NO822275L - Apparat for kommunikasjon med en kjoeretoeypark. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår kommunikasjon ved hjelp av

radio mellom flere stasjoner og nærmere bestemt apparat for bruk ved kommunikasjon ved data og taleinformasjon mellom en kjøretøypark og en eller flere basisstasjoner.

Radiokommunikasjonsutstyr blir ofte anvendt for å utveksle nødvendig informasjon mellom de enkelte kjøretøyene til en slik kjøretøypark (f.eks. drosjer, vareutleveringskjøretøyer, politibiler, etc.) og deres sentrale meldestas jon. Selv om det ofte blir benyttet mer enn en radiokanal for kommunikasjon mellom disse enkelte kjøretøyene (heretter kalt "mobile enheter") og sentralstasjon (heretter kalt "basis"-stasjon), kan ikke desto mindre forvirring oppstå når to eller flere mobile enheter forsøker å kommunisere med basisstasjonen ved et gitt tidspunkt. Det vil være ønskelig å holde operasjonen av de mobile enhetene under nøyere overvåkning og benyttet radiokommunikasjonsnettverket for dette formål. Dette ville imidlertid ytterligere komplisere de allerede eksisterende vanskeligheter knyttet til kommunikasjonene med å opprettholde kontakt med flåten av mobilstasjoner..

I den senere tid har systemer blitt utviklet for automatisk kommunikasjon av ønsket informasjon fra mobilstasjonene til basisstasjonen ved hjelp av en tidsdivisjonsmultipleksteknikk. Ved denne teknikken sender hver mobilstasjon informasjon til basisstasjonen i løpet av en tildelt tilknyttet tidsluke.

Siden hver av de mobile enhetene kun sender i løpet av deres egen tidsluke og siden disse tidslukene ikke overlapper hverandre er det mulig å benytte en enkelt radiofrekvenskanal for alle disse kommunikasjonene.

For å gjøre dette på en heldig måte er det naturligvis nød-vendig å synkronisere sendetidene for de forskjellige mobil-stas jonene slik at ingen overlapping av sendingen forekommer. Ved et system beskrevet i US-patent nr. 3.419.865 innbefatter hver av de mobile stasjonene en svært nøyaktig krystallstyrt. klokke som driver ved en svært lav hastighet. På grunn av deri lave driftshastigheten til klokken er justering av klokketi-den for å opprettholde systemsynkronisasjonen kun sjelden nødvendig. Når klokketaktjustering er nødvendig er det imidlertid nødvendig for operatøren å manuelt stille frem eller tilbake klokketakten for således nøyaktig å justere sendetids-luken..

Ved andre systemer, for tiden i drift i Sverige, sender basisstasjonen periodisk et synkroniseringssignal som synkroniserer .klokkene i hver av mobilenhetene og derved justeres deres takt automatisk. Dette er å foretrekke siden det ikke er nød-vendig med innblanding av operatøren av den mobile enheten.

Det forekommer tilfeller hvor det ønskede serviceområdet til kommunikasjonssystemet er større enn sendeområdet til basisstas jonen. For å kunne dekke dette serviceområdet tilstrekke-lig er det nødvendig med to eller flere basisstasjoner. Dette kompliserer kommunikasjonsproblemet med flere mobile enheter for kjøretøyparken. Dersom alle basisstasjonene således benytter samme frekvensen vil deres sending interferere. Den såkalte Chisholm-metoden, som benytter permanente tildelte, ikke overlappende tidsluker, kan fremdeles bli benyttet,

men denne gir ikke effektiv bruk av kanalen, mangler fleksibi-litet og tillater kun enveis kommunikasjon. Dersom hver basisstasjon på den andre siden har en eneste tildelt frekvenskanal så må mobilstasjonene (som kan bevege seg fritt fra en basis-stasjons serviceområde til en annen) innbefatte tillegg for omkobling av deres radiokommunikasjon mellom flere radiofre-kvenskanaler.

Et ytterligere problem angår innføringen av nye mobile enheter. Dersom Chisholm-metoden med permanent tildeling av bestemte tidsluker for de mobile enhetene blir benyttet vil det alltid være nødvendig å tilveiebringe så mange tidsluker som det maksimale antall med kjøretøyer som til et hvert tidspunkt kan være i drift. Det ville være å foretrekke å tildele en tidsluke til et gitt kjøretøy kun ved dets innføring i parken. I dette tilfellet må imidlertid noen metoder bli tilveiebrakt for innføring av det nye kjøretøyet i kommunikasjonssyklusen uten å interferere med kommunikasjoner som finner sted mellom andre kjøretøyer som allerede deltar i nettet.

Systemet beskrevet heretter tillater toveis kommunikasjon mellom flere basisstasjoner og flere mobile stasjoner innenfor en enkelt kommunikasjonskanal ved å bruke en sentral vektsdatamaskin for å formidle operasjonstidene til de forskjellige basisstasjonene og deres tilknyttede mobile enheter. Dette sikrer at der ikke er noen overlapping av transmisjon mellom disse basisstasjonene eller de mobile enhetene tilknyttet hver stasjon. Hver basisstasjon kommuniserer med dens deltagende mobile enhet i. en veldisiplinert kommunikasjonssyklus hvor transmisjonene til og fra de mobile enhetene blir sekvens-, styrt i et ordnet, men svært fleksibelt tidsdelt multipleks-skjerna.

Hver mobile enhet overvåker signalet mottatt fra dets tilknyttede basisstasjon og bestemmer når nivået for det signalet blir for lavt. Når dette forekommer og mobilstasjonen overvåker kommunikasjonssyklusene til stasjoner utenom dens egen basisstasjon, ber den om inngang i kommunikasjonssyklusen til en av basisstasjonene som har et mer godtagbart signalnivå.

En mobil enhet som søker deltagelse i en kommunikasjonssyklus tilknyttet en bestemt basisstasjon sender dens forespørsel innenfor et fortildelt tidsintervall tildelt for dette formål. For å forhindre interferens mellom flere mobile enheter som alle spør om deltagelse i kommunikasjonssyklusen i løpet av samme tidsintervall venter hver mobile enhet en uregelmessig tidsforsinkelse etter begynnelsen av det tidsintervallet før den begynner med dens spørsmål om inngang i systemet. Siden denne tidsforsinkelsen er uregelmessig blir risikoen for kon-fliktforekomst mellom flere mobile enheter vesentlig redusert.

Ovenfor nevnte og andre formål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse skal beskrives nærmere med henvisning til tegnin-

gene, hvor:

Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av en mulig rommessig fordeling av basisstasjonene i et system som anvender prinsippene ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A og 2B viser tidsdiagrammer som er nyttige for forstå-elsen av kommunikasjonssyklusen for systemet ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig..3 viser et blokkdiagram av kretsen i hver mobile enhet. Fig. 4 viser et blokkdiagram til basisstasjonen og den sen trale trafikkstyrekretsen. Fig. 5-8 viser et blokkdiagrammer som er nyttige for. forståelse av operasjonssekvensene utført av mobile enheter og basisstasjonene for å utføre kommunikasjonssyklusene skjematisk vist ved hjelp av tidsdiagrammene på fig.

2A og 2B.

I det følgende skal en utførelsesform av kommunikasjonssystemet i samsvar med foreliggende oppfinnelse bli nærmere beskrevet. Det skal bemerkes at denne beskrivelsen ikke er ment å være begrenset til denne ene utførelsesformen, men når også andre utførelsesformer er mulige.

