NO850663L - Fremgangsmaate og innretning for fremstilling av drivladninger for vaapen med sylindrisk loep - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en innretning for produksjon av drivladninger i patroner, med store ladningsvekter, beregnet for våpen med kanonløp, primært artillerikanoner.

Rekkevidden for et artillerivåpen kan økes ved å

øke VQ, dvs. den hastighet prosjektilet forlater kanonløpet med. Økningen i Vq kan oppnås ved en økning av ladningens vekt og/eller en endring til mer energirikt drivkrutt.

Drivkruttet for våpen med kanonløp foreligger vanligvis i form av korn, flak eller strimler som ligger løse i en kapsel eller pose. Større ladningsvekter innenfor det samme begrensede volum kan derfor oppnås ved komprimering av det løse drivkrutt. En økning av energiinnholdet i driv-ladningen for en bestemt kanon må imidlertid kombineres med en samtidig tillempning av drivkruttets forbrennings-egenskaper slik at gasstrykket som oppnås i kanonen ikke overstiger det maksimalt tillatte indre trykk Pmax for løp-et og mekanismen. Drivkruttet kan komprimeres direkte i kapselen eller patronen uten at det kornformede krutt taper sin karakter av løse korn av denne grunn. Ved moderat kompresjon forbrenner derfor kruttet i det vesentlige på samme måte som om det hadde vært løst krutt.

Et normalt artillerikrutt har en spesifikk vekt på rundt 1,55 kg/liter. Tettheten for ladninger med løst krutt er vanligvis i størrelsesordenen 0,5 kg/liter. Teoretiske beregninger har vist at den beste utnyttelse av kruttet kan forventes ved en ladningstetthet på rundt 1,1 kg/liter.

I praksis kan det beste resultat oppnås med en noe høyere kompresjon. Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det mulig å fremstille ladninger i patroner med ensartet kvalitet med ladningsvekter opptil 1,4 kg/liter.

Jo større kompresjon jo vanskeligere har det vist seg å fremstille ladninger med ensartet kvalitet som gir identiske ildgivningsresultater. Blant annet er det et spørsmål om komprimering av kruttkornene uten å påvirke deres form. Dersom kruttkornene blir delvis pulverisert vil ujevne ildgivningsresultater nødvendigvis bli resul-tatet. Den største risiko for knusing foreligger for de kruttkorn som er anordnet tettest mot kapselens eller patronens vegg hvor de påvirkes av friksjonen mot veggen i kapselen eller patronen og kruttkornene anordnet øverst i ladningen som således påvirkes direkte av stemplet eller stangen hvormed kruttet presses ned i kapselen og der kom-primerer kruttet.

Kompresjon av drivkrutt for ladninger med stor ladningsvekt er ikke en fullstendig ny teknikk.

Teknikken for komprimering av granulert drivkrutt uten hjelp av oppløsningsmidler er således kjent teknikk, eksempelvis kjent fra SE 71.09803-2. Ideen bak dette patent er at ved kompresjon av kruttkummene for hvert fremviser flere utad ragende armer eller hjørner, skal det være mulig å fremstille kruttlegemer som holdes sammen ved at krutt-kornenes armer griper inn i hverandre.

En annen tidligere foreslått fremgangsmåte som har den fordel at knusing av kruttkornene unngås, foreslår at disse myknes før komprimeringen i en oppløsende damp. Pro-blemet med denne fremgangsmåte er imidlertid at det er va-skelig, etter komprimeringen å trekke ut alt oppløsnings-middel og at det resterende oppløsningsmiddel senker ladningens energiinnhold samtidig som mengden av oppløsnings-middel kan forventes å variere både innenfor en og samme ladning og mellom ulike ladninger og derved frembringe en ujevn kvalitet som også avhenger av ladningens alder. Den ovenfor kort beskrevne fremgangsmåte er omtalt i DE 2 403 417.

