NO841153L - System for behandling av fargefjernsynssignaler, saerlig av secam-typen, i en mottakeranordning for saadanne signaler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et system for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, som tilføres til en mottakeranordning, såsom en fargefjernsynsmottaker,

en kontrollmonitor eller liknende, idet systemet omfatter midler for generering av hjelpebærebølger for krominanssignalene og bærebølgen for luminanssignalet.

De konvensjonelle systemer for behandling av krominans- og luminanssignaler, av SECAM-typen, er basert på benyt-telse av to farge-hjelpebærebølger på henholdsvis 4,406 og 4,25 MHz som vekselsvis overfører krominanssignalene D i\ for én linje og krominanssignalene D D for den påfølgende linje. Hjelpebærebølgene blir frekvensmodulert. For dette formål

blir krominanssignalene tilført til et modulatortrinn ved hjelp av en elektronisk bryter. Før krominanssignalene blandes med luminans- og synkroniseringssignalene, blir de tilført til et båndbegrensende filter av "antiklokkekurve"-typen som reduserer bakgrunnsstøyen. Signalene overføres deretter til mottakeranordningen, for eksempel ved hjelp av en kabel. Mottakeranordningen omfatter en dekoder som nødven-digvis er utstyrt med klokkefiltre, med en avgrening mellom en bane som er forsinket med én linjevarighet, og en direkte bane, og med en vender som drives av en flipp-flopp eller vippe som synkroniseres av linjesynkroniseringssignalene for å omkople den mottatte krominansinformasjon til en hjelpebære-bølgebane for informasjonen D_ K og en hjelpebærebølgebane for informasjonen D ; og en portanordning som lukker hjelpebære-bølgebanene ved fravær av fargedifferansesignaler som skriver seg fra identifikasjonslinjene, og korrigerer ubetimelig operasjon av vippen.

Ut fra det sammensatte videosignal E'v og ut fra fargedifferansesignalene Dn = (E'_ - E' ) og Dn = (E' - E' ) som tilveiebringes av dekoderen, rekonstruerer matrisedannende kretser og videokretser de tre fargesignaler E' D , E'K

og E'v som er nødvendige for modulasjonen av billedrøret.

Disse kjente systemer lider av et visst antall ulemper. For eksempel kan man konstatere en ufullkommenhet i fargeskarphet som følge av det faktum at krominansinforma-sjons-overføringspassbåndet er av størrelsesorden 300 kHz, og derfor er meget lite og helt utilstrekkelig for en passende fargeskarphet og ikke tillater overføring av ett eller flere kodede binærord, f.eks. i "N.R.Z." (non-return to zero = ikke-nullretur)-modusen. I sådanne systemer er dessuten krominanssignalene utsatt for et forholdsvis vesentlig antall operasjoner, hvilket hver gang resulterer i tap av informasjon. For eksempel forårsakes sådanne tap av informasjon av de for-sinkelseslinjer som benyttes i dekoderen, og det opptrer en reduksjon av den vertikale skarphet av krominansen, på grunn av at hver informasjon overføres bare under den ene av to linjer.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å av-^hjelpe de ovennevnte ulemper.