Arealet som skal bli betjent av et radiokommunikasjonssystem

er ofte større enn området som radiokommunikasjonen kan dekke ved hjelp av en enkelt basisstasjon. Ved dette tilfellet skulle en rekke med basisstasjoner bli benyttet i stedet for kun en eneste. Fig. 1 viser en grafisk fremstilling av en slik rekke med basisstasjoner, hvor syv basisstasjoner 12-24 blir benyttet for å bevirke en radiokommunikasjon med en kjøre-tøypark 26 over et område mye større enn det som kunne bli betjent av en av basisstasjonene alene.

Betjeningsområdet representert av hver av disse basisstasjonene er vist på fig. 1 ved hjelp av sirkler trukket konsentrisk om hver av de tilknyttede basisstasjonene. Radiosignalet frembrakt ved hver basisstasjon slutter naturligvis ikke plutselig ved slutten av disse grensene, men strekker seg delvis inn i betjeningsområdet representert primært av en annen basisstasjon. På grunn av dette vil samtidig sending av to tilliggende stasjoner på samme bølgelengde medføre en interferens mellom disse signalene, som ville medføre en vesentlig forvirring i området. For å unngå dette har det i den senere, tid blitt prak-sis å anvende flere frekvenskanaler for kommunikasjonene slik at tilliggende basisstasjoner kan kommunisere med deres respektive mobile enheter for forskjellige frekvenskanaler.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir imidlertid kun en eneste f rekvenskanal benyttet av alle basisstas jonene-, idet interferens forhindres ved tidsdivisjonsmultipleksing av kommunikasjonene på en disiplinert måte for å unngå slike interferenser. Et enkelt trafikkstyresenter 2 8 er anordnet, forbundet med hver av basisstasjonene (ved hjelp av ledninger eller radio-linker, ikke vist på fig. 1) for styring av deres operasjon.. Hver av basisstasjonene blir tillatt kommunikasjon med deres tilknyttede mobile enhet kun i løpet av tilknyttede tidsinter-valler, heretter henvist til som en syklus. Styresenteret styrer tidspunktet for disse syklusene slik at syklusene til tilliggende stasjoner forekommer ved forskjellige tider. På den andre siden blir basisstasjoner som ligger langt borte tillatt å ha deres kommunikasjonssykluser på samme tid, dette på grunn av at det ikke vil medføre noen interferens.

Den resulterende sekvensstyringen av kommunikasjonssyklusene er vist grafisk på fig. 2A. I løpet av tidsintervallet I forsøker basisstasjonen 16 å komme i kommunikasjon med dens tilknyttede mobile enheter. Siden alle de andre basisstasjo-. nene betjener områder tilliggende basisstasjonens 16 betjeningsområde drives basisstasjonen 16 alene. Basisstasjonenes 18 og 22 sykluser finner sted deretter (i løpet av tidsintervallet II). Disse to syklusene kan forekomme samtidig, siden basisstasjonen 18 og 22 er adskilt med en stor nok avstand for å sikre at ingen interferens vil forekomme. Basisstasjonens 12 og 24 sykluser (som forekom i løpet av tidsintervallet III) finner likeledes sted samtidig som syklusen til basisstasjonen 14 og 20 (i løpet av tidsintervallet IV). Disse sekvensene for kommunikasjonssyklusene gjentas kontinuerlig under styring av trafikkstyresenteret 28.

De enkelte syklusene må ikke nødvendigvis være av samme lengde. Trafikkstyresenteret vil ikke starte nye kommunikasjonssykluser inntil etter at alle kommunikasjonssyklusene med samme tidsintervall har blitt fullført. På denne måten finner ord-entlig kommunikasjon sted i løpet av hele betjeningsområdet over en enkelt frekvenskanal, hovedsakelig uten interferens.

I løpet av hver enkel kommunikasjonssyklus blir kommunikasjonen utført i begge retningene mellom den tilknyttede basisstasjonen og dens respektive mobile enheter. Dersom kun en frekvenskanal skal bli anvendt må et eller annet ordensskjerna bli benyttet for å sikre at ingen interferens finner sted mellom kommunikasjonene til forskjéllige kjøretøyer og/eller basisstasjonen.

Mobile enheter er ikke direkte forbundet med og styrt av en sentral stasjon slik som basisstasjonen. Mobile stasjoner innbefatter i steden for respektive klokker, alle synkronisert med en lik klokke i deres basisstasjon. Mobile stasjoner bestemmer når de skal sende og når de skal motta ved henvisning til deres klokker og syklusinformasjonen sendt til dem av tilknyttede basisstasjon ved hver syklus.

Ordningen av en enkelt kommunikasjonssyklus (i.dette tilfellet syklusen til basisstasjonen 12), som forekomer i løpet av tidsintervallet III) er vist på fig. 2B. Som det fremgår av denne figuren blir hver syklus delt i en serie med vel-definerte segmenter Q-A, A-B, B-C, etc. I det følgende skal det gis en detaljert beskrivelse av de forskjellige segmentene : O-A: I løpet av denne perioden sender basisstasjonen dens egen ID-kode, klokkekalibreringssignal for å synkronisere .alle klokkene i tilknyttede mobile stasjoner, data som angir når de forskjellige sigmentene til syklusen skal begynne, og hvis andre informasjoner som vil bli beskrevet heretter .

A-B: Dette segmentet blir delt i en rekke med tidsluker, idet der er i det minste så mange tidsluker som der er mobile enheter som styres av denne basisstasjonen ved et gitt tidspunkt. Hver mobile enhet er tildelt en bestemt tidsluke og gjenkjenner tiden som forekommer ved den tidsluken ved drift av dens interne klokke, som blir synkronisert til klokkene til alle andre stasjonene som deltar i denne syklusen i løpet av intervallet O-A. Disse tidslukene er dynamisk tilknyttet og tilhører ikke permanent noen bestemte mobile enheter. I løpet av dets tilknyttede tidsluker sender hver mobile enhet automatisk visse standardinformas joner til basisstasjonen innbefattende avlesninger ved distansehjulet, endringer i kjøretøyets-status etc. Informasjonens art vil naturligvis avhenge av formålet som systemet er blitt tildelt. Siden den mobile enheten kun sender dersom den har noen ting å sende er ofte de mobile enhetene stille i løpet av deres tidsluke. Hver mobile enhet er imidlertid programert til å sende i dens tidsluke så ofte som det kreves kommunikasjon til basisstasjonen, også i fravær av informasjon, kun for å sikre basisstasjonen at den mobile enheten

fremdeles deltar i dens syklus.

B-C: Dette segmentet er tilveiebrakt for det formål å tillate nye mobile enheter (som kanskje kommer inn fra et annet betjeningsområde) som ikke har tildelte tidsluker, men som ønsker å delta i kommunikasjonssyklusen til denne basisstasjonen for å sende informasjonen til basisstasjonen uten å interferere med andre kommunikasjons-operasjoner som finner sted i løpet av denne syklusen. Disse nye mobile enhetene vil sende deres egen ID-kode (identitetskode) i løpet av dette syklussegmentet og ber derved om en tidsluketildeling slik at de kan delta i ordnet kommunikasjon med basisstasjonen. De nye mobile

enhetene kunne sende deres I.D.-koder umiddelbart ved åpningen av tidssegmentet B-C, men flere nye mobile enheter (som hver ikke ville vite av den andres tilstede-værelse) kunne så oppdage at de sender I.D.-koder samtidig. For å unngå slike konflikter er det sørget for at nye mobile enheter som skal entre syklusen hver vil vente i en uregelmessig forsinkelse som følger åpningen av B-C tidssegmentet før begynnelsen av sendingen"av deres I.D.-kode. Siden denne forsinkelsen er uregelmessig er muligheten for at to nye mobile enheter sender deres I.D.-koder innenfor aamme tidsintervall betydelig redusert. Denne uregelmessige forsinkelsesprosessen sikrer også at ved det usannsynlige tilfelle av to nye mobile enheter virkelig for interfererende sending vil i påfølgende sykluser disse sendingene ikke kollidere siden forsinkelsene har blitt uregelmessig endret. Spørsmålet om en deltagelse i syklusen vil bli svart

av basisstasjonen i løpet av O-A segmentet til den basisstasjonen som ligger nærmest påfølgende syklus.

