NO821056L - Fremgangsmaate til rensing av saltsyre - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til rensing av saltsyre

Organiske kloreringsprosesser som gjennomføres teknisk i stor målestokk, leverer store mengder HCl-gass som under oppar-beidelsen av produktet skilles fra kloreringsproduktene samt eventuelt ennå foreliggende utgangsstoffer og hele tiden til-føres en egnet videre anvendelse.

Fjerningen av HCl-gassen fra slike kloreringsprodukt-strømmer finner vanligvis sted ved absorpsjon med azeotrop, dvs. ca. 20 vektprosents saltsyre under dannelse av f.eks. 30 vektprosents saltsyre, som HCl-gassen deretter kan gjenvinnes fullstendig fra ved destillasjon. HCl-absorpsjon i ikke-vandige medier (f.eks. kloroform) etter separering av HC1 og f.eks. C^-klorhydrokarboner ved lavtemperatur-kondensasjon er åpenbart lite utbredt (Ullmanns Encyklopadie der technischen Chemie, 4. opplag 1975, bind 9, side 409 ff.).

Ved anvendelse av vann som absorpsjonsvæske kan den HC1-andel som forbrukes inntil oppnåelse av den azeotrope blanding, ikke gjenvinnes ved destillasjon. Derfor blir vann bare anvendt som absorpsjonsvæske i den grad der foreligger behov for azeotrop eller underazeotrop saltsyre.

Ved HCl-absorpsjonen i azeotrop saltsyre eller vann blir de ved kloreringsprosessen dannede produkter samt eventuelt fort-satt foreliggende utgangsprodukter oppløste i den dannede vandige saltsyre i mengder svarende til oppløsningslikevekten. Disse forurensninger er vanligvis forstyrrende ved videreanvendelsen av saltsyrene, spesielt når der fra saltsyren^som f.eks. foreligger som 30 vektprosents saltsyre, igjen skal frigjøres HCl-gass ved oppkoking for anvendelse på et annet sted, eventuelt etter tørking. Forurensningene befinner seg da nesten utelukkende i HCl-gassen. Men også vandig saltsyre som anvendes f.eks. ved vannoppberedning i kraftverkanlegg^ må bare inneholde en bestemt andel av forurensninger, nærmere bestemt i henhold til DIN 19 610, bl.a organiske klorforbindelser i en mengde på høyst 20 mg organisk bundet klor pr. liter.

Den vandige saltsyre må altså i slike tilfeller befris for de i syren oppløste kloreringsprodukter og eventuelt ennå foreliggende utgangsstoffer.

Dette kan finne sted både ved ekstraksjon med et ekstrak-sjonsmiddel som er egnet, dvs. bare er lite oppløselig i vandig saltsyre,og ved "stripping", dvs. utdrivning med en bærergass. Begge muligheter er kjent.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen angår den sistnevnte prosess, dvs. rensing av vandig saltsyre ved stripping med HCl-gass. Spesielt angår fremgangsmåten overazeotrope saltsyrer (dvs. HCl-innhold på mer enn 20 vektprosent) som en del av den potensielt frigjørbare HCl-gass kan frigjøres fra ved destiller-ing og benyttes som strippegass. I henhold til kjente damptrykk-verdier for vandige saltsyrer (A. Schmidt, Chem. Ing. Tech. 2_5

(1953), 455 ff) inneholder denne HCl-strippegass små mengder vanndamp.

I det foreliggende tilfelle dreier det seg ved rensingen av saltsyrene konkret om å fjerne C^-klorhydrokarboner.

Fra teknikkens stand er der kjent to fremgangsmåter til stripping av overazeotrope vandige saltsyrer med HCl-gass. Ved begge fremgangsmåter blir strippegassen frigjort ved destillasjon som en del av den potensielt utvinnbare HCl-gassmengde ved oppkoking av den vandige saltsyre. Ikke i noe tilfelle er imidlertid en fjerning av C-^-klorhydrokarboner beskrevet. Målet med begge fremgangsmåter er å komme frem til en fordelaktig behand-ling (opparbeidelse), av den strøm som føres ut ved den øvre ende av strippeapparatet.

Firmaet Hoechst AG foreskriver absorpsjon av denne strøm i kokende vann, hvorunder der ikke opptrer noe HCl-tap og de utdrevne forurensninger skal gjenvinnes fullstendig. Imidlertid fører denne arbeidsmåte etter Hoechsts egne angivelser til slike komplikasjoner, spesielt av reguleringsteknisk art,at den tek-niske realisering ikke blir mulig (Chem. Ing. Tech. 35 (1963), 262 ff).

