NO813375L

NO813375L - Acylderivater.

Info

Publication number: NO813375L
Application number: NO813375A
Authority: NO
Inventors: Roland Reiner
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1980-10-06
Filing date: 1981-10-05
Publication date: 1982-04-07
Also published as: DK379581A; JPH0786112B2; ZA816741B; PT73764B; ATE17729T1; JPH03264591A; PH20367A; KR870000828B1; GR75072B; FI73442B; JPS6146478B2; ES506022A0; IE812315L; EP0049499A2; US4412070A; IL63964A; MC1421A1; EP0049499A3; JPH0333159B2; JPS61178993A

Description

[Foreliggende oppfinnelse vedrører nye acylderivater, nemlig i

;cefalosporinderivater med den generelle formel

i j hvori X er 1, 2 , 5 , 6-tetrahydrO'-2-mety'1^5 , 6-diokso-as-triazin-3-ylgruppen eller dens tilsvarende tautomere i

form, 2,5^dihydro-6-hydroksy-2-metyl^5-okso-as-triazin-3-ylgruppen, i! samt lett hydrolyserbare estere, lett hydrolysbare eteré: og 1 salter av disse.forbindelser og hydrater av forbindelsene med formel I henholdsvis av deres estere, etere og salter.

Som lett hydrolyserbare estere av forbindelser med formel I '. forstås forbindelser med formel I hvis karboksylgruppe foreligger i form av en lett hydrolyserbar estergruppe. Eksem-■ pier på slike estere som kan være av vanlig art, er de lavere alkanoyloksy alkylestere, for eksempel acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl - , 1-acetoksyetyl og 1-pivaloyloksyetylesteren; de lavere alkoksykarbonyloksyalkylestere f.eks. metoksykar-bonyloksymetyl-, 1-etoksykarbonyloksyetyl'- og l^isopropoksy-karbonyloksyetylesteren; laktonylesterene f.eks. ftalidyl-og tioftalidylesteren; de lavere alkoksymetylestere, f.eks.

metoksymetylesteren; og de lavere alkanoylaminometylestere,

f.eks. acetamidometylesteren. Også andre estere, f.eks. benzyl- og cyanmetylesteren kan være brukbare.

Som lett hydrolyserbare etere av forbindelsene med formel I : forstås forbindelsene med formel I hvori X betyr 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylgruppen, deres enoliske OH-gruppe foreligger i form av en lett hydrolyser- ; ! bar etergruppe. Som etergrupper kommer de samme grupper i I

I

betraktning som allerede er nevnt ovenfor for de lett hydrolyserbare estergrupper. Representanter for slike etere er altså f.eks. de lavere alkanoyloksyalkyletere, f.eks. acetoksymetyl-, pivaloyloksyraetyl^, l^acetoksyetyl- og 1-piva- I loyloksyetyleteren; de lavere alkoksykarbonyloksyalkyletere, f.eks. metoksykarbonyloksymetyl-^, 1-etoksykarbonyloksyetyl og 1-isopropoksykarbonyloksyetyleteren, laktonyletere,

' f.eks. ftalidyl-- og tioftalidyletéren; de lavere alkoksy-. metyletere, f.eks. metoksymetyleteren og de lavere alkahoyl-aminometyletere, f.eks. acetamidometyleteren.

Eksempler på salter av forbindelsene med formel I er alkali-; 'metallsaltene såsom natrium- og kaliumsaltet, ammoniumsaltét, jordalkalimetallsalter såsom kalsiumsaltet, salter méd organiske baser såsom salter med aminer, f.eks. salter med N-

I etyl-piperidin, prokain, dibenzylamin, N ,N '-dibenzyletylen-diamin, alkylaminer eller dialkylaminer, samt salter med aminosyrer, f.eks. salter med arginin eller lysin. Saltene kan være monosalter eller også disalter. Den andre saltdannelsen kan opptre i forbindelseri.vmed hydroksyresten i 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin^3-ylgruppen.