For dette formål angår oppfinnelsen et system for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, omfattende en anordning, såsom et fargefjernsynskamera, for sending av krominans-hjelpebærebølgesignaler og et luminans-signal til en mottakeranordning, såsom en fargefjernsynsmottaker, en kontrollmonitor eller liknende, idet mottakeranordningen omfatter en anordning for dekoding av de mottatte video-signaler, hvilket system er kjennetegnet ved at dekoderanordningen omfatter første og andre avstemte kretser som hver mottar et krominans-hjelpebærebølgesignal, idet den første avstemte krets er koplet til en diskriminator som frembringer fargedifferansesignalet (E1 - E1 ) mens den andre avstemte krets er koplet til en annen diskriminator som frembringer fargedifferansesignalet (E' - E' ), og en tredje avstemt krets som mottar luminansinformasjonssignalet E'Y og er koplet til en diskriminator som tilveiebringer likespenningskomponenten av luminanssignalet, idet utgangssignalene fra de første, andre og tredje diskriminatorer tilføres til en matrisedannende krets for å frembringe fargesignalene E' , E* og E'B, idet de tre diskriminatorer ved begynnelsen av hver linje er synkronisert på det samme klokkesignal. ;Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er klokke-signalet avledet fra den klokke som mottar utgangssignalene fra linje- og helbilde- eller delbilde - tidsbasisen i billed-rørets styrekrets. ;Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er klokke-signalet det høyfrekvenssignal som avledes fra hovedklokken i ;senderanordningen. ;Oppfinnelsen vil bli bedre forstått, og andre formål, særtrekk og fordeler med denne vil fremgå klarere av den etter-følgende nærmere beskrivelse under henvisning til de skjema-tiske tegninger som utelukkende som eksempel illustrerer flere utførelsesformer av oppfinnelsen, og der fig. 1 viser et blokkskjerna av videoinformasjonssignal-senderanordningen, fig. 2 viser et blokkskjerna av en antikopieringsanordning, fig. 3 illustrerer skjematisk signalet for identifikasjon av styringen av funksjonen av den elektroniske bryter i en SECAM-mottaker, og de signaler som benyttes for bestemmelse av tidspunktet for nærvær av det nevnte identifikasjonssignal, fig. 4 illustrerer beliggenheten av synkroniseringspulsene som utgjøres av utbrudd eller serier av antikopieringssvingninger, fig. 5 viser et blokkskjema av en videoinformasjonssignal-mottakeranordning ifølge oppfinnelsen, og fig. 6 viser et blokkskjema av en anti-kopieringssignal-dekoderkrets. ;I den på fig. 1 viste senderanordning er det ved 1 vist en opptaker- eller filmingsanordning som utgjøres av et fargefjernsynskamera, og ved 2 er vist anordningen med de tre matriser som på sine utganger frembringer krominanssignalene, ;dvs. f argedif f eransesignalene D_, = E' - E', D_. - E' - E' ;K K x B B x , og luminanssignalet E'Y av SECAM-typen. ;Anordningen omfatter tre spenningsstyrte oscillatorer 3, 4 og 5, hensiktsmessig av kvartskrystalltypen, idet oscillatorene 3 og 5 er beregnet for frembringelse av hjelpe-bærebølgef rekvensene for krominanssignalene D_R . hhv. B, mens oscillatoren 4 genererer luminanssignalbærebølgen. Oscillatorene 3 og 5 er innrettet til å frembringe hjelpebærebølger med frekvenser som er lik et multiplum av SECAM-systernets konvensjonelle hjelpebærebølger på 4,406 og 4,250 MHz. I dette tilfelle er forholdet mellom de hjelpebærebølger som frembringes av oscillatorene 3 og 5, identisk med forholdet mellom de forannevnte, konvensjonelle hjelpebærebølger, for å sikre anordningens kompatibilitet eller forenelighet med de konvensjonelle anordninger. Hjelpebærebølgene blir selvsagt frekvensmodulert med signalene D R og D B. ;Som følge av bruken av krominans- eller farge-hjelpebærebølger med en frekvens som er et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle hjelpebærebølger, er data-overførings-passbåndet tilstrekkelig bredt til å sikre en god skarphet av fargene og å tillate overføring av ett eller flere binærord som er kodet for eksempel i "N.R.Z." (ikke-nullretur)-modusen, som er i og for seg kjent og anvendes for eksempel på ANTIOPE-teletekstsystemet. Den senere behandling som anvendes på sådanne frekvensmodulerte hjelpe-bærebølger, vil dessuten være begrenset til frekvens-delings-operasjoner. ;Som vist på fig. 1, omfatter senderanordningen en antikopieringsanordning 6. Slik det fremgår av fig. 2, inneholder denne i hovedsaken et tastbord 61 som tillater at en forutbestemt puls kan velges ved å påvirke f.eks. én eller flere taster,°^et leselager (ROM) 62 hvis funksjon er å omforme den informasjon som innføres ved hjelp av tastbordet, til et digitalt signal som fremkommer for eksempel i parallell på lagerets utganger. Disse utganger er koplet til en gruppe parallelle innganger til en multiplekser 63 som på inngangene i en andre gruppe mottar utgangssignalene fra en spenningsdeler 64. Ut fra en klokkefrekvens som er vist ved 65, frembringer spenningsdeleren 64 enten den samme frekvens på alle disse utganger, eller forskjellige frekvenser som er spesielle for hver av de nevnte utganger. ;På sin utgang frembringer multiplekseren 63 en sekvens av utbrudd eller serier av svingninger med den samme frekvens eller med forskjellige frekvenser, som svarer til det digitale signal på utgangen av leselageret 62. Denne sekvens av oscillasjonsserier tilføres til en anordning 66 som er beliggende i banen for de signaler som kommer fra kameraet 1, 2. Oppgaven til anordningen 66 er å hindre overføringen av i det minste en del av det identifikasjonssignal som tjener til styring av fasen av den elektroniske bryter i mottakeranordningen av den konvensjonelle SECAM-type. ;Anordningen 