NO813741L

NO813741L - Nye dinitro-anilin-derivater og anvendelse derav

Info

Publication number: NO813741L
Application number: NO813741A
Authority: NO
Inventors: Leonard J Stach
Original assignee: Velsicol Chemical Corp
Priority date: 1980-11-06
Filing date: 1981-11-05
Publication date: 1982-05-07
Also published as: KR850001042B1; ATA475781A; HU190679B; BG36784A3; US4397677A; IT1142839B; DE3142736A1; CA1161856A; GR74684B; IT8149387A0; SE8106492L; NZ198081A; DD201966A5; BE891008A; AU7707981A; PL127389B1; ES505566A0; ES8302690A1; EG15542A; CH648031A5

Abstract

Nye kjemiske forbindelser med formel. 12 3. der R er alkyl; R og R er hydrogen eller alkyl; og X er valgt fra gruppen som består av alkyl og halogenalkyl, og deres bruk som ugressmidler.

Description

Denne oppfinnelsen gjelder nye stoff-sammensetninger, og mer spesifikt, nye kjemiske forbindelser med formel:

1 2 3

der R er alkyl; .R og R velges uavhengig av hverandre fra gruppen som består av hydrogen og alkyl; og X velges fra gruppen som består av alkyl og alkylhalogenid.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen, er nyttige-som ugressmidler, og er særlig nyttige til å kontrollere ugress av gresstypen i.slike nyttevekster som soyabønner.

Ved en foretrukket utførelsesfOrm av den fore-

1 2 3 . liggende oppfinnelse erRer .laver alkyl; R og R er hydrogen eller .lavere ålkyl; og X velges, fra en gruppe som består av lavere alkyl og lavere alkylhalogenid. Uttrykket lavere, brukt som her, betegner et rett eller forgrenet karbonkjedé med opp til seks karboriatomer.' I den mest ■ foretrukne utforming av<:>den foreliggende oppfinnelse er X' trifluormetyl eller t-butyl. .Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles.ved å la en forbindelse med formel:

12 3

der X, R , R og R er som tidligere beskrevet og. Y er

.metyl eller etyl, reagere med etylenglykol. •

Denne reaksjonen kan utføres i nærvær av en kata-lytisk mengde av para-toluensulfonsyre. Reaksjonsblandingen,•' som- innholder reaktantene og katalysatoren i.omtrent like molar mengder, kan varmes opp til en temperatur på-omkring 100°C til omkring 140°C i fra 1 til omtrent 8 timer. Etter denne tiden, tilsettes natriumkarbonat for å nøy-tralisere ' katalysatoren . Etylacetat kan tilsettes, og blandingen vaskes med vann og tørres over natriumsulfat. Det ønskede produkt kan oppnås etter at oppløsningsmidlet

som er brukt, er dampet bort.

Forbindelsen med formel II kan fremstilles' ved å lå en forbindelse med formel:. der X er som tidligere'beskrevet, reagere med en forbindelse med formel:

12 3

der R , R , R og Y er som tidligere beskrevet.

Denne reaksjonen kan utføres ved.å varme opp en blanding av de to tidligere beskrevne reaktanter i et inert reaksj.onsmedium, til tilbakeløp i nærvær av en syreaksep-. tor såsom et alkalimetallkarbonat eller 'bikarbonat eller et tertiært amin. Det kan effektivt -brukes omtrent like molare'mengder av raktenterie. En reaksjonstid på omkring en time er tilstrekkelig tid for å sikre fullstendig reaksjon..

Forbindelsene med formel IV, kan fremstilles ved å la et amin med formel: der .R1 er som tidligere beskrevet, reagere med en for- .. bindelse med formel.:

der Y, R 2 og R<3>er som tidligere beskrevet, og hal betegner halogen, fortrinnsvis klor eller brom.

Denne r.eaksj onen . kan utføres ved å sette forbindelsen med formel VI i små porsjoner til en oppløsning av forbindelsen med formel V i et inert organisk oppløsnings-middel, .såsom dimetylformamid, ved romtemperatur. Omtrent-ekvimolære mengder av reaktantene kan. brukes. Etter at tilsetningen.er fullført, kan reaksjonsblandingen varmes opp i nitrogenatmosfære ved en temperatur .som går opp til tilbakeløpstemperaturen til. blandingen, i et tidsrom opp

til rundt 50 timer. Etter denne tid, .kan' vann tilsettes til reaksjonsblandingen, og blandingen nøytraliseres. Den organiske fasen skilles fra vannfasen, og oppløsningsmidlet fjernes slik at det ønskede produkt fremkommer.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan også fremstilles ved å la en forbindelse med formel:

12 3 der R , R og R er.som tidligere beskrevet, reagere med en .forbindelse med formel III. Denne reaksjonen kan utføres- ved-' å løse opp forbindelsen med formel VII i et inert oppløs-ningsmiddel, såsom toluen,. og tilsette en ekvimolær mengde med et lite overskudd,.av forbindelsen med formel III i nærvær av en syreakseptor, såsom et tertiært amin. Reaksjonsblandingen'kan deretter varmes opp ved en temperatur som går opp til blandingens tilbakeløpstemperatur. Etter at reaksjonen er fullstendig, kan blandingen vaskes med base, og dét ønskede.produkt fåes ved å fjerne oppløsningsmidlet som er brukt. Produktet kan-brukes som det er, eller kan renses videre ved konvensjonelle teknikker.

