NO823956L - Fremgangsmaate til fremstilling av en ventil- og- lokkenhet, samt en slik enhet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av

en ventil- og lokkenhet innbefattende et lokk og et ventillegeme og med en sentral akse og beregnet for lukking av den åpne øvre enden til en beholder, fortrinnsvis en beholder som kan fylles med et trykksatt produkt.

Mer særskilt vedrører fremgangsmåten en fremstilling av et nytt ventillegeme, og en ny kombinasjon av trinn for montering av det nye ventillegeme i et lokk, separat fremstilt i ferdig tilstand.

Lokket som benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

kan være av kjent eller av en ny utforming. Lokket har, i ferdig tilstand, en omkrets som er beregnet for tettende forbindelse med en toppkant på en beholder-sidevegg rundt beholderens øvre åpning, og strekker seg i hovedsaken på tvers av den nevnte akse. Lokket har en dom og en sentral åpning i midten av domen og er stivt ved fylling og tømming av produkt i henholdsvis fra beholderen.

Lokket har fortrinnsvis et flatt lokkparti og strekker seg

i hovedsaken i et hovedlokkplan på tvers av den nevnte sentrale akse, og rundt domen.

I det minste en del av domen er et kraveparti som innbefatter

en ringformet kant eller skulderkant beregnet for tettende kontakt, rundt den sentrale domåpning, med ventillegemet i en første ringformet kontaktsone på ventillegemet.

I US-PS 3.144.179 er det beskrevet en ventil- og lokkenhet

hvor et halvferdig lokk benyttes. Lokket bringes til sin ferdige tilstand etter at et på samme måte uferdig ventillegeme er satt på plass i lokket.

Det uferdige ventillegeme som benyttes i denne kjente utfør-else, har et ringformet parti som er elastisk ettergivende deformerbart ved fylling i og tømming av produkt fra beholderen. Det dreier seg her om en fleksibel membran hvis periferi er tilformet som et ringskjørt. Membranen er festet som en flens på et rørlegeme som rager ut på den ytre, øvre siden av membranen og har en bunnåpning midt i denne. En ventilspindel rager ned under membranens indre, nedre side og er forbundet med membranen ved hjelp av to rundt omkretsen avstandsplasserte steg. Denne ventillegeme er plassert sentralt fra den ytre eller indre side mot en radielt innoverragende fals i det flate lokkparti rundt den sentrale åpning, hvilken fals er omgitt nedover eller oppover av en åpen hylsedel på lokket. Det foretas en kolddeformering for tilveiebringelse av en beger eller en dom med en nedhengende hylsedel med en smalere nedre sentral innløpsåpning for produktet. Den nederste enden av ventilspindelen rager ut fra åpningen. Ventilspindelens ende varmedeformeres slik at den avkortes

og utvides og danner et hode hvis øvre utadrettede flate kan bringes til tettende kontakt med ringkanten rundt lokk-begerets trange bunnåpning. Ventilspindelen, spindelhodet og begeret er dimensjonert slik at membranen vanligvis presser den utvidede del til tettende samvirke med ringkanten i begerinnløpsåpningen.

I det ferdige ventillegeme, slik det foreligger montert i lokket, har ventillegemets rørdel en aksial forløpende passasje eller et hulrom som åpner ut på undersiden av membranen. Når membranen presses nedover, eksempelvis av et sprøytehode som innbefatter en sprøytedyse og har et nedad forløpende rørformet skaft som føres inn i ventillegemets rørdel, beveges den sentrale ventilspindel nedover som følge av det trykk som overføres via de to tidligere nevnte stag. Den ringformede kontaktflate på den øvre siden av spindelhodet beveges ned og ut av kontakt med ringkanten rundt åpningen i begeret. Produkt fra det indre av beholderen hvorpå denne tidligere kjente enhet er montert, kan således gå inn i den lange halsdelen til lokkbegeret og fylle hele begerrommet under membranen og stige opp under trykk i passasjen i rør-delen på utsiden av membranen og således nå frem til sprøyte-dysen, hvorfra produktet støtes ut i form av en sprøytetåke.

Denne kjente lokk- og ventilenhet har flere ulemper. Sammensettingen av lokket og ventillegemet er komplisert, kolddeform-eringen av den lange hylsedelen rundt ventillegemets spindel, eller falsingen av begerbunnen rundt membranskjørtet, og varmeformingen av utvidelsen på enden av ventilspindelen gjør det vanskelig å oppnå en sikker tetning mellom de to delene ved innløpsenden til lokkbegerhyIsen. Produktstrømmen langs innerveggen i lokkbegerhylsen og senterflaten til ventilspindelen, og behovet for å fylle hele lokkbegeret før produktet kan gå ut, vil ofte føre til at det blir igjen produkt-rester i begeret etter at ventilen har lukket produktinnløpet i lokkbegerhylsen. En overføring av nedtrykkingskraften fra _den øvre rørdel og til den nedre ventilspindel via de to

små stegene kan gi dårlig innretting i forhold til den sentrale akse, og da den lange ventilspindel er helt uten styring i lokkbegerhylsen under lukkefasen, kan det lett forekomme at spindelhodet setter seg skjevt og gir mulighet for luftinn-trengning i beholderen, med tilhørende ødeleggelse av produktet deri.

Det er kjent andre lokk- og ventilenheter. Ved disse er imidlertid ventillegemet, stivt, slik at det må anordnes egne fjær-midler for å muliggjøre forskyvningen av ventillegemet til åpen stilling og for å gi automatisk retur av ventillegemet fra åpen til lukket stilling.. Det skal her eksempelvis vises til US-PS 2.696.934. Det skal også vises til fransk patent-søknad nr. 2.354.260, hvor et stivt ventillegeme er opptatt i en ettergivende del av lokket, eksempelvis et gummiinnlegg i den sentrale lokkåpning i en vippeventil. Det er også kjent utførelser hvor lokket ikke virker som en del av ventilen i det hele tatt, men bare som en ventilmontering, slik tilfellet er i US-PS 2.662.668 og 2.662.669 samt i fransk patentsøknad nr. 2.048.915. Det skal også vises til US-PS 3.272.403, som viser en ventil hvor aksiale spalter i et gummiventillegeme strekker seg fra det indre av beholderen og til utsiden av ventillegemet i et område som, i den lukkede tilstand, ligger an mot innerveggen til en flat lokkdel som omgir lokkets domparti. Ved åpning av lokket vil produkt gå inn i og fylle ut rommet i dompartiet over ventillegemet. Dette fører med seg faren for at det blir igjen restprodukter i rommet. Slike restprodukter kan eldre og stoppe til passasjen til beholderens sprøytedyse.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling og sammensetting av, på en måte som er enklere enn tidligere kjent, en lokk-

og ventilenhet som innledningsvis beskrevet, hvilken fremgangsmåte lett kan foretas ved hjelp av konvensjonelle verktøy og muliggjør en fremstilling av en ny ventil- og lokkenhet som ikke har de ulemper som er nevnt i forbindelse med de foran nevnte kjente ventiler.

Denne hensikt, og andre hensikter som vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen, opnås med en fremgangsmåte av den innledningsvis beskrevne type, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved følgende trinn: (A) fremstille, i ferdig tilstand, et lokk av den innledningsvis beskrevne type, (B) fremstille separat, i ferdig tilstand, et ventillegeme som innbefatter:

(a) i det minste et ringformet elastisk ettergivende parti

som kan bøyes mot eller kan strekkes i aksialretningen,

(b) et radielt forløpende øvre ventillegemeparti med en ytre flate beregnet til å vende fra beholderen, og en indre flate som vender mot det indre av beholderen, (c) en ventilspindel som sentralt og aksialt rager ut i det minste fra en første av de nevnte øvre ventillegempartiflater

og er beregnet for opptak i lokkdomkravepartiet,

(d) et ventilhode på en ventilspindelende i avstand fra det øvre ventillegemeparti og med en diameter, på tvers av den nevnte sentrale akse, som er større enn diameteren til ventilspindelen, hvilket ventilhode er beregnet til å plasseres på utsiden av og, når enheten er i åpen stilling, danne et gap med det nevnte lokkdomkraveparti, idet ventilhodet har en første ringformet kontaktsone som er slik plassert at den vender mot kravepartiet og er beregnet for tettende kontakt med en kant eller en skulder på kravepartiet når enheten er i lukket stilling, (e) et hulrom med en åpning i den overflaten av ventillegemet som vender fra ventilhodet, hvilket hulrom strekker seg aksialt i det minste i ventilspindelen og har en bunnende nær det radialplan i hvilket den første kontaktsone på ventilhodet ligger,

(.f) ekstra., ringformede tetningsmidler om ventilspindelen i

en avstand fra ventilhodet og beregnet for tettende kontakt hele tiden med lokkdomkravepartiet i en andre sone som er nærmere ventillegemets øvre legemeparti enn den første kontaktsone er, (g) og en kanal, hvis ene ende åpner i hulrommet, mens den andre enden åpner i ventilspindelen i et område derav som strekker seg mellom den første og nesten frem til den andre kontaktsone,

(C) plassere ventillegemet på stangen til et stempel som er bevegbart forbundet med en trykksylinder, og innretting av

stangen, på den siden av lokkdelen som vender fra den ringformede kant, i forhold til den nevnte sentrale akse gjennom lokkets sentrale domåpning,

(D) slå mot stangen med tilstrekkelig kraft til å drive denne sammen med ventillegemet brått gjennom lokkdomens kraveparti

og derved bringe ventilhodet ut fra ringkanten eller skulderkanten, idet ventilhodets kontaktsone uten skjevhet eller skade snepper til tettende kontakt med ringkanten eller skulderkanten fra utsiden av lokkdomkravepartiet, og

(E) begrense stempelslaget som brått fører stangen inn i lokkdomkravepartiet, slik at det blir en stopp når den første

ringormede kontaktsone på ventilhodet har gått til utsiden av kanten eller skulderkanten, hvorved en permanent strekking av ventilspindelen forhindres.

I trinn B i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan ventillegemet fremstilles med i det minste et ringformet område av ventilspindelen, mellom den indre flc.ten på ventillegemets øvre legemeparti og den første kontaktsone, aksialt strekkbart.

Ved en annen utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan lokket fremstilles i samsvar med trinn A slik at domen har en fotsone hvori domen går over i den flate lokkdel, idet sonen falses slik at det her fremkommer en ringvulst som rager radielt innover mot den sentrale akse, mens —i- trinn- B-ventillegemets øvre legemeparti tilformes som en flens med en slik diameter at den kan sneppasses inn i den nevnte falsede fotsone av domens fotdel, og stangen, i trinn C, omgis av et ringformet skjørt beregnet for anslag mot omkretspartiet til den ytre flate på det flenstilformede øvre legemparti innenfor omkretsen til ringvulsten i domens fotsone, og, i trinn D det hosliggende omkretsområde av det flenstilformede øvre legemeparti bringes til å sneppe inn på plass i den falsede fotsone, mellom ringvulsten og et hosliggende parti av domens sidevegg.

I trinnene A og D har fortrinnsvis stangen, som rager inn

i ventillegemets hulrom fra den ytre ventillegemeflate,

en avflatet spiss som hviler mot hulrommets bunn under inn-føringen av ventillegemet i lokkdomens kraveparti.

Diameteren til det øvre legemeparti er fortrinnsvis slik

at omkretssonen til den indre flaten er omtrent lik eller litt større enn et underliggende radielt forløpende kantparti

av lokkdomen.

Kraften på stangen svarer til en kraft på i det minste 2 til

3 kilopond utøvet på frontflaten til det stempel som vender fra

stangen. Jevne resultater er særlig oppnådd med en kraft på

4 til 8 kilopond på stangen.