I løpet av O-A tidssegmentet sender også basisstasjonen

signaler som tildeler tidsluker til hver ny mobile enhet. C~D: Dette tidssigmentet er innført for å tillate en tekstmelding til å bli sendt fra en mobil enhet til basisstasjonen eller for å tillate toveis talekommunikasjon mellom basisen og en valgt mobil enhet. En mobil enhet som ønsker bruk av dette tidssegmentet vil kreve bruk av dette ved å sende et signal som bekrefter dette i løpet av dens tilknyttede A-B tidsluke. Trafikk-styreren 28 velger hvilke mobile enhet som vil få bruke C-D segmentet og bevirke at basisstasjonen sender en kode som identifiserer den mobile enheten i løpet av E-F segmentet til den foregående syklusen. Den bestemte mobile enheten vet når C-D tidsluken.-forekommer siden denne informasjonen ble sendt av basisstasjonen i.løpet

av O-A segmentet.

D-E: Ved dette segmentet bekrefter basisstasjonen mottagelsen av hver av meldingene sendt av de forskjellige mobile

enhetene i løpet av deres mottagelse A-B tidsluker.

Hver mobile enhet vil sende deres informasjon på nytt

i neste syklus hvis ikke denne bekreftelsen er gjort. E-F: I løpet av dette segmentet av kommunikasjonssyklusen sender basisstasjonen tekst til en valgt én av mobil enhetene eller muligens til alle enhetene ved samme tidspunkt (en kode blir sendt med tekst som identifiserer dens ønskede bestemmelsessted). Også i løpet av dette intervallet identifiserer basisstasjonen den mobile enheten som er den neste som skal bruke C-D tidssegmentet i den neste påfølgende kommunikasjonssyklusen til basisstasjonen.

Segmentet A-B vil ekspandere eller trekke seg sammen som

følge av at de mobile enheter blir tillagt eller tatt ut fra syklusen. Segmentet B-C er alltid av samme lengde. Segmentene C-D, D-E, og E-F har imidlertid en variabel lengde. En gitt syklus kan i virkeligheten til og med ikke ha' C-D og E-F segmenter dersom det ikke er behov for sending av tekst.

Fig. 3 viser et blokkdiagram av kretsen i hver av de mobile enhetene. Ved den viste utførelsesformen på fig. 3 har de mobile enhetene en kombinert radiofrekvenssender-mottager (RF-sender-mottager) av den typen som er anordnet i mange kjøretøyparker som standardutstyr for sending av lydfrekvens-signaler til og fra en basisstasjon. Denne RF-sender-mottageren 50 har både sender-og mottagerkrets og kan kobles mellom sende- og mottagermodus. Lydutgangen fra mottagerseksjonen til sender-mottageren er forsynt med en utgangslinje 52 og er normalt koblet til en høytaler 54. Lydinngangen til sende-delen av sender-mottageren er forsynt med en lydinngang 56 normalt forbundet med en mikrofon 58. Sender-mottager reagerer på en trykktaleknapp 60 for å koble mellom sende- og mottagelsesfunksjoner. Når knappen 60 blir lukket blir sende-seksjonen til sender-mottageren 50 forsynt med strøm og lydsignalet frembrakt av mikrofonen 58 blir sendt ut. I løpet av dette tidsrommet blir mottageren frakoblet antennen. Når knappen 60 ikke er trykt ned blir imidlertid sendekretsen

desaktivisert og mottageren blir i steden for aktivert.

Ved utførelsesformen på fig. 3 har kretsen som skal bli tillagt den mobile enheten en mikrodatamaskin 76, en frekvens-skift-tastet (FSK) modulator/demodulator 52 (heretter kalt et modem) og en rekke med brytere 64, 66, 68 og 70 for kopling av modemet 62 til sender-mottager 50 i stédet for høy-taleren 54 og mikrofonen 58.

Hver av bryterne er utformet med kontakter til et tilknyttet relé, hvor releene blir styrt ved hjelp av en rekke relédrivere.72. Bryteren 70 er forbundet i serie med høytaleren 54

og blir benyttet for å frakoble høytaleren fra radioen når modemet blir benyttet for å sende eller motta data. Bryteren 64 er i serie med trykk for talebryteren 60 og blir benyttet for å bevirke fråkopling av knappen 60 fra radioen når modemet blir benyttet. Bryteren 66 er forbundet parallelt med serie-kombinasjonen av bryterne 60 og 64 og blir benyttet av mikrodatamaskinen 76 for å taste- senderen når knappen 60 er frakoplet ved hjelp av bryteren 64. Bryteren 68 er en enpolet/- dobbeltvender, hvis vippearmrer forbundet med lydinngangen til radioen og dens kontakter er forbundet med modemutgangen og mikrofonen. Bryteren styrer derfor signalkilden sendt av radioen.

Bryterne 64, 66, 68 og 70 samt modemet 72 blir styrt av mikrodatamaskinen 76. Mikrodatamaskinen 76 kan være av en hver vanlig type og vil innbefatte en mikroprosessor, leselager (ROM) som lagrer et fast program som styrer driften av mikroprosessoren, direkte lager (RAM) for bruk av mikroprosessoren i løpet av dens normale operasjon, en universal synkron/asynkron mottager/sender (vanligvis kjent som en USART) for kommunikasjon med FSK modemet 62 og egnede andre inngangs- og utgangs-porter som er nødvendig. Disse elementene er ikke vist separat siden deres vesen, konstruksjon og operasjon er velkjent. Releene hvis kontakter danner bryterne 64-70 blir styrt ved hjelp av relédrivere 72, som igjen blir styrt av mikrodata-

maskinen 76 gjennom en datasperre 74.

Mikrodatamaskinen 76 laster normalt et dataord inn'i sperren 74 slik at bryterne 64, 68 og 70 er i den viste stillingen, hvor mikrofonen og høytaleren er frakoblet fra radioen og modemet 6 2 er tilkoplet i stedet for. Modemet (mottager eller sender) for radioen blir datamaskinstyrt ved styring av til-standen til bryteren 66 via datasperren 74. Når talekommunikasjonen er ønsket (nå da i løpet av segmentet C-D, eller i løpet av nødsituasjoner angitt av operatøren med nedtrykning av en taste for tastaturen 80) laster mikroprosessoren et dataord inn i datasperren 74 som bevirker at bryteren 64, 68 og 70 endrer stilling hvorved modemet 62 blir frakoplet og høytaleren og mikrofonen blir igen tilkoplet. Operatøren benytter så radioen manuelt.