I henhold til japansk patentsøknad JP-A-66/54 049 skal strippingen av høykonsentrert saltsyre (for fjerning av oppløste klorhydrokarboner) kunne utføres fordelaktig når "en vanlig destillasjonskolonne (i det etterfølgende kalt "første kolonne") ifølge oppfinnelsen oventil utrustes med en annen kolonne". Den saltsyre som skal renses, blir tilført ved den øvre ende av den øvre kolonne og strømmer gjennom denne i samme retning som den gasstrøm som kommer fra den nedre kolonne, og som likeledes til-føres ved den øvre ende av den øvre kolonne. Fra sumpen i den øvre kolonne tas der ut en gasstrøm av HC1 og forurensninger som utgjør avløpet for forurensningene, men hvis videre skjebne det ikke sies noe om. Den flytende saltsyre strømmer fra sumpen i den øvre kolonne med tilnærmet koketemperatur til den øvre ende av den nedre kolonne,hvor den egentlige stripping finner sted ved oppkoking av sumpen. Hvorfor denne anordning skulle være spesielt fordelaktig, fremgår imidlertid ikke.

Egne undersøkelser av teknikkens stand har vist at fjerningen av C^-klorhydrokarbOner fra vandige saltsyrer ved stripping med HCl-gass byr på betydelige vanskeligheter. Karakte-ristisk for den angitte teknikkens stand er den kjensgjerning at der ikke finnes noen beretninger om en målrettet fjerning av C^-klorhydrokarboner. De foran nevnte vanskeligheter kommer spesielt i dagen når man ønsker å strippe under forhøyet trykk, når man må håndtere høykonsentrerte saltsyrer, og når konsentrasjonen av oppløste C^-klorhydrokarboner er høy, alt sammen tilfeller som er av betydning i forbindelse med prosessøkonomiske overlegninger.

Under disse omstendigheter blir den mengde av HCl-strippegass som er nødvendig for oppnåelse av en ønsket minimal konsentrasjon av forurensningene (på f.eks. 10 vektdeler pr. million-under visse omstendigheter raskt så stor at den ikke lenger kan forsvares fra et økonomisk synspunkt. Et inntrykk av dette saks-forhold gir resultatene av den etterfølgende beskrevne forsøks-rekke:

En destillasjonskolonne av glass med en diameter på 25

mm ble fylt med Berlsaler på 10 x 10 mm til en høyde på 1600 mm. 12 kg/h av en 30 vektprosents saltsyre ble tilført kolonnen ved et trykk på 1 bar. Innmatningen fant sted ved kolonnehodet. Matetemperaturen utgjorde 50 °C. Stripperens sump ble holdt på koketemperatur (her 91-92 °C) ved hjelp av en varmeveksler med termostatoljepådrag. Den strippede saltsyre ble tappet ut fra stripperens sump.

Konsentrasjonen av forurensningene i den innstrømmende saltsyre utgjorde 1200 mg organisk bundet klor pr. liter. Forurensningene bestod av CH^Cl, CH2C12, CHCl^og CCl^i vektforholdene 1 : 3 : 1 : 0,03.

For å bringe konsentrasjonen av forurensninger i den utstrømmende saltsyre ned på 10 mg organisk bundet klor pr. liter måtte 0,3% av den HCl-mengde som tilføres stripperen i form av vandig saltsyre, tas ut ved stripperens hode, altså som strippegass.

Deretter ble trykket ved kolonnehodetøket fra 1 til 4 bar (absolutt), hvorved kokepunktet av den vandige saltsyre som ble tappet ut fra stripperens sump, steg til 130°C. For under disse betingelser å oppnå en restkonsentrasjon av forurensninger i den strippede saltsyre på igjen 10 mg organisk bundet klor pr. liter, måtte 1,6 - 1,7% av den HCl-mengde som tilsammen ble til-ført stripperen^ tas ut ved hodet som strippegass. Dette er en mengde som er 5 - 6 ganger så stor som ved stripping ved normalt trykk.