I ventil- og lokkenheter av de vanlige dimensjoner for bruk på trykksatte sprøytebeholdere kan arbeidsstrekningen, som svarer til lengden av det kraveparti som byr motstand mot passeringen av ventilhodet derigjennom, ligge mellom 0,5 til 5 mm.

Lokket fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis av

et metall av aluminiumtypen, mens ventillegemet fortrinnsvis fremstilles av en elastomer syntetisk harpiks hvis fysiske egenskaper ligner de som materialet Hytrel har. I noen tilfeller kan imidlertid ventillegemet også fremstilles av ulike gummityper.

Med uttrykket "ventil- og lokkenhet" som brukt her skal forstås en ventil hvor en del av lokket virker som ventilsete, hvormed et ventillegeme har tettende kontakt når ventilen er lukket, og delvist ute av kontakt når ventilen er åpen, slik tilfellet er eksempelvis i de innretninger som er beskrevet i US-PS 3.144.179, og i begrenset utstrekning også i US-PS 3.272.403.

Bruk av en del av lokket som et hus for en ventildel som

er fast opptatt deri er velkjent, og det ovenfor nevnte uttrykk tar ikke sikte på å dekke en slik utførelse. I US-PS 3.272.403 er lokket i realiteten ikke nødvendig som et "tettende" ventilsete, da spaltventillegemet i seg selv er selv-tettende og lokkdomen derfor bare tjener mer som et hus.

Ytterligere hensikter og detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen, som vist på tegningene, hvor: Fig. 1 viser de ulike trinn ved utførelse av en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, med fremstilling av en første ut-førelsesform av en ferdig ventil- og lokkenhet som er vist i aksialsnitt,

fig. 2 viser et snitt gjennom en annen utførelsesform av en

ventil- og lokkenhet fremstilt på en lignende måte, fig. 2A og 2 B viser utsnitt av detaljvariasjoner av enheten

i fig. 2,

fig. 3 viser et delvis gjennomskåret ventillegeme som benyttes for montering i et lokk underutnyttelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 viser et lignende riss av en annen utførelsesform av ^__vent il legemet,

fig. 5 og 6 viser i snitt to monteringsfaser av et nytt ventillegeme i et lokk, under utnyttelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 7 og 8 viser den resulterende.enhet forsynt med et betjeningsorgan, i henholdsvis lukket og åpen stilling, og

fig. 9 viser en sluttfase ved sammensettingen av nok en ut-førelsesform, beskrevet i den irske patentsøknad nr. 1643/81 (114/120) under utnyttelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

fig.10 viser den ferdige enhet som man oppnår med fremgangsmåten i fig. 9.

Fremgangsmåtetrinnene for fremstilling av ventil- og lokkenheten i fig. 1 innbefatter fremstilling av et ferdig lokk 10 i et første trinn, og separat fremstilling av det ferdige ventillegemet 20.

Ventillegemet 20 plasseres så på stangen 50. Stangen rager ned fra en stempelstang 51 som er stivt forbundet med et ikke vist stempel som kan forskyves i retning nedover i en ikke vist trykksylinder under påvirkning av f.eks. trykkluft, eller ved hjelp av andre medier eller mekaniske midler.

Stangen 50 med ventillegemet 20 satt på plass innrettes i forhold til lokket 10 etter en felles sentral akse CA.

Lokket 10 som skal lukke toppåpningen 2 i en boks eller en lignende beholder, har en falset omkretssone 10a hvormed det kan forbindes med kanten 3 til boksen 1.

Lokket 10 har en dom 12 som i en fotsone 12a går over i et flatt lokkparti 13 som i hovedsaken strekker seg i et hovedlokkplan LP på tvers av aksen CA. I den lokkutføreisen som er vist i fig. 1 rager domen 12 opp fra det flate lokkparti 13, dvs. bort fra det indre av boksen. Ved andre lokk som kan benyttes i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan domen 12 rage nedover, dvs. mot det indre av beholderen, ut i fra det flate lokkparti 13.

Domen 12 har en toppvegg 14 og en omkretssidevegg 15, såvel som en sentral åpning 16 i toppveggen 14 om den sentrale akse CA.

Den sentrale åpning 16b er omgitt av en aksialt forløpende kravedel 17 på domen 12. Denne kravedel rager opp i fra domen s toppvegg 14. Kravedelen 17 har en viktig funksjon i forbindelse med utøvelsen av fremgangsmåten, og den kan eventuelt rage ut og ned fra toppveggen 14.

En ringformet skulder 18 er utformet ved den nedre enden

av kravedelen 17, der hvor den går over i domens toppvegg 14. I fig. 1 skrår kravedelen 17 oppover og utover og omgir en passasje 19 med stumpkonisk form. Diameteren til passasjen er større ved den øverste ytre ende 19a enn ved

den sentrale åpning 16b. Den ringformede kant 17a på kravedelen 17 ved den øvre åpne ende 19a av passasjen 19 er fortrinnsvis falset eller lett avskrådd for å lette innføringen av ventillegemet 20 i passasjen 19.

Ventillegemet 20 fremstilles ved sprøytestøping, fortrinnsvis av et elastomert materiale såsom Hytrel eller en annen polymer syntetisk harpiks med lignende- egenskaper. ■

Ventillegemet har et fortrinnsvis flensformet øvre ytre parti 21 som på sin nedre flate, dvs. den side som vender innover eller mot det indre av beholderen som ventil- og lokkenheten skal settes på, en stumpkonisk del eller propp 22 hvis endeflate 22a danner basis for en med mindre diameter utført ventilspindel 24. På ventilspindelens frie ende er det et ventilhode 25 med større diameter. Diameteren er større enn bredden til den sentrale åpning 16 i toppveggen 14, og ventilhodet har en ringflate 2 6 som vender mot delen 22.

Denne ringflaten kan gå i et radialplan eller fortrinnsvis, som vist i fig. 1, ha konisk form. Flaten 26 har tettende anlegg i en kontaktsone 2 6a mot den ringformede skulder 18, hvorved den sentrale åpning 16 lukkes, når komponentene i enheten er i lukket stilling.

I de utførelser av dette ventillegeme som er vist i den europeiske patensøknad nr. 81105298.4 er de*me flate 26

på ventilhodet 25 utført slik at den i hovedsaken strekker seg i et tverrplan i forhold til aksen CA. Man har imidlertid funnet at tetningsvirkningen er meget tilfredsstillende når flaten 26 er konisk og vinkelen mellom den koniske flate 26

og sentralaksen er mindre enn 45°, fortrinnsvis mellom ca.

25 og 40° (vinkel a i fig. 1).

Kravedelen 17 på domen 12 har samme skråvinkel i forhold

til den sentrale akse som delen 22 på ventillegemet 20 har. Lengden av delen 22 pluss spindelen 24 må være mindre enn

avstanden målt langs aksen CA, mellom det plan som den øvre kant 17a ligger i og det plan som kanten til skulderen 18 ligger i.

Ved massefremstiIling har man funnet at det ikke vil være tilstrekkelig å plassere ventillegemet 20 løst i passasjen 19 og så utøve en trykkraft mot den øvre flaten 21a på flenspartiet 21. Dette ville nemlig føre til en deformering av ventilhodet 26 og også til en mulig bøying av ventilspindelen 24, da nemlig ventilspindelen 24, som følge av sin reduserte diameter, er lettere deformerbar enn resten av ventillegemet 20. Dette gjelder særlig for fig. 1.

For å tilveiebringe en passasje for produkt under trykk og lagret i en beholder som skal lukkes ved hjelp av ventil—

og lokkenheten er ventillegemet 20 utformet med et aksialt

—forløpende--hulrom 30. Hulrommet har en åpen øvre ende 30b

og er lukket i bunnen 32. En kanal eller åpning 35 strekker seg i fra en sone av hulrommet 30 nær bunnen 32 og til yttersiden av ventilspindelen 24. Kanalens 35 ytre munning 35a er anordnet i nærheten av den nevnte ringflate 26 på ventilhodet, eller i dette, men over kontaktsonen 26a. Når en trykkbeholder er forsynt med en slik ventil kan skaftet til et sprøytehode som innbefatter en sprøytedyse, eller skaftet til et annet egnet betjeningsorgan føres inn i hulrommet 30, slik det er vist i fig. 10 og 13 i den ovenfor nevnte irske patentsøknad nr. 1643/81.

Når enheten i fig. 1 benyttes som lukkeanordning for en trykkbeholder og skaftet til et sprøytehode skal føres inn i hulrommet 30, gjøres dette med 0-ringfremspringene 34 i tetningskontakt med skaftet. Når sprøytehodet aktiveres ved nedtrykk-ing, eksempelvis med pekefingeren på den hånd som holder rundt beholderen, vil skaftet, som må være langt nok til å støte an mot bunnen 32 i hulrommet 30, bevege denne bunnen nedover med samtidig strekking av den relativt tynne veggen i ventilspindelen 24. Derved vil også ventilhodet 25 beveges en kort strekning nedover og ringflaten 26 på ventilhodet 25 presses da vekk fra skulderen 18 og produktet kan gå gjennom det fremkommende ringformede gap og opp og inn i passasjen 19 og ut gjennom kanalen 35 og inn i en passasje i sprøytehodeskaftet, via en åpning i skaftet i flukt med kanalen 35.

For å redusere volumet inne i hulrommet 30 rundt sprøytehode-skaf tet, dvs. det volum som produktet kan trenge inn i under en tømming, kan det i veggen 30a være anordnet tetningsmidler 34, eksempelvis i form av O-ringer som er utformet i ett med ventillegemet 20.

For likeledes å redusere det rom i passasjen 19 som produktet fra beholderen kan trenge inn i når ventilen åpner, hvilket rom befinner seg mellom innerveggen 17b og ventilspindelen 24, og hvor restproduktet kan bli igjen etter at en tømmeoperasjon er avsluttet, er det anordnet andre ringformede tetningsmidler 23, her fortrinnsvis i form av utvendige O-ringer som er utformet i ett med delen 22 og har tetningsanlegg mot innerveggen 17b når ventillegemet 20 er ført helt inn i lokkdomen 12.

Under monteringen vil disse tetningsmidler 23 hjelpe til å styre ventillegemet på plass i passasjen 19.

Som nevnt har man funnet at innføringen av ventillegemet 20

i domen 12 ikke må utføres langsomt, uavhengig av trykket som virker på stempelet 51, dersom man skal unngå en betydelig tapsandel som skyldes skjev plassering av ventillegemet 20 i domen 12 med tilhørende fare for lekkasje i kontaktsonen 26a. Det er således nødvendig å la trykkraften virke raskt og ikke gradvist, slik at ventillegemet 20 og særlig spindelen 24 og ventilhodet 25 ikke vil få tid til skjevstilling, og slik at ventilhodet 25 vil sneppe på plass med den bakre flate 26 hvilende mot ringskulderen 18.

Den plutselige fremføring med full hastighet av stangen 50 og det påsatte ventillegeme 20 inn i kravedelen 17 kan gjennom-føres p mange forskjellige, i og for seg kjente måter, eksempelvis ved at man brått lar trykkluft virke på stempelet i trykk-sylinderen, eller ved hjelp av ekvivalente slagkraftfrembringende midler.

Er eksempelvis stempelslaget 50 mm og stempeldiameteren 20 mm, og den lengden som ventilhodet 25 må beveges mot motstanden til det nedre området av sideveggen 17b og ringskulderen omtrent lik 5 mm (basert på en total høyde for domen 12 med kravedelen 17

på 10 mm), så har man funnet at ventillegemet 20 kan slås på plass med et manometerlufttrykk på i det minste ca. 2 til 2,5 bar. En sikker plassering med hensyn til eventuelle tap oppnås imidlertid ved et manometertrykk på ca. 5 til 8 bar.