DE 3 205 152 beskriver en komprimering ved flere trinn hvor kun en mindre del av drivkruttet fylles i kapselen om gangen, denne delmengde komprimeres ved hjelp av en dor som sette ned gjennom kapselens hals. Det foretas ingen mykning av kruttkornene med løsningsmiddel i denne sammenheng.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en innretning for komprimering av granulert drivkrutt uten hjelp av løsningsmidler, i ett enkelt trinn i kapselen eller patronen, til en ladningsvekt opp til 1,4 kg/liter. En spesiell fordel ved fremgangsmåten og inn- retningen ifølge oppfinnelsen er at pulveriseringen av deler av drivkruttet herved unngås. Så lenge drivkruttets korn opprettholder deres indentitet vil ikke kompresjonsgraden som oppstår i nevneverdig grad påvirke overtenning av de enkelte kruttkorn. Karakteristisk for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er delvis at friksjonen mellom drivkruttets korn og de faste flater langs hvilke kruttkornene forskyves ved deres komprimering, er minimert ved et friksjonsnedsettende belegg på flatene og delvis at komprimeringen fortrinnsvis foretas ved hjelp av et stempel eller en stang med en elastisk deformerbar fremre del som vender mot drivkruttet og som ligger an mot de nærmeste drivkruttkorn og treffer disse fra sidene istedenfor å male dem i deler til pulver under komprimeringen. En ytterligere fordel ved den elastiske stang er at den følger komprimeringsrommets form så lenge endringen i dettes tverrsnitt foregår suggsesivt og ikke plutselig. Det foreligger således ikke noen hind-ring i å tillate at stangen beveges ned til like nedenfor kapselens halsende hvor kapselens utvidelse starter. Ifølge det som har vist seg å være en spesielt fordelaktig variant av oppfinnelsen, sammenpresses eller komprimeres kruttet ned i kapselen innelukket i en pose av et brennbart fibermateriale. Som en regel er det antagelig mest hensiktsmessig først å plassere posen i kapselen og deretter helle løst drivkrutt inn slik at dette fyller kapselen samt mulig kompresjonsrom anordnet utenfor kapselen, hvoretter hele drivkruttet presses ned i posen som er innsatt i kapselen. Det er nemlig funnet at en slik pose ytterligere reduserer risikoen for at kruttkornene som er anordnet nærmest kapselens vegg, pulveriseres når all drivkrutt presses ned i kapselen og disse kruttkorn som forskyves nedover i kapselen, presses hardt mot dennes indre vegg.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen presses således all drivkrutt ned i kapselen i ett enkelt trinn. Kapselen lukkes deretter i en kraftig matrisse som i til-legg til et kapselanlegg også fremviser et komprimeringsrom over kapselens hals, som strekker seg aksialt i kapselens lengderetning og med i det vesentlige samme indre dia- meter som kapselens hals. Komprimeringsrommets lengde be-stemmes av den ønskede komprimeringsgrad for drivkruttet. Både dette komprimeringsrom og kapselen fylles nemlig med løst liggende drivkrutt før trykkstangen som virker i det vesentlige langs komprimeringsrommet, innsettes i dette og presser drivkruttet sammen slik at det fullstendig presses ned i kapselen. Det er også vanligvis hensiktsmessig å presse trykkstangen ned noe i kapselens hals for å danne en skulder for innsetting av den bakre del av hylsen. En siste komprimering gjennomføres deretter hensiktsmessig direkte med hylsen som drives ned det siste stykke inn i kapselen ved den endelige komprimering av drivkruttet på samme tid som en rillepresse eller lignende anordning fes-ter hylsen i kapselen. Denne siste komprimering som gjennom-føres med hylsen er imidlertid meget liten i forhold til den komprimering som foregår når drivkruttet presses inn i kapselen.

Ved å belegge de flater kruttet forskyves langs på en slik måte som anført ovenfor, med et friksjonsnedsettende medium, enten direkte eller i form av en pose som er impregnert med en lett glidende sammensetning av pulver-iserte kruttkorn langs flatene, unngås at det komprimeres og presses ned i hylsen. En blanding av pulverisert og granulert krutt gir grunnlag for ujevn forbrenning som i sin tur kan gi årsak til risikofyllte vekslende trykk. For ytterligere å hindre at selve trykkstangen pulveriserer kruttkornene nærmest denne, er det ifølge en videreutvik-ling av oppfinnelsen foreslått å benytte en trykkstang med en elastisk deformerbar fremre del.