Forbindelser med formel. III: som kan tjene som eksempel, og som er nyttige i- fremstilling'av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen, er 4-klor-3,5-dinitrobenzotri-. fluorid, 4-klor-3, 5-dinitrotoluen og 4-klor-3 ,'5-dinitrobutyl-.benzen.

Forbindelser" med formel IV, som, kan tjene som eksempler når det gjelder å fremstille forbindelsene ifølge

denne oppfinnelse, er N-propyl-N-(2,2-dimetoksyetyl)amin, N-etyl-N- (2 ,.2-dietoksyetyl) amin , ■ N-me.tyl-N- (2 , 2-dimetoksyetyl) - amin, N-butyl-N-(2,2-dietoksyetyl)amin, N-propyl-N-(1-me.tyl-2 , 2-dimetoksyetyl) amin', N-heksyl-N- (l-propyl-2 , 2-dietoksyetyl) - amin og lignende.

Måten som forbindelsen ifølge denne oppfinnelsen

kan. fremstilles på, er mer spesifikt illustrert i de følgende - eksempler. ' > -

Eksempel 1

Fremstilling av N- propyl- N-( 2, 2^ dietoksyetyl) amin

Propy.lamin (100 ml) og l-brom-2,2-dietoksyetan

(50 ml) ble fylt i en glass reaksjonskolbe utstyrt med

rører, termometer, varmeelement og tilbakeløpskjøler. Reaksjonsblandingen ble deretter varmet opp med tilbake-løpskjøling i et tidsrom på en time, med 'røring. Etter denne tiden, ble blandingen behandlet med 50 vektprosents , vandig natriumhydroksyd, og ble deretter destillert -under'

redusert trykk med det ønskede produkt N-propyl-N-(2,2-diétoksyetyl)amin som utbytte.

Eksempel 2

Fremstilling av N-n-propyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-diriitro-4- trifluormetylanilin

4^ klor-3 ,.5-dinitrobenzotrif luorid (5,4.0 g; 0,0 2 mol) ble plassert i en glassreaksjonskolbe som inneholdt N-n-propyl-N-2 , 2-dietoksyetylamin . ( 3 , 5 g; 0,02 mol),' trietylamin (2,02 g; 0,02' mol) og etanol (100- ml) ot utstyrt med rører,

termometer, varmekappe og tilbakeløpskjøler. Blandingen ble varmet opp med tilbakeløp i en periode på omkring'1 time.

Etter denne tiden ble blandingen avkjølt og oppløsnings-midlet fordampet fra produktet. Benzen ble satt til det faste stoffet, og blandingen ble vasket med.vann, tørret over.natriumsulfat og fordampet til det fremkom en mørk ,

' olje (8,0 gram). Denne ble kromatografert over silikagel ved å løse den opp i en 3:1 oppløsning av benzen og étylacetat.'Fra dette produktet ble oppløsningsmidlet fjernet, og det ga det ønskede produkt N-n-propyl-N-(2,2-dietoksyetyl).-2', 6-dinitro-4-trifluormetylanilin som en olje.

Eksempel - 3 Fremstilling' av N-propyl-N-1, 3-dioksolan'-2-yl metyl-2,6-dinitro- 4-. trif luormetylanilin

N-(2-2-Dietoksyetyl)-N-propyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin (5,5 gram; 0,0132 mol), etylenglykol

(0,84 gram;' 0,0132 mol), p-toluensulfonsyre (200 mg) og etanol som oppløsningsmiddel ble fylt i en glass "reaksjonskolbe utstyrt med rører, varmekappe<p>g termometer. Blandingen ble varmet opp til 120°C. Etter at reaksjonen var fullstendig, ble reaksjonsblandingen avkjølt til" romtemperatur,■ det ble tilsatt etylacetat og blandingen ble vasket med vann. og natriumbikarbohat-oppløsning. Oppløsningen ble så tørret over vannfritt magnes-iumsul f at og dampet inn, og det ga det ønskede produkt N-propyl-N-l,3-dioksolan-2-ylmetyl-

2,6-dinitro-4-trif luormetylanilin. som en olje'.'

Eksempel 4

Fremstilling av N-metyl-N-(2,2-dimetoksyetyl)-2,6-dinitro-4- tri fluor

4-Klor-3 , 5-dinitro'benzotrif luorid . (5 ,'4" gram; 0,02

mol) oppløst i benzen ble fylt' i et glass reaksjonskar utstyrt med en mekanisk rører Og tilsetningstrakt. N-Metyl-N- .

■ 2,2-dimetoksyetylamin (2,4 gram; 0,02 mol), og tri.etylamin (2,02 gram; 0,02 mol), begge oppløst i benzen (50 mol) ble deretter tilsatt dråpevis under røring. Etter at .tilsetningen var fullstendig,, fortsatte' røringen i et tidsrom på 1 time og det' ble dannet et bunnfall. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne, det syreaksepterende salt, og- ble kromatografert. Oppløsningen ble deretter dampet inn og- det""ga et fast stoff. Dette faste stoffet ble rekrystallisert

fra heksan og ga det ønskede produkt N-metyl-N-(2,2-dimetoksyetyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin, som smeltet

ved 48 til 50°C.

