NO823287L - Stroemforsyning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en strømforsyning ifølge ingressen til krav 1.

En slik strømforsyning er kjent fra artikkelen "Integrierte Spannungsregler" i "Elektronik Entwicklung" 6/1979, side 24 til 46.

Det er kjent anlegg som ifølge fig. 1 har et sentralt nett-skille ved hjelp av en transformator 1, en giver 2 med innbygd strømforsyning og noen elektroniske regulatorer 3a-3d med innbygd strømforsyning. For å redusere ledningen som skal legges er en tilslutning av sekundærviklingen til transformatoren 1 valgt som nullpotensial. Sekundærviklingen avgir en spenning som utgjør inngangsvekselspenningen til giveren 2 og regulatoren 3 . Giverspenningen ved utgangen A til giveren 2 er henført til dette nullpotensialet. Giverspenningen blir tilført regulatorens 3 innganger E^til E^og tjener til deres styring.

For foreliggende oppfinnelse ligger oppgaven til grunne å tilveiebringe en strømforsyning av den innledningsvis nevnte typen som har en symmetrisk belastning på fellesledningen til nullpotensialet.

Denne oppgaven blir løst som angitt i den kjennetegnende delen til krav 1. Ytterligere utførelsesformer fremgår av underkravene.

Strømforsyningen ifølge foreliggende oppfinnelse har en symmetrisk strøm på ledningen med nullpotensialet. Herved blir det gjort mulig å anvende en felles nulledning ved anlegg som vist på fig. 1, noe som medfører en enklere ledningsføring. Regulatorer med brytende funksjoner kan også bli tilsluttet og bli: styrt med en likespenning fra tilsluttede givere uten at tilbakekopling opptrer.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av utførel- seseksempel og med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram over et anlegg med en sentral

giver og tilsluttede regulatorer.

Fig. 2 viser et kretsdiagram over en strømforsyning med

strømkompensasjon.

Fig. 3 viser et kretsdiagram over en ytterligere strøm-forsyning.

Anlegget ifølge fig. 1 er allerede blitt beskrevet i inn-ledningen.

På fig. 2 er vist en strømforsyning med inngangsvekselspenningen U~ved dens inngangsklemmer. Den nedre inngangs-klemmen på fig. 2 har et nullpotensial vist med 0. Inngangsvekselspenningen U„ blir likerettet ved hjelp av to likerettere Dl og D2. Da likeretterne er motsatt polet oppstår ved begge de påfølgende kondensatorne Cl og C2 to spenninger med forskjellig polaritet i forhold til det felles nullpotensialet. Begge disse spenningene blir lagt over lavohmske motstander Ri henholdsvis R2 til en strøm-raålerkrets 4 ved en lineær lengderegulator ICI henholdsvis IC2. Ved det viste eksempelet består lengderegulatoren av integrerte spenningsregulatorer av kjent art. Lengderegulatorne ICI og IC2 er tilkoplet kondensatorer C3 til C6 for å unngå uønskede svingninger. Begge utgangsspenningene +U og^-U^-i forhold til nullpotensialet 0- står til dispo-sisjon ved klemmene med samme henvisning.

En sammenligningskrets 5 er tilsluttet strømmålekretsen 4 og dertil er tilkoplet en strømstyrerkrets 6. Alle tre kretsene 4, 5 og 6 danner tilsammen en strømkompensasjons-krets.

Strømmålekretsen 4 består av en brokrets oppbygd av motstan- : dene R3 til R6, som måler spenningsfallet tilsvarende strøm-men henholdsvis J gjennom motstanden Ri henholdsvis R2. Disse spenningsverdiene føres til sammenligningskretsen

5, som består av operasjonsforsterkeren IC3 og motstandene R7 og R8 ved inverterende henholdsvis ikke-inverterende inngang, motstanden R9 fra ikke-inverterende inngang til nullpotensialet 0 og motstanden RIO fra utgangen til opera-sjonsforsterkerens IC3 inverterende inngang. Saramenlignings-resultatet ved utgangen til operasjonsforsterkeren IC3 er en positiv eller negativ spenningsverdi ettersom om strøm-men eller er størst. Over en diode D3 henholdsvis D4 føres denne spenningsverdien til basisen til transistoren Tl henholdsvis T2. Transistoren Tl er tilsluttet med kol-lektoren sin ved inngangen til lengderegulatoren ICI og med sin emitter over en motstand R13 til nullpotensialet.

En motstand Ril er forbundet med nullpotensialet fra tran-sistorens Tl basis. Transistoren T2 er på samme måte forbundet med motstandene RI2 og R14 mellom inngangen til' lengderegulatoren IC2 og nullpotensialet.