Det er også funnet at et ytterligere forbedret resultat kan oppnås dersom kruttet komprimeres ved en for-høyet temperatur i forhold til romtemperaturen og både kapselen og kapselholderen, trykkstangen og en eventuell sentertapp eller dor som skal lave rom for en tennsats, bør helst være noe varmere enn selve kruttet. Et krutt som er oppvarmet til omtrent 70°C og som komprimeres i en 90° varm kapsel krever således tilnærmet halvdelen av komprimerings-kraften som det er behov for ved et 2 0° varmt krutt som komprimeres i en kapsel ved romtemperatur. Naturligvis kan det ikke benyttes en temperatur nær kruttets implosjons-eller selvtenningstemperatur og heller ikke må temperaturen bli så høy at stabiliseringstilslagene i kruttet fortæres. Det er således fremkommet at kruttemperaturene mellom 20

og 90°C er egnet for komprimering av granulert krutt, mens de omgivende deler som eksempelvis kapselen, kapselholderen, trykkstangen og en eventuell sentertapp, ikke bør ha en temperatur over 100°C.

Også i varm komprimering opprettholder de enkelte kruttkorn deres karakter av frie korn, men de deformeres lettere og innretter seg således bedre i forhold til hverandre, noe som gjør det lettere å oppnå komprimeringsgraden. Det er også funnet at varmt komprimert krutt holdes sammen bedre og har mindre tendens til sprekkdannelse.

På grunn av at krutt og især såkalt NC krutt (nitro-celluløse krutt eller enkeltbase krutt) er hydroskopiske, må oppvarmingen og komprimeringen og avkjølingen av det komprimerte krutt foregå i en kondisjonert eller lukket atmosfære. Dette medfører naturligvis spesielle komplika-sjoner, men gir ikke årsak til uoverkommelige problemer.

På grunn av at det oppvarmede krutt er betydelig enklere å komprimere, synes belastningen mot kruttkornene nærmest trykkanordningen, å være så mye lavere at komprimeringen, i alle fall i enkelte tilfeller kan gjennomføres med en hard trykkstang med ikke-deformerbart materiale.

Det er også funnet at komprimeringen både av krutt med romtemperatur og krutt som er oppvarmet, kan gjennomføres enklere og til og med med mindre risiko for pulverisering av kruttkornene, dersom trykkstangen utstyres med en av-smalende spiss som vender mot kruttet og fortrinnsvis med en avrundet topp. Dette gjelder uavhengig av om trykkstangen er fremstilt av elastisk deformerbart materiale eller ikke. Det foreligger ingen eksakte grenseverdier for vink-elen, men en trykkstang med en toppvinkel på 30° synes å være for spiss og i en vesentlig grad å påvirke kruttkornene i retning mot komprimeringskammerets vegger, istedenfor i retning mot kapselen, mens en toppvinkel på tilnærmet 160° kan forventes å virke tilnærmet lik en trykkstang med en plan frontside. Meget gode resultater er imidlertid oppnådd med en trykkstang som har en toppvinkel på 90°.

Før kapselen fylles med drivkrutt må allikevel visse forberedelser gjøres for patronens tennsats. Enten kan kapselen utstyres med en innad ragende tapp eller dor anordnet i kapselen på det sted hvor tennsatsen skal være og som etter fjerning gir plass for selve tennsatsen og gir det krevede ekspansjonsrom for denne eller tennsatsen kan plasseres i stilling helt fra begynnelsen og drivkruttet kan komprimeres omkring denne. I siste tilfelle kreves en forsterket tennsats som kan motstå belastningene når kruttet komprimeres omkring. Når tennsatsen trykkes inn i kruttet oppnås sannsynligvis den beste overtenning av ladningen med en lang tennsats som rager inn i kapselen med flere tennåpninger ut til siden.

Fordelen ved å ha tennsatsen komprimert inn i drivkruttet er spesielt betydelig i de tilfeller hvor patronene overføres til våpnets patronsete ved meget stor hastighet, eksempelvis i A.A. kanoner med meget høye ildledningshas-tigheter, hvor ikke engang meget små setninger i ladningen, dvs. en liten klaring rundt tennsatsen, under noen omsten-dighet kan aksepteres.