Dette svarer omtrent til den kraft på 15 til 25 kilopond som utøves momentant, uavhengig av hvordan denne kraften genereres.

Under innføringen av ventillegemet 20 i domen 12 vil flensen

21 komme til anlegg med sin underside 21a mot den falsede kanten 17a på kravedelen 17. Spindelen 24 må strekkes noe for å skyve ventilhodet 25 gjennom den sentrale åpning 16 og et stykke ned under skulderen 18. Dette betyr at den totalt aksiale lengde D1for ventillegemet 20, hvilken lengde ventillegemet har i helt avslappet tilstand på stangen 50 før inn-føringen, i domen 12, må økes til den aksiale lengde D^, hvilken lengde det har i den stilling som er vist med stiplede linjer i den nedre halvdel av fig. 1. For at stangen 50 skal kunne gå til denne stilling uten å trykke sammen flensen 21 og uten å bremses av en slik sammentrykking, må stangen 50 være noe lenger enn hulrommet 30 i ventillegemet 20 er dypt, slik at det blir en tilsvarende klaring D^-D^°9fortrinnsvis noe mer mellom den øvre endeflaten av flensen 21 og undersiden 51a på stempelstangen 51. Denne klaring d må derfor være litt større enn D-^-D.^

Stangen 50 trekkes så tilbake derved at stempelet et trykk-sylinderen avlastes, og når stangens fremre ende løfter seg fra bunnen 32 i hulrommet 30 vil den strukkede spindel 24

kunne trekke seg sammen helt til ringflaten 26 på ventilhodet 25 får anlegg mot skulderen 18 i kontaktsonen 26a. I denne stilling vil den totale lengde av det fremdeles strukkede ventillegeme være lik D,,, dvs. litt mindre enn D^, men større enn D-^, slik at ventilhodet 25 får kontakt med skulderen 18 med

en tetningsklemvirkning.

For å sikre at stangen 50 ikke beveger seg for langt inn i passasjen 19 og gir for stor strekking av ventilspindelen 24 med permanent deformering og brudd og/eller deformering av ventilhodet 25, er det sørget for stoppere 55 som stopper den videre bevegelse av stangen 50. Disse stopperne er fortrinnsvis anordnet på sylinderen og stopper stempelet eller stempelstangen som påvirker stangen 50.

Et stigerør 9 kan innpasses tett i domen, med anlegg mot domens sidevegg 15. Den ferdige enhet består av lokket 10 og ventillegemet 20 satt på plass i lokket, og av det likeledes inn-satte stigerør 9, og denne enhet kan avgis til en fyllestasjon hvor enheten monteres i åpningen i en beholder som så fylles med et produkt og et drivmiddel, eksempelvis en flytendegjort gass eller en inert gass som står under trykk.

Utførelsen i fig. 2 har flere trekk som adskiller seg fra utførelsen i fig. 1. Således strekker kravedelen 117 seg nedover og har en i hovedsaken sylindrisk form.

Mens passasjen 119 strekker seg gjennom kravedelen 117 i hovedsaken som i fig. 1, har den en øvre åpen ende 119a ved en sone 117a hvor domens 112 sidevegg 115 går over i kravedelen 117, mens den nedre åpne ende av kravedelen 117 danner den sentrale åpning 116. Denne sentrale åpning 116 til-

formes ved at det stanses ut et stort sentralt parti av den

opprinnelige lukkede ende av kravedelen 117, slik at det blir igjen en innover og nedover krummet ringkant 118 som samvirker på en tettende måte med kontaktsonen 126a på ventillegemets 120 ventilhode 125. Ventillegemet adskiller seg bare fra utførelsen ifig. 1 ved at proppdelen 122 har sylindrisk form i steden for den i fig. 1 viste stumpkoniske form. Delen 122 kan også ha integrerte tetningsringer 123 for tettende samvirke med innerveggen 117b i kravedelen 117. Den øvre flaten 121b på flensen 121 er utformet med lett konisk form som vist, i steden for å være plan eller flat. Takket være dette trekk og det faktum at den strekning som ventilhodet 25 må tilbakelegge mot motstanden til kanten 118 før hodet snepper inn i åpningen 116

er meget kort, er det i denne utførelsen ikke nødvendig å ha en overskuddsklaring d mellom den øvre flate 121b og undersiden 51a på stempelstangen 51.

Under fremstillingen av utførelsen i fig. 2 kan ventillegemet 120 settes løst inn i den åpne ende 119a og således innta en stilling som vist med fullt opptrukne linjer i fig. 2. Ventillegemets lengde er da D-^.

Stempelstangen 51 med stangen 50 slås så mot ventilhuset 120, idet stangen 50 går inn i hulrommet 130. Stangens lengde L

er fortrinnsvis like stor som eller større enn dybden L-^i hulrommet når ventillegemet 120 er fri for aksiale spenninger, og spissen til stangen vil således treffe hulrommets bunn 132, kort før stempelstangen 51 underside 51a slår an mot den øvre flaten 121b på flensen 121.

Ventilspindelen 124 strekkes på lignende måte som i fig. 1,

slik at ventillegemets lengde blir lik D2og ventilhodet 125 snepper gjennom den sentrale åpning 116 og inntar den stilling som er vist med stiplede linjer. Stempelstangen 51 og stangen 50 trekkes med en gang tilbake og ventillegemet 120 vil automatisk innta den stilling som er vist med strekpunkterte linjer i fig. 2, i hvilken stilling ventilhodet 125 har lengden D^

og således fremdeles er lett strukket. Som følge av denne strekkingen vil ringflaten 126 på ventilhodet presses til tettende kontakt med kantpartiets 118 avrundede endekant 118a.

Diameteren til de i et med delen 122 utførte O-ringtetninger 123 er litt større enn den innvendige bredden til den sylindriske passasje 119, slik at tetningselementene legger seg an mot innerveggen 117b med en lett tetningsfriksjon. Dette radielle tetningstrykk mot innerveggen 117b er imidlertid tilstrekkelig til å gi en væske- og gasstett forbindelse. Fotsonen 122b til delen 122 skrår som vist utover og oppover og går over i undersiden 121a til flensen 1212. Strekk-krefter som overføres fra ventilspindelen 124 oppover gjennom delen 122 og til den flensede ventildel 121 medfører at 0-ringen 123 bringes radielt til kraftigere tetningskontakt med innerveggen 117b når ventilhodet 125 trekkes oppover mot kanten 118a.

Før fremføringsbevegelsen av stempelstangen 51 og derved også stangen 50 stopper, kan denne bevegelsen dempes lett av den sentrale toppdel av ventillegemet 120. Resten av samlingen av ventillegemet 120 og lokket 110 er stort sett den samme som forklart foran i forbindelse med fig. 1.

Et stigerør 137 kan festes på hensiktsmessig måte mot ytter-veggen 117c på lokkets domkraveparti 117.

I fig. 2a og 2b er det vist varianter av kantdelen 118 ved den nedre enden av kravedlen 117. I fig. 2A har kravedelen 117 ved sin nedre ende en innoverragende bunnflens 118b,

og rundt inneromkretsen til denne forefinnes en nedoverbøyet ringkant 118c som i kontaktsonen 12 6a kan trenge tettende inn i ventilhodeflaten 126. I fig. 2B er den krummede kant 118' utført med en falset kant 118d i steden for den rett avrundede kant som forefinnes i fig. 2.

I fig. 2A ser man skaftet 40 til et ikke vist sprøytehode med sprøytedyse. Skaftet er ført<iry>n i hulrommet 130 i steden for stangen 50. Skaftet40har en aksial kanal 41 som fører til sprøytedysen og ved sin nedre en^ehar forbindelse med en port eller et vindu 92, slik at kana.Ven 135 igjennom veggen til spindeldelen 124 har forbindelse med kanalen 41. Skaftet 40

er avtettet ved hjelp av 0-ri<nge>r 134 SOm er utformet i ett med veggen 133. En skaftskulder-40a kan hvile mot en ringformet skulder 133a i hulrommet 30, i en aksial avstand over hulrombunnen 132. En åpning av ventilen skjer ved at spindel-veggsonen 124b strekkpåvirkes og hodet 125 beveges ut av kontakt med kanten 118c. Skaftets 40<ne,>jre endedel, hvor vinduet 9 2

er, er da ikke nødvendig. For å. redusere størrelsen av død-volumet mellom innerveggen i<kr>avedelen 117 og ytterflaten

til ventilspindelen 124 er det i ett med'ventilspindelen utformet en styre- og tetningsflens123 som fordelaktig har tet-ningssamvirke med innerveggen 1.1 ;c i kravedelen 117 en liten avstand over den ytre munningen 135a til kanalen 135.

I utførelsen i fig. 2, 2A og 2B er den ytre del av domen 112 såvel som kravedelen 117 utformetmed omtrent samme høyde som den ytre omkretsvegg i lokket 1-10, mens i utførelsen i fig. 1 den nedre delen av domen 12 om<g>ift av domsideveggen 15, og kravedelen 17 sammen ikke må være høyere enn omkretssideveggen i lokket 10, hvilket alltid er Ønskelig for derved å kunne holde dimensjonene til fremstil.l ingsutstyret så små som mulig. Det er således mer aksial plass tilgjengelig i det indre av kravedelen 117 (fig.<2>) enn i kravedelen 17 dersom begge lokk 110 og 10 har samme høyde.

I den utførelse av ventillegemet 20 er vist i fig. 3 har spindelpartiet 24 en gjengevulst 27<so>ri, ±kke ligger an mot innerveggen i domdelen 17. Hensikten er å ("orlengelevetiden til den strekkbare del av ventillegemet 20, dvs, ventilspindelen 24. På grunn av den skruelinjede form<y>j_]_vulsten 27 også gi en lett torsjon i ventilspindelen 24 nå?-spindelen strekkes, hva enten dette skjer ved en nedadrettet bevegelse av stangen 50 eller ved en inntrykking av sprøytehodeskaftet 40. I steden for den skruelinjeformede vulst 27 kan det naturligvis også anordnes et antall parallelle ringvulster som rager ut fra ventilspindelen. Begge utførelser kan være slik at vulstene er utformet i ett med ventilspindelen 24, under utnyttelse av sprøytestøping.

Den utførelsen av et ventillegeme 320 som er vist i fig. 4

har en flenset øvre del 321, en øvre tappdel 322 som i fotsonen, der hvor den går over i den øvre del 321, har et om-løpende spor 321a, et innsnevret parti 329 etterfulgt av et utvidet tapparti 323, hvis underside 323a går over i en meget kort ventilhals 32 4 som fortrinnsvis er tykkere enn delavsnittet 329, og et ventilhode 325. I ventilhalsen 324

er det en kanal 335 for utstrømming av produktet når ventilen

—er" åpen.

Produktpassasjen fra det nedre dom-rom 311 og opp gjennom kanalen 335 og inn i hulrommet 330 stenges ved at den bakre koniske flate 326 på ventilhodet 325 presses med forspenning mot ringskulderen 318 mellom den nedre dom-sidevegg 315 og kravedelen 317. Den nedre tappdel 323 har på omkretsflaten i ett med tappen utformede tetningsvulster 327 som ligger an mot veggen 317c i kravedelen 317 på en væske-og gasstett måte.

Denne utførelsen av ventillegemet har den fordelen at det

ikke forefinnes noe dørrom for restprodukter mellom kanalen 335 og innerveggen 3317c med unntagelse av et meget lite rom 319 over den koniske flate 326. En aksial nedadrettet forskyvning av ventilhodet 325 ved åpning av ventilen mulig-gjøres ved at det med redusert diameter utførte parti 32 9 strekkes.