Når HCl-konsentrasjonen av den innstrømmende saltsyre ble økt fra 30 til 35 vektprosent ved trykk på 4 bar (absolutt)., fikk man følgende bilde: For oppnåelse av en restkonsentrasjon av forurensninger på 10 mg organisk bundet klor pr. liter i den strippede saltsyre, måtte nå 10 - 12% av den HCl-mengde som totalt ble tilført stripperen, tas ut ved hodet som strippegass. Dette er en 6 - 7 ganger så stor mengde som ved stripping av den 30 vektprosents saltsyre som også fant sted ved 4 bar (absolutt).

Det etterfølgende beskrevne eksempel på teknikkens stand viser endelig innflytelsen av forurensningskonsentrasjonen på den nødvendige mengde strippegass.

En destillasjonskolonne av glass med en diameter på 200 mm ble fylt med 25 x 25 mm's Raschigringer. til en fyllehøyde på 3000 mm. 425 kg/h av en 35 vektsprosents saltsyre ble tilført kolonnen ved trykk på 1 bar (absolutt).. Matingen fant sted ved kolonnens hode. Matetemperaturen utgjorde 20°C. Stripperens sump ble ved hjelp av damp holdt på koketemperatur (her ca. 65°C). Den strippede saltsyre ble tappet av fra stripperens sump. Konsentrasjonen av forurensningene i den matede saltsyre utgjorde 1700 mg organisk bundet klor pr. liter. Som ovenfor bestod også her forurensningen av CH^Cl, CH2CI2/CHCl^og CCl^

i vektforholdene 1 : 3 : 1 : 0,03. For å bringe konsentrasjonen av forurensningene i den uttappede saltsyre ned på 20 mg organisk bundet klor pr. liter måtte 0,3 - 0,4% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen i form av. vandig saltsyre7tas ut ved stripperens hode, altså som strippegass.

Hvis konsentrasjonen av forurensningene i den tilførte saltsyre økes til 5000 mg organisk bundet klor pr. liter, kreves der som strippegass ca. 4,8% av den HCl-mengde som tilføres stripperen i form av vandig saltsyre, altså en 10 - 15 ganger så stor mengde, for oppnåelse av den foran nevnte restkonsentrasjon av forurensninger på 20 mg organisk bundet klor pr. liter.

Med henblikk på de resultater som kan oppnås med fremgangsmåter som er kjent fra teknikkens stand, får man nå den oppgave å finne frem til en renseprosess som tillater en suksess-rik stripping også ved anvendelse av forhøyet trykk og ved anvendelse av sterkt forurensede og høykonsentrerte saltsyrer.

For at en slik renseprosess skal kunne bli mest mulig økonomisk, må man videre passe på at energiforbruket er lavt, at de fra saltsyren fjernede C^-klorhydrokarboner i stor grad igjen kan gjenvinnes, og at HCl-tapene ved rensingen kan holdes så små som mulig. Videre er det et mål å holde mengden av strippegass så liten som mulig.

For vandig saltsyre som den væske som skal strippes, betyr dette: Energiforbruket kan holdes lavt hvis den saltsyre som skal renses, velges mest mulig høykonsentrert (spesifikk varme og fordampningsvarme avtar med økende HCl-konsentrajon, og den HCl-mengde som kan bearbeides og dermed utvinnes pr. tidsenhet, stiger med økende HCl-konsentrasjon).

En HCl-arbeidsmåte som er tapfri med hensyn til C^-klorhydrokarboner^ kan oppnås hvis den strøm som føres ut ved stripperens hode, føres tilbake til HCl-absorpsjontrinnet av kloreringsprosessen. Da HCl-absorpsjonstrinnet vanligvis arbeider med svakt forhøyet trykk, er det fordelaktig å utføre strippingen av den oppnådde saltsyre under forhøyet trykk.

Endelig bør den HCl-strippegassmengde som frigjøres for rensing av den vandige saltsyre,være minst mulig. Store HC1-gassmengder krever for det første meget fordampningsenergi og fører for det andre til en tydelig reduksjon av konsentrasjonen av den vandige saltsyre, hvorved den utvinnbare HCl-gassmengde pr. masseenhet saltsyre reduseres, noe som er energimessig ugunstig for den HCl-gassutvinning som vanligvis finner sted etter strippingen. Dessuten blir kapasiteten av absorpsjonstrinnet begrenset ved tilbakeføring av en stor HCl-strippegass-strøm i kloreringsprosessens HCl-absorpsjonstrinn. Hvis man gir avkall på en tilbakeføring av HCl-strippegass, fås der ved store

mengder vanligvis også høye tap.