FSK-modemet 62 mottar data fra mikrodatamaskinen 76 gjennom dens USART og modulerer frekvensen til et lydfrekvenssperre-signal i samsvar med denne data. Fortrinnsvis blir binær i,-

FSK benyttet hvor sendingen av en frekvens ("merk") angir

en logisk "1" og sendingen av en annen frekvens ("mellomrom") angir en logisk "0". De anvendte merke- og mellomroms-frekvenser kan f.eks. være henholdsvis 2100 og 1300 Hz, sendt ved en hastighet på 1200 baud.

Det modulerte RF-signalet mottatt av radioen (fra basisstasjonen) vil bli omformet ned til et lydfrekvenssignal av RF-sender-mottageren 50 og vil så bli omformet til en serie-bitstrøm ved hjelp av FSK-modemet 62. FSK-modemet frembringer denne seriebitstrømmen sammen med et gjenopprettet klokkesignal til mikrodatamaskinen 76, som omformer den fra en serie til et parallellformat og benytter så den gjenopprettede informasjonen ved dens programerte operasjon.

Systemet innbefatter også en skriver 78, et tastatur 80 og

en fremvisningsenhet 82 for bruk ved utlesningen av teksten mottatt fra basisstasjonen og for bruk av operatøren ved sam-

mensetting av teksten som skal bli sendt til basisstasjonen via RF-sender-mottageren 50. Operatøren entrer egnet data gjennom tastaturen 80, hvis data midlertidig blir fremvist på f remvisningsenheten:. 8 2 for vertif iseringc av riktigheten.

Når operatøren er tilfreds med at teksten' og/eller dataen entret på tastaturen er riktig trykker han en "sende"-taste på tastaturen 80, som bevirker at datamaskinen 76 sender et spørsmål til basisstasjonen for tildeling av et C-D-segment for sending av teksten. Mikrodatamaskinen sender deretter teksten i løpet av det tildelte C-D-segmentet via FSK-modemet 62.

Kjøretøyet kan innbefatte en elektrisk føler (f.eks. en Hall-effektmagnetisk føler) forbundet med avstandsmåleren 84, et såkalt odometer, for tilveiebringelse av en puls hver gang kjøretøyet beveger seg en viss øket distanse, slik som en meter eller lignende. Med hver puls tilveiebrakt av odomete-ret 84 inkrementerer datamaskinen 76 en indre teller. Dersom innholdet til denne indre telleren (som representerer løpende odometeravlesninger) endres i løpet av bevegelsen av kjøretøyet, blir den endrede avlesningen sendt til basisstasjonen via FSK-modemet 62 og RF-sender-mottageren 50 i løpet av tidsluken tilknyttet den mobilenheten.

For å sende informasjon laster mikrodatamaskinen 76 et dataord inn i sperren 7.4 som bevirker at relédriveren 7 2 lukker bryteren 66. Denne kopler effektivt senderen-mottageren 55 fra å motta til en sendemodus, hvorved lydsignalet så tilført lydinngangen 56 av FSK-modemet 62 blir sendt. Mikrodatamaskinen tilveiebringer så seriedata til FSK-modemet 62 via dets interne USART for overføring.

I tilfelle av at operatøren ønsker å ha toveis talekommunikasjon med basisen vil operatøren trykke ned en tastaturen 80

som angir dette. Mikrodatamaskinen, som periodisk avsøker tastaturen 80 reagerer på nedtrykningen av tasten for å sende et spørsmål for bruk av tidssegmentet C-D i den neste kommuni-

kasjonssyklusen til dens basisstasjon. Når det angjeldene tidssegmentet (som innvilget og definert av basisstasjonen) begynner tenner mikrodatamaskinen et lys på fremvisnings-enheten 82 og laster et dataord inn i sperren 74 for å bevirke at bryterne 70 og 64 blir lukket og at bryteren 68 blir vippet til dens andre stilling. Denne bryterpåvirkningen bevirker omkopling av mikrofonen 58, høytaleren 54 og trykk-til-tale-tasten 60 til sender-mottageren 50, hvorved talekommunikasjon kan bli utført på en normal måte med basisstasjonen i løpet av C-D-tidssegmentet. Ved avslutningen av dette C-D-intervallet vil bryterne automatisk bli tilbakestilt til deres tidligere stillinger ved mikrodatamaskinen hvorved talekommunikasjonene vil bli avbrutt og kommunikasjonssyklusen vil fortsette som før. Mikrodatamaskinen 76 vil bevirke at frem-visningsenheten 8 2 angir tiden som er igjen i C-D-segmentet slik at operatøren kan forutsi dets avslutning.

Hver mobile enhet innbefatter også en elektrisk innstillbar klokke 84 og en pseudouregelmessig nummergenerator 86. Klokken blir innstilt ved hjelp av mikrodatamaskinen i samsvar med kalibreringssignalene sendt av basisstasjonen i løpet av O-A-segmentet til kommunikasjonssyklusen. Mikrodatamaskinen overvåker deretter klokken og utfører dens kommunikasjons-syklusoperasjoner i samsvar med dens avlesninger. Nummergeneratoren 86 er en anordning som tilveiebringer et uregelmessig nummer lesbart av mikroprosessoren. Den kan f .eks. ganske enkelt innbefatte en teller forbundet med en fritt-løpende oscillator. Forutsatt at generatoren 86 er avlest ved et tidspunkt som ikke har noe spesielt forhold til øk-ningen av telleren kan telleverdien ved det tidspunktet bli betraktet som uregelmessig. Telleren vil fortrinnsvis over-flyte ved en telleverdi tilsvarende den maksimalt tillatte lengden på forsinkelsen DTI (se fig. 2B).

Fig. 5 viser operasjonssekvensen i store trekk utført av mikrodatamaskinen 76 tilknyttet hver av mobilenhetene som deltar i kommunikasjonsnettet. Ved trinn 500 overvåker mikrodata maskinen kommunikasjonene som blir mottatt via RF-sender-mottageren 50 og venter på mottagelse av et kodet signal som identifiserer basisstasjonen, som den mobile enheten som akkurat er tildelt. Basisstasjonen vet tilnærmet når den skal vente^mottagelsen av denne basiskoden, siden den mobile enheten ble bedt om den forutsatte tiden for dens overføring i løpet av sigmentet O-A til tidligere syklus tilknyttet med basisstasjonen.

Mikrodatamaskinen 76 overvåker det mottatte signalet i løpet O-A-segmentet til syklusen for å verifisere at basisidentifikasjonskoden er riktig mottatt. Denne prosessen er angitt ved trinnet 502 på fig. 5. Riktigheten av ' basis-I.D.-koden ^ blir bestemt ved kontrollering av formatet og innholdet til den mottatte koden. (Denne koden har en spesiell format og blir sendt med en eller flere paritetsbiter). Dersom basiskoden blir riktig mottatt så fortsetter mikrodatamaskinen 76 med den normale kommunikasjonsrutinen, angitt ved trinnet 504 på fig. 5. Denne rutinen blir beskrevet nærmere med henvisning til fig. 6.

Dersom basisidentifikasjonskoden derimot ikke er riktig mottatt av RF-sender-mottageren 50 (forutsatt på grunn av inadekvate signalnivå til det mottatte signalet) kontrollerer mikrodatamaskinen dens lager for å se om eller ikke basisidentifikasjonskoden blir riktig mottatt i den foregående syklusen. Dersom (trinn 506) basisidentifikasjonskoden har blitt riktig mottatt i det foregående forsøket returnerer basisstasjonen kun til trinnet 500 for å vente på den neste-, påfølgende O-A-segmentet med kommunikasjonssyklus til dens tildelte basisstasjon. Dersom det imidlertid er bestemt at dette er den andre tiden i en rekke innenfor hvilke basisidentifikasjonskoden ikke har blitt riktig mottatt fortsetter mikrodatamaskinen derimot til trinn 508 og følgende, hvor den leter etter og spør om entring i syklusen tilknyttet en annen basisstasjon.