Eksempel 5 Fremstilling av N-metyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dini tro- 4- tri f luormetylanilin'

N-metyl-N-(2,2-dimetoksyetyl)-2,6-dinitro-4-trifluor-. metylanilin (3,2 gram; 0,0915 mol),- etylenglykol (0,57

gram; 0,0915 mol) par.atoluehsulf onsyre (200 mg) og etyl-acet-at ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt med rører, varmekappe, tilbakeløpskjøler og termometer. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 120°C under røring i en time. Etter denne tid, ble-blandingen.avkjølt til romtemperatur

og vasket med vandig natriumbikarbona.t.. Den vaskede opp-løsningen' ble tørret over vann.fritt natriumsulf at,. filtrert, og oppløsningsmidlet ble. fjernet og et fast stoff ble" til'-, bake..'Residuet ble rekrystallisert fra-heksan og ga det. ønskede N-metyl-N-1, 3-dioksolan-.2-ylmety.l-2 , 6—dinitro—4-

trifluormetylanilin som et .gult krystallinsk stoff med smeltepunkt 8 3°C.

Eksempel 6

Fremstilling av N- etyl- N-( 2, 2- dietoksyetyl)- amin

Etylamin' (38 gram) : og l-brom-2 , 2-dietoksyetan■ (20' gram) ble fylt i et glass.reaksjonskar utstyrt med en

mekanisk rører, termometer og tilbakeløpskjøler. Reaksjonsblandingen ble varmet ved tilbakeløpstemperaturen over

natten. Etter denne tid ble blandingen vasket med vandig natriumhydroksyd og den organiske fasen skilt fra vannfasen. Den organiske fasen ble så' destillert og ga det

■ønskede produkt N-etyl-N-(2 , 2-dietoksyetyl) amin. som-..en olje.

Eksempel 7

'Fremstilling av N-etyl—N-(2,2-dietoksyetyl}-2,6-dinitro-4-trif luormetylanilin

4-Klor-3,5-dinitrobenzo-trifluorid (5,4- gram;

0,02 mol) oppløst i toluen (50 ml) og en oppløsning av N-etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)amin (3,2 gram; 0,02 mol) og trietylamin (2,02 gram; 0,02 mol) i. toluen. (50 ml) ble fylt

■i et glass reaksjonskar utsyrt med kjøler, termometer og tilbakeløpskjøler. Blandingen ble varmet med tilbakeløp over natten og det førte til dannelse av et bunnfall. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert og filtratet ble

vasket med vann, tørret, og oppløsningsmidlet ble fjernet

s, det ønskede .produkt, N-etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-dinitrp-4-trifluormetylanilin fremkom.

Eksempel 8 Fremstilling, av N-etyl-N-1, 3-dioksol.an-2-ylmetyl-2 , 6-dinitro- 4- trifluormetylanilin

N-Etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-dinitro-4-trifluor-. metylanilin (6,10 gram; 0,0154 mol), etylenglukol (0,96.gram; . 0, 0154 mol) . og toluensulfonsyre (200 mg) ble fylt i et glass., reaksjonskar utstyrt med rører og termometer. Reaksjonsblandingen ble varmet ved. 110°C i en periode på 2 timer.. .Etter denne tid ble blandingen avkjølt til romtemperatur, løst opp i etylacetat og vasket med vann og. mettet vandig natriumbikarbonat. Det vaskede produkt ble deretter tørret,

oppløsningsmidlet ble fjernet, og det ga det ønskede produkt N-etyl-N-1, 3-dioksp.la'n-2-ylme tyl-2 , 6-din i tro-4-tr i f luormetyl-anilin som en olje.

Eksempel 9

Fremstilling av N-etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-dinitro-p-toluidin

4-Klor-3,5-dinitrotoluen (4,32 gram; 0,02 mol), N-etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)amin (3,2 gram; 0,02 mol), trietylamin' (2,02 gram; 0,02 mol) og toluen (100 .ml) ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt med.en mekanisk rører, termometer og tilbakeløpskjøler. Reaksjonsblandingen ble varmet med tilbake løp. over natten, og det førte til dannelse, av et bunnfall. •■ Reaks jonsblandingen ble deretter filtrert og. filtratet ble vasket med. vann, tørret og oppløsningsmidlet ble fjernet så det ønskede produkt-N-etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-dinitro-p-toluidin fremkom..

: Eksempel 10

Fremstilling av N-etyl-N-1 ,'3-dioksolan-2-ylmetyl-2 , 6-dinitro- p- toluidin

N-Etyl-N-(2,2-dietoksyetyl)-2,6-dinitro-p-toluidin (5,2 gram; 0,0132 mol) etylenglykol (0,82 gram; 0,0132.mol) og toluensulfonsyre (200' mg) .ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt med mekanisk rører og termometer. Reaksjonsblandingen

.ble varmet opp ved 110°C i et tidsrom på en time.'Etter, denne tiden ble blandingen løst opp i- etylacetat og opp-

løsningen som ble dannet ble vasket.med vandige base, tørret, og oppløsningsmidlet ble' fjernet så det ønskede produkt N-etyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-p-toluidin fremkom som en brun olje-.