Forspenningen av ventilhodet 325 mot skulderen 318 tilveie bringes ved hjelp av en lett innoverkrummet omløpende kant 317a som samvirker med sporet 321a i ventillegemet 320.

Monteringen av ventillegemet 320 i lokk-kravedelen 317 kan skje på lignende måte som beskrevet foran i forbindelse med utførelsen i fig. 2.

En betjening av utførelsen av en ventil-lokkenhet som vist i fig. 4 kan skje ved hjelp av et aktiveringsorgan, eksempelvis det i fig. 2A viste sprøytehodeskaft 40. Deformeringen nedover ved strekking av det med redusert diameter utførte parti 329 kan skje ved at den nedre enden 40a på skaftet 40 virker mot enten bunnen 332 eller mot en skulder 333a i hulrommets 330 innervegg 333.

Denne utførelsen anbefales særlig for bruk i forbindelse med produkter som vil kunne angripe materialet i ventillegemet og endre dets elastisitet. I den i fig. 4 viste utførelse vil et slikt produkt ikke få kontakt med det strekkbare parti 329, fordi de mellomliggende tetningsvulster 327 vil hindre dette.

I fig. 5, 6, 7 og 8 er det vist en ytterligere utførelse av en enhet ifølge oppfinnelsen, hvor lokket 210 har en utfør-else som ligner meget på den som er vist i fig. 2b, mens ventillegemet 220 er fremstilt av et mykere elastisk ettergivende materiale som eksempelvis kan ha en Shore-hårdhet A på 70, mens de foran beskrevne ventillegemer er fremstilt av et syntetisk polymert materiale med en Shore-hårdhet A

på 78-80.

Ventillegemet 220 har en enklere form enn de tidligere beskrevne. Det består av et fortrinnsvis sylindrisk hovedlegeme 221, et ventilhode 225 og en kort ventilhals 224 som forbinder ventilhodet 225 med hovedlegemet 221. Et sentralt aksialt hulrom 230 strekker seg fra en åpning 229 i den flate topp flaten 221a og ned til et radialplan P1 over det radialplan P2 hvor den nedre endeflaten 221b til hovedlegemet 221 befinner seg. Fra dette plan P^er hulrommet forlenget med et mindre hulrom 231 som går ned i halsen 224. Ved hulrommets 230 nedre ende, der hvor den med redusert diameter utførte hulromforlengelse 2 31 begynner, er det dannet en ringformet innvendig skulder 233, dvs. mellom de to hulromavsnitt. I denne skulder er det en åpning 235 som gir fri forbindelse mellom hulrommet 220 og utsiden. Denne åpning er lukket av den radielt innoverrettede ringformede bunnflens 218, hvis innvendige kant rundt den sentrale åpning 216 fortrinnsvis er avrundet ved hjelp av en nedover og utover falset kantdel 218a.

Under fremstillingen samles ventillegemet 220 og lokket 210

i hovedsak på samme måte som for utførelsen i fig. 1.

Ventillegemet 220 monteres på en stang 250 som rager ut fra frontflaten 251a på en stempelstang 251. Stangen 250 har en med redusert diameter utført nesedel 253, hvorved det dannes en ringskulder 254 på stangens 250 frontflate, slik det er vist i fig. 6.

Den totale lengden til stangen 250, medregnet nesedelen 253, må være betydelig større enn den'totale dybden til hulrommet 230, medregnet hulromforlengelsen 231.

Kravedelen 217 til lokket 210 har ved sin øvre ende 219a,

der hvor den går over i den øvre enden av domens sidevegg 215, en ringformet inntrykning 213. Når stangen 250 slår ned i passasjen 219 i domkravedelen 217 og tar med seg ventillegemet 220, vil stangen nå den stilling som er vist i fig. 5, i hvilken stangens 250 slagbevegelse nedover stoppes, eksempelvis ved at en ringformet stoppflens 252 på stempelstangen 251 slår an mot stoppere 255. I denne stilling vil legemets 221 nedre endeflate 221b ha slått an mot den øvre

flaten 218b på bunnflensen 218, og stangnesen 253 har strukket ventilhalsen 204 tilstrekkelig til at det åpnes et gaå mellom den bakre koniske flaten 226 på ventilhodet 225 og undersiden av den falsede kantdel 118a på bunnflensen 218. Samtidig vil skulderen 254 komprimere den del av legemet 221 som befinner seg mellom skulderen 233 og frontflaten 221b som hviler mot den oppadvendte side 218b av lokkets bunnflens 218.

Når stangen 250 og dens nese 252 trekkes ut fra hulrommet

230 i ventillegemet 220 vil ventilhalsen 224 trekke seg sammen og bevege ventilhodets 225 bakside 226 til tettende kontakt med den avrundede kanten på flensen 218 rundt den sentrale åpning 216. Kanalen 235 vil da være helt stengt. Halsen 224 er strukket mindre enn i den stilling som er vist i fig. 5, selv om den fremdeles er strukket sammenlignet med en helt avspent tilstand for ventillegemet 220, hvilken helt avspent ventilstang"foreligger når ventillegemet er montert på stangen 250 og ennå ikke er ført inn i kravepartiet 217. Samtidig er den sammentrykkede nedre del av legemet 221 også trykkavlastet som følge av at stangskulderen 254 er trukket tilbake, og denne delen utøver en oppadrettet strekkraft på ventilhalsen 224 og ventillegemet 225, hvilket øker tetningsvirkningen av disse deler mot den falsede kant rundt åpningen 216. Samtidig økes det oppadrettede trykk av den øvre endeflate 221a mot den ringformede inntrykning 213 øverst i kravedelen 217.

I fig. 7 og 8 er det vist en lignende utførelse som i fig. 6, men stangen 250 er trukket helt tilbake og er erstattet av et skaft 240 som tilhører et ikke vist sprøytehode med en ikke vist sprøytedyse. Sprøytehodéskaftet 240 har en kanal 241 som munner ut i åpninger 242 i skaftets bunnende. Kanalen 235 går radielt inn i ventilhalsen 224 og den nedre del av hovedlegemet 221, tilstrekkelig til å sikre fri forbindelse mellom kanalen 235 og den nevnte kanal 241 i skaftet 240.

I den lukkede stilling i fig. 7 vil den bakre flaten 226 på ventilhodet 225 ha tettende kontakt med falskanten 218d på kravedelens bunnflens 218.

Når skaftet 240 trykkes ned vil det komprimere den nedre del av ventillegemet 221 mellom skaftenden 240a og den øvre flaten 218b på bunnflensen 218. Derved tvinges ventilhalsen 224 og ventilhodet 225 nedover og ventilflaten 226 bringes ut av kontakt med falskanten 218d. Derved åpnes det en gjennom-strømningsbane for et trykksatt produkt, slik at det kan strømme fra en beholder hvorpå ventil-lokkenheten er satt,

inn i kanalen 235 og til den aksial kanal 241 i skaftet 240

ot ut gjennom den tilknyttede sprøytedyse.

Den utførelsen som er vist i fig. 9 er beskrevet i en irsk patentsøknad nr. 1643/81 og er vist i sammensatt tilstand i fig. 1 og 2 der.

I fig. 9 er ventillegemet 20 montert på en stang 90 som er omgitt av et ringformet trykkelement 91. Begge betjenes ved hjelp av en ikke vist stempelstang og kan være utformet i ett med hverandre.

Det ringformede trykkelement 91 hviler med sin underside mot et ringformet overflateareal 22 på den øvre siden 20b av en ventilskivr 221 som er utformet som en radielt utragende flens rundt ventilspindelen 24. I fig. 10 er lokket 10 inntegnet, og man ser at det innbefatter en langs omkretsen falset sone hvormed lokket er eller kan fastgjøres til en beholder.

Lokket 10 er utformet med et ringformet flatt lokkparti 13 hvorfra en dom 12 rager ned. Domen har en innfalset fotsone 12a og et veggparti 14 som går ut fra en utover falset veggdel 15 som danner en overgang til fotsonen. Rundt den sentrale åpning 16 går veggen 14 over i et kort kraveparti 17 som rager ned fra en nedover velvet sone 14a som utgjør en del av veggen 14.

Når stangen slår nedover vil den ta med seg ventillegemet

20 inn i passasjen 19 i kravedelen 17 og vil presse ventil-)) hodet 25 ut gjennom den sentrale åpning 16 og en kort strekning ned under den ringformede skulder 18 ved den nedre enden av kravedelen 17. Denne stillingen av ventillegemet 20 er vist med stiplede linjer i fig. 10. Når stangen 90 og trykk-elementet 91 går oppover vil skiven 21 være sneppet inn i ringsporet 15a, og det sterkere bøyepåkjente område 24a, hvor skiven 21 går over i halsen 24, vil trekke seg opp igjen og trekke ventilhodet 25 oppover slik at ventilhodets bakre flate 26 får tettende kontakt med skulderen eller endekanten 18 på kravedelen'17. Denne stillingen for ventillegemet 20 er vist med strekpunkterte linjer i fig. 10. Stangen 90 og trykk-elementet 91 trekkes helt ut fra enheten og et sprøytehode-skaft 40 kan så føres inn, enten som vist i fig. 1 i den europeiske patentsøknad nr. 81105298.4 eller som vist i de fore-~~gå"ende figurer 2A, 7 og 8. Den førstnevnte monteringsmetodikken for skaftet 40 på ventillegemet 20 vil være tilfredsstillende for utførelsen i fig. 9 fordi åpningen av ventilen skjer mer som følge av en nedadrettet bøying av den sentrale ventilskive-sone rundt hulrommet 30, som det er plass for takket være den nevnte nedadrettede velving 14a, enn som følge av en strekking av den mindre fleksible ventilhals 24. Som nevnt foran har ventilhodet 25, som i utførelsen i fig. 9 har en i et radialplan forløpende bakside 26, fortrinnsvis en konisk bakside 26. En slik konisk bakside gir, når den har en vinkel a på mindre enn 45°, en bedre selvsentrering av ventilhodet mot ventilsetet, dvs. mot skulderen 18. Selvfølgelig kan det også benyttes et ringformet trykkelement 61 sammen med stangen 50, se fig. 1, for å hjelpe til med å skyve den stumpkoniske tappdel 22 til sin sluttstilling i kravedelen 17.

Er halsen 24 stiv nok til å overføre en slagkraft mot den

øvre ventillegemeflate 20b til sonen rundt hulrommet 30, så

vil det ikke være nødvendig å ha en stang 40 som er så lang

at den strekker seg ned til hulrommets bunn. Det vil da være tilstrekkelig å benytte en kort stang på en plan sjokkover-førende stempelstangflate som befinner seg på samme nivå som den aktive flaten til det ringformede trykkelement 61 eller integralt dermed.

En montering av et stigerør på ytterflaten til kravedelen er vist i fig. 2, 2A og 2B.

Den innoverbøyede kan 118 muliggjør en avkorting av den arbeidsstrekning langs hvilken ventilhodet 125 må slås forbi kanten 113a, og muliggjør også en reduksjon av det frie rom over den første kontaktflate 126a, mellom innerveggen i kravedelen 117 og yttersiden av ventilspindelen 124. Det vil være mulig å montere stigerøret med en kort øvre ende 137a, men allikevel med skikkelig fastgjøring, når den falsede kant 118d "har den skarpe frie endekant 118e, som vist i fig. 2B, hvilken skarpe frie kant vil skjære inn i stigerøret 137.