Ved trinn 508 fortsetter mikrodatamaskinen å overvåke utgangen basiskoden (dvs. tiden for forekomst av O-A-segment til den neste syklusen for den basisstasjonen), nummeret på tidsluken som skal bli sendt og lengden på segmentet C-D til kommuni-kas jonssyklusen . Disse stykkene med data er adekvate for å tillate at den mobile enheten blir fullstendig synkron i dens kommunikasjon med andre mobile enheter i nettet uten interferens. Mikrodatamaskinen lagrer informasjonen mottatt i løpet av O-A-segmentet i dets lager for senere bruk.

Mikrodatamaskinen venter så på dens tildelt tidsluke ved periodisk avlesning av dens klokke 84 og sammenligning av dens avlesning med kjent tid når dens tidsluke begynner. Ved åpning av dens tildelte tidsluke sender datamaskinen all den informasjon som er tilgjengelig som skal bli sendt. Denne informasjonen kan innbefatte en kode som betyr at mobil enhet har en tekstmelding som skal sendes og ber om bruk av C-D-segmentet i neste syklus. Kun annen informasjon som vil bli sendt er slik informasjon som angir en endring i statusen til kjøre-tøyet, bevegelse av kjøretøyet ved en forhåndsinnstilt økning (som angitt av odometerkretsen 84) etc.

Det er felles for den. mobile enheten å ikke ha noen informasjon å sende i løpet av dens tildelte A-B-tidsluke. Mikrodatamaskinen 76 er imidlertid programmert for å sende i dens tidsluke,- i<:det minste en gang hvert forhåndsinnstilt inter-vall, f.eks. 50 eller 60 kommunikasjonssykluser for å vertifi-sere for basisstasjonen at den mobile enheten ikke har beve-get seg ut av sendeområdet til den basisstasjonen.

Ved trinn 604 kontrollerer mikrodatamaskinen 76 dens lager

for å tilbakekalle om basisstasjonen har kommunisert med et signal i løpet av perioden O-A som angir at denne mobile stasjonen var autorisert til å sende tekst i løpet av dette tidssegmentet C-D. Dersom tillatelse ikke ble gitt til basisstasjonen fortsetter mikrodatamaskinen til trinn 614. Ellers vil mikrodatamaskinen fortsette med trinn 606 hvor

den venter for åpning av C-D-se'gmentet til kommunikasjons-

til RF-sender-mottageren 50 og ser etter basisidentifiserings-koden tilknyttet en annen basisstasjon. Ved trinn 510 kontrollerer mikrodatamaskinen om eller ikke denne basisidentikasjonskoden har blitt riktig mottatt. Dersom det ikke har blitt det returnerer mikrodatamaskinen til trinn 508 for å vente på overføring av basisidentikasjonskoden for en annen basisstasjon (sendt naturligvis i løpet av segmentet O-A til kommunikasjonssyklusen tilknyttet den bestemte basisstasjonen). Dersom basisidentifikasjonskoden er riktig mottatt fortsetter mikrodatamaskinen med en rutine identifisert som "ny basis-rutine" på fig. 5.

Rutinen 512 er vist nærmere på fig. 7, og skal bli beskrevet nærmere senere. I løpet av den nye basisrutinen spør mikrodatamaskinen etter entring i kommunikasjonssyklusen tilknyttet den nye basisstasjonen, hvis kode nettopp har blitt mottatt, og returnerer så til trinn 500 for å vente på denne basis-identif ikas jonskoden for stasjonen skal bli sendt i den neste påfølgende tiden. Forutsatt at spørsmålet for entring i kom-munikas jonssyklusen til den basisstasjonen ble riktig mottatt av basisstasjonen vil den sende en bekreftelse på mottagelsen av spørsmålet om entring i løpet av dens neste O-A-segment og vil tildele en bestemt tidsluke til den mobile enheten. Mikroprosessoren vil lagre dens tidsluketildeling i lageret

og så fortsette med trinn 504 hvor den vil fortsette i dens normale kommunikasjonsrutine ved bruk av den tidsluken.

Fig. 6 viser nærmere den normale kommunikasjonsrutinen ut-ført av mikrodatamaskinen 76 for hver mobile stasjon i løpet av dens deltagelse i kommunikasjonsnettet. Ved trinn 600, mens kommunikasjonssyklusen fremdeles er i O-A-segmentet, avleser mikrodatamaskinen klokkekalibreringssignalet sendt av basisstasjonen og synkroniserer dens tilknyttede klokke slik at alle påfølgende aksjoner kan bli utført synkront med kommu-nikas jonssyklusen . I løpet av denne perioden lagrer mikrodatamaskinen også informasjonen sendt av basisstasjonen an-gående tiden ved hvilke det deretter ventes overføring av den syklusen. Når klokken 84 tilknyttet mikrodatamaskinen 7 6 angir at tiden C i kommunikasjonssyklusen har kommet kontrollerer mikrodatamaskinen 76 om tale eller tekst skal bli sendt (trinn 608) og fortsetter enten med sending av tekst (trinn 612) eller åpning av talekommunikasjonene for et tidsintervall som tilsvarer lengden på C-D-segmentet som tidligere angitt av basisstasjonen i løpet av O-A-segmentet for denne syklusen

(610) .

Teksten som skal bli sendt ved trinn 612 består av tekstmessig materiale samlet av operatøren og innført i mikrodatamaskinen 76 via tastaturen 80. Det skal bemerkes at mikrodatamaskinen kontinuerlig betjener skriveren 78, tastaturen 80 og fremvis-ningsenheten 82 i løpet av kommunikasjonssyklusens forløp som blir beskrevet her. Tilfellene som har blitt beskrevet med henvisning til fig. 5, 6 og 7 opptar således ikke den fulle oppmerksomheten til mikrodatamaskinen 76 siden de forekommer ved en relativt langsom hastighet sammenlignet med syklustiden til mikrodatamaskinen. Mikrodatamaskinen har således tid til overs for å betjene de forskjellige periferiske anordningene forbundet med denne. Disse servisefunksjonene vil ikke bli beskrevet nærmere her siden disse funksjonene er velkjente og kan lett utføres og vil derfor bare komplisere beskrivelsen.

Ved avslutningen av tale/tekstkommunikasjonsintervallet (C-D-segmentet) overvåker mikrodatamaskinen (ved trinn 614) signalene som blir sendt av basisstasjonen for å bestemme om eller ikke basisstasjonen har innbefattet deri en bekreftelse på mottagelse av informasjonen i løpet av de mobile enhetene tilknyttet tidsluken til A-B-segmentet. Dersom ingen over-føringer ble gjort av den mobile enheten i løpet av dens tilknyttede tidsluke så vil naturligvis ikke noen bekreftelse bli sendt. Dersom noe informasjon blir sendt i løpet av dens tilknyttede tidsluke så vil naturligvis en bekreftelse bli ventet. Ved mottagelse av en bekreftelse vil mikrodatamaskinen tilbakestille et internt flagg som derved forhindrer ny overføring av samme informasjon som har blitt sendt i løpet av denne tidsluken. I tilfelle av at ingen bekreftelse er blitt mottatt fra basisstasjonen i løpet av D-E-segmentet vil imidlertid flagget ikke bli tilbakestilt og samme data vil bli sendt på nytt i den neste kommunikasjonssyklusen ved dens tilknyttede basisstasjonen.