66 og multiplekseren 63 styres av et portelement 68. Denne port har tre innganger til hvilke det tilføres signaler B, C og D som er vist på fig. 3. Disse signaler frembringes i SECAM-type-koderen og representerer porten for de doble linjefrekvenser, helbilde- eller delbilde-og linje-identifikasjonsbeliggenheten og identifikasjons porten. Ved a på fig. 3 er skjematisk vist den elektroniske bryters styreidentifikasjonssignal som i det minste delvis er erstattet av antikopierings-oscillasjonsseriene. Det fremgår at tiden for nærvær av identifikasjonssignalet a er definert ved det faktum at signalene c og d er i "l"-tilstanden og signalet ved b er i "0"-tilstanden. Ved reversering av signalet b kan derfor tiden for nærvær av identifikasjonssignalet a bestemmes ved hjelp av en port og som vist på fig. 2. ;Når det gjelder virkemåten av den nettopp beskrevne anordning, skal det bemerkes at antikopieringsoscillasjonene har en frekvens som ligger utenfor det passbånd som er reser-vert for det identifikasjonssignal som er tilveiebrakt i mot-takerne av den konvensjonelle SECAM-type. Det er mulig å regis-trere de signaler som frembringes av kameraet 1, 2, en første gang, for eksempel på et magnetbånd. Dersom man imidlertid skulle ønske å fremstille en andre registrering av denne første registrering, dvs. en kopi, ville kvaliteten av den sistnevnte bli utilstrekkelig og ville resultere i en reproduksjon eller gjengivelse av dårlig kvalitet, for under gjengivelsen av kopien ville den riktige operasjon av SECAM-bryteren ikke være sikret. Når det gjelder frekvensen av antikopieringsoscillasjonene, kan denne hensiktsmessig være den samme frekvens som de oscillasjoner som frembringes av hjelpebærebølge- og bære-bølge-oscillatorene 3, 4 og 5 hvis frekvens er lik et multiplum av frekvensen av de konvensjonelle SECAM-hjelpebærebølger. ;Det følger av de foregående betraktninger at innfø-ringen av en antikopieringskode som utgjøres av utbrudd eller serier av svingninger med en frekvens som ligger utenfor pass-båndet for de konvensjonelle mottakere, i den sekvens av signaler som tilveiebringes av kameraet eller av hvilken som helst annen kilde for fargefjernsynssignaler, forstyrrer enhver bedragersk eller urettmessig registreringsaktivitet. Tilstedeværelsen av antikopieringskodesignalene i de opprinnelige signal-sekvenser og således på det opprinnelige registreringsmedium gjør det videre mulig å sikre at registreringen er en original-registrering og ikke en kopi. ;Det skal også bemerkes at den nevnte antikopieringsanordning er innrettet til å tillate tilkopling til en utvendig anordning. For dette formål er det tilveiebrakt en inngang 69 som er knyttet til en behandlingsenhet 70 som, dersom det er formålstjenlig, samvirker med og er virksom sammen med tastbordet 61 og leselageret 62. Det skal også bemerkes at antikopieringsanordningen også tillater innskrivning i delbildene av numre eller tall som tillater identifisering av sistnevnte. ;Idet det henvises til fig. 2, inneholder antikopieringsanordningen 6 en annen anordning eller krets 71 som tillater fullførelse av en antikopieringsfunksjon. Slik det fremgår av fig. 4, som viser et oscillogram av én og samme linje som svarer til stav- eller stolpemønsteret for 75% amplitude for fargene hvit, gul, blågrønn, purpurgrønn, rød, blå og svart (fra venstre mot høyre), foregås hvert signal ved A, B, og C av en synkroniseringspuls 72 som strekker seg under de mulige minimumsnivåer av hvert signal. Anordningen 71 er nå innrettet til å frembringe synkroniseringspulser 72 ut fra en serie av oscillasjoner med en frekvens som ligger utenfor pass-båndfrekvensen i de konvensjonelle SECAM-mottakeranordninger. Disse oscillasjoner kan være de hjelpebærebølger som frembringes av oscillatorene 3, 5 med en frekvens som er et multiplum av de konvensjonelle SECAM-hjelpebærebølgefrekvenser. Anordningen 71 kan utgjøres av hvilken som helst passende krets som for eksempel er i stand til å utføre funksjonen av en OG-port med to innganger som er anordnet for mottaking av henholdsvis en synkroniseringsportpuls og, ved 73, oscillasjonsserier. ;I det sistnevnte tilfelle, som følge av at antikopieringsoscillasjonene ligger utenfor mottakeranordningens passbånd, vil de kopier som fremstilles ut fra den første registrering, ikke tillate en reproduksjon eller gjengivelse av god kvalitet som følge av et tap av synkronisme som øker raskt fra kopi til kopi. ;Den viste senderanordning inneholder også tre analog/ digital-omformere 10, 11, 12 som hver er beregnet for behandling av ett av de tre signaler D_., DD og E' . Hver omformer ;KB x ;er koplet til utgangen av den ene av de tre matriser i fjern-synskameraet, enten ved hjelp av en anordning 7 eller ved mellomkopling av antikopieringsanordningen 6. På nedstrøms-siden av hver omformer 10-12 er det vist en respektiv omkop-lingskrets 13, 14 og 15 som forbinder den omformer som den ;er knyttet til, med en utgangsdatabuss 17, 18 og 19, enten ;direkte eller via en interferens- eller forstyrrelseseliminerende anordning 20, 21, 22. Da de digitale signaler i binærkode som frembringes av den tilsvarende analog/digital-omformer 10, 11 eller 12, på hver buss er til stede i over-ensstemmelse med en parallellkonstellasjon, er det for hver av databussene tilveiebrakt en parallell-serie-omformer 24, 25 eller 26 for omforming av parallellkonstellasjonen til en konstellasjon av signaler i serie. ;Hver a<y>de forstyrrelseseliminerende anordninger ;20, 21 og 22 omfatter en behandlingsenhet 27, såsom en mikrodatamaskin eller mikroprosessor, to RAM-lagre 28, 29 ;for lagring av det fullstendige delbilde eller helbilde som frembringes av