For å oppnå ensartet overtenning også av relativt fast komprimert krutt kreves således spesielle tennanord-ninger, eksempelvis i form av en lang såkalt tennskrue som strekker seg sentralt over i det minste hoveddelen av ladningens lengde og som tenner over hele lengde.

En annen fremgangsmåte som har vist seg å gi en overraskende ensartet overtenning er å komprimere kruttet rundt en midttapp som rager inn i kapselen og som er skrudd inn i tennskruens sete, idet tappen fjernes etter at komprimeringen er gjennomført, hvoretter det åpne rom som sentertappen etterlater når den skrus ut av tennskruens sete og trekkes bakover ut fra kapselen, fylles med løst krutt som igjen tennes med en konvensjonell kort tennskrue.

I henhold til vår erfaring er den beste måte å minimere friksjonen mellom drivkruttets korn og kapselens vegg og innsiden av komprimeringsrommet, alternativt mellom utsiden av posen og kapselens vegg og innsiden av komprimeringsrommet, å belegge den faste flate med en glidelakk. Forsøk med poser som er impregnert med en glidbar sammensetning har ikke gjennomgående gitt de samme gode resultater. De beste resultater er oppnådd ved å pålegge et teflon-belegg på innsiden av kapselen og komprimeringsrommet. Teflon er pålagt ved hjelp av et løsningsmiddel, men uten varme.

Med hensyn til posen kan denne gis enten en slik form at den strekker seg over hele kapselens lengde og opp langs komprimeringsrommet og presses således ved komprimeringen av kruttet ned helt inn i kapselen sammen med drivkruttet, eller den kan formes slik at den kun fyller kapselen og foldes nedover rundt åpningen av kapselens hals.

I siste tilfelle må det antas at posen vil revne langs folden, om ikke før så i allefall når trykkstangen går ned i kapselens hals. Begge utnyttelser av posen synes å gi tilnærmet samme ildgivningsresultater. Posen kan fra begynnelsen av være utstyrt med en innskrudd tennladning i bunnen. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater også at ladningen fremstilles av flere ulike typer drivkrutt som til-føres i lag eller i en blanding og deretter komprimeres sammen.

Selve posen har en fullstendig konvensjonell kvalitet og består av et brennbart, hensiktsmessig vevet tek-stilmateriale som eksempelvis cambric.

Fremgangsmåten og innretning ifølge oppfinnelsen

er beskrevet i det etterfølgende og vist på tegningen hvor fig. 1-6 viser et lengdesnitt gjennom ulike innretninger for gjennomføring av oppfinnelsen, fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en patron med ladning. I variantene vist på fig. 1 og 6 benyttes ingen pose mens variantene vist på fig. 2-5 benytter ulike typer poser.

Identiske deler i de ulike figurer har samme hen-visningstall. Alle figurer viser en matrix eller kompri-meringsholder 1 som omfatter et sylindrisk komprimeringsrom 2 for innføring, og et bakre patronsete 3 som er an ordnet aksialt flytende med komprimeringsrommet og i hvilket en kapsel 4 er anordnet. Kapselen 4 holdes på plass i kap-selsete ved hjelp av et stopp eller et bakstykke 5. Anordnet i komprimeringsrommet 2 er et forskyvelig stempel eller trykkstang 6, 6' hvormed løst drivkrutt 11 som på forhånd er fyllt inn i både komprimeringsrommet og kapselen, presses fullstendig ned i kapselen i et enkelt trinn. Da trykkstangens endestilling er gitt, vil den mengde løst drivkrutt 11 som fylles inn i komprimeringsrommet 2 bestemme den endelige komprimeringsgrad for ladningen.

Trykkstangen 6 er fremstilt av metall, men har en elastisk deformerbar fremre del 7, hensiktsmessig fremstilt av gummi med en hårdhet på 15-100 shore.