Det er nå overraskende funnet at manglene ved anvendelse av de kjente fremgangsmåter til fjerning av C-^-klorhydrokarboner fra vandig saltsyre ved stripping med HCl-gass, som hensiktsmessig frigjøres ved oppkoking av saltsyren, kan overvinnes ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvor den ne<y>nte fjerning av forurensninger finner sted i en blåsesøyle istedenfor i den hittil vanlige destillasjonskolonne.

For fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kolonner ay vanlig utførelse egnet, såfremt de ikke, slik det hittil har vært vanlig, arbeider med risling, men isteden arbeider med flømming, altså som blåsesøyler.

Blåsesøylene kan arbeide tomme, men fortrinnsvis anvendes der fylte blåsesøyler, dvs. blåsesøyler fylt med fyllegemer.

Generelt behøver der ikke stilles spesielle krav til utførelsen av de anvendte fyllegemer. Der kan altså anvendes f.eks. Raschigringer, Berlsaler eller Pallringer av et materiale som er egnet for den aktuelle prosess.

Spesielt gunstige arbeidsmåter oppnås i alminnelighet

når diameteren av fyllegemene er 1/10 - 1/20 av diameteren av blåsesøylen eller enda mindre. Den nedre grense for diameteren av fyllegemene er gitt av den økende strømningsmotstand. Blåse-søyler med større fyllegemer krever vanligvis et større utløp av HC1 ved hodeenden for oppnåelse av en på forhånd fastlagt restkonsentrasjon av forurensninger i den saltsyre som skal renses.

I noen tilfeller, spesielt ved anvendelse av høykonsen-trerte, sterkt forurensede saltsyrer, arbeider tomme blåsesøyler i et trykkområde på ca. 4 bar (absolutt) vesentlig gunstigere enn de hittil vanlige destillasjonskolonner.

Det er overraskende funnet at strippingen av de med C^-klorhydrokarboner forurensede^vandige saltsyrer i blåsesøyler er forholdsvis uømfintlig overfor endringer i trykket, mens allerede små trykkøkninger ved anvendelse av destillasjonskolonner medfører en sterk økning av den nødvendige HCl-strippegassmengde for oppnåelse av et på forhånd fastlagt renseresultat. Dette fremgår umiddelbart av de foran beskrevne forsøk i forbindelse med teknikkens stand.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater stripping

både ved normalt trykk og ved forhøyet trykk praktisk talt uten

en forringelse av stripperesultåtet. Valget av trykk avhenger av den planlagte viderebearbeidelse av utløpet fra stripperens hodeende. Vanligvis vil man forsøke å føre denne strøm tilbake til et foreliggende opparbeidingstrinn i prosessen, og til dette for-mål kreves der trykk på ca. 4 bar (absolutt). I henhold til de foreliggende resultater behøver man ved høyere arbeidstrykk ikke regne med alvorlig reduksjon av resultatet av strippeoperasjonen.

Strippingen, som ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen også kan gjennomføres ved forhøyet trykk, tillater den fordelaktige direkte tilbakeføring av det med forurensninger fylte HCl-utløp fra hodeenden til kloreringsprosessens HCl-absorps jonstrinn på enkel måte. HCl-absorpsjonsanlegg arbeider vanligvis, med svakt forhøyet trykk (f.eks. 3 bar (absolutt)).

For den nevnte tilbakeføring er det dermed tilstrekkelig med et trykk ved hodeenden av stripperen som ligger noe høyere, dvs. f.eks. på 4 bar (absolutt). Undersøkelser i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har vist en fordelaktig virkning i dette området, slik eksemplene dokumenterer.

Spesielt tydelig blir fordelen med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i områder hvor strippingen hittil bare har vært mulig med store HCl-gassmengder eller overhodet ikke har kunnet utføres. Dette gjelder spesielt stripping av høykonsentrerte, sterkt forurensede saltsyrer ved forhøyet trykk.

Selv ved normaltrykk-stripping av sterkt forurensede, høy-konsentrerte saltsyrer arbeider fremgangsmåten "ifølge"oppfinnelsen meget fordelaktig, slik det umiddelbart fremgår av det nedenfor anførte eksempel 1.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen letter videre behand-lingen av høykonsentrerte saltsyrer. Således har f.eks. kokepunktet av en 40 vektprosents saltsyre ved normaltrykk en verdi på ca. 33°C, som er ugjennomførbart lavt, mens kokepunktet ved et_ trykk på 4 bar (absolutt) har en verdi på 670C, som derimot fullt ut ligger innenfor grensene for hva som gir en utførbar arbeidsmåte. 40 vektprosents saltsyre opptrer i stripperen allerede når denne mates med 35 vektprosents saltsyre.