De foran og i det etterfølgende anvendte uttrykk såsom "øvre" og "nedre", "utover" og "innover" er her anvendt i forbindelse med en tenkt beholder hvor ventil-lokkenheten er eller skal monteres og skal derfor bare forstås tilsvarende, med mindre slike retningsbestemte uttrykk er spesielt fremhevet med på-pekning av at det dreier seg om en absolutt-angivelse.

Sammenlignet med de utførelsesmessige nærmestliggende ventil-iokkenheter som er tidligere kjent, byr foreliggende oppfinnelse på flere fordeler. For det første er sammensettingen eller monteringen særlig enkel, fordi ventillegemet og lokket kan fremstilles hver for seg i ferdig form under utnyttelse av kjent fremstillingsteknikk. Samlingen av de to deler skjer så på en meget enkel måte, slik det er beskrevet.

Den adskilte fremstillingen av lokket og av ventillegemet, idet begge gjøres i og for seg ferdig, tillater en fremstill ing av enheten bestående av disse to deler i en enkelt rask arbeidsgang, med mulighet for nøyaktig bestemmelse av de ulike krefter og automatisk tilveiebringelse av de nødvendige krefter i den monterte tilstand, samtidig som det hele kan utføres med en nøyaktighet som man ikke ville-ikunne oppnå dersom den ferdige form for lokket og/eller ventillegemet skulle tilveiebringes først etter at de to delene er satt sammen i halvferdig tilstand.

Et viktig trekk ved den ferdige enhet er at bare en relativ liten del av ventillegemet, hvilket ventillegeme er fremstilt av syntetisk plastmateriale, såsom Hytrel eller gummi, får direkte kontakt med produktet under lagring og under fri-gjøringen av produktet gjennom ventilen. Rom som kan oppta restprodukter mellom to utsprøytinger, hvilke restprodukter kan underkastes kjemiske endringer og påvirke strukturen og "elastisitéten i det anvendte materiale i ventillegemet, redu-seres til det minimale, eller elimineres så godt som helt.

Dette skyldes særlig at en hovedandel av produktets strøm-ningsbane gpr gjennom det indre av ventillegemet og ikke langs dets utside, slik tilfellet er i aerosolventilen til Gildone, og det er særlig fordelaktig at skaftet til et sprøytehode eller lignende rørformet aktiveringsorgan strekker seg ned i det indre av ventilhuset og omgir produktets strøm-ningsbane.der.

Et annet vesentlig trekk ved ventil-lokkenheten ifølge oppfinnelsen er den ekstra tetninganordning rundt ventilspindelen, som hjelper til ytterligere å begrense det utvendige område av ventillegemet som kan få kontakt med produktet, og som ytterligere reduserer det innvendige rom hvor produkt eventuelt vil kunne samle seg opp og eldres mellom ventilbetjeninger. Samtidig hjelper tetningsanordningen også til for å styre ventilspindelen i lokk-kravedelen og for å sikre en skikkelig ansetting av ventilhodet mot ventilkanten eller skulderen etter hver betjening.

For store rom mellom ventilspindelen og innerveggen i lokkets kravedel over stengesonen kan også føre til en uønsket etter-sprøytevirkning, etter at ventilen er lukket.

Et videre trekk som medfører en spesiell fordel er at det forefinnes et hulsom som går aksialt gjennom ventillegemet frem til i nærheten av det nivå hvor ventilspindelen eller halsen går over i det med større diameter utførte ventilhode som utgjør den nederste endedelen av ventillegemet.

I foretrukne utførelser av ventil-lokkenheten ifølge oppfinnelsen er diameteren, målt i et plan radielt på den sentrale akse, til den flensede øvre ventillegemedel lik eller litt større enn diameteren til ventilhodet, målt i et korresponderende plan. I disse tilfellene er det ikke-nødvendig å sperre omkretsen til ringflensen i et "spesielt falset omkretsparti av lokkdomen. I steden for holdes ventillegemet godt på plass i kravedelen i lokket under påvirkning av krefter som presser undersiden av flensen og ventilsidens bakre eller oppadvendte flate mot hverandre og derved utøve en klemholding i kravedelen eller en egnet utformet del derav. I visse tilfeller kan diameteren til det øvre ventillegeme til og med være mindre enn ventilhodet.

I disse utførelser såvel som i andre hvor det forefinnes

en større flens som danner en omkretsdel av den øvre ventillegemedel, og i de tilfeller hvor aktiveringsorganet, såsom et sprøytehodeskaft, har en diameter som er for stor til at skaftet kan stikkes inn i hulrommet i ventiliegemet, fore-trekkes det at det ringformede trykkareal hvor sprøytehode-skaftet eller lignende utøver et nedadrettet åpningstrykk mot den øvre frontflaten på den øvre ventillegemedel, faller sammen med eller i det minste overlapper det ringområde hvor den nedre enden av ventilspindelen går over i det med større diameter utførte ventilhode. Dette sistnevnte ringområde er

selvfølgelig det området hvor aktiveringsorganets nedadrettede trykk overføres til ventilhodet og beveger dette ut av kontakt med tetningsflaten på lokkets kravedel for åpning av ventilen.

Det er viktig at dette ringformede trykkareal på den øvre ventillegemedel ikke har for stor diameter, slik at det ligger i hovedsaken utenfor overgangsområdet mellom ventilspindel og ventilhode, ved utførelser med kort flens som hviler direkte på den øvre kanten til lokkets kravedel, vil dette nemlig umuliggjøre en åpning av ventilen. De tilfeller hvor den øvre ventillegemedel har en med større diameter utført flens som kan bøyes nedover og inn i et tilsvarende spor i lokket, vil overføringen av krefter for bevegelse av ventilspindelen og ventilhodet nedover bli utsikker og irregulær jo større avstanden mellom den ringformede trykksone og overgangssonen mellom ventilspindelen og ventilhodet er, og jo større fleksi-biliteten "til det for ventillegemet anvendte materiale er.

Selvlukkende- og lokkenheter som kan fremstilles med den foran beskrevne fremgangsmåte er egnet for lukking av den øvre åpne enden av en beholder som kan fylles med et trykksatt produkt. En slik enhet kan innbefatte et lokk hvis omkrets er beregnet for tettende forbindelse med en toppkant på en beholdersidevegg rundt beholderens åpning, hvilket lokk går i hovedsaken i rett vinkel på enhetens sentrale akse, idet lokket har en sentral dom og en sentral åpning i midten av domen, og fortrinnsvis har et flatt lokkparti rundt domen, i hovedsaken forløpende i et hovedlokkplan på tvers av den sentrale enhetsakse, idet domen har et innvendig hulrom som strekker seg mellom den åpne basisende og den sentrale domåpning og innbefatter en toppdel, en omløpende sidevegg som strekker seg i hovedsaken ut av hovedlokkplanet og har en fotsone som går over i den flate lokkdel, hvorhos en kravedel rager

ut fra domens topp og strekker seg i hovedsaken aksialt

i forhold til den sentrale enhetsakse og avsluttes med en ringkant rundt den sentrale domåpning, idet domen har en

indre ringveggflate av toppdelen, sidevegg og kravedel som begrenser den indre hulning i domen. Videre innbefatter enheten et ventillegeme med en periferiell skivedel, hvilket ventillegeme har en ytterflate beregnet til å vende i fra hulningen i domen, og en motsatt innerflate som vender mot hulningen i domen, idet ventillegemet innbefatter (a) et ventilhode med en ringformet kontaktsone anordnet koaksialt om den sentrale akse og i lukket tilstand i tetningskontakt med i det minste en ringformet kontaktsone på innerveggflaten i domen, og

(b) en hulning som er åpen i ventilskivedelen og strekker

seg innover mot ventilhodet,

(c) i det minste en kanal som strekker seg gjennom ventil-legemenet og har en første åpning i hulningen og en andre åpning i den indre ventillegemeflate og munner

ut i denne mellom ringkontaktsonen til ventilhodet og véntiTskivédelen, og etter valg

en fingerpåvirkbar betjeningsanordning for deformering av ventillegemet på en slik måte at i det minste den delen av ventilhodet hvor den ringformede kontaktsone er, beveges ut av samvirke med den ringformede kontaktsone på innerveggflaten i domen, hvorved det åpnes en fri passasje gjennom i det minste en kanal fra et rom nær ventilhodet rundt den ringformede kontaktsone til hulningen, idet lokket eller ventillegemet er stivt under fyllingen av et produkt i beholderen henholdsvis tømming av produkt fra beholderen, mens det andre av de to elementer er elatisk ettergivende under de nevnte tilstander.

Det er en hensikt med et annet inventivt aspekt å forbedre tidligere ventil- og blokkenheter ved å tilveiebringe en enda bedre tetning mellom de to nevnte ringformede kontaktsoner, og det er også en hensikt å lette fremstillingen av de syntetiske termoplastiske harpiksdeler i en slik enhet ved hjelp av formsprøyteteknikk.

Disse hensikter og andre vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av dette inventive aspekt, og oppnås i samsvar med oppfinnelsen med en ventil- og lokkenhet som beskrevet, ved hvilken en av de nevnte ringformede kontaktsoner på innerveggflaten i domen og på ventilhodet er plassert på en konisk flate på et av de to nevnte elementer, med den sentrale akse som konusakse, mens den andre ringformede kontaktsone er en i hovedsaken sirkulær kant på det andre av > (

de to nevnte elementer, og motliggende den nevnte koniske flate.

For å øke tetningsvirkningen for den indre ringformede kontaktsone ved domskulderen er undersiden av denne såvel som dens forbindelse med kravedelen sprøytebelagt med et tynt lag av fleksibelt termoplast materiale (ikke vist) i samtlige utførelser. Om så ønskes kan man også benytte en liten tynnvegget strømpe av det ettergivende syntetiske harpiks-materiale med form ■av et rør hvis innerdiameter er lik den indre bredden i domkravedelen, hvilket rør har en radiell flens som passer mot undersiden av domskulderen, idet røret kan pressinnpasses på samme sted som sprøytebelegget og således erstatte dette.

Istedenfor et forstøverhode kan røret også bære et fyllehode for å kunne fylle et egnet produkt og/eller drivmiddel i beholderen.

Uttrykkene "oppover", "nedover", "øvre side" og lignende, eksempelvis "nedre side" eller "underside", er benyttet under hensyntagen til den stilling de respektive komponenter har på tegningene, mens uttrykkene "indre" og "ytre" betegner de kom-ponentdeler som er vist i forbindelse med deres stilling i. forhold til beholderen som lukkes med ventil- og lokkenheten, og samtlige slike uttrykk skal derfor ikke være begrensende på noen som helst måte.

På tegningene viser

fig. 11 et aksialsnitt gjennom en ytterligere utførelsesform av ventil- og lokkenheten ifølge oppfinnelsen med delene i lukket tilstand,

fig. 12 viser en detalj av fig. 1, med delene i åpen tilstand,

fig. 13 viser et snitt gjennom ventillegemet etter linjen

XIII-XIII i fig. 11,

fig. 14 viser en tredje utførelse i snitt,

fig. 15 viser et utsnitt av lokkdelen i utførelsen i fig.

14,

fig. 16 viser et snitt av et ventillegeme av den type som

er vist i fig. 14,

fig. 17 viser et grunnriss av ventillegemet i fig. 16,

fig. 18 viser et snitt av en fjerde utførelse av ventil-lokkenheten ifølge oppfinnelsen,med delene i lukket tilstand,

fig. 19, 20 og 21 viser et snitt gjennom henholdsvis en femte, sjette og syvende utførelsesform av oppfinnelsen, og

fig. 22 og 23 viser..snitt gjennom henholdsvis en åttende og

en niende utførelsesform av oppfinnelsen,

fig. 24 viser et snitt gjennom en tiende utførelsesform av

enheten ifølge oppfinnelsen, i lukket tilstand,

fig. 25 viser et lignende snitt gjennom den tiende utførel-

sesform, men med delene i åpen stilling.