Ved trinn 620 fortsetter mikrodatamaskinen 76 å overvåke informasjonen mottatt fra basisstasjonen i løpet av segmentet E-F. Det er mulig at basisstasjonen ikke har noe behov for

å sende tekstmessig materiale i løpet av dette segmentet,

i hvilke tilfeller segmentet ganske enkelt vil bli strøket. Dersom tekstmessig materiale imidlertid er tilgjengelig og skal bli sendt fra basisen til en eller alle mobile stasjoner så vil en bestemt kode bli sendt av basisstasjonen ved begynnelsen av dette segmentet, som identifiserer den mobile enheten som det tekstmessige materialet skal bli adressert til eller angir at alle mobile enheter skal motta det. Ved trinn 620 leser mikrodatamaskinen 76 den adressen. Ved trinn 622 sam-menligner den mobile enheten den mottatte adressen med dens egen adresse. Dersom adressen korresponderer med dens egen adresse eller dersom koden er en spesiell kode som angir at alle mobile enheter skal mottas av det tekstmessige materialet som følger fortsetter datamaskinen til trinn 624 hvor det tekstmessige materialet mottatt deretter blir lest og skrevet ut på skriveren 78. Mikroprosessoren returnerer så til trinn 500 (se fig. 5) for å vente på åpningen av O-A-segmentet tilknyttet neste kommunikasjonssyklus for dens spesielle basisstasjon. Den mobile enheten vil ignorere inngrepet i kom-munikas jonssyklusen til andre basisstasjoner.

Fig. 7 viser nærmere trinnene utført av mikrodatamaskinen 76

i løpet av "den nye basisrutinen" angitt som blokk 512 på fig.

5. Formålet med denne rutinen' er å sende en forespørsel om entring i en kommunikasjonssyklus tilknyttet en basisstasjon utenom den basisstasjonen som den den mobile enheten for øye-blikket er tilknyttet. Trinn 700 synkroniserer mikrodatamas kinen dens klokke med kalibreringssignalet sendt av den nye basisstasjonen i løpet av dens O-A-overføringssegment. Mikrodatamaskinen leser også signalene sendt av den basisstasjonen som beskriver tidsgrensene for segmentene som blir anvendt i den kommende syklusen. Dette tillater mikrodatamaskinen å bestemme når segmentet B-C til kommunikasjonssyklusen først åpnes. Mikrodatamaskinen overvåker så utgangen til dens klokke 84, som venter på åpningen av B-C-segmentet til kommu-nikas jonssyklusen .

Ved tidspunktet B avleser mikrodatamaskinen 76 det uregelmessige nummeret da tilstede ved utgangen til den pseudouregelmessige nummergeneratoren 86, og venter på et tidsintervall som tilsvarer dette uregelmessige nummeret. Forsinkelsen (angitt ved DT1 på fig. 2B) ble innført for å sikre at en andre mobile enhet også spør om entring i kommunikasjonssyklusen i løpet av dette B-C-segmentet ikke vil sende dens fore-spørsel tilsamme tid. To mobile enheter som spør om entring i kommunikasjonssyklusen i løpet av en gitt B-C-segment vil vanligvis anvende forskjellige forsinkelser (angitt på fig. 2B som forsinkelse DT1 og DT2) siden nummeravlesningen fra deres respektive pseudouregelmessige nummergeneratorer er virkelig effektive og således vil være forskjellige. Overføringen til de to mobile enhetene vil derfor sannsynligvis ikke kollidere med hverandre.

Ved trinn 704, etter forsinkelsen, sender mikrodatamaskinen dens forespørsel om entring i syklusen til den nye basisstasjonen. Denne forespørselen kan bestå av ikke noe mer enn identifiseringskoden til den mobile stasjonen. Mikrodatamaskinen returnerer så til trinn 500 (fig. 5) for å vente på den neste påfølgende kommunikasjonssyklusen til den nye basisstasjonen.

Under antagelse av at den nye basisstasjonen ikke nøyaktig mottar forespørsel for entring av den mobile enheten vil den sende (i løpet av det O-A-segmentet) et signal som angir god- tagelsen av den mobile enheten ved dens kommunikasjonssyklus, så vel som et signal tildelt en bestemt tidsluke til den mobile enheten. Den mobile enheten vil fortsette å utføre den normale kommunikasjonsrutinen med den nye basisstasjonen på ordinær måte beskrevet tidligere. Dersom den mobile enhe- . ten ikke mottar godtagelsessignal i løpet av O-A-segmentet vil den returnere til den nye basisrutinen 512 og forespørre om entring en andre gang. Dersom dette også slår feil vil den mobile enheten returnere til trinnet 508 og se etter en annen basisstas jon.

Fig. 4 viser et blokkdiagram av kretsen tilknyttet en av basisstasjonene 120 og viser også et generelt blokkdiagram av tra-fikks tyresenteret 28 med styring av operasjonen av de forskjellige basisstasjonene. Som vist på fig. 4 har trafikkstyresenteret en verftsdatamaskine 100 forbundet med videofremvisningsterminalene 102 og 104 som tilveiebringer operatørtilgang til systemet. En operatør vil være plassert ved hver av disse terminalene for å overvåke operasjonen av systemet. Operatø-ren kan på nytt se på informasjonen sendt fra flere mobile stasjoner og sende egnede, tekstede meldinger til de enkelte kjøretøyene, som beskrevet tidligere. En skriverl06 kan også være anordnet for å tilveiebringe en utskrift av systemets operasjonsdata.

Vertsdatamaskinen 100 kommuniserer med de forskjellige basisstasjonene via et kommunikasjonsgrensesnitt 108 som tilveiebringer en separat kommunikasjonslinje 110 til hver av de forskjellige basisstasjonene. Selv om digital data normalt vil bli kommunisert over de forskjellige kommunikasjonslinjene 110 over kommunikasjonsgrensesnittet 108 vil av og til toveis talekommunikasjon i stedet bli utført. Talekommunikasjonen vil bli skilt ut av kommunikasjonsgrensesnittet 108 og diri-gert til en eller flere lydsett 112. Hvert lydsett 112 består av en mikrofon og en egnet høytaler eller øretelefonanordning for bruk av en operatør ved en av videofremvisningsterminalene 102 eller 104.

Fig. 4 viser et blokkdiagram av en mulig utførelsesform av en basisstasjon 120 som kan bli forbundet med trafikkstyresenteret via kommunikasjonslinjen 110. Basisstasjonen 120

som vist på fig. 4 har en RF-sender/mottager 122 forbundet med en mikrodatamaskin 124 (lignende mikrodatamaskinen 76)

via en egnet koplingsanordning 126. Denne koplingsanord-ningen innbefatter et FSK-modem 128 lignende FSK-modemet 62 vist på fig. 3, som oversetter digitalseriebitstrømmen frembrakt av mikrodatamaskinen 12 4 til et frekvensskifte-tastet signal på overføring av RF-senderen/mottageren. FSK-modemet 128 reagerer også på FSK-signalet mottatt av RF-senderen/- mottageren 122 for å demodulere det signalet og frembringe derfra en seriebitstrøm og tilknyttet klokkesignal, som begge blir tilført serieinrigangsportene til mikrodatamaskinen 124.