Følgende eksempler belyser fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen .

Eksempel 1

En glasskolonne med en diameter på 200 mm ble fylt med

25 x 25 mm 's Raschigringer til en fyllhøyde på 3000 mm og matet med 425 kg/h av en 35 vektprosents saltsyre ved et trykk på 1 bar (absolutt). Matingen fant sted ved ved kolonnens hodeende. Matetemperaturen var 20°C. Kolonnen arbeidet med risling, slik det hittil har vært vanlig. Stripperens sump ble holdt på koketemperatur, altså ca. 65°C, ved hjelp av en med lavtrykksdamp (ND-Dampf) matet varmeveksler. Den strippede saltsyre ble tappet av fra stripperens sump. Forurensningskonsentrasjonen i den saltsyre som skulle

strippes, lå på 5000 mg organisk bundet klor pr. liter. Forurensningene var utelukkende C-^-klorhydrokarboner med følgende sammensetning: CH3C1 ■ : CH2C12: CHC13: CCl^= 1:3:1: 0,03 vektdeler .

For å bringe restkonsentrasjonen av forurensningene i den utstrømmende saltsyre ned på 20 mm organisk bundet klor pr. liter måtte ca. 4,8% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen i form av vanlig saltsyre ftappes av fra hodeenden, altså som strippegass.

Deretter ble kolonnen drevet under ellers like betingelser, men i flømmet tilstand, altså som fylt blåsesøyle. For å bringe restinnholdet av forurensninger ned på de samme 20 mg organisk bundet klor pr. liter, måtte bare 1,5% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen, tappes av som strippegass. ved hodeenden.

Ek sempel- 2

En glasskolonne med en diameter på 100 mm ble fylt med 4x4 mm ,;s 'Raschigringer til en høyde på 3000 mm og matet med 4 5 kg/h av en 35 vektprosents saltsyre ved et trykk på 1 bar (absolutt).. Matingen fant sted ved kolonnens hode. Matetemperaturen var 20°C. Kolonnen arbeidet med overrisling, slik det hittil har vært vanlig.

Stripperens sump ble holdt på koketemperatur, dvs. ca. 65°C, ved hjelp av en varmeveksler som ble matet med termostat-ol je.

Den strippede syre ble tappet av fra stripperens sump. Konsentrasjonen av forurensningene i den saltsyre som skulle strippes, lå på 1200 mg organisk bundet klor pr. liter. Det dreide seg på samme måte som i eksempel 1 om C^-klorhydrokarboner.

For under disse betingelser å oppnå en restkonsentrasjon av forurensninger i den strippede syre på 10 mg organisk bundet klor pr. liter, måtte ca. 2 - 3% av den HCl-mengde som tilsammen ble tilført stripperen,tas ut ved hodeenden som strippegass.

Deretter ble kolonnen bragt til å arbeide i flømmet tilstand, altså som fylt blåsesøyle,under forøvrig like betingelser. For å komme ned på den samme restandel av forurensninger på 10

mm organisk bundet klor pr. liter, var det nå bare nødvendig å

ta ut ca. 1% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen/ved hodeenden som strippegass.

Eksempel 3

Anordningen i eksempel 2 ble bragt til å arbeide ved 4

bar (absolutt) istedenfor ved 1 bar (absolutt). Sumptemperaturen i stripperen steg på denne måte til 100°C.

I overrislet kolonnetilstand måtte ca. 10% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen, tas ut som strippegass for oppnåelse av en restkonsentrasjon av forurensninger på 10 mg organisk bundet klor pr. liter, mens det i flømmet kolonnetilstand på samme måte som ved normaltrykk bare dreide seg om ca. 1%.

Den med C^-klorhydrokarboner ladede HCl-strippegasstrøm som forlot stripperen ved hodeenden med et trykk på 4 bar (absolutt^ ble på fordelaktig måte ført direkte tilbake til det med 3 bar (absolutt) arbeidende HCl-absorpsjonsapparat i et metan-kloreringstrinn.