Forbindelsene med formel I danner likeledes addisjonssalter med organiske eller uorganiske syrer. Eksempler på slike salter er hydrohalogenidene, f.eks. hydrokloridene, hydro-bromidene, hydrojodidene samt andre mineralsyresalter såsom sulfater, nitrater, fosfater og lignende, alkyl- og mono-arylsulfonater såsom etansulfonater, toluensulfonater, ben-zensulfonater og lignende og også andre organiske syresalter såsom acetater, tartrater, maleater, sitrater, benzoater, salicylater, askorbater og lignende. '

Forbindelsene med formel I (innebefattet deres salter, lett hydrolyserbare estere og etere), kan være hydratisert. Hyd-ratiseringen kan skje i løpet av fremstillingsprosessen eller etterhvert som følge av de hygroskopiske egenskapene til et i begynnelsen vannfritt produkt.

Produktene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i synisomer

I. form

! i

i

eller .i .antiisomerform i i ■ i i henholdsvis som blandinger av disse to former. Imidlertid er synisomerformen, henholdsvis blandinger derav hvori den ; synisomere -form dominerer foretrukket. i. \ i ' Foretrukne produkter er (6R, 7R1.-7- [2- (2^amino^4-.tiazolyl L-2- (ZT-hydroksyiminol-ace^ j tamidoj-3-^/t2 , S^dihydro^e-hydroksy-^^mety-l^S-okso-as-tria- : zin-^3-<y>l LtioJ -metyl/-8-okso^5^tia-l-azabic<y>klo- [4.2.0] okt- j 2-en-2-karboksylsyre .og deres salter, samt de tilsvarende, hyd-

'ii' rater.

De ovennevnte acylderiyater fremstilles, ifølge oppfinnelsen i ved at man

a) omsetter en forbindelse med den generelle formel

hvori X"'' har samme betydning som X, hvorunder dog 2,5-dihydro^6^hydroksy^2-metyl^-5-okso-as^triazin^3-ylgruppen kan være foretret til en lett hydrolyserbar eter, hal

er brom eller klor og karboksylgruppen kan foreligge i

■ beskyttet form, med tiourea og av.spalter en. eventuelt tilstedeværende karbok-sylbeskyttelsesgruppe, eller at man

<.>1

b) for fremstillingen av en lett hydrolyserbar ester henholdsvis eter av en forbindelse med formel I forestrer henholds-: vis foretrer en karboksylsyre henholdsvis et enol med formel i I, eller at man i j

I cl for fremstilling av salter eller hydrater av en forbind- j else med formel I henholdsvis hydrater av disse salter oyer-\ fører en forbindelse med formel I i et salt eller hydrat j i henholdsvis et hydrat at dette saltet. i i"I Den i utgangsforbindelsen med formel II tilstedeværende kar-. boksylgruppé kan etter ønske være beskyttet, f.eks. gjennom!

. forestring til en lett spaltbar ester såsom silylesterenj i f.eks. trimetylsilylesteren. Også de ovenfor omtalte lett ! hydrolyserbare estere kommer i betraktning. Karboksylgrup- ! pen kan også være beskyttet gjennom saltdannelse med en : ' ■ uorganisk eller tertiær organisk base såsom trietylamin. ' Utgangsforbindelsene med formel II kan f.eks. fremstilles gjennom N-acylering av den tilsvarende 7-aminoforbindelse nemlig idet man overfører en forbindelse med dén generelle formel.

hvori X"*" har den ovenfor nevnte betydning og karboksylgruppen og/eller aminogruppen kan foreligge i beskyttet

form, i med diketen og det tilsvarende halogen . (brom eller klor), i det ! tilsvarende 4-^halogenacetoacetamidoderivat med den generelle

' formel . i<!>

i hvori X"*" og hal har den ovenfor angitte betydning, og behand-ler dette produkt med et nitroseringsmiddel. [-

• ■ i-

i Den i 7-aminoforbindelsen med formel III tilstedeværende ' karboksylgruppe kan etter valg være beskyttet på den måte i som er angitt for utgangsforbindelsen med formel II som skal.

