder 4 8 9 karbonatomer; og R og R , som kan være like eller forskjellige, står hver for en alkylgruppe som inneholder opptil 4 karbonatomer eller en fenylgruppe.