kameraet, og det foregående helbilde eller delbilde, såvel som et ROM-lager 30 som inneholder behand-lingsenhetens rutine. Det sistnevnte kan også være programmert for å sikre frembringelse av en meget stabil likespennings-tilførselsspenning, ved hjelp av en digital/analog-omformer-anordning 31, ut fra et tidligere definert binærsiffer. ;Denne likespenning kan tjene som en referansespenning for tilførselssystemet for de forskjellige elementer i behandlingsanordningen, særlig for frembringelse av matingen for oscillatorene 3, 4 og 5, på den beskrevne måte. Denne spenning er tilgjengelig på utgangskiemmen 32. ;Den forstyrrelseseliminerende anordning kan også være forsynt med en i og for seg kjent anordning som tillater korreksjon av feil som er inneholdt i de digitale signaler som angår flere binærelementer, for eksempel ved å sikre tilstedeværelse av et forutbestemt antall binærtilstander i hvert digitalt signal. Behandlingsanordningen 27 tillater oppfyllelse av denne i og for seg kjente funksjon. Behandlingsenheten kan også være innrettet til å frembringe et signal som indikerer fravær av feil i de digitale signaler. ;Når det gjelder samvirket mellom analog/digital-omformerne 10-12 og antikopieringsanordningen, skal det bemerkes at antikopieringskodene allerede kan være innført i sekvensen av krominans- og luminanssignaler i digital form. I dette tilfelle vil antikopieringsanordningen 6 sikre under-trykkelse av omformerne under de tilsvarende tidsintervaller, dvs. den vil forårsake fri passasje gjennom omformerne av de ;sekvenspartier som opptas av denne kode. ;For å sikre en perfekt synkronisering av driften ;av de forskjellige elementer i senderanordningen, inneholder denne en kvartskrystallstyrt oscillator 34 som utgjør en generator for høyfrekvenssignaler, f.eks. av størrelsesorden 100 MHz. Denne oscillator oppfyller funksjonen til en hovedklokke. Slik det fremgår av figuren, avledes linje- og delbilde- og halvlinje-synkroniseringssignalene som er tilgjengelige ved 35, fra hovedklokken. Analog/digital-omformerne 10-12, parallell-serie-omformerne 24-26 og de forstyrrelseseliminerende anordninger 20-22 styres også av klokken.Lederne for klokkesignalene for styring av disse elementer ;er vist ved henholdsvis 36, 37 og 38. Ved 39 tilfører hovedklokken 34 synkroniseringssignalene for de hjelpebære-bølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4, 5. Synkro-niseringen av disse oscillatorer er således sikret ved at synkroniseringssignalene avledes fra ett og samme høyfrekvens-signal. Det skal bemerkes at alle synkroniserings- og referansesignaler oppnås ved deling av klokkesignalfrekvensen, slik at det sikres en perfekt stabilitet av de således opp-nådde signaler, og en perfekt frekvens- og fasesynkronisme av oscillatorene 3, 4 og 5 og av signalene, dvs. av disses forkant, såvel som av alle de operasjoner som utføres av behandlingssystemet ifølge oppfinnelsen. For å sikre stabi-liteten av klokkeoscillatorens 34 frekvens, f.eks. for å hindre eventuell termisk drift, er den nevnte oscillator innsatt i en stabiliserende sløyfe (ikke vist) som også inneholder oscillatorene 3, 4 og 5. ;Likespennings-tilførselsanordningen som er betegnet med henvisningstallet 40, kan også være konstruert for å frembringe ytterst stabile tilførselsspenninger for de hjelpe-bærebølge- og bærebølgegenererende oscillatorer 3, 4 og 5. Disse spenninger er tilgjengelige på tilførselsanordningens utgangsklemmer 41. Slik som skjematisk vist på figuren, blir anordningen for generering av tilførselsspenningene for oscillatorene hensiktsmessig avledet fra det høyfrekvensklokke-signal som frembringes av hovedklokken 34. Tilførselsanord-ningen 40 mottar ved 42 dette klokkesignal på for eksempel 100 MHz. I anordningen 40 deles dette signal ved hjelp av en frekvensdeler som er skjematisk vist ved 43 og som ut fra dette frembringer et signal på for eksempel 1 MHz. Dette tilføres til en mettet forsterker 44 som arbeider i av-på-modus og som selv mates med den meget stabile likespenning som er frembrakt ved 32 av én av de f ors tyrrelseselirninerende anordninger 20, 21 eller 22. En omformer 45 omformer for-sterkerens utgangssignal til en likespenning som er tilgjengelig på utgangene 41. Denne spenning er fullstendig stabil som følge av at den er avledet fra klokkefrekvensen ved hjelp av frekvensdeling, hvilket i seg selv allerede sikrer en høy grad av stabilitet, og fra den meget stabile spenning som frembringes av de forstyrrelseselirninerende anordninger ut fra et binærsiffer. Utgangsspenningens amplitude er således nøyaktig styrbar. Det skal også bemerkes at tilførsels-anordningen 40 er galvanisk atskilt fra tilførselsnettspen-ningen ved hjelp av en transformator (ikke vist). ;Idet det henvises til fig. 1, fremgår det at behandlingsanordningen på utgangsklemmene 48-50 frembringer utgangssignaler fra oscillatorene 3, 4 og 5, dvs. hjelpe-bærebølgene som er modulert med krominanssignalene, og bære-bølgen som er modulert med luminanssignalet. Det er tilveiebrakt utgangsklemmer 51, 52 og 53 fra hvilke krominans- og luminanssignalene slik de frembringes av fargefjernsyns-kameraet, kan uttas. Systemet inneholder også utgangsklemmer 55, 56 fra hvilke det høyfrekvensklokkesignal som frembringes av oscillatoren 34, og linje- og helbilde- eller delbilde- ;og halvlinje-synkroniseringssignalene kan uttas. Henvisnings-tallene 58-60 betegner utgangsklemmene for databussene 17-19, mens de digitale signaler i seriekonstellasjon er tilgjengelige på klemmene 61-63. Ikke-feil-signalet er til stede på utgangen 64. Klemmene 65 og 66 er knyttet til tilførsels-anordningen 40 og betegner jord- og tilførselspotensialet. ;Alle de