Kapselen 4 har gjenger 8 i bunnen i hvilke en tennskrue kan skrues inn. To ulike typer tennskruer 9b og 9c er vist på fig. 3-5 og beskrives mer detaljert i det etter-følgende. På fig. 1 og 2 er tennskruen fjernet under komprimeringen av drivkruttet, med en tapp eller dor 9a som er innsatt gjennom gjengen 8 i bunnen, for tennskruen. Etter fullføringen av komprimeringen fjernes tappen 9a. Da drivkruttet nå holdes tilstrekkelig fast sammen vil tappen 9a etterlate et tomrom i hvilket den ordinære tennskruen kan monteres. Fig. 1 og 2 viser en variant med en lang tapp 9a som gir en lang gjennomgående tenningspassasje gjennom hele kapselen. Etter valg kan enten en kort eller en lang tennskrue monteres i denne tennpassasje. Hele eller deler av tennpassasjen kan også fylles med løst anordnet tennkrutt. Fig. 3 og 4 viser kapselen 4 montert med en lang tennskrue 9b av den forsterkede sidetenningstype. Denne komprimeres fast direkte i drivkruttet og må derfor være så robust at den kan motstå de spenninger som oppstår. Fig. 5 viser en tennskrue med en tilsvarende forsterket, men kortere sidetenningstype. Også denne komprimeres fast direkte inn i kruttet. På figuren er den imidlertid kombinert med en spesiell tennladning 10.

I alle alternativer som er vist på fig. 1-6, er trykkstangen 6 forskyvelig fra dens utgangsstilling A vist på figurene, til dens andre stilling B som er vist stiplet og hvor trykkstangens fremre ende befinner seg noe nede i kapselens hals. Stillingen C markerer den bakre ende av prosjektilet når dette er satt på plass. Da trykkstangen 6 kun beveges ned til stillingen B må en sluttkomprimering foregå med prosjektilet som presser ned i kapselen på samme tid som prosjektilet forankres til kapselen, eksempelvis ved forsenkning av kapselens hals mot prosjektilet med en rillepresse.

Slik det fremgår av markeringen B på fig. 1 og 2 kan den elastiske fremre del av trykkstangen 6 meget godt støte an mot tappen 9a. Dette kan tillates på grunn av at den fremre del 7 av trykkstangen er elastisk og formålet med dette er at tappen, når den er fjernet, skal etterlate en tennpassasje som strekker seg langs hele kapselen. Tydeligvis kan det også benyttes en relativt kort tapp som kun gir plass for en tennskrue og i dette tilfelle vil tappen og trykkstangen ikke møtes da lengden og formen av tappen i dette tilfelle er fullstendig tillempet tennskruen.

En variant av en kort tapp er vist stiplet på fig.

2 med henvisningstallet 9a'.

Ved arrangementene vist på fig. 1-5 er innsiden av komprimeringsrommet og innsiden av kapselen 4 belagt på forhånd med et friksjonsreduserende middel, eksempelvis en teflonbasert glidelakk. I variantene vist på fig. 2-5 benyttes også poser som er innsatt i kapselene 4 før det løse krutt 5 er fyllt inn både i posene og de respektive komprimeringsrom 2. Posene er av to typer. En kortere posetype 12 benyttes ifølge fig. 2, 4 og 5. Denne innsettes i kapselen og foldes rundt kapselens hals og holdes på plass av matrissen 1. En lengre posetype 13 benyttes ifølge fig.

3. Posen 13 strekker seg over hele matrissens komprimerings-flate og ned i kapselen 4. Med bruk av den kortere posetype 12 presses kruttet fra komprimeringsrommet ned i posen. Det må da forutsettes at posen 12 vil revne langs folden rundt kapselens hals, dersom dette ikke skjer før, vil dette i allefall skje når trykkstangen når frem til kapsel ens hals. ved varianten av posen 12 vist på fig. 5 er en tennladning innført i bunnen av posen. Tennskruene 9b og 9c og tappene 9a og 9a' innsettes i posene gjennom et spesielt bunnhull. Dette gjøres for at posene ikke skal hindre en hurtig og korrekt overtenning av drivkruttet. Når den lengre posetype 13 ifølge fig. 3 benyttes, foldes den øvre ende av posen ned etter at posen er fyllt med det løse drivkrutt, hvoretter både posen og dens innhold av drivkrutt presses ved hjelp av trykkstangen 6, 7, fullstendig ned i kapselen 4. Som en konsekvens av posens ubetydelige frik-sjon mot komprimeringsrommets og kapselens vegger som er belagt med glidelakk, unngås pulverisering av kruttkornene langs veggene. Ved at den fremre del 7 av trykkstangen 6 er fremstilt av et elastisk materiale unngås pulverisering av de øverste kruttkorn som befinner seg nærmest trykkstangen. Ved den endelige analyse er det typen av drivkrutt som av-gjør om varianten ifølge fig. 1, dvs. uten en pose, kan benyttes eller ikke.