Eksempel 4

En glasskolonne med en diameter på 50 mm diameter fylt med 4x4 mm's Raschigringer til en høyde på 2000 mm ble matet med 13 kg/h av en 3 5 vektprosents saltsyre ved et trykk på 4 bar (absolutt).. Matingen fant sted ved kolonnens hodeende. Matetemperaturen var 50°C.

Stripperens sump ble via en med termostatolje matet varmeveksler holdt på koketemperatur, dvs. ca. 100°C. Den strippede syre ble tappet av fra stripperens sump. Oppvarmningen ble slik innstilt at 2,8 - 3,0% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen, forlot stripperens hodeende som strippegass.

Den syre som skulle strippes, inneholdt C^-klorhydrokarboner av den allerede nevnte sammensetning i en konsentrasjon på 3000 mg organisk bundet klor pr. liter.

Ved drift av stripperen i rislet tilstand kan der oppnås en forurensningskonsentrasjon i den strippede syre på 110 mg organisk bundet klor pr. liter, mens verdien ved drift i flømmet tilstand svarende til en fylt blåsesøyle er 25 mg organisk bundet klor pr. liter.

Eksempel 5

En glasskolonne med en diameter på 200 mm diameter fylt med 25 x 25 mm's Raschigringer til en høyde på 30 00 mm ble matet med 180 kg/h av en 35 vektprosents saltsyre ved et trykk på 1 bar (absolutt).. Matingen fant sted ved kolonnens hodeende. Matetemperaturen utgjorde 20°C. Kolonnen arbeidet med flømming,

dvs. som fylt blåsesøyle.

Stripperens sump ble holdt på koketemperatur, dvs. ca. 65°^ med lavtrykksdamp (ND-Dampf). Den strippede syre ble tappet av fra stripperens sump. Oppvarmningen ble slik innstilt at 0,6% av den HCl-mengde som ble tilført stripperen, strømmet ut ved hodeenden som strippegass.

I den syre soms skulle strippes, var der oppløst 1200 mg organiske bundet klor pr. liter. Det dreide seg om de foran nevnte C-^-klorhydrokarboner.

Under de beskrevne driftsbetingelser ble der oppnådd en restkonsentrajson av forurensninger på 70 mg organisk bundet klor pr. liter i den strippede saltsyre.

Hvis man benyttet mindre Raschigringer som fyllegemer, nærmere bestemt slike med dimensjoner på 15 x 15 mm, kom man under ellers like betingelser ned på en restkonsen-

tras jon av forurensninger på 30 mg organisk bundet klor pr. liter.

Eksempel 6

En glasskolonne med en diameter på 50 mm ble fylt med glassvindler (12 x 12 mm), til en høyde på 1000 mm og matet med 13 kg/h av en 35 vektprosents saltsyre ved et trykk på 4 bar (absolutt).. Matingen fant sted ved kolonnehodet, og matetemperaturen utgjorde 50°C. Saltsyren inneholdt de foran nevnte forurensninger i en konsentrasjon på 1500 mg organisk bundet klor pr. liter.

Anordningens sump ble holdt på koketemperatur, dvs. ca. 100°C, ved hjelp av en med termostatolje matet varmeveksler. Oppvarmningen ble slik innstilt at dessuten 3% av den tilførte HCl-mengde kunne tas ut ved hodeenden.

Hvis en slik stripper - slik det hittil har vært vanlig - bringes til å arbeide med overrisling, oppnår man en restkonsentrasjon av forurensninger i den fra sumpen avtappede saltsyre på ca. 120 mg organisk bundet klor pr. liter. Hvis fyllingen med fyllegemer fjernes og kolonnen isteden bringes til å arbeide som tom blåsesøyle, kommer man v ed forøvrig like betingelser ned på ca. 80 mg organisk bundet klor pr. liter.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til rensing av saltsyre som er forurenset av C-^-klorhydrokarboner, ved stripping med HCl-gass, karakterisert ved strippingen utføres i en blåsesøyle.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at blåsesøylen er fylt med fyllegemer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at diameteren av fyllegemene er 1/10 - 1/20 av blåsesøylens diameter.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at stripperen drives med et trykk på 1 - 4 bar (absolutt).

5. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den HCl-strippegasstrøm som forlater stripperen oventil og ér ladet med C^ -klorhydrokarboner, føres direkte tilbake til et egnet opparbeidingstrinn av prosessen.