I den utførelsen av en enhet ifølge oppfinnelsen som er vist

i fig. 11 til 13 er åpningen 2a på en beholder 1 lukket ved hjelp av lokket 10 som inngår i enheten. Omkretsen til en ringformet flat lokkdel 13, som strekker seg i hovedsaken på tvers av enhetens senterakse CA i et hovedlokkplan LP er tettende forbundet med beholderens sidevegg derved at den er falset rundt toppkanten 4. Lokket 10 har en sentral dom 12 som rager opp i fra lokkdelen 13. Domen.10 har en omløpende sidevegg 15 som går opp i fra en fotsone 15a i overgangen til lokkdelen 13. Domen strekker seg oppover, dvs. i retning fra det indre 2 av beholderen, og avsluttes med en toppdel 14. Denne toppdel 14 har,- fortrinnsvis sentralt plassert, en kravedel 17 som rager ut i fra domens toppdel 14, fortrinnsvis i en retning opp fra lokkplanet LP, og strekker seg aksialt i forhold til senteraksen CA. Kravedelen 17 avsluttes med en ringkant 18 rundt den sentrale domåpning 11, og i det minste den ytre del 18b ved kanten 18, av kravedelens invendige sidevegg 17b, skrår utover.

Domen 12 har en innvendig ringformet veggflate 16a som strekker seg innenfor sideveggen 15, toppdelen 14 og kravedelen 17 og begrenser hulningen i domen 12.

I overgangen mellom kravedelen 17 og toppdelen 14 er det avrundet skulder 18a i den innvendige veggflate 16a. Denne flate 16a har fortrinnsvis sylindrisk form innenfor domens sidevegg 15, og har en mindre diameter innenfor kravedelen 17.

I hulningen 16 i domen 12 er det plassert et ventillegeme 20 av et' materiale som er tilstrekkelig elastisk ettegivende til å muliggjøre i det minste en viss deformering når det virker en trykkraft på en ende av ventillegemet. Nærmere om dette nedenfor. Elastisk ettergivende materialer for slike ventillegemer er beskrevet i den foran nevnte tidligere patentsøknad. Dette ventillegemet 20 har en i hovedsaken plateformed eller blokkformet basis eller skivedel 21, hvis periferi 21c fortrinnsvis er bredere enn resten av ventillegemet 20. De områder av ventillegemets overflate som vender fra domrommet 16 benevnes her som den ytre flate 20a, og de områder som vender mot hulrommet i domen, dvs. den innvendige ringformede veggflate 16a, benevnes som indre flate 28b på ventillegemet 20.

Ventillegemet 20 har også et ventilhode 28 som er tilknyttet skivedelen 21 og fortrinnsvis er utformet i ett med denne.

I utførelsen i fig. 11 har ventilhodet 28 en bredere ventilhode- endedel 25 og en smalere ventilspindel ,24 som danner en fortrinnsvis enhetlig forbindelse mellom hode- endedelen 25 og skivedelen 21.

I sin ytre flate 20a, i skivedelen 21, har ventillegemet 20 en fortrinnsvis sylindrisk hulning 30 som munner ut i skivedelen 21 i dennes øvre flate 21a.

I det minste en kanal eller passasje 35 går gjennom ventilspindelen 24 og har en indre åpning 35b som munner i hulningen 30 og en ytre åpning 35a som munner i hulrommet 16 i et romområde 23a mellom den indre flaten 28b i ventillegemet 20 og den indre ringformede veggflate 17b i kravedelen 17 i domen 12. Munningen 35 munner ut mellom en ringformet laby-rintaktig tetningsanordning 23 rundt spindeldelen 24 ved skivedelen 21 og en passasje mellom skulderen 18 og en konisk ringformet flatedel 26 på ventilhode-- endedelen 25, hvilken sistnevnte passasje er blokkert når ventildelene er i den lukkede stilling, idet da den koniske hodeflate 26 er presset med en kontaktsone 25 til tettende kontakt med en sirkulær kontaktkant 18a på den avrundede skulder 18. I blok-keringsstillingen er ventillegemet 20 spent inn i domdelen 12 som følge av aksialavstanden DE mellom kanten 18a og skulderen 18 er større enn aksialavstanden d ? mellom bunnen av ringsporet 43a i flensen 43 rundt omkretsen til ventilskivedelen

21 og den ringformede kontaktsone 25a når ventillegemet 20

er i «montert tilstand, dvs. at det ikke er innsatt i domen

12 i lokket 10.

For å kunne aktivere ventilen i denne enheten er det i hulningen 30 innført et betjeningsrør 40. Dette har en innvendig kanal 49 og kan på sin frie ende ha et ikke vist kon-vensjonelt sprøytedysehode. Røret hviler mot en ringskulder 45 som har en åpning 45a for passasje av produktet (fig. 13) .

Når betjeningsrøret 40 trykkes ned ved hjelp av en eller flere fingre vil den nedre enden av røret 40 presse mot skulderen. 45 i aksial retningen. Derved strekkes særlig det tynnveggede halsparti 24 i ventillegemet. Strekkingen er på en millimeter eller til og med mindre og derved beveges endedelen 25 nedover og flaten 26 bringes ut av tetningskontakt med kanten 18a på skulderen 18 mellom toppdelen 14 og sideveggen 15 i domen 12. Derved frigjøres passasjen 33 gjennom ventilen, slik at produkt kan gå ut i fra det indre 2 av beholderen 1.

(fig. 12) .

Når fingertrykket fjernes fra røret 40 vil spenningen i ventillegemet 20 som følge av forskjellen mellom strekningene d^og d^så vel som det elastiske gjeninnstillingskrefter i ventillegemets materiale bevirke at ventilspindelen 24 trekker seg sammen hvorved passasjen 33 blokkeres.

Det skal her spesielt nevnes at i de praktiske utførelser kan dimensjonene til f.eks. ventillegemet 20 være meget små. Således kan største diameter for omkretsen til ventilhodets endedel være så liten som 5,4 millimeter. Bredden i åpningen 35 kan være 1 millimeter, og hele lengden til ventillegemet 20 kan være så kort som 9,5 millimeter. Dette betyr meget nøy-aktig dimensjonering under fremstillingen av ventillegemet 20 ved hjelp av sprøytestøping, og selv små endringer for å lette produksjonen av ventillegemet 20 og/eller for å gjøre fremstillingen mer nøyaktig kan være meget kostnadsbesparende.

I den foretrukne utførelse som er vist i fig. 14 og 15 er ventillegemet 20, bortsett fra skivedelen 21, stort sett identisk med de foregående ventillegemer, med unntagelse av at spindeldelen- 24 er spesielt kort.

Domen 42 i lokket 10, hvilken dom rager opp fra den flate lokkdel 13 i retning fra det indre av beholderen, har en ringformet inntrykning 74 med redusert diameter. Veggen har således et konkavt krummet tverrsnitt her, idet toppen 36a av inntrykningen 74 rager inn i rommet 4 6 i domen, i et plan perpendikulært på den sentrale akse CA. Denne inntrykning ut-gjør således en del av den indre domvegg og har en første flanke eller skråning 74a som vender utover, dvs. vekk fra beholderens indre, og under toppen 36a har inntrykningen en andre flanke eller skråning 74b som bender mot beholderen.

I utførelsen i fig. 14 og 15 er det den sistnevnte flanke 74b som inneholder den sirkulære kant 18a som får kontakt med den motliggende koniske flate 26, nærmere bestemt med den ringformede kontaktsone 2 5a.

Fig. 15 viser et aksialt utsnitt av en del av domen i fig. 4, med ventillegemet 20 fjernet.

Ringsporet rundt spindeldelen 24 i fig. 14 er dimensjonert slik at det utøves en spennvirkning mot de to flanker 74a og 74b av de koniske flater 24a og 26 som er utformet over og under halsen 24.

I fig. 16 og 17 er det vist en foretrukken utførelse av ventillegemet 20. Dette ventillegeme .kan fremstilles ved sprøy-testøping uten bruk av nåler.

I dette ventillegemet 20 er kanalen 35 erstattet av en utsparing 37 i ringskulderen 38 nær hulningens 33 bunnende. Sprøy-teformen som benyttes for fremstilling av ventillegemet kan således bestå av to halvdeler som trekkes aksialt fra hverandre, den ene oppover og den andre nedover, og det er så-

ledes ikke behov for tverrgående nåler.

Utførelsen i fig. 18 adskiller seg fra den i fig. 14 hovedsakelig ved at domen 42 rager ut fra den flate lokkdel 13 i motsatt retning, nemlig innover mot beholderens indre 2. Dessuten har kravedelen 47 en kant 48 rundt den sentrale åpning 211. Denne kant holder et stigerør 9 av standard type som vanligvis benyttes i sprøytebokser.

I denne utførelsen er det anordnet to utløpsåpninger 35' med store tverrsnitt, og denne resterende del av spindelen har derfor form av to søyler 24' og 24".

Ventillegemet 20 er fastsatt i domen 42 på lignende måte,

med en spenning som skyldes forskjellen mellom strekningene d^og & 2 som forklart foran i forbindelse med utførelsen i fig. 11. Denne spenningen av ventillegemet 20 bidrar også til en bedre tetningsvirkning mellom den koniske flate 21b og den utvidede fotsone 42a i domen 42 derved oppnås en forbedret tetningsvirkning mellom den indre flanken 74b på inntrykningen 34 og den koniske flatedelen 26 på hode- endedelen 25 til ventillegemet 20.

I utførelsen i fig. 19, 20 og 21 har domen i sin sidevegg en stumpkonisk sone som i ventildelenes lukkede stilling har tetningskontakt med en avrundet omkretssone på ventillegemets hodeendedel.

I fig. 19 rager domen 52 ned fra den flate lokkdel 13, mot det indre 2 av en beholder. Innerveggflaten 56a i domen har en ringsone 59 med stumpkonisk form. Den smalere enden av denne sonen har en omkrets 59a omtrent ved halve den aksiale lengde av domens sidevegg 55, mens den motliggende bredere basis ende av den stumpkoniske sone har en omkrets 59b med en større diameter. Denne omkrets ligger i et plan gjennom toppdelen 56 av domen 72. Fra toppdelen 56 rager det ned en kravedel 57 som bærer et vanlig stigerør 9 som fører inn i en sentral åpning 211

i domen 52.

Ringsonen 55a i den indre domveggflate 56a strekker seg fra den nevnte smalere endeomkrets 59a og til fotsonen 72a av domen 72, ved den flate lokkdel 13, og har likeledes stumpkonisk form. Den smaleste endeomkrets har samme omkrets 59a som den førstnevnte stumpkoniske sone 59, mens den bredere basis ende har sin omkrets ved den nevnte fotsone 72a hvor den indre sideveggflate 56a i domen avsluttes ved ytterflaten 13a til den flate lokkdel 13.

Den minste diameteren til sideveggen 55 befinner seg i høyde med den smale endeomkretsen 59a som er felles for de to stumpkoniske soner 55a og 59. De tenkte toppunkter for de to kjegle-flater ligger begge på den sentrale akse CA.