Den luft som foreligger mellom de enkelte kruttkorn i det løst innfyllte krutt kan avledes på mange ulike måter i sammenheng med komprimeringen. Dersom det er montert en tapp av typen 9a, 9a<1>istedenfor tennskruen, kan eksempelvis luften tillates å passere gjennom siden eller gjennom hull i tappen. Det er også mulig å tillate luften å unnslippe forbi trykkstangen eller å evakuere luften umiddelbart før trykkstangen forskyves fra dens startstil-ling A.

Slik det fremgår av figurene er den endelige stilling for trykkstangens 6 fremre ende 7 anordnet nær under enden av kapselens hals hvor kapselens uvidelse starter. Dette kan tillates da trykkstangens fremre elastiske del ekspanderer i takt med det tilgjengelige rom til enhver tid, forutsatt at endringen i området til enhver tid ikke foregår for hurtig eller er for stor.

Fig. 6 viser en innretning som er egnet for komprimering av krutt som er oppvarmet til en temperatur høyere enn romtemperaturen. En glidbar dor eller trykkstang 6a med en konisk spiss 7a er anordnet i komprimeringsrommet.

Spissen 7a har en toppvinkel på 90°. Den koniske spiss kan bestå av et fast eller elastisk deformerbart, men ikke meget mykt materiale. Kapselen 4 har gjenger 8 i bunnen for inn-skruing av en tennskrue 9d (fig. 2). Fig. 1 viser en sent-rumstapp 9a som er skrudd inn i gjengen 8 i bunnen. Kapselen 4 og komprimeringsrommet 2 er fullstending fyllt med løst krutt. Både komprimeringsrommet og innsiden av kapselen og fremforalt også utsiden av sentrumstappen 9, er belagt med en friksjonsnedsettende blanding. Kruttet oppvarmes til maksimalt 90°C mens de andre deler har en temperatur på maksimalt 100°C. Ved inndrivningen av trykkstangen 6, 7 fra dens startsstilling A til dens endestilling B presses all krutt inn i kapselen 4. Trykkstangens koniske fremre ende senker trykket og garanterer tilfredsstillende pakking av kruttkornene, primært i den del. av ladningen som er anordnet nærmest trykkstangens spiss.