Eksempel 11

4-Klor-3,5-dinitrotoluen'+ N-propyl-N-(2,2-dietoksyetyl)amin •+ etylenglykol = N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-p-toluidin (mørk olje)..

Eksempel 12

4-Klor-3,5-dinitrotoluen'+ N-metyl-N-(2,2-dietoksyetyl).amin + etylenglykol = N-metyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-p-toluidin- (brun olje).

Eksempel 13

4-Klor-3 ,-5-dihitrobenzotrif luorid + N-isopropyl-N-(2,2-dietoksyetyl)amin + etylenglykol = N-isopropyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin (lys gult fast stoff).

Eksempel 14

4-Klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid .+ N-propyl-N-(1-metyl-2 , 2-dietoksyetyl.) amin + etylenglykol =. N-propyl-N-[ 1-(1,3-dioksolan-2-yl) etyl ]-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin.

Eksempel 15

4-Klor-3,5-dinitrobenzotrifluorid + N-metyl-N-(1-propyl-2,2-dietoksyetyl)amin + etylenglykol + N-metyl-N-

[1- , 3-dioksolan-2-yl) -butyl ] -2 , 6-din i tro-4 -tri f luormetylanilin-.

Eksempel 16

■ Fremstilling, av N-etyl-N-1', 3-dioksolan-2-ylmetyl-2, 6-dinitro-4- t- butylanilin

4-t-Butyl-2 , 6-dinitroklo.rbenzen (1,83 gram; 0,007 mol),.

N- (1, 3-dioksol.an-2-yl) metylétylamin (1,83 gram.; 0, 014 mol)

og toluene (50 ml) ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt-med rører, varmekappe, tilbakeløpskjøler og termometer.

Reaks jonsblandingen ble varmet opp til 90°C og, holdt ved denne temperaturen under røring.i 72 timer.. Dietyleter,

(50 ml) ble tilsatt til den avkjølte reaksjonsblandingen

som ble filtrertbg dampet inn til en volum på 10 cm..

Residuet ble kromatografert på.silikagel for .å fjerne '.ureagert utgangsmateriale. Produktet (1,7 gram), fremkom. som en olje. som stivnet- ved å stå, (smeltepkt. 73-74°C).

Produktet-ble analysert' med hensyn på C]_gH23N3°6 :

Eksempel 17' .Fremstilling av N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-din. itro- 4- t- butylanilin

4-t-Butyl-2 ,6-dinitroklorbenzen (1,8-gram; 0, 007 møl) , N- (1, 3-dioks"olan-2-yl) met<y>l<p>r<o>pylamin (2,02 gram-; 0,0014 moi) . og toluen (50 ml) ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt med rører, varmekappe, tilbakeløpskjøler og termometer. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 90°C og holdt ved denne temperaturen under røring i 72 timer. E ty leter (50 ml)-ble tilsatt til den avkjølte reaksjonsblandingen, som. ble

.. filtrert. og dampet inn til .en.'folu■ m på 10 cm 3. Residuet-

ble kromatograf ert på silikagel for å fjerne ureagert utgangsmateriale.. Produktet (1,2: gram) fremkom som en rød olje.

'. Produktet biet analysert med hensyn på C-^<g>f^^N^Og:

Eksempel 18 Fremstilling åy N-l,3-dioksolan-2-ylmetyl~2,6-dinitro-4-t- butyl anilin 4-t-Butyl-2,6-dinitroklorbenzen (1,8 gram; 0,007 mol), aminoacetaldehyd-dimetylacetal (1,5 gram; 0,0014 mol) og, toluen (50 ml) ble fylt i et glass reaksjonskar, utstyrt med rører, varmekappe, tilbakeløpskjøler og termometer, og rørt o.ver natten.. Dietyleter (50 ml) ble tilsatt til reaks jonsblandingen,, som ble' filtrert, og filtratet ble så dampet inn. Toluen (50 ml) , etylenglykol (0,'49 gram) og P-toluensulfonsyre ble tilsatt og oppløsningen ble varmet med tilbakeløp i 2 timer.' Deretter ble en halvdel av toluenet fjernet ved destillering. Residuet' ble kromatograf ert på silika for å fjerne ureagert utgangsmateriale. Produktet ..(1,3 gram) fremkom som et gult fast stoff (sme ltepkt. 81-82<W>C'),.

Produktet .ble analysert med hensyn på C-^H-^N-jOg:

Eksempel 19 Fremstilling av N-l,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4- métylanilin

N-(2 ,'2-dimetoksyetyl)-.2, 6-dini.trp-4-metylanilin

(3, 0 gram; . 0', 0105- mol) ,. etylenglykol ■( 0 , 6 5 gram; 0,0105 mol) p-toluensulfonsyre (200 mg) og etanol som oppløsningsmiddel,

ble fylt i. et glass reaksjonskar. utstyrt med rører, varmekappe og termometer. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 110°C og holdt på den temperaturen under røring. i en

time,! Deretter ble reaks jonsblandingen avkjølt til. romtemperatur, etylacetat ble tilsatt, og blandingen ble vasket med vann og natriumbikarbonat-oppløshing.' .Oppløs-ningen ble tørret over vannfritt magnesiumsulfat og.dampet inn, og det ga det ønskede produkt, (2,0 gram) av en gul olje

Produktet ble analysert med hensyn på C_iH_oN3^6:

Eksempel 20 Fremstilling av 2- metyl- 2- brommetyl- l, 3- dioksolan.