forannevnte utganger eller i det minste ;en vesentlig del av disse kan være forbundet med et koplingsstykke av flerpinnetypen som kan tilkoples til en mottakeranordning, som for eksempel en vanlig fargefjernsynsmottaker, en monitor for visuell kontroll og liknende. Ved også å tilveiebringe et koplingsstykke, for eksempel av flerpinnetypen, på inngangssiden, kan det oppnås et system som utgjør ;en uavhengig enhet som kan installeres mellom et fargefjernsynskamera og en passende mottakeranordning. Det er imidlertid også mulig å innsette denne anordning sammen med kameraet og mottakeranordningen, såsom en videobåndopptaker, i den samme kappe for således å oppnå et slags fjernfilmsystem, et sett av filmkopier eller av hvilke som helst dokumenter. ;Virkemåten av senderanordningen fremgår umiddelbart av den foregående beskrivelse og av figuren. Det er derfor ikke nødvendig å beskrive denne, bortsett fra virkemåten av de forstyrrelseseliminerende anordninger. Hver av disse virker på følgende måte. ;For å eliminere forstyrrelsene sammenlikner behandlingsenheten 27, under styring av den rutine som er lagret i leselageret, hvert helbilde eller delbilde med det foregående helbilde eller delbilde. Disse helbilder eller delbilder er lagret i RAM-lagrene 28, 29. Som et resultat av denne sammen-likningsoperasjon bevares alle de billedelementer som er felles for begge delbilder. På den annen side elimineres de ikke-identiske elementer. Det skal bemerkes at de to delbilder er forskjøvet i tid med 20 ms. De elementer som representerer forstyrrelse, er derfor vanligvis ikke lenger de samme i-berjge delbilder. Ved en passende, forholdsvis enkel programmering kan behandlingsenheten være tilpasset til å skjelne en forskjell i de to delbilder, frembrakt av et objekt som beveger seg foran kameraet, fra en forskjell som er forårsaket av forstyrrelse. I virkeligheten beholder det vandrende objekt sitt.generelle omriss, dvs. de billedelementer som representerer dette, bibeholder i hovedsaken sin form. De skifter bare plass i de to delbilder. Denne ikke-endring av den generelle form av billedelementene, og som representerer et objekt i bevegelse fra ett delbilde til det etterfølgende delbilde, tillater skjelning av forstyrrelse som er av tilfeldig karakter og derfor i prinsipp alltid er forskjellig fra ett delbilde' til det andre. Det er lett å innse at den forstyrrelseseliminerende anordning kan gjøres enda mer avansert og følsom overfor spesielle parametre ved å tilkople denne til en ekstern datamaskin som er programmert tilsvarende. ;Senderanordningen slik den er vist på fig. 1 og beskrevet i det foregående, kan selvsagt modifiseres på for skjellige måter. Således trenger ikke krominans- og luminanssignalene å tas på utgangen av kameraet. De kan komme fra hvilken som helst annen senderanordning. Man kan også tenke seg den mulighet at man til de hjelpebærebølge-genererende oscillatorer 3 og 5 ikke tilfører krominanssignalene i deres analoge form, men i deres digitale form som oppnås på utgangene av analog/digital-omformerne 10-12, og, dersom det er hensiktsmessig, etter behandlingen ved hjelp av de forstyrrelseseliminerende anordninger. På denne måte ville man oppnå utgangssignaler som er befridd for tilfeldig forstyrrelse. Det skal igjen understrekes at valget av bærebølgefrekvensene må gjøres på en slik måte at alle de avledede informasjoner og signaler kan overføres og behandles slik at de oppviser en god skarphet, og slik at de bevares i sin opprinnelige tilstand uten praktisk talt å gjennomgå noen forringelse. Systemet kan tillate overføring av digitale signaler i hvilken som helst passende kode, f.eks. av signaler av N.R.Z. (ikke-nullretur)-typen, såsom de signaler som benyttes for ANTIOPE-systernet. ;Fig. 5 viser den mottakeranordning som utgjør gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse og som benyttes for behandlingen av krominans- og luminansinformasjonssigna-lene som oppnås på senderanordningens utganger. ;Krominans-hjelpebærebølgesignalet D slik det er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 48, tilføres direkte til inngangsklemmen 48' på en klokkekrets (bell circuit) 80 eller en krets som er avstemt til hjelpebære-bølgefrekvensen, dvs. 4,406 MHz, og som tillater oppnåelse av et hjelpebærebølgesignal med så konstant amplitude som mulig. Klokkekretsens 80 utgang er koplet til en diskriminatorkrets 81 som demodulerer fargedifferansesignalet D som er modulert i frekvens og avstemt til hjelpebærebølgens hvilefrekvens på 4-, 406 MHz. Det demodulerte signal etterkorrigeres i etterkorreksjonskretsen 82 og tilføres til en matrise 84 via en forsterker 83 for å rekonstruere fargesignalet E' ut fra E'y og (E'B - E'y). ;Krominans-hjelpebærebølgesignalet DD ri slik det er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 50, tilføres direkte til inngangsklemmen 50' på en klokkekrets (bell circuit) 90 eller en krets som er avstemt til hjelpebærebølge- frekvensen (4,250 MHz). Klokkekretsens utgang er koplet til en diskriminatorkrets 91 som demodulerer det frekvensmodulerte fargedifferansesignal D som er avstemt til hjelpe-bærebølgens hvilefrekvens, dvs. 4,250 MHz. Det demodulerte signal etterkorrigeres i etterkorreksjonskretsen 92 og over-føres til en matrise 94 via en forsterker 93 for å rekonstruere fargesignalet E1 r> ut fra signalene E1 Y og (E' ti - E' Y) . ;Slik som i og for seg kjent, tillater en matrise ;95 rekonstruksjon av fargedifferansesignalet (E' - E'v) ut fra signalene (E<*>K - E' Y ) og (E' ri - E' Y) som tilføres til denne. Signalet (E'v - E'Y) tilføres til den matrisedannende krets 97 via en forsterker 96 for 'å rekonstruere fargesignalet E' ut fra E<1>.