Spenningen som tilsvarer strømmene henholdsvis blir målt med strømmålekretsen 4, sammenlignet i den som pro-porsjonalregulatorvirkende sammenligningskrets 5 og den resulterende spenningsverdien blir tilført den som inn-stillingsledd virkende transistor Tl henholdsvis T2. Transistoren Tl henholdsvis T2 fører så tilsvarende en slik strøm at strømmene J, og J2blir like store med unntak av en svært liten reguleringsavvikelse.

På fig. 3 er vist en strømforsyning, hvor den ene utgangsspenningen +UAer svært mye mer belastet enn den andre utgangsspenningen *-UA. På grunn av den mindre belastningen blir som lengderegulator for utgangsspenningen -U anvendt en krets bestående av en motstand R12 ved en zenerdidde D6. Inngangs- og utgangskretsen er lik kretsen på fig. 2 og derfor blir samme deler betegnet med samme henvisningstall. Etter kondensatoren Cl er anordnet en seriekrets bestående av motstanden R13 med en zenerdiode D5 koplet til nullpotensialet. Zenerdioden D5 har samme zenerspenning som zenerdioden D6 og motstanden R12 og R13 er like store.

Ved denne strømforsyningen er det også tilstede en strøm-måiingskrets 4', til hvilken er tilkoplet en sammenligningskrets 5'. Den påfølgende strømstyrekretsen 6' har kun en transistor T3 i serie med en motstand Ril, som er koplet fra inngangen til lengderegulatoren 7 til nullpotensialet 0. Merket til henvisningstallet betyr at den samme kretsen med samme henvisningstall blir i prinsippet benyttet. Transistoren 13 er tilstrekkelig så lenge utgangsspenningen -U blir svakere belastet enn utgangsspenningen +U_ da det \ da alltid må flyte en kompensasjonsstrøm i svakere belastet gren.

Strømmen J6 . er lik strømmen J7idet det er forutsatt at strømmen J_ er mindre enn strømmen JV • Strømmen J, er

Z6 1 underlagt en sterkere endring og en større belastning og dermed også strømmen Jg . Strømmen Jg blir oppfattet av strømmålekretsen 4' og derav blir frembrakt et styresignal for transistoren T3 slik at strømmen J blir lik strømmen

V

Da Jg = J^ og nå = Jg er også J^= J^+ Jg ogJ^= J? + Jg og derved følger at J^= J^hvorved det blir tilveie-brakt en symmetrisk belastning for nulledningen.

Claims (7)

1. Strømforsyning med to utgangsspenninger med motsatt polaritet og felles nullpotensial, som har en likeretter og en lineær lengderegulator for tilslutning til en inngangs-vekselspenning for hver utgangsspenning, karakterisert ved at mellom likeretterne (Dl,D2) og lengderegulatorne (IC1,IC2) er anordnet en strø mkompensa-sjonskrets (4,5,6) og at ledningen som fører nullpotensialet (0) er forbundet med en av begge ledningene til inngangsvekselspenningen (U~ ).

2. Strømforsyning ifølge krav 1, karakterisert ved at strømkompensasjonskretsen består av en strømmålekrets (4) som oppfatter utgangsspenningenes (+UA ,-UA ) til strømmene (J^ ,^), en påfølgende sammenligningskrets (5) og en dertil tilsluttet strømstyrerkrets (5) mellom lengderegulatorens (IC^IC^) innganger og nullpotensialet (0).

3. Strømforsyning ifølge krav 2, karakterisert ved at strømmålekretsen (4) består av respektive lavohmske motstander (R1,R2) etter likerétterne (Dl, D2) med en dertil tilsluttet brokréts (R3 til R6) .

4. Strø mforsyning ifølge krav 2, karakterisert ved at sammenligningskretsen (5) består av en som proporsjonalitetsregulator koplet operasjonsfor-sterker (IC3).

5. Strømforsyning ifølge krav 2, karakterisert ved at strø mstyrekretsen (6) består av respektive én mellom inngangen til lengderegulatoren (IC1,IC2) og nullpotensialet (0) koplede transistor (T1,T2).

6. Strømforsyning ifølge krav 5, karakterisert ved at ved svakere belastning av en utgangs spenning (-U ) er koplet en transistor (T3) kun fra inngangen til den tilhørende lengderegulatoren (7) mot nullpotensialet .

7. Strømforsyning ifølge krav 6, karakterisert ved at fra den lavohmske motstanden (Ri) i grenen til den sterkere belastede utgangsspenningen (+U ) er koplet en seriekrets bestående av en motstand (R13) med zenerdioden (D5) til nullpotensialet.