Bromaceton (80-gram; 0,58 mol), etylenglykol (37,2'gram; 0,06 mol) toluen (250 ml), og p-toluensulfonsyre (400-mg) ble fylt i et glass reaksjonskar utstyrt med rører og. termometer. Blandingen ble varmet opp under røring på et

varmt oljebad til' 120°C inntil flyktig stoff ikke lengre ble

.frigjort fra blandingen. Da ble temperaturen øket til 1.40°C

i 4 timer, og blandingen ble'nøytralisert ved tilsetning av

natriumkarbonat (5 gram) . Blandingen ble så vasket med vann, og tørret over vannfritt magnesiumsulfat. Det kom.

frem en brun olje (120 gram) som ble destillert med natriumkarbonat-. NMR-spektroskopi bekreftet at.det var det ønskede produkt

Eksempel 2. 1

Fremstilling av 2-( etylam. ino) metyl- 2- metyl- l , 3- dioksolan

Etylamin (11.5 gram; 1,.77 m.ol) og 2-metyl-2-brommetyl-1,3-dioksolan (32 gram; 0,177 mol) ble fylt i en rustfri

stålbombe og plassert på dampbad i,5 timer. Temperaturen.i blandingen ble øket til 120°C i 15 timer. Blandingen ble av-', kjølt og eter (200 ml) . ble tilsatt. Natriumhydroksyd (25 gram) ble tilsatt,<p>g eterlaget ble skilt fra og tørret over magnesiumsulfat. Eteren ble fordampet og etterlot det ønskede

produkt (10,3 gram) som-ble identifisert ved NMR-spektroskopi.

Eksempel 22 Fremstilling av N-e.tyl-(2-metyl-l,3-dioksplan-2-yl)-metyl- 4- t- butyl- 2., 6- dinitroanilin

4-t-Butyl-2,6-dinitroklorbenzen (2,5-gram; 0?.0.1 mol), 2-(etylamino)metyl-2-metyl-l, 3-dioksolan (2,9 gram;' 0,02 mol) og 'toluen (5-0 ml), ble fylt i et glass reaksj.ojpkar . utsytrt med rører, oljebad og termometer,- og varmet opp'-,w til-70°C under røring i 30 timer. Etanol (50 ml) -ble■tilsatt til den avkjølte blandingen og det-faste stoffet ble■filtrert fra.'Filtratet ble dampet inn til et volum på ca. 10 ml.

Det ble så kromatcgra fert på silikagel og ga det ønskede

produkt (2,0 gram)-.

Produktet ble analysert med hensyn på C_7H25N3(^6'

videre eksempler på forbindelser ifølge.den fore-'liggende oppfinnelse er de følgende: N-e.tyl-N-i, 3-diokso.lan-2-ylmetyl-2 ,-6.-dinitro-4-etoksyanilin. N-but-2-enyl-N-l,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-propoksyanilin N-pent--4-enyl-N-.l, 3-dioksolan-2-ylmetyl.-2 , 6-dinitro-4-heksyloksyanilin N-heks-4-enyl-N-l, 3-dioksolan-2-ylmet'yl-2 , 6-dinitro-4-triklor-metylanilin N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmety1-2,6-dinitro-4-brommetylanilin • ,-N-propyl-N-l,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-3-i sodi etyl an i i ir.

N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-6,6,6-triklorbutylanllin

N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmety1-2,6-dinitro-4-u-klorheksylanilin

Til praktisk bruk som ugressdrepere, lages'forbindelsene'ifølge denne oppfinnelsen vanligvis til som ugressdrepertde. preparater, som inneholder et inert bærestoff og en slik forbindelse i en mengde som er giftig for ugress.. Slik ugresspreparater som også kan kalles medikamenter, gjør dehf-Jktive komponent istand til å bli påført lett, på det sted som er '.angrepet av ugress, i en hvilken som helst ønsket mengdej, Disse preparater kan være vaste, såsom pulvere, granullsa^ef eller -f uktbare'pulvere; eller dekan' være væsker, såsom oppløsninger, aerosoler, eller emulgerbare konsentrater.. f. For eksempel, kan pulvere fremstilles ved å malé«6g blajidé den aktive ingrediens med et fast. inert bærestoff