Luminansinformasjonssignalet som er tilgjengelig på senderanordningens utgangsklemme 49, tilføres direkte til inngangsklemmen 49' på en krets 100 som er avstemt til luminanssignalbærebølgens frekvens og hvis utgang er koplet til en diskriminator 101. Diskriminatorens 101 utgang er koplet via en forsterker 102 til hver av inngangene til matrisene 84, 97, 94 for å rekonstruere signalene E1 K , E' £5, E'v slik som tidligere omtalt.

Driften av diskriminatorkretsene 81, 91 og 101 synkroniseres ved begynnelsen av hver linje ved hjelp av et klokkesignal som kommer fra en klokkeoscillator 110 som mottar styresignaler fra linje- og delbilde-tidsbasisene 120 og 130 til hvilke henholdsvis linje- og delbilde-synkroniseringssignalene tilføres, atskilt av en skillekrets 40. Skille-kretsens inngangsklemme 56' er koplet til senderanordningens utgangsklemme 56 på hvilken linje- og delbilde-synkroniseringssignalene som sendes av senderanordningens hovedklokke 34, er tilgjengelige.

Dersom det ønskes, kan dekoderens diskriminatorer styres ved hjelp av de høyfrekvenssignaler som er tilgjengelige på senderanordningens klemme 55 og tilføres til inngangsklemmen 55', slik at det fra de nevnte diskriminatorer oppnås en demodulasjon i løpet av et tettere eller redusert tidsintervall, og derfor en høyere nøyaktighet.