Siden toveis kommunikasjon av og til skal bli utført over radio-kanalen har koplingsnettverket 127 en multiplekser 130, styrt av datamaskinen 124, for kopling av inngangen og utgangen til RF-senderen/mottageren 122 med enten FSK-modemet 128 eller en andre multiplekser 132. Når lydkommunikasjoner skal bli utført over RF-kanalen (i løpet av noen C-D-segmenter eller i løpet av nødsituasjoner f.eks.) vil mikrodatamaskinen 124 bevirke at multiplekseren 130 blir forbundet med inngangs- og utgangs-linjene til RF-senderen/mottageren 122 med inngangene til kommunikasjonsgrensesnittsmultiplekseren 132. Denne multiplekseren, som blir styrt sammen med en multiplekser 130, tilveiebringer så disse to signalene direkte til kommunikasjonsgrensesnittet 134 i stedet for en annen forbindelse med mikrodatamaskinen 124. Mikrodatamaskinen 124 vil normalt imidlertid tilveiebringe styresignaler til multiplekseren 130 og 132

som bevirker at lydinngangen og utgangen til RF-senderen/mottageren 122 blir direkte forbundet med tilsvarende utgang og inngang til FSK-modemet 128 og serieinngangs-og -utgangsportene til mikrodatamaskinen 124 for å bli forbundet med kommunikasjonsgrensesnittet 134.

Fig. 8 viser et flytdiagram i store trekk over mikrodatamaski-nens 124 ytelser tilknyttet med hver basisstasjon. Ved trinnet 800 venter mikrodatamaskinen på begynnelsen av kommuni-kas jonssyklusen . Hver mikrodatamaskin 124 innbefatter en in-tern klokke som er synkronisert med driften av alle andre klokker i systemet og nærmere bestemt en hovedklokke 136 anordnet ved verftsdatamaskinen 100. Før dette tidspunktet vil mikrodatamaskinen 124 ha blitt lastet med data fra verftsdatamaskinen .100, idet denne dataen vil identifisere tidspunktet når basisstasjonen skulle starte dens kommunikasjonssyklus. Når dens interne klokke (ikke vist separat her) angir at tiden er inne for den til å starte dens kommunikasjonssyklus fortsetter mikrodatamaskinen til trinn 802. Ved trinn 802 blir RF-senderen. tastet og et modulert lydsignal tilført dertil gjennom FSK-modemet 128. Data som således blir sendt innbefatter følgende:

(1) en basisstasjonsidentifikasjonskode; (2) signaler som identifiserer de nye mobile enhetene som skal bli innført i kommunikasjonssyklusen for å utføre forespørselen gjort av de to enhetene i en foregående syklus; (3) tidsluketildeling for de nye mobile enhetene; (4) data som angir det totale antallet med tidsluker i A-B-segmentet som følger; (5) data som angir lengden på C-D-segmentet til kommuni-kas jonssyklusen ; (6) de ventede tidene for forekomsten av O-A-segmenter for de neste to påfølgende kommunikasjonssykluser tilknyttet den basisstasjonen; og (7) kalibreringssignaler for synkronisering av klokkene til de forskjellige mobile enhetene til den basisstasjonen.

Egnede synkroniseringssignaler vil naturligvis også bli sendt med disse dataene.

Ved trinnet 80 4 kopler mikrodatamaskinen 124 RF-senderen/mot tageren 122 til en mottagermodus og overvåker seriebitstrømmen mottatt av mottageren fra de forskjellige mobilé stasjoner i deres respektive tidsluker i løpet av A-B-segmentet til kommunikasjonssyklusen. Informasjonen sendt fra de forskjellige mobile enhetene blir lagret i lokallager for påfølgende kommunikasjon med verftsdatamaskinen. Datamaskinen 124 hol-der også sporet til tidslukene i hvilke informasjonen hadde blitt mottatt slik at bekreftelsessignaler kan bli sendt til tilsvarende mobile enheter i løpet av det følgende D-E-segmentet.

Ved trinn 806 overvåker mikrodatamaskinen 124 utgangen til RF-senderen/mottageren 122- (i løpet av B-C-segmentet) og leser enhver mobile enhets identifiseringskoder sendt i løpet av denne perioden. Disse mobile enhetene identifiserer koder som tilsvarer mobile enheter som forespørrer om entring i kommunikasjonssyklusen og således forespørsel om tidsluker. Dersom datamaskinen 124 leser ut riktig identifiseringskodene til disse mobile enhetene vil den tildele tidsluker til disse mobile enhetene og vil sende identifiseringskodene og tids-luketildelingene til disse mobile enhetene i løpet av O-A-segmentet for dens neste kommunikasjonssyklus.

Dersom, ved foregående kommunikasjonssyklus, basisstasjonen ikke hadde autorisert bruken av C-D-segmentet av noen av de mobile enhetene så vil C-D-segmentet bli utelatt og kommuni-kas jonssyklusen vil fortsette med D-E-segmentet. Dersom en mobil enhet har blitt autorisert til bruk av C-D-segmentet i løpet av kommunikasjonssyklusen vil imidlertid mikrodatamaskinen 124 fortsette å overvåke utgangen til mottageren/- senderen 122, som lagrer i lageret tekst mottatt fra den ut-pekte mobile enheten i løpet av dette segmentet. Dersom mikrodatamaskinen ved den foregående kommunikasjonssyklusen hadde autorisert en toveis talelinje med en bestemt mobil enhet i løpet av C-D-segmentet vil mikrodatamaskinen 124 bevirke at multiplekseren 130 og 132 forbinder inngangen og utgangen til radioen 122 med kommunikasjonsgrensesnittet 134 og således trafikkstyresenteret 98. Mikrodatamaskinen vil også automatisk avbryte talelinjen ved avslutningen av C-D-segmentet.

Tiden og varigheten av C-D-segmentet ble tidligere bestemt

av verftsdatamaskinen 100, og nedlastningen av mikrodatamaskinen 124 før entringen i den bestemte kommunikasjonssyklusen.

(Denne informasjonen hadde så blitt sendt til mobilenheten involvert i løpet av O-A-segmentet til kommunikasjonssyklusen underveis). Verftsdatamaskinen, som vet denne tidsinformasjo-nen, bevirker så automatisk at kommunikasjonsgrensesnittet 108 kopler lydsettet 102 med kommunikasjonslinjen ved riktig tidspunkt og får riktig varighet.

I løpet av D-E-segmentet til kommunikasjonssyklusen sender mikrodatamaskinen 124 til basisstasjonen kodede signaler som bekrefter mottagelsen av meldinger fra hver av de mobile enhetene som har sendt informasjon i løpet av dens respektive tidsluke og som har blitt riktig mottatt av basisstasjonen. Denne operasjonen er vist med trinn 810 på fig. 8.

Som tidligere nevnt er E-F-segmentet reservert for bruk ved overføring av tekstmessig materiale „til en valgt én av de mobile stasjonene eller kanskje til alle mobile enheter samtidig. Ved trinn 812 lokaliserer mikrodatamaskinen 124 begynnelsen

av E-F-segmentet og sender så det ønskede tekstmessige materiale i løpet av den perioden. Dette tekstmessige materialet ville til å begynne med ha blitt satt sammen av en operatør av en av videofremvisningsterminalene 102, 104, etc. og ville ha blitt nedlastet i mikrodatamaskinen 124 fra verftsdatamaskinen 100 via kommunikasjonslinjen 110. Etter sendingen av det tekstmessige materialet blir kommunikasjonssyklusen til basisstasjonen fullført og andre tilliggende basisstasjoner kan begynne kommunikasjonssykluser. Ved trinnet 814 kommuniserer mikrodatamaskinen 124 med verftsdatamaskinen 100 via kommunikasjonslinjen 110 og anmoder den om fullførelse av dens kommunikasjonssyklus og ber om nedlasting av informasjon for påfølgende kommunikasjonssykluser.