Fig. 7 viser den ferdige patron med komprimert krutt 11b. Et prosjektil P er montert i kapselens hals. Dette når i det vesentlige like langt ned in kapselens hals som trykkstangen 6-7 i dennes nederste stilling. Trykkstangen opptar et noe større volum og følgelig vil en endelig komprimering av kruttet kunne foretas når prosjektilet presses inn i stilling. Sentertappen 9a er fjernet og rommet som denne etterlater i det komprimerte krutt er fyllt med løst tennkrutt T og en kort tennskrue 9e er montert i gjengene 8 i bunnen.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av drivladninger i patroner for våpen med ildgivningsrør, hvor ladningene har stor densitet ved sammenpressing og kompremering ved hjelp av et stempel eller en trykkstang, av mer granulert eller partikkelformet drivkrutt i patronens kapsel enn tilfellet er med fritt anordnet drivkrutt, KARAKTERISERT VED at all drivkrutt presses ned ved hjelp av en bevegelig trykkstang i ett trinn i patronens kapsel hvis indre på forhånd er belagt med en friksjonsnedsettende blanding.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at både patronens kapsel og et rom utenfor kapselen er belagt på innsiden med et friksjonsnedsettende belegg, idet rommet står i forbindelse med kapselens indre og på forhånd fylles med fritt strømbar granulert eller partikkelformet drivkrutt, hvoretter dette drivkrutt sammenpresses i kapselen ved hjelp av trykkstangen som er bevegelig langs rommet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at komprimeringen av kruttet gjennomføres ved hjelp av en trykkstang som er forskyvelig inn i halsen av patronens kapsel og har en tilspisset fremre ende som vender mot kruttet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 3, KARAKTERISERT VED at komprimeringen av trykket foregår med en trykkstang hvis fremre del som vender mot kruttet, består av et elastisk deformerbart materiale.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 4, KARAKTERISERT VED at kruttkornene komprimeres i patronens kapsel ved en temperatur som ligger over romtemperaturen men ikke overstiger 90°C.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at kruttkornene presses ned i patronens kapsel ved hjelp av en trykkstang som sammen med kapselen og andre detaljer med hvilke kruttet kommer i direkte kontakt, holdes ved en temperatur som ligger over kruttets temperatur, men ikke overstiger 100°C.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 3, 5, KARAKTERISERT VED at en pose av brennbart fibermateriale er innsatt i patronens kapsel og hvis indre er belagt med en friksjonsnedsettende blanding, og at det granulerte eller partikkelformede drivkrutt fylles inn i og komprimeres på innsiden av denne pose.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at en pose av et brennbart fibermateriale er anordnet både i kapselen hvis indre er belagt med en friksjonsnedsettende blanding, og i komprimeringsrommet som er anordnet på utsiden av kapselen, hvoretter både den del av posen som er anordnet på utsiden og den del av posen som er anordnet i kapselen, fylles med fritt strømbart granulert eller par-tikkelf ormet drivkrutt, hvoretter den del av posen som er anordnet på utsiden av kapselen, med dens innhold av drivkrutt, sammenpresses av drivstangen fullstendig ned i kapselen mens alt drivkrutt komprimeres.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED å oppvarme kruttet til komprimeringstemperaturen, å komprimere kruttet og ved håndteringen av denne enhet som således er nedkjølt til romtemperatur, er utført i en kondisjonert atmosfære med en fuktighet som på forhånd•velges med hensyn til kruttet og den aktuelle temperatur eller lukkede beholdere som håndteres på en slik måte at kruttets fuktighet ikke endres.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, KARAKTERISERT VED at en tennskrue med sidetenning rager inn i kapselen i ferdig montert stilling og er innsatt i kapselen før det granulerte eller partikkelformede drivkrutt tilføres og at drivkruttet komprimeres rundt tennskruen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at en dor er montert istedenfor tennskruen slik at doren rager nedenfra inn i kapselen, hvoretter drivkrutt fylles fritt strømmende og komprimeres rundt doren som deretter fjernes for således å danne rom for tennskruen, og en hvis mengde løst innfyllt og ikke komprimert tennkrutt.

12. Innretning for fremstilling av ladninger i patroner med store ladningstettheter, KARAKTERISERT VED at den omfatter en matrisse med et patronsete (3) innrettet for å motta patronens kapsel (4) og videre har et komprimeringsrom (2) anordnet i forlengelse av kapselsetet over kapselens åpne hals, i hvilket en trykkstang (6) er aksialt for-skyvbar fra en utgangsstilling (A), idet kapselen (4) og rommet (2) opptar hele mengden av drivkrutt (11) i ikke komprimert, fritt strømbar tilstand, til en andre stilling (B) hvor all drivkrutt er presset ned i kapselen (4).

13. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at kapselsetet (3) i matrissen tillater at en pose (13) innsettes i kapselen (4) slik at den ytterste del foldes rundt kapselens åpne hals og festes mellom denne og kapselsetet når kapselen befinner seg i stilling i kapselsetet.

14. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at trykkstangen (6a) har en konisk spiss som vender mot komprimeringsrommet .

15. Innretning ifølge krav 12-13, KARAKTERISERT VED at trykkstangens (6a) fremre del er fremstilt av et elastisk deformerbart materiale.