Styringen av billedrørkanonene utføres på i og

for seg kjent måte, ved at luminanssignalet tilføres til dens

katoder, krominanssignalene R, V, B tilføres til hvert av dens gitre G^, og det mellom katoden og gitteret G-^ påtrykkes en hvileforspenning, slette- eller raderpulser som avgis av klokken 110 med linjefrekvensen og med delbildefrekvensen.

På hvert av gitrene G2påtrykkes også separat innstillbare spenninger som leveres av en blokk 150. På gitteret G^ påtrykkes en innstillbar konsentrasjonsspenning som tilføres av en blokk 160 som er koplet til blokken 140 og til linje-tidsbasisen 130. En meget høy, regulert spenning THT til-føres til røret og leveres av en regulator 180 og en likeret-terkrets 170 som er koplet til regulatorens inngang, idet kretsens 170 inngang er koplet til linjetidsbasisens 130 utgang. Kretser 190 og 191 for avbøyning og vertikal og horisontal, dynamisk konvergens er koplet til delbilde- og linje-tidsbasisene for å danne signalene med passende form på de viklinger som svarer til de tre (rød, gul, blå) billed-rørkanoner.

Som vist på fig. 5, inneholder mottakeranordningen ifølge oppfinnelsen også en krets 200 for dekoding av antikopieringssignalene som innføres i stedet for i det minste en del av det identifikasjonssignal som er beregnet å styre fasen av venderen i mottakeranordningen av SECAM-typen. Denne krets mottar på sine innganger 48'', 49'<1>bg 50'' de tre video-informasjonssignaler som er tilgjengelige på senderanordningens utgangsklemmer 48, 49 og 50. Denne dekodingskrets tillater fremvisning av betydningen av antikopieringskoden på billed-røret:, og for dette formål er den ene av dens utganger koplet til inngangen til tre videoforsterkere 301, 302 og 303 hvis tre utganger er koplet henholdsvis til billedrørets røde, grønne og blå styreelektroder. Ved tidspunktet for fremvis-ningen av betydningen av antikopieringskoden tillater dekodingskretsen også styring av tre analoge brytere 401-403 som er innkoplet mellom forsterkerne 301-303 og de respektive matriser 84, 97 og 94. Disse analoge brytere tillater således stans av sendingen av fargesignalene fra matrisenes 84, 97 og 94 utganger.

Fig. 6 viser som eksempel det detaljerte krets-skjema av dekodingskretsen. På sine innganger mottar en klokkekrets (bell circuit) 201 videoinformasjonssignalene som inneholder antikopierings-oscillasjonsseriene, og kretsen er koplet til en demultiplekser 202 hvis utganger er koplet til inngangene til et leselager 203 som omformer den informasjon som representerer antikopieringskoden, til et digitalt signal, f.eks. i parallell på dettes innganger. Som eksempel kan leselageret 203 utsende det digitale signal via fire utgangs ledninger dersom det ønskes en fremvisning i seksten farger av betydningen av antikopieringskoden.

Utgangene fra leselageret er koplet til de respektive innganger til tre parallell-serie-skiftregistre 204,

205 og 206, idet utgangene fra disse registre er koplet til billedrørkanonens røde, grønne og blå elektroder via forsterkerne 301-303. Demultiplekseren 202 styres av en portanordning 207 med tre innganger til hvilke de på fig. 3 viste signaler b, c og d tilføres. Slik som allerede omtalt tidligere i forbindelse med senderanordningen, frembringes disse signaler i SECAM-type-koderen og representerer henholdsvis den doble linjesekvensport, helbilde- eller delbilde- og linje-identifikasjonsbeliggenheten, og identifikasjonsporten. For å bestemme tidspunktet for tilstedeværelse av identifikasjonssignalet a, og derfor tilstedeværelsen av antikopieringssignalene, er det tilstrekkelig å detektere tilstandsendringen av signalet b som tilføres til portanordningens 207 inngangsklemme via en inverter.

Styringen av dekodingskretsen 200 kan utføres for eksempel ved å påvirke en tast på et tastbord for å sende en puls til leselagerets 203 "inhiberings"-inngang IN, idet denne puls samtidig styrer åpningen av de analoge brytere 401-403 for å hindre billedrørets sending av fargesignalene som fremkommer på matrisenes utganger. De forskjellige elementer som utgjør dekodingskretsen, kan styres av en hovedklokke 208 eller, dersom det ønskes, av senderanordningens høyfrekvensutgangssignaler.

Det vil derfor innses ut fra det foregående at brukeren til enhver tid kan fremvise betydningen av antikopieringskoden ved å styre dekodingskretsen, og på samme tid kontrollere den høye oppløsning av det tilsvarende bilde. Når dekodingskretsen gjøres inaktiv, fremviser selvsagt billed-røret et bilde slik det defineres av de fargesignaler som fremkommer på matrisenes 84, 97 og 94 utganger, såsom de som er vist på fig. 4. Det skal bemerkes at antikopieringskode-informasjonssignalene også overføres gjennom krominanskanalene.

Mottakeranordningen på fig. 5 kan mates uavhengig ved hjelp av en likespennings-tilførselsanordning (ikke vist) som er identisk med den som benyttes for matingen av senderanordningen. Det er åpenbart at mottakeranordningen kan mates av den samme likespennings-tilførselsanordning som senderanordningen når de to anordninger er sammenkoplet.