-såsom forskjellige typer talk, leirjord, kisel, pyrofyllitt og lignende. Granulerte•preparater kan lages, ved å påføre

forbindelsen, vanligvis fortynnet i et egnet oppløsnihgsmiddel,

på'og i granulert bærestoff såsom attapulgitt eller vermi-.kulitt, vanligvis med en. variasjon.innen partikkelstør_elsen fra omkring 0,3 til 1,5 mm. ' Fuktbare pulvere, som kan

dispergeres, i vann eller ol je til en hvilken som helffit^' - konsentrasjon av den aktive forbindelse, kan' fremsti«|^es ved å blande inn f ukteh jelpestof f er i den konsentrerte"' pfevef-• ■ ■ . ■ 4. ■■' '^'tlp'«i ' sammensetningen. _ . r I noen tilfeller er den aktive forbindelse;-tilstrekkelig oppleslig i vanlige- organiske- oppløsning.smidler såsom skerosen., eller-Ystylen, slik at de. kan brukes direkte som oppløsning i -j. disse,;.l,Q,ppløsningsmidlene. Ofte, kan oppløsninger av ugre^ss-midler.^spres under superatmosfæris.k trykk som aerosoler Imidlertid er de foretrukne flytende ugressmidler emulgerbare konsentrater, som inneholder en aktiv ■ forbindelse if.heiihold til denne oppfinnelsen, og som inert.bærestoff, et Oppløsnings-middel<p>g en emulgator. Slike•emulgerbare konsentrater

kan fortynnes med vann og/eller- olje til en hvilken som i 4; å hels ønsket konsentrasjon av den aktive forbindelsé'1", for påføring ved dusjing på stiede som er angrepet av ugress.

Emulgatorene'som blandinger av ikke-ioniske og an-i|pni;ske overflateaktive ingredienser. Ved bruk av hoen emulga-tor:-system, kan en invers emulsjon (vann i olje) f rems tilles*'for direkte påføring på ugress-angrepet. , ^ ■■

A-] Et typisk.- ugressdrepende preparat i henhold til denne- oppfinnelsen er illustrert ved det følgende eksempel, der mengdene er angitt i vektdeler.

Eksempel 2 3 ■ o Fremstilling av strøpulver

Produktet fra Eksempel 3'10

Pulverisert talk 9 0

Ingrediensene ovenfor- blandes i en mekansik blandé-mølle og males inntil det er' oppnådd et homogentj fritt-flytende pulver av den ønskede partikkelstør.rel||:-.. Dette pulver er egnet til direkte, påføring på stedet som er., angrepet av ugress.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen.. kan brukes

som. ugressdrepende midler på en hvilken som helst kjent måte.

En måte å kontrollere ugress på, er å få voksestedet, til det nevnte ugress i kontakt med et ugressdrepende middel som inneholder et inert bærestoff, og som den vesentlige -aktive

ingrediens i en mengde som er ugressdrepende' giftig for det nevnte - ugress,,. en forbindelse i henhold til. den oppfinnelsen. Konsentrasjonen av den .nye forbindelsen ifølge

denne oppfinnelsen i det ugressdrepende preparat, varierer sterkt med typen preparat og formålet det er tiltenkt,, med vanligvis inneholder de■ugressdrepende preparetene fra - rundt 0,05' til rundt 95 - vektprosent av den aktive forbindelse ifølge denne oppfinnelsen. -let anbefalt eksempel-på denne oppfinnelsen inneholder det ugressdrepende preparat fra rundt

5 til 75 vektprosent av. den aktive forbindelse. Preparatet kan også omfatte slike andre stoffer som andre desinfeksjonsmidler,-såsom insektmidler, nematode-mi.dler, sopp-midl.er og lignende; stabilisator, spredningshjelpestoffer, deaktiveringsmidler, klebemidler'av forskjellig type,.gjødselstoffer, aktivatorer, synergister og lignende. ,I6 ,' . Forbindelsen/ifølge denne .oppfinnelsen er-også '

J

nyttige kombinert med andre ugressmidler og/eller bladfjernendé - midler, tørkemidler, veksthindrende midler og lignende i- de

ugressdrepende preparatene som er tidliger beskrevet.

Disse andre stoffene.kan omfatte fra rundt'5% til rundt 95% av de aktive ingrediensene i ugressmidlene. Ved bruk .av kombinasjoner .av.disse andre ugressmidlene og/eller bladfjernende midlene, tørkemidlene osv. sammen med forbindelsene ifølge den ' foreliggende oppfinnelse, frem-bringes ugresspreparater som er mer effektive når det. gjelder å kontrollere .ugress, og ofte oppnås resultater som . er uoppnåelige med adskilte preparater.av de individuelle ugressmidler.\ De andre ugressmidlene bladfjernende midlene, tørkemidlene' og planteveksthindrende midlene som forbindelsene fremstilt' ifølge denne oppfinnelsen kan brukes sammen med i .ugresspreparatene for å kontrollere ugress, kan omfatte

'.klorfenoksy-ugressdrepere såsom 2,4-D, 2,-4,5-T,. MCPA-, MCPB, 4(2,4-DB), 2,4-DEB, 4-GPA, 4-CPP, 2,4,5-TB, 2,4,5-TES, 3,4-DA, silvex og lignende, karbamat-ugressdrepere såsom IPC,- CIPC, swep, barba.n., BGPC, CEPC,. CPPC og lignende;- tiokarbamat-.og ditiokarbamat-ugressdrepere såsom CDEC, 'natrium-metham, EPTC, diallat,, PEBC, perbulat, vernolat og lignende;

substituerte ureå-ugressmidler såsom norea, siduron, dikloralurea, kloroksuron, cykluron, fenuron, minuron, monuron TCA, diuron, kinuron, monolinuron, neburon, buturon, trimeturon og lignende ; symmetriske ■ triazin-ugressmidler såsom simazihe, klorazine, atraone, desmetryne-, norazine, ipazine, prometryne, atrazine, treitazine, simetone,-prometone, propazine, ame tryne, og lignende; kloirace tamid-ugr.essmidler såsom al f a-klor-N, N-dimetylacetamid, CDEA, CDAA, alfa-klor-N-isopropylacetamid, 2-klor-N-isopropylac.etanilld,