i • ■ i i j fremstilles. TAminogrupper i forbindelsen méd formel III'kan

f.eks. være beskyttet med en silylbeskyttelsesgruppe såsom trimetylsilyl. |

De for fremstilling av forbindelsene med formel IV utfra en ' forbindelse III med .nødvendige reagenser diketen henholdsvis brom (eller klor), anyendes fortrinnsvis ekvimolære mengder. i Reaksjonen skjer helst i et inert organisk løsningsmiddel, f.teks. i metylenklorid, kloroform, tetrahydrofuran eller blandinger derav ved lav temperatur, f.eks. ved -50°C til 0°C. Den etterfølgende nitrosering av den erholdte forbindelse med formel IV kan foretas ved behandling med salpetersyrling henholdsvis estere derav, f.eks. metyl-,etyl-eller amylnit- . rit, eller nitrosylklorid. Reaksjonen skjer fortrinnsvis i<1>et inert løsningsmiddel, f.eks. vann, eddiksyre, dioksan, J tetrahydrofuran, acetonitril eller blandinger herav, ved en'' temperatur mellom ca. -20°C og 50°C, fortrinnsvis ved rom-i temperatur. Under disse omstendigheter får man en utgangs-i forbindelse med formel II i synformen (Z-formenl henholds-; vis i blandinger hvori synformen dominerer.

Omsetningen ifølge oppfinnelsen av halogenider med formel II j henholdsvis et salt derav med tiourea (fremgangsmåtevariant | a) ). finner fortrinnsvis sted i et inert løsningsmiddel som f.eks. i en lavere alkanol, f.eks. etanol, i et lavere keton

såsom aceton, i en eter såsom tetrahydrofuran, dioksan, i !

[ dimety lf orroamid, dimetylacetamid, i vann eller i blandinger I derav. Reaksjons temperatur en ligger i alminnelighet i

"området fra ca. 0°C til 60°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Man kan anvende den fri syre med formel II, men om ønsket også et.salt derav, hvorunder de samme salter som de ovenfor nevnte salter av forbindelsene med formel I kommer i betrak-

i tning. ' I

Ifølge utførelsen av fremgang små tev ar i ant a)., kan om ønsket en eventuelt i reaksjonsproduktet tilstedeværende karboksyl-beskyttelsesgruppe avspaltes. Når beskyttelsesgruppen er en. silylgruppe (silylesterL kan denne gruppe avspaltes særlig j

' lett. gjennom behandling av omsetningsproduktet med vann.j !

'Lavere alkanoyloksyalkyl-,alkoksykarbonyloksyalkyl-, lakto-j nyl-, alkoksymetyl- og alkanoylaminometylestere avspaltes fortrinnsvis enzymatisk ved hjelp av en egnet esterase (ved i ca. 20-40°C).. Når karboksylgruppen er beskyttet gjennom saltdannelse (f.eks. med trietylamino).. kan avspaltningen av' denne saltdannende beskyttelsesgruppe skje gjennom behandling med syre. Som syre kan herunder f.eks. anvendes saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller sitronsyr.e.

For fremstilling av de lett hydrolyserbare estere av karbok-r sylsyrer med formel I ifølge variant b)_ omsettes karboksyl-syren fortrinnsvis med det tilsvarende halogenid som inneholder estergruppen, fortrinnsvis med jodidet. Reaksjonen kan akselereres ved hjelp av en base, f.eks. et alkalimetall-hydroksyd eller-karbonat eller et organisk amin såsom trietylamin. Ved tilstedeværelse av 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-mety1-5-okso-as-triazin-3-ylgruppen X med sin enoliské funk-sjon, foretres denne under dannelse av en tilsvarende lett hydrolyserbar eter. Fortrinnsvis anvender man derunder et overskudd av det tilsvarende halogenidet. Forestrings-/ foretringsreaksjonen utføres fortrinnsvis i et inert organisk løsningsmiddel såsom dimetylacetamid, heksametylfosforsyre-