Ventillegemet 70, som er særlig, .lett monterbart i domen 72, har en form som avviker noe fra de tidligere utførelseseksem-pler. Skivedelen 71 har stumpkonisk form og før innføringen i domen 72 har den fortrinnsvis en noe mindre stigning mot basis-en enn tilsvarende sone 55a i domens sidevegg 55. Diameteren til skivedelen 71 ved basis enden av den stumpkoniske sone er litt større enn den åpne enden, omgitt av fotsonen 72a i domen 72. Ventilhodet 58 har også en hovedsakelig stumpkonisk form, idet den smale endeflaten går over i den stumpkoniske skivedel 71 ved den smale enden av denne. Diameteren her er praktisk talt identisk med diameteren for omkretsen 59a der hvor de innvendige domveggflåter 55a, 56a har sitt møtepunkt.

Før innføringen i domen 72 har den stumpkoniske sidevegg 53a på ventilhodet 73 en helling som er bare litt mindre enn for den tilsvarende stumpkoniske sone 59 ..hvormed den får kontakt.

Ved innsettingen av ventillegemet 20 i domen 72 vil en slik utforming gi en særlig sikker anlegging .og samtidig også meget sikker aytetting .mellom de to ventilkomponenter.

I den stumpkoniske flaten 53a på ventilhodet 73 er det uttatt et ringspor 54a. Derved fremkommer det et halsparti 54. Under sporet 54a, i retning mot basis enden, er det utformet en hodeendedel 58 hvis periferi 58a er avrundet slik at det fremkommer en sirkulær kant som får tetningskontakt med skrå-flaten i den stumpkoniske sone 59.

Ventilskivesonen 71 og spindelpartiet 54 har en hulning 30 og en kanal eller kanaler 35 på samme måte som i de foregående utførelseseksempler av ventillegemet 20. En innføring av et betjeningsrør i hulningen 30 muliggjør en åpning av ventilen ved utførelse av et nedad rettet trykk. Herved strekkes halsen 54 noe, eksempelvis ca. 1 millimeter, og det åpnes et gap mellom den nedover forskjøvne avrundede omkrets 58a på hodeendedelen 58 og den nevnte innvendige domveggflate 56a i sonen 59.

I utførelsen i fig. 20 og 21 er tetningsvirkningen og åpnings-og lukkeoperasjonen de samme som i utførelsen i fig. 19

I disse to figurer rager domen 72 opp fra den flate lokkdel

13, dvs. vekk fra det indre 2 av en beholder 1 som er forsynt med ventil- lokkenheten. Den indre flaten 76a til sideveggen 75 i domen 72 har en stumpkonisk sone 79 som strekker seg opp til domens toppdel 76, hvor den smalere omkretsenden 79a til sonen 79 er plassert, mens den bredere basis omkrets 79b er plassert ved fotsonen 75a til domens sidevegg 75.

Toppdelen 76 til domen 72 har en kravedel 77 hvis kant 77a omgir den sentrale åpning i domen 72.

I utførelsen i fig. 20 er et ventillegeme 20 innført i inner-rommet 76a i domen 72. Ventilspindeldelen 64 og ventilhodeendedelen 68 har samme utførelse som i ventilhodet 70 i fig.20. Hodeendedelen 68 har en avrundet omkretskontur ved 6 8a som tet-tet mot den stumpkoniske sone 79 i den innvendige domveggflate 76a når ventilkomponentene er i lukket tilstand. Skivedelen 61 på ventillegemet 70 har på sin ytterside, dvs. vendt vekk fra beholderens indre 2, en hylsedel 66 som er utformet med en flens 66a. Hylsedelen er tettende innpasset i kravedelen 77 i domen 72, idet undersiden av flensen 66a ligger godt an mot den flate kanten 77a på kravedelen 77. Ventillegemet 60 er forsynt med en hulning 3 0 og med minst en kanal 35 på en måte som man gjenfinner i de foregående ut-førelseseksempler.

I fig. 21 er det vist samme lokk 10 og domdel 72 som i fig.

20. Ventillegemet 70 har et lignende ventilhode 73 med en hodeendedel 78 og en avrundet omkrets 78a, en spindeldel 74

og en skivedel 71. Sistnevnte har imidlertid et rørformet element 67 som er utformet i ,ett med skivedelen 71 og virker som betjeningsorgan. En ringskulder 67a på undersiden ligger an mot kanten 77a på kravedelen 77 når ventildelene er i u-påvirket tilstand og ventilen således er lukket.

Rørelementet 6 8 har en avlang hulning 31 som når ned til ven-tilens halsdel 74. Minst en kanal 35 er anordnet på lignende måte som i de foregående utførelseseksempler.

For å aktivere ventilen i fig. 21 utøves det et sideveis rettet fingertrykk på en side av rørelementet 67, fortrinnsvis som indikert med pilen P. Derved vippes rørelementet 67. Den ene siden av ventillegemet 70 komprimeres mens den andre siden strekkes. Dette bevirker en lett løfting av det venstre området av den avrundede omkrets 78a på hodeendedelen 78, og en lett senking av den motliggende, høyre side i fig. 21, slik at det tilveiebringes en liten åpning ved 3 3 hvorigjennom et produkt under trykk kan gå i fra det indre av beholderen, ut gjennom kanalen 35 og ut av hulningen 31.

For å øke denne deformeringen av ventillegemet 70 er det anordnet aksialt forløpende avstivningsribber 82 som fortrinnsvis er utformet i ett med den indre sidevegg 31a. Ribbene strekker seg i fra toppflaten 63b og ned til bunnen av hulningen Kanalené 35 munner ut mellom disse ribbene 82 i hulningen 31.

I utførelsen i fig. 22 og 23 er ventilhodeendedelen 88 eller 98 utvidet tilstrekkelig med en fatning 89 henholdsvis 98a,

slik at et stigerør 9 kan festes på undersiden. I utførelsen i fig. 23 har stigerøret 9 en sideveis åpning eller utsparing

9a i sin øvre ende, slik at det her er fri forbindelse med en kanal 93 som går på tvers ut til omkretsdelen 98a eller den koniske flaten 95 på ventillegemet 99.

Tetningsvirkningen mellom kontaktflatene på ventillegemet og domskulderen såvel som betjeningen av ventilen for å frigjøre produkt under trykk derigjennom er den samme som for de ut-førelseseksempler med lignende utforming som er beskrevet foran.

Et særlig fordelaktig trekk ved utførelsen i fig. 19, 20 og 21 ligger i den koniske utformingen av domsideveggen i sonen

59 i fig. 19 og 75.i fig. 20 og 21, og i den tilsvarende litt

flatere utforming av den stumpkoniske mantel som omgir hode-delen 53,- 63, 73 i ventillegemet 60, 70. Dette gir et meget sikrere seteanlegg og bedre tetning enn dersom domsideveggen og den tilsvarende del av ventilhodet var sylindriske, dvs. med flater koaksiale med senteraksens CA.

Domveggen 12 i lokket lo eller en del av denne som omgir domen, kan også være utformet i ett med sideveggen i en beholder 1.

I utførelsen i fig. 11, 14, 20 og 21 kan kravedelen 17 av domen gjøres kortere og det kan innsettes et propplignende lokkstykke 101 av en annen type. En slik utførelse er vist i fig. 24 og 25. Innerveggen rundt den sentrale åpning 408b i lokkstykket 401, som er sylindrisk i visse tilfeller, kan og-så være stumpkonisk på samme måte som sideveggen 75 i fig. 20 og 21. Fortrinnsvis er lokkstykket 401 i sitt sentrale område utformet med en fleksibel veggsone 404 med redusert tykkelse. Dette veggområde 404 er fleksibelt og sammentrykkbart. En øvre flate 405 danner et anlegg for ventillegemet. En skivedel 421 av ventillegemet 420 hviler mot den øvre flaten 405 og er/klemt på plass ved hjelp av en innover rettet flens 107a på den ytre øvre sidevegg 407 i lokkstykket 401. Ved den nedre enden går den sammentrykkbare veggdel 404 over i en fotdel 409 som rager litt inn og danner en kontaktskulder 422. Her er det tetningskontakt med en utover og nedover utvidet konisk flate 125 på ventillegemets hode 428. Før innføringen av ventillegemet 420 i rommet 416 i lokkstykket 401 er aksialavstanden mellom kontaktskulderen 422 og den øvre flate 405 litt større enn avstanden d^mellom undersiden 421a på ventilskivedelen 421 og kontaktsonen 425a på den koniske flate 425 på ventillegemets hode 428. Når ventillegemet 420 er ført inn i lokkstykket 401 forspennes den fleksible vegg 404 slik at dens flate 405 og dens skulder 422 får hermetisk tettende kontakt med de respektive deler av ventillegemet 420. Lokkstykket 401 holdes- i den sentrale åpning av domen 412, som beskrevet foran.

I en utsparing 406 på undersiden 409a kan lokkstykket fast-holde et stigerør 9.

I motsetning til utførelsene i fig. 1-23, hvor lokk- og domdel er utført i ett med hverandre og fremstilt av et materiale som er stivt under de betingelser som foreligger ved fylling av et produkt og ved uttømming av et produkt fra en beholder, eksempelvis et metall som aluminium, mens ventillegemet er fremstilt av et elastisk ettergivende materiale, eksempelvis en syntetisk termoplastisk harpiks, er ventillegemet 24 i utførelsen i fig. 24 og 25 fortrinnsvis fremstilt av et relativt stivt syntetisk harpiks materiale, mens lokkdelen 401 er fremstilt av et relativt mykt, elastisk ettergivende termoplastisk materiale, så som Hytrel (R).

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en ventil- og lokkenhet innbefattende et lokk og et ventillegeme, hvilken enhet har en sentral akse og er beregnet for lukking av den åpne øvre enden til en beholder, karakterisert ved følgende trinn A. Fremstille,- i ferdig tilstand, et lokk som er stivt ved fylling og tømming av et produkt i henholdsvis fra en beholder, idet lokkets omkrets er beregnet for tettende forbindelse med en toppkant på en beholdersidevegg som omgir den åpne øvre beholderende, og lokket strekker seg i hovedsaken i et hovedlokkplan på tvers av den nevnte akse, hvilket lokk har en dom og en sentral åpning i midten av domen, idet i det minste en del av domen er et kraveparti med en ringkant eller skulderkant rundt den sentrale åpning og beregnet for kontakt med ventillegemet, B. Fremstille ventillegemet separat, i ferdig tilstand, hvilket ventillegeme innbefatter a. et radielt forløpende øvre ventillegeme parti med en utad rettet øvre flate og en innad rettet nedre flate b. en ventilspindel som sentralt og aksialt rager ut fra i det minste en første av de nevnte øvre ventillegemeparti- . flater og beregnet for opptak i lokkdomkraveT - partiet, idet i det minste det øvre ventillegemeparti eller ventilspindelen har et ringformet elastisk ettergivende ventilparti som er deformerbart mot eller i aksial retningen, c. en ventilhode på en ventilspindelende i avstand fra det øvre ventillegemeparti og med en diameter, på tvers av den nevnte sentralakse, som er større enn diameteren til ventilspindelen, hvilket ventilhode har en første ringformet kontaktsone som er slik plassert at den vender mot lokkdomkrave-partiet i den ferdige enhet og er beregnet for tettende kontakt med den nevnte ringkant eller skulderkant når enheten er i lukket stilling, og danner et gap med ringkanten eller skulderkanten når enheten er i åpen stilling, d. et hulrom med en åpning i den øvre flaten på det øvre ventillegemeparti og forlø pende aksialt i det minste inn i ventilspindelen, og med en bunnende nær det radialplan som den første kontaktsone på ventilhodet strekker seg i, e. ekstra ringformede tetningsmidler om ventilspindelen i en avstand fra ventilhodet og beregnet for tettende kontakt hele tiden med lokkdomkrave-partiet i en andre sone i en aksial avstand fra den første kontaktsone, f. og en kanal i ventilspindelen, med en utløpsåpning for en produktstrøm inn i hulrommet og en innløpsåpning i et ventilspindelområde som går fra den første til like før den andre kontaktsone, C. plassere ventillegemet i en del av kravepartiet utenfor den sentrale domåpning, eller på stangen til et stempel som er bevegtelsesforbundet med en trykksylinder, D. innrette stangen, på. utsiden av lokket, i forhold til den nevnte sentrale akse, E. slå mot stangen med en kraft tilstrekkelig til å drive den sammen med ventillegemet brått inn i lokkdomkrave-partiet en bestemt strekning, tilstrekkelig til å føre ventilhodet en liten strekning nedover og ut av den sentrale domåpning, med deformering av det elastiske ettergivende ventilparti, og F. trekke stangen oppover og ut av samvirket med ventillegemet, hvorved ventillegemet trekker seg sammen og beveger den første kontaktsone på ventilhodet til tettende kontakt med ringkanten eller skulderkanten på utsiden av domkrave-partiet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at i trinn A fremstilles lokket med domen utført med en fotsone hvor domen går over i en flat lokkdel, hvilken sone er falset for dannelse av en ringvulst som rager radielt innover mot den sentrale akse, at i trinn B den øvre ventildel er utformet som en flens med en slik diameter at den sneppasser inn i den falsede fotsone på domens fotdel, at i trinn C den nevnte stangen omgis av et ringformet skjørt beregnet for anlegg mot den ytre flaten av den øvre legemedel innenfor omkretsen til den nevnte ringformede vulst i domens fotsone, og ved at i trinn E omkretsområdet til den øvre legemedel bringes til å sneppe på plass i den falsede fotsone mellom den ringformede vulst og en hosliggende del av domens sidevegg.