4-(kloracety 1)-morfolin, 1- (kloracet<y>l).<pi.p>eridin<,>og lignende;

klorinerte alifatiske syre-ygressmidler såsom TCA, dalapon, 2,3-diklorpropionsyre, 2,2,3-TPA og lignende; klorert

benzoesyre- og fenyleddiksyre-ugressmidler såsom 2,3,6-TBA, 2,3,5,6-TBA, dicamba, tricamba, amiben, fenac, PBA, 2-metoksy-. 3 , 6-diklorfenyleddiksyre , 3-metoksy-2 , 6-diklorfenyleddi.ksyre , 2-metoksy-3, 5 , 6-triklorfenyleddiksyre , 2 , 4-diklor-3-nit'ro-.benzoesyre og lignende; slike forbindelser som aminotriazol, maleinhydrazid, fenyl-kvikksølvacetat, endothal, biuret, teknisk chlordane, dimetyl-2,3,5,6-tetraklortereftalat,

diquat, erbon , DNC, DNBP, • dichlobenil, DPA, diph.enamid,

dipropalin, trifluralin, dolan, dicryl, merphos, DMPA, DSMA,

MSMA, kaliumazi.d, ' acrolein, benefin, bensulide, AMS , . bromacil, .2- ( 3, 4-diklorfenyl) - 4-méty 1-1, 2 ,-4 -oksadiazolidin-3 , 5-dion, bromoxynil, kakodylsyre, CMA, CPMF, cypromid, DCB, DCPA,

dichlone, diphenatril, DMIT, DNAP, EBEP, EXD., HCA, iocynil,

IPX, isoc.il, kaliumcyanat, MAA, MAMA, MCPES,'MCPP, MH,

molinate, NPA, OCH, paraquat, PCP, picloram, DPA, PCA, pyri-i ■■ chlor, sesone, terbacil, terbutol, tcba, brominil, CP-50144, H-176-1, H-732, M-2 9 01, pla.navin, natriumtetraborat, kalsium-. cyanamid, DEF, etylxantogen-disulfid, sindone,. sindone B, propanil og lignende.

Slike ugressmidler kan også brukes i•fremgangsmåtene

og preparatene som følge av denne oppfinnelsen, .i form av sine salter, estere, amider og andre derivater,- når den '

spesielle utgangs forbindelse kan brukes.

Ugress er uønskede planter som gror der de. ikke er

ønsket, som .ikke har noen økonomiske verdi,' og spm .forstyrrer produksjonen av dyrkede avlinger,■prydplanter, ^■fealer buskapens velbefinnende. Mange typer ugress er kjent., det omfatter,

ettårige, såsom perumelde, meldestokk, reverumpe, fingerhirsé, vill sennep, pengeurt, vanlige raigre.ss, gåsemure, vassarv, foghavre, f løyelsbladportulakk , hønsehirse ,'-'smart weed " , ' slirenké , krokfrø, vill bokhvete, "kochia", snegleskolm, klinte,- landøyda, dyll, kaffeugress, kroton, "cyphea", sniketråd, hordrøyk, åkersvineblom, då, "knov/el", vortemelk, vanlig linbendel, "emex" , . " junglerice "', tjønnaks, toppgåseblom, tepperot,. orme-vindel, maure, andemat og "nai.ad"; toårige, såsom, vill . gulerot,,- balderbrå, vill bygg,, hanakam, kamille, borre, - forskj, typer kongeslys, rundbladet kattost, veitistel, hun.detynge, og knoppure; eller flerårige såsom, hvitkllnte,

■ raigress, kveke, durra,' åkertistel, strandvindel,-Bermuda-gress, småsyre, krushøymol,. kypergress, storarve, løvetann, forskj, arter av klokkefam. , åkervindel, knoppurt "msquité"-, torskemunn, vanl. ryllik, asters, steinfrø,- kjerringrokk,

liten knoppurt. "sesbania", siv, dunkjevle, og vinterkarse.

På samme måte kan slike .ugress klassifiseres som bredblådete eller gressaktige ugress. Det er økonomske ønskelig å kontrollere veksten av slike ugress uten. å skade ønskede planter eller buskap.

De nye forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen er spesielt verdifulle til ugressbekjempelse, fordi de er giftige for mange arter.og grupper ugress mens de ér

relativt ugiftige for mange fordelaktige planter. Den nøyaktige mengden av forbindelsen som er nødvendig vil avhenge av en- rekke faktorer, inkludert hardførheten til de spesielle ugressarter, vær, jordart, jordsystem, påførings-metode, arter av gunstige' plantér .på samme område og lignende.-På den måten,, mens påføring av opp til bare 70 til i4'0 g pr hektar kan være nok for god kontroll over et lett ugress-angrep der de vokser under ugunstige betingelser, kan

■påføring.av mer enn.ti kilo pr hektar være■nødvendig for god kontroll over et tett angrep av hardføre flerårige-.ugress som vokser under gunstige betingelser.