, triamid, dimetylsulfoksyd eller fortrinnsvis dimetylformamid. Temperaturen ligger fortrinnsvis i områo det fra ca. 0-40 o C. i'

Fremstillingen av saltene og hydratene av forbindelsen med formel I: henholdsvis hydratene av disse salter kan skje på ' i og for seg kjent måte, f.eks. gjennom omsetning av kar-boksylsyren med formel I med en ekvivalent mengde av den

ønskede base, hensiktsmessig i et løsningsmiddel såsom vann : eller i et organisk løsningsmiddel såsom etanol, metanol,

aceton og andre. Ved anvendelse av en andre ekvivalent av basen skjer saltdannelsen også på en eventuelt tilstede- j værende tautomer enolform (2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl- j 5-okso-as-triazin-3-ylgruppe X)., hvorunder et disalt oppstår. Temperaturen for saltdannelsen er ikke kritisk. Den ligger !

generelt ved romtemperatur, men kan også lett være over

i eller under som i området fra 0°C til +'50°C. i

■j i Fremstillingen av hydratene skjer som oftest automatisk ' i under fremstillingsprosessen eller som følge av hygroskopiske egenskaper hos et i begynnelsen vannfritt produkt. For til-siktet fremstilling av et hydrat kan et helt eller delvis vannfritt produkt (karboksylsyre med formel I henholdsvis ester, éter eller salt derav), utsettes for en fuktig atmos-fære, f .eks. ved ca. +10°C til. +40°C.<i>'

i De ovenfor anvendte 7-aminoforbindelser med formel III kan .;

fremstilles ut fra en forbindelse med formel

hvor Y er en avgangsgruppe og karboksygruppen kan være beskyttet gjennom saltdannelse med en uorganisk eller tertiær organisk base, i nærvær av vann med ét tiol med den generelle formel

hvori X"<*>" har den ovenfor angitte betydning. Denne reak-' sjonen kan utføres på i og for seg kjent måte, f.eks. ved I

en temperatur mellom ca. 4 0 og 80 C, hensiktsmessig ved ca. ' 60°C i vann eller i en pufferløsning med en pH verdi fra ca. 6 til 7, fortrinnsvis 6,5.

Karboksygruppen og/eller aminogruppen i den erholdte for-, bindelse III kan om ønsket beskyttes, f.eks. gjennom for- i estring eller saltdannelse av karboksygruppen eller gjennom' silylering.

<!>Tiolene med formel VI står i tautomer likevekt med de til- i svarende tioner slik som angitt ved de følgende formler j

hvori R"*" betyr hydrogen eller (sammen med oksygenet 1 en lett hydrolyserbar etergruppe. 12 1 Når formlene VI a og VI a R er hydrogen står disse 6- ; hydroksyforbindelsene i tautomer likevekt med de tilsvarende 6-oksoforbindelser som vist i de etterfølgende formler<1>

Fremstillingen av tioler (tioner). med formel VI som er foretret i 6-stilling beskrives i eksempel 2. Generelt innføres

i eterresten idet man omsetter et S-beskyttet tiol (f.eks. i I gjennom benzhydryl). med et halogenid som inneholder etergrup-pen, fortrinnsvis jodidet, i et inert organisk løsningsmid-del i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. kaliumkarbonat, fortrinnsvis ved ca. 10--50°C, og avspalter beskyttelsesgrup-; pen (benzhydryl kan avspaltes med anisol og trifluoreddiksyre ved romtemperatur)... ! i-

En eventuelt erholdt syn/anti-blanding av en forbindelse med

i formel I kan oppspaltes i de tilsvarende syn- og anti-former; på vanlig måte, f.eks. gjennom omkrystallisering eller gjI en-j1 nom kromatografiske metoder under anvendelse av et egnet'j løsningsmiddel.henholdsvis løsningsmiddelblanding. j j

Forbindelsene med formel I samt de tilsvarende lett hydrolyserbare estere,■ etere og salter, henholdsvis hydrater av disse produkter er antibiotisk, spesielt bakterisid virk^ !