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 2, karakterisert ved at i trinn C bringes stangen til å gå inn i ventillegemets hulrom i fra den ytre ventillegemeflate, idet stangen har en flat spiss som hviler mot hulrommets bunn.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at diameteren til skiven er slik at omkretssonen til den indre ventilskiveflate er tilnærmet lik eller litt større enn en underleggende radielt forlø pende kantdel av lokkdomen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at søtkraften på stangen svarer til en kraft på minst 6 til 9 kp utøvet på frontflaten til stempelet som vender fra stangen, når sistnevnte har et areal på ca. 3 cm 2.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at støtkraften til stangen svarer til en kraft på minst 15 til 25 kp.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at arbeidsstrekningen som svarer til lengden av kravedelen som byr på motstand mot passeringen av ventilhodet derigjennom ligger mellom 0,5 og 5 mm.

8. Selvlukkende ventil- og lokkenhet beregnet for lukking av den åpne øvre enden til rommet (2)i en beholder (1) som kan fylles med et trykksatt produkt, og med en sentral akse (CA), hvilken enhet innbefatter et lokk (10) hvis omkrets er beregnet for tettende kontakt med eller utforming i ett med en toppkant (4) på en beholder- sidevegg rundt den nevnte beholderåpning, og forløpende i hovedsaken på tvers av den sentrale akse, hvilket lokk har en sentral dom (12) og en sentral åpning (11) i midten av domen, idet domen;. (12) har et hulrom (16) som strekker seg mellom den åpne bunnende (12a) av domen (12) og den sentrale domåpning (11) og består av en toppdel (14), en omgivende sidevegg (15) som har en fotsone (15a) som går over i resten av lokket (10), og en kravedel (17) som rager ut fra domens toppdel (14) og strekker seg i hovedsaken aksialt i forhold til den nevnte sentrale akse (CA) og ender i en ringkant (18) rundt den sentrale domåpning (11) , hvilken domdel (12) har en indre ringformet veggflate (16a) i toppdelen (14), sidevegg og kravedel som begrenser hulrommet (16) i domen, et ventillegeme (20) med en periferiell skivedel (21), hvilket ventillegeme (20) har en ytre flate (20a) beregnet til å vende i fra hulrommet (16) og en motliggende indre flate (20b) beregnet til å vende mot hulrommet (16), idet ventillegemet (20) innbefatter a. et ventilhode (23) med en ringformet kontaktsone (26) anordnet koaksialt om den sentrale akse (CA) og i tetnings-tilstand har tetningskontakt med i det minste en ringformet kontaktsone (22) på den indre veggflate (16a) i domdelen (12), og b. et hulrom (30) som er åpent i ventilskivedelen (21) og strekker seg innover mot ventilhodet (23), og c. i det minste en kanal (35) som strekker seg gjennom ventillegemet (2 0) og har en første åpning (35a) i hulrommet og en andre åpning (35b) i den nevnte indre ventillegemeflate (20b), idet den munner ut i den sistnevnte flate mellom den ringformede kontaktsone (26) på ventilhodet (23) og ventilskivedelen (21), hvorhos lokket eller ventillegemet er stivt under de forhold som hersker under ifyllingen av et produkt og tømmingen av et produkt fra beholderen (1), mens den andre er elastisk ettergivende under de nevnte betingelser, og en fingerpåvirkbar aktiveringsanordning (40) for deformering av ventillegemet (20) på en slik måte at i det minste den delen av ventilhodet (23) som bærer den ringformede kontaktsone (26) beveges ut av samvirket med den ringformede kontaktsone (22) på den indre vegglfate (16a) i domen (12),hvorved det åpnes en fri passasje gjennom i detminste en kanal (35) fra rommet (19) ved ventilhodet (23) rundt den ringformede kontaktsone (26) og til hulrommet, karakterisert ved at en av de nevnte ringformede kontaktsoner (19 og 26) i henholdsvis den indre domveggflate (16a) pg på ventilhodet (23) er anordnet i en konisk flate (25, 79, 89) på en av de to sistnevnte deler (12, 23), med den sentrale akse (CA) som kjegleakse, og at den andre ringformede kontaktsone er en i hovedsaken sirkulær kant (19, 26) på den andre av de nevnte deler (12, 23) , og er motliggende den koniske flate (25, 79) .

9. Ventil- og lokkenhet ifølge krav 8, karakterisert ved at den nevnte sirkulære kant (19) er på en skulder (14a) plassert i den indre ringformede flatevegg (16a) i overgangen mellom kravedelen (17) og domens toppvegg (14) (fig. 1 og 4) .

10. Ventil- og lokkenhet ifølge krav 9, karakterisert ved at ventilhodet (23) innbefatter en endedel (27) med en diameter som er større enn^diameteren til den sirkulære kant (19), og en spindeldel (24) med redusert diameter, hvilken spindeldel forbinder hodeendedelen (27) med den periferielle skivedel (21) på ventilhodet (23), idet en flatedel (25) på ventilhodet (23) strekker seg mellom omkretsen av hodeendedelen (27) og er forbundet med spindeldelen (24) og danner den koniske flate (25) som inneholder den ringformede kontaktsone (26a) (fig. 1).

11. Ventil- og lokkenhet ifølge krav 10, karakterisert ved en sidevegg (17å) av kravedelen (17), ved den nevnte ringkant (18), innbefatter en utover utvidet for- ankringsdel (18a), idet kravesideveggen (17a) har en aksial lengde som er større enn avstanden mellom den periferielle skivedel (21) av ventillegemet (20) og den ringformede kontaktsone (26) på den koniske ventilhodeflate (25) når ventillegemet (20) er i umontert tilstand, idet ventillegemet er strukket mellom den periferielle skivedel (21) og den ringformede kontaktsone (26) når ventillegemet er montert i lokkdomdelen (12), med den periferielle skivedel (21) presset til tetningskontakt med den indre ringformede veggflate (16a) i domens hulrom (16) i området ved den utover utvidede for-ankringsdel (18a) på kravedelen (17).

12. Ventil- og lokkenhet i følge krav 8, karakterisert ved at domen (42) i overgangen mellom sin toppdel (44) og kravedelen (47) har en ringformet inntrykning (34) med redusert diameter og med konkavt krummet tverrsnitt av veggen, hvilken inntrykning har en utadrettet (34a) og en innadrettet krummet flanke (34b) som utgjør deler av den indre domveggflate (46a), idet den sirkulære kant (19) er plassert på en av de nevnte krummede flanker (34a, 34b) (fig. 4) .

13. Ventil- og lokkenhet ifølge krav 12, karakte r:i s-e r t ved at ventilhodet (23) har en endedel (27) med en diameter (& 27^ som^ r stØrre enn diameteren (d-^ g) for den sirkulære kant (19), og en spindeldel (24) med en redusert diameter, hvilken spindeldel forbinder hodeendedelen (27) med den periferielle skivedel (21) av ventilhodet (23), idet en flatedel (25) på ventilhodet (23) strekker seg mellom periferien (27a) av hodeendedelen (27) og overgangen (36) mellom den sistnevnte og spindeldelen (24) og inneholder den ringformede kontaktsone (26), idet den sistnevnte flate (26) har tetningskontakt med en sirkulær kant (19) på den krummede skråflate (34b) på inntrykningen (34) som er beregnet til å vende innover mot beholderen (1) (fig. 4).

14. Ventil- og lokkenhet ifølge krav 8, karakterisert ved at den indre ringformede domveggflate (56a, 76a) i en del derav som hører til domens sidevegg (55, 65, 75) har i det minste en sone (59,79) med stumpkonisk utforming og med en smal ringformet endeomkrets (59a, 69a, 79a) og en bredere ringformet basisperiferi (59b, 79b), idet ventilhodet (53, 63, 73) til ventillegemet (50, 60, 70) har en utvidet endedel 858, 68, 78) med en avrundet omkretssone (58a, 68a, 78a) hvis diameter er større enn diameteren til ventilskivedelen (51, 61, 71), hvorhos ventillegemet (50, 60, 70) innbefatter en halsdel (54, 64, 74) med redusert diameter mellom ventilhodeéndedelen (58, 68, 78 )og ventilskivedelen (51, 61, 71), et hulrom (30, 31) i den siden av ventilskivedelen (51, 61, 71) som vender fra ventilhodet (53, 63, 73), hvilket hulrom strekker seg inn i halsdelen (54,-64, 74), idet en kanal går ut i fra hulrommet (30, 31) og til ytterflaten i halsdelen (54, 64, 74), mellom ventilskivedelen (51, 61, 71) og ventilhodeéndedelen (58, 68, 78), idet ventilskivedelen (51, 61, 71) har permanent tetningssamvirke med domsideveggen (55, 65, 75) i den nevnte sone (59, 69, 79) med stumpkonisk form mot den smalereformede endeomkrets (59a, 69a, 79a) av sistnevnte, og, når ventillegemet (50, 60, 70) er i lukket tilstand i enheten, den nevnte avrundede periferielle hodesone (58a, 68a, 78a) har tetningssamvirke med den nevnte stumkoniske domside-veggsone (59, 69, 79). (fig. 9, 10 og 11).

15. Selvlukkende ventil- og lokkenhet beregnet for lukking av den øvre endeåpningen for rommet i en beholder som kan fylles med et trykksatt produkt, hvilken enhet innbefatter et lokk med en dom og en kravedel som danner en forlengelse av domen, samt med et ventillegeme montert i hulrommet i domen og fremstilt av et elastisk fleksibelt materiale, hvilket ventillegeme har et hode med en ringformet kontaktsone som tettende har kontakt med en lignende kontaktsone på innerflaten til en ringformet inntrykning eller en indre ringskulder i domen når delene i enheten er i lukke- stillingene, karakterisert ved at en av de ringformede kontaktsoner på den indre veggflate i domen og på ventilhodet er plassert i et konisk flateparti av en av de nevnte komponenter, med den sentrale enhetsakse som kjegleakse, mens den andre ringformede kontaktsone er en i hovedsaken sirkulær kant på den andre av de nevnte komponenter, motliggende den nevnte koniske flate.