Den ugressdrepende giftighet til de nye forbindelser ifølge denne oppfinnelsen kan illustreres ved mange av de

etablerte utprøvings-teknikker som er kjent for de sakkyndige, såsom pre- og post-emergens-testing. Den .ugressdrepende virkning av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen, ble demonstrert ved eksperimenter som ble utført for pre-emergens-kontroll av en rekke ugress-arter. I disse eksperimentene, ble små-plast'drivhus-potter fylt med tørr jord, tilsådd med forskjellige ugressfrø. Tjuefire- timer eller mindre etter såing,, ble pottene dusjet med vann intil jorden var våt, og disse forbin.deIsene løst opp i et oppløsningsmiddel som besto' av .en blanding av 45 volumdeler aceton, 2 volumdeler metanol og. en volumdel N,N-dimetylformamid ble dusjet i de angitte konsentrasjoner på jordens overflate.

Etter dusjingen, ble jordbeholderene plassert i vekst"-huset og.gitt oppvarming om.nødvendig og daglig eller ofte vanning. Plantene ble holdt, under disse forhold i en periode fra 1.4 til 21- dager, og på den tiden ble plantenes tilstand og-graden av skader på. plantene bedømt etter én skala fra 0 til 10 som følgende: 0 = ingen skade, 1,2 - svak skade,

-. 1,4 = moderat- skade, 5,6 = moderat alvorlig skade,

7,8,9 = alvorlig skade og 10 = død.- N,E, indikerer ingen emergens av planten fra jorden. Disse forbindelsers effektivitet er vist ved data i Tabell I under.

Den ugressdrepende effekten av forbindelsene'ifølge denne oppfinnelsen, ble også demonstrert ved eksperimenter som ble utført for post-emergens-kontroll- av en rekke

.ugressarter. I disse eksperimentene,, ble forbindelsene som skulle prøve ut, laget til som vandige emulsjoner'og dusjet i den indikerte dose på bladverket til ugress som

hadde nådd en forutbestemt størrelse. Etter dusjing ble plantene plassert' i et veksthus, og vannet daglig .eller oftere.'Det ble ikke påført vann på bladverket til de behandlede plantene. Graden av skade.ble bestemt 14 dager etter behandlingen og ble bedømt etter skalaen 0 til .10 som tidligere beskrevet. Effekten av disse forbindelsene

er vist ved data i Tabell IT under'

I både Tabell I og Tabell II ble de følgende forkortelser for ,de forskjellige ugressarter og avlingsarter brukt,:

Claims

1. Ny forbindelse, karakterisert ved at den har formelen

2 3 hvor R er alkyl; R og R er uavhengig valgt. fra hydrogen og alkyl; og X er valgt fra alkyl og halogenalkyl.

2. Forbindelsen i henhold til krav 1, karakt-, erisert ved at den er N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin..

3. Forbinelsen i henhold til krav 1, karakterisert ved at den er N-metyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin.

4..Forbindelsen i henhold til krav 1, karakt erisert ved at den er N-etyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-4-trifluormetylanilin.

5.. Forbindelsen i henhold til krav 1,. karakterisert ved at den er N-etyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmetyi-2,6-dinitro-p-toluidin.

6. Forbindelsen i henhold til krav 1, karakterisert ved at den er N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-yImety1-2,6-dinitro-p-toluidin..

7. Forbindelsen i henhol.d til krav 1, karakt- e .r i s e r t ved at den er N-metyl-N-1,3- dioksolan-2-ylmetyl-2,6-dinitro-p-toluidin-.

8. Forbindelsen, i henhold til krav 1, karakterisert ved . at den er N-isopropyl-N-1,3-dioksolan-2.-ylmetyl-2 ,6-dinitro-4-trif luormetylanilin.

9. Forbindelsen i henhold til krav 1, karakterisert ved at den er N-etyl-N-1, 3-diokso.lan-2-yImetyl-2,6-dinitro-4-t-butylanilin.'

10. Forbindelsen i henhold til krav 1, karakterisert ved at den er N-propyl-N-1,3-dioksolan-2-ylmety 1-2,, 6-dini.tro-4.-t-butylanilin.

11. Forbindelsen i henhold til krav 1,. k ar a k t - e. r i s é r t : v e d at den er N-etyl-N-(2-metyl-l, 3-dioksolan-2-yl)metyl-4-t-butyl-2,6-dinitroanilin.

12. Et ugressdrepende preparat som inneholder et inert bærestoff og en essensiell aktiv ingrediens, karakterisert ved at det som essensiell forbindelse inneholder en forbindelse i henhold til krav 1, i mengde som er giftig for ugress.

13. Fremgangsmåte til. å kontrollere ugress, k-a r a k' - t e r i...s e r t ved at nevnte ugress i behandles med et ugressdrepende preparat, som inneholder et .inert bærestoff og, som en essensiell aktiv ingrediens, en -forbindelse .i henhold til krav 1, i.en mengde som er giftig for ugress.