i somme. Det er etter et virkningsspektrum mot grampositive ! og gramnegative mikroorganismer inkludert P^laktamasedannehde stafylokokker og forskjellige (3-laktamasedahnende gramnegative bakterier som f.eks. Pseudomonas aeruginosa, Haemophilus influenzae, Escherichia coli, Serratia marcescens, Proteus-,: Neisseria- ogKlebsiella-arter. Et spesielt trekk er den overraskende høye halveringstiden til produktet in vivo (tid for reduksjon av virkestoffkonsentrasjonen i blodplasma til halvparten), som fører med seg den viktige fordel at, bort^-sett fra forskjelléneoi den spesifikke bakteriside virkning i sammenligning med andre produkter med lave halveringstider, trengs en liten virkestoffmengde for kontrollen av en tilsvarende infeksjon, og videre fer opprettholdelsen av en ønsket minimal titerasjon i virkestoffet i blodet kan lengere tidsinter-vallér tillates mellom administreringene.

Forbindelsene med formel I samt de tilsvarende lett hydrolyserbare estere, etere og salter derav henholdsvis hydratene

i av disse produkter kan anvendes for behandling av profylakse, 'av infeksjonssykdommer. For voksne kommer en dagsdose på

ca. 0,1 g til ca. 2 g i betraktning. Den parenterale forar-' beidelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ér særlig forer tr1 ukket. ! '!I

For påvisning av den antimikrobielle virkningen til at pro-<:>duktene ifølge oppfinnelsen ble representative eksempler j prøvet mot forskjellige sykdomskilder. Følgende produkter ble undersøkt: ."■j : i Ij i

De etterfølgende resultater refererer til den minste hemm-ende konsentrasjon (MHK)„ in vitro (ug/mlL:

Produkter A og B / Test in vitro '

For å påvise den lange halveringstiden til produktene ifølge oppfinnelsen ble rotter gitt 20 mg av produktet A pr. kg l.v.'. Det ble funnet en halveringstid på 14 0 minutter.. 1 Den lange oppholdstiden til produktene ifølge oppfinnelsen i < organismen fremgår også av den s.c. behandling av mus med produktene A henholdsvis C 5 timer fra en i.p.-infeksjon av<1>..C.Ji mikroorganismen som skal undersøkes, hvorunder de etterføl-gende ED,.Q-verdier ble'funnet:

i ! i

I

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er ikke. toksiske som de\\etterfølgende data for 2 4-timers-verdiene til produktene A og B i^iser:

Produktene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som legemidler ' i form av farmasøytiske preparater som inneholder dem eller deres salte blanding med en for enteral eller parenteral applikasjon egnet farmasøytisk, organisk eller uorganisk:inert bæremateriale såsom vann, gelatin, gummi arabikum, melkesukker, stivelse, magnesiumstearat, talkum, planteoljer, polyalkylenglykoler, vaseliner osv.. De farmasøytiske preparater kan foreligge i fast form, f.eks. som tabletter, dra^(geer, suppositorier, kapsler, eller i flytende form, f.eks. J

'som løsninger, suspensjoner eller emulsjoner., Eventuelt er de sterilisert og henholdsvis eller inneholder hjelpestoffer såsom konserverings-, stabiliserings-, fukte- eller emulger-,lingsmidler, salter for endring av det osmotiske trykk, ana- .'1 estetika eller puffere. De kan også inneholde andre tera-peutisk verdifulle stoffer. Forbindelsene med formel I dg deres salter henholdsvis hydrater kommer fortrinnsvis i betraktning for parenteral applikasjon og tilberedes for dette formål fortrinnsvis som lyofilisater eller tørre pulvere |forj fortynning med vanlige midler såsom vann eller isotonisk ; koksaltløsning. De lett hydrolyserbare estere henholdsvis etere av forbindelsene med formel I og deres, salter henholds-

i

vis hydrater kommer også i betraktning for enteral, f.eks. oral administrering. ' j