De forannevnte utganger og innganger på sender- og mottakeranordningene kan forbindes via en kabel som ved begge ender er forsynt med et koplingsstykke av flerpinnetypen.

Det er også mulig å konstruere kamera-, sender- og mottaker-systemet i form av en uavhengig enhet for å tillate en bruker å styre direkte sentreringen eller innrammingen av bildet og dettes høye oppløsning under opptaket eller filmingen av dette.

Forskjellige modifikasjoner kan innføres i mottakeranordningen uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. For eksempel kan styringen av start eller stopp av dekodingskretsen, i stedet for å utføres manuelt, utføres automatisk ved hjelp av en passende krets, såsom en mikroprosessor eller liknende.

Claims (12)

1. System for behandling av fargefjernsynssignaler, særlig av SECAM-typen, omfattende en anordning, såsom et fargefjernsynskamera, for sending av krominans-hjelpebære-bølgesignaler og. luminanssignalet til en mottakeranordning, såsom en fargefjernsynsmottaker, en kontrollmonitor eller liknende, idet mottakeranordningen omfatter en anordning for dekoding av de mottatte informasjonsvideosignaler,karakterisert vedat dekoderanordningen omfatter første og andre avstemte kretser (80, 90) som hver mottar et krominans-hjelpebærebølgesignal, idet den første avstemte krets (80) er koplet til en diskriminator (81) som frembringer fargedifferansesignalet (E1 - E' ), mens den andre avstemte krets (90) er koplet til en annen diskriminator (91) som frembringer fargedifferansesignalet (E' B - E' X), og en tredje avstemt krets (100) som mottar luminansinformasjonssignalet E'y og er koplet til en diskriminator (101) som tilveiebringer likespenningskomponenten av luminanssignalet, idet utgangssignalene fra de første, andre og tredje diskriminatorer tilføres til en matrisedannende krets (84, 97, 94) for å frembringe fargesignalene E<*>/E1 og E' , idet de tre R V B diskriminatorer ved begynnelsen av hver linje er synkronisert på det samme klokkesignal.

2. System ifølge krav 1,karakterisertved at det nevnte klokkesignal er avledet fra en klokke (110) som er koplet til utgangene fra linje- og helbilde- eller delbilde-tidsbasisene (120 og 130) til hvilke henholdsvis linje- og helbilde- eller delbilde-synkroniseringssignalene tilføres.

3. System ifølge krav 1,karakterisertved at det nevnte klokkesignal er et høyfrekvenssignal som er avledet fra senderanordningens hovedklokke (34).

4. System ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat hvert av linje- og helbilde-eller delbilde-synkroniseringssignalene tilveiebringes av en skillekrets (140) hvis inngangsklemme er koplet til den utgangsklemme fra senderanordningen på hvilken linje- og helbilde- eller delbilde-synkroniseringssignalene er tilgjen gelige.

5. System ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det omfatter en krets (200) for dekoding av den kode som er innskrevet i antikopieringssignalene som er innført i de sekvenser av informasjonsvideosignaler som tilføres av senderanordningen, og som er tilkoplet til billedrøret for å fremvise betydningen av antikopieringssignalets kode.

6. System ifølge krav 5,karakterisertved at dekodingskretsen (200) inneholder en klokkekrets (bell circuit) (201) som mottar informasjonsvideosignalene, en anordning (202) for rekonstruksjon av den informasjon som angår antikopieringskoden som er innført i informasjonssekven-sen, og som er koplet til et leselager (203) som omformer til digital form de til dette tilførte signaler, og anbringelses-anordninger (204, 205, 206) som er koplet til leselageret og hvis utganger er koplet henholdsvis til billedrørets røde, grønne og blå elektroder.

7. System ifølge krav 6,karakterisertved at rekonstruksjonsanordningen omfatter en demultiplekser (202) som styres av en detekterende anordning, såsom en logikkport (207), med perioden for opptreden av antikopierings-informasjonen.

8. System ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat anbringelsesanordningen omfatter tre skiftregistre (204, 205, 206) hvis utganger er koplet til den respektive, nevnte røde, grønne og blå kanon via tre videoforsterkere (301, 302, 303).

9. System ifølge krav 8,karakterisertved at skiftregistrene er av parallell-serie-typen.

10. System ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat de elementer som utgjør dekodingskretsen, styres av en hovedklokke (208).

11. System ifølge ett av kravene 6-10,karakterisert vedat dekodingskretsen er inn rettet til å dekode antikopieringssignalene som er delvis innsatt i stedet for identifikasjonssignalene.

12. System ifølge ett av kravene 8-11,karakterisert vedat det også omfatter tre analoge brytere (401, 402, 403) som er innkoplet mellom krominanskanalenes matriser (84, 97, 94) og de nevnte videoforsterkere (301, 302, 303), idet bryterne styres fra dekodingskretsen (200) for å fremvise enten betydningen av antikopieringskoden eller det bilde som er representert ved fargesignalene som kommer fra krominanskanalene.