Verftsdatamaskinen 100 opererer ved styrekapasitet for å bestemme parametrene til hver kommunikasjonssyklus (tidspunkt og varighet) og for å styre sekvensingen av syklusene. Den opereres nærmere bestemt for: (1) utlesning av data på basisstasjonene og sammensetning av den i lageret i et format forenbar for bruk av opera-tøren av videofremvisningsterminalene; (2) formidling av bruk av C-D- og E-F-segmentene til hver syklus ved nedlastning av ikke bare tekst og mobile I.D.'er (for E-F-segmenter), men også autorisering av bestemte mobile stasjoner til bruk av C-D-segment og data som angir tillatelsesvarigheten av det segmentet. (Forespørslene om bruk av C-D-segmentene blir fortrinnsvis gitt på en første forespørsel, første tildelings-basis); (3) bestemmelse, basert på avgjørelsen av hvor lenge C-D- og E-F-segmentene skal være og den. kjente lengden til andre segmenter, når alle samtidige opererende sykluser skal bli avsluttet og siden når neste syklus kan begynne;

og

(4) nedlastning av sykluss tartsinformas jonen i basisstas jo- .•. , nene.

Verftsdatamaskinen 100 undersøker dataen nedlastet for de forskjellige basisstasjonene via respektive kommunikasjonslinjer og bestemmer hvilke av basisstasjonene, om noen, skal bli tillatt å benytte C-D-segmentet for talekommunikasjon i kommuni-kas jonssyklusen som finner sted deretter. Verftsdatamaskinen bestemmer lengden på C-D-segmentene som skal bli tillatt, basert på hvor opptatt kommunikasjonslinjene 110 er ved det tidspunktet. Dersom kommunikasjonslinjene er svært opptatt så vil C-D-segmentene bli heller korte eller vil bli utelatt helt. Dersom svært lite informasjon skal bli ført over kommunikasjonslinjen 110 kan C-D-segmentene imidlertid være svært lange. Verftsdatamaskinen 100 kommuniserer den ønskede lengden av C-D-segmentet og identifiseringskoden til mobile enheter som vil være tillatt for å benytte sigmentet i det minste i neste påfølgende kommunikasjonssyklus og kanskje i flere til-leggskommunikasjonssykluser deretter også. Verftsdatamaskinen 100 fører også til mikrodatamaskinen 124 et hvert tekstmessig materiale satt sammen av en operatør på en videofremvisnings-terminal 102 som skal bli sendt til en eller flere av de mobile enhetene i påfølgende kommunikasjonssykluser sammen med identifiseringskoden til den mobile enheten som teksten er rettet til.

I tilfelle av en operatørnødsituasjon i en av de mobile enhetene vil operatøren at den mobile enheten trykker ned en "nød"-taste på tastaturen 80 tilknyttet den mobile enheten. Mikrodatamaskinen 76 til den mobile enheten reagerer på denne nødtastenedtrykningen ved umiddelbart å avslutte andre operasjoner og bevirke at RF-sender/mottageren 50 sender en spesiell nødkode og identifiseringskode for den mobile enheten. Mikrodatamaskinen 76 fortsetter sending av denne informasjonen i en periode lang nokk til å sikre at dens tilknyttede basisstasjon har hatt muligheten til å se den kommunikasjons-kanalen og motta nødkoden og mobile enhetens identifisering. Mikrodatamaskinen 76 laster så automatisk dataord inn i datasperren 74 for således å endre stillingen til bryterne 64, 68 og 70 og for å kople RF-senderen/mottageren 50 til dens mikrofon 58 og høytaler 54. Operatøren kan så kople inn normal talekommunikasjon over RF-senderen/mottageren. Basisstasjonen 120 har i mellomtiden mottatt nødkoden og den mobile enhetens identifikasjon, og kommuniserer i virkeligheten en nødmelding til verftsdatamaskinen 100 og bevirker at multiplekseren 130

og 132 forbinder utgangen til RF-senderen 122 direkte med kommunikasjonsgrensesnittet 134 og således trafikkstyrestasjonen 98. Denne forbinder umiddelbart talekommunikasjonskanalen med en operatør tilknyttet en av videofremvisningsterminalene hvorved talekommunikasjonen umiddelbart blir etablert mellom trafikkstyresenteret og den mobile enheten.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn til .en foretrukket utførelsesform skal det bemerkes at forskjellige endringer av delene kan bli utført uten at det avhenger fra formålet og hensikten med foreliggende oppfinnelse, som definert i medfølgende krav.

Claims (5)

1. Apparat for bruk ved en kommunikasjonsstasjon tilpasset for bruk ved en enkelt kanal, tidsdelte, multipleksede kommunikasjonsnett innbefattende flere av stasjonene, karakterisert ved at anmodninger om deltagelse i nettet av ikke-deltagende stasjoner forutsettes å bli kommunisert over den ene kanalen i løpet av et forutbestemt tidsintervall, idet apparatet innbefatter innretning for å bestemme når det definerte tidsintervallet begynner, og innretning for å bevirke at anmodningen blir kommunisert over den ene kanalen i en uregelmessig periode etter tids-intervallets begynnelse, idet den uregelmessige perioden har en maksimal varighet kortere enn nevnte tidsintervall.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det definerte tidsintervallet er et tidssegment av flere kommunikasjonssyklussegmenter og at stasjonen innbefatter innretning for å bestemme når i det minste valgte segmenter begynner.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved innretning for å bestemme når i det minste valgte segmenter begynner innbefattende klokkeorgan for å tilveiebringe klokkesignaler. som identifiserer løpende tid, innretning for lagring av signaler som angir tiden for forekomsten av i det minste valgte segmenter og innretning for sammenligning av klokkesignalene med de lagrede signaler^ for å bestemme når det lagrede signal og klokkesignaler er like og således når i det minste de valgte segmentene begynner.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved kommunikasjonsnett innbefattende i det minste en basisstasjon, idet basisstasjonen periodisk tilveiebringer klokkekalibreringssignaler^-for bruk ved de forskjellige deltagende stasjoner ved synkronisering av deres operasjoner ved hjelp av deres tilknyttede klokkeorgan, og at stasjonen innbefatter innretning for å kalibrere klokkeorganené i samsvar med klokkekalibreringssignalene.

5. Kommunikasjonssystem for å kommunisere med en kjøretøy-park, karakterisert ved at det innbefatter flere faste basisstasjoner, som hver innbefatter organ for å sende og motta radiosignaler for samme radiokanal, idet hver basisstasjon er tilpasset til å kommunisere med flere tilknyttede av kjøretøyene i en respektiv tidsdelmultipleks-syklus, idet hver basisstasjon også innbefatter innretning for å bevirke at sendeinnretningen sender et signal som star-ter den tilknyttede syklus idet tilknyttede kjøretøyer reagerer på startsignalet for å sende informasjon til basisstasjonen i løpet av tilknyttede tidsluker av syklusen, og innretning for å styre basisstasjonene for således å bevirke at de tidsdelte multiplekssyklusene til tilliggende basisstasjoner forekommer ved forskjellige tider hvorved interferens mellom syklusene blir unngått.