i

Eksempel 1 Fremstilling av dinatriumsaltet av (6R, 7R)..--7-[;2-(2-amino-4-tiazolyl).-2- (Z-hydroksyiminoLacetamido] -3-/ [ (2 , 5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylItio]metyl/-8-oksq-5-| tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre: ! ;

i 10 g (6R> 7R)-7-[4-brom-2- (Z-hydroksyimino)-acetoacetamido] - 8-okso-3-([(1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-:3-yl)tio]metyl/-5-tia-i-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre oppløses i 50 ml aceton og settes til en løsning av 3,5 g tiourea i 150 ml aceton. Det derved straks utfelte hydrobromid filtreres fra og vaskes med aceton og lavtkokende petroleter. Man får rosa hydrobromid som råprodukt. For å | overføre dinatriumsaltet oppløses det i en blanding av 100 ml vann og 100 ml metanol og blandes med 4 0 ml av en 2N løsning; av 2-etylkapronsyre-natriumsalt i eddikester. Den orange-

i fargede løsningen røres etter tilsetning av aktivt karbon 1 time ved 25°C, filtreres: så og filtratet fortynnes med metanol til et volum, på 2 1. Litt utfelt materiale (fraksjon 1, brun) frafiltreres. Filtratet inndampes i vakuum ved 40°C til ca.j 800 ml og utfelt substans (fraksjon 2, gul ).. f raf iltreres. Filtratet inndampes til ca. 200 ml, fortynnes med 1 1 metanol hvorunder substans utfelles, som frafiltreres (fraksjon 3, gul ).. Filtratet inndampes i vakuum ved 40°C til et volum på ca. 300 ml og utfelt substans frafiltreres (fraksjon 4, gul ). Filtratet blandes med 1 1 etanol og det amorfe utfelte materialet frafiltreres (fraksjon 4, beige). Etter tynnsjikt-kromatografisk og NMR-analyse er fraksjonene 2,3 og 4 iden-tiske og utgjør den ønskede forbindelse, fraksjonene 1 og 5 er er derimot sterke blandinger og kastes. Etter tørking av fraksjonene 2,3 og 4 i høyvakuum ved 40°C natten over får man den gule, amorfe tittelforbindelse med [a]^ = -133,2° (c = 1 i vann). Substansen inneholder 4% vann og 3% metanol.

Utgangsmaterialene som anvendes i ovennevnte metode (6R,7R)-.7-[4-brom-2-(Z-hydroksyimino)-acetoacetamido]-8-okso-3-/[(1, 2,5, 6-tetrah.ydro-2-metyl-5 , 6-diokso-as-triazin-3-ylltio] metyl/-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre i kan;1 fremstilles som følger: ',5,44 g diketen oppløses i 25 ral diklormetan og blandes ved

-30 til -40°C. med en løsning av 10,4 g brom i 25 ml diklor- I

. • • . -i metan dråpevis i løpet av 15. minutter. Den fargeløse bland-. lingen avkjøles til -50°C og tildryppes i løpet av ca. 10 ;mi-i nutter ved -20°C en løsning som er fremstilt ved blanding av 18 , 5 g (7R).-7-amino-3-desacetoksy-3- [ (2 , 5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)„-tio] -cef alosporansyre i 300 ml abs. tetrahydrofuran med 50 ml N,O-bis-(trimetylsilyl\~acetamid i løpet av 30'minutter. Reaksjonsblandingen røres 3 0 minutter uten kjøling, hvorunder temperaturen stiger til ^C.■ Den orangefargede blandingen helles så i 2 1 etylacetat og røres kraftig med 500 ml vann. Det derunder dannede mel-<1>lomsjikt frafiltreres og kastes. Den orangefargede organiske fasen vaskes tre ganger med 500 ml vann og røres deretter, uten tørking med 10 g aktivt karbon 1 og 1/2 time. Etter ! frafiltrering av karbonet tørkes det lysegule filtratet over] natriumsulfat og inndampes i vakuum ved 4 0°C til et volum på ca. 100 ml. Den derunder utkrystalliserte substans fra filtreres og vaskes med litt etylacetat. Man får rent beige-farget (6R, 7R).-7- (4-bromacetoacetamido ).- 8-okso-3-/ [ (1, 2 , 5 , 6 - : tetrahydro-2-metyl-5 , 6-diokso-as-triazin-3-yl ],tioJmetyl/-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre. Fra moder-; luten får man gjennom felling med eter.ytterligere fargeløs amorf rensubstans. t^o^ = -247 ,3° (c = 1 i dimetylformamidl . 46,4 g (6R,7R)-7-(4-broraacetoacetamido}-8-okso-3-/[1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5 , 6-diokso-as-triazin-3-yl)„tio] me tyl/-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre oppslemmes i 100 ml iseddik og blandes ved 10 til 15°C med en løsning av 2,5 g natriumnitritt i 10 ml vann i løpet av' ca. 15 minutter. Reaksjonsblandingen røres halvannen time ved 10°C. Den derved dannede orangefargede løsning helles i 1. liter etylacetat, vaskes en gang med 600 ml 0,16N svovelsyre, så tre ganger med 500 ml vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes sterkt i vakuum ved 4 0°C. Konsentratet blandes med eter, hvorunder: substansen utfelles amorft. Denne frafiltreres, vaskes først med eter og så med lavtkokende pétroleter og tørkes i vakuum; ved 25°C. Man får beigef arget ( 6R, 7R).-7-[4-brom-2-( Z-hydr-: j pksy-imino)-acetoacetamido]-8-okso-3-/[(1,2,5,6-tetrahydro-

I

'2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-3-yl)tio]metyl/-5-tia-l-aza-bicyklo [ 4 . 2 . 0] okt-2-en-2-karboksylsyremed [aJD= -279,2° (c li dimetylformamid). '

! !

i Eksempel 2 I Fremstilling av natr iumsaltet av (6R, 7R).-7-[2-(2-amino-4-tia-zolyl)-2-( Z-hydroksyimino). acétamido]-3-[[ [2 , 5-dihydro-2- 1

metyl-5-okso-6- [ (pivaloyloksy)metoksy] -as-triaz.in-3-yl] tio] i metyl]-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0J okt-2-en-2-karboksylsyre: | ! ■

i 1 ' 5 , 4 g ( 6R, 7R).-7- [4-brom-2- (Z-hydroksyiminoLacétoacetamidq] -3-[[[2,5-dihydro-2-metyl-5-okso-6-[(pivaloyloksy ).metoksy]-as-triazin-3-yl]tiojmetylj-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-i

■ i '2-én-2-karboksylsyre o<p>pslemmes i . 70 ml etanol og blandes, med 1,2 g tiourea.Den derved dannede gule løsning røres i 25 i! , minutter ved 25°C. Deretter tilsettes 9 ml av en 2N løsning| av 2-etylkapronsyre-natriumsalt i etylacetat, hvorunder sub-; stansen utfelles i svært fin form. Etter tilsetning av 300 ml metanol og 130 ml etanol filtreres den lett uklare løs-ning og det lysgule filtrat inndampes i vakuum ved 40 o til et volum på ca. 100 ml. Det derved utfelte materialet filtreres fra og vaskes med etanol og lavtkokende petrol- j eter og tørkes over natten i høyvakuum ved 4 0 o C. Man får en'' 25 o ren, beigefarvet, amorf tittelforbindelse med [a]D = -133,3 (c = li vann)..NMR-spekteret og mikroanalysen tilsvarer

den angitte struktur. j

Utgangsmaterialene som anvendes i ovennevnte metode (6R,7R)-' 7- [4-brom-2- (Z-hydroksyimino).acetoacetamidoJ-3- [ [ [2 , 5-dihydro-2-metyl-5-okso-6- [ (pivaloyloksy).metoksy] -as-triazin-3-yl] tio] metyl]-8-okso-5-tia-l-azabicyklo [4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre kan fremstilles som følger: a) Fremstilling av tetrahydro-2-metyl-5, 6-.diokso-3-tiokso-as-triazin-1 (2H).-karboksylsyre-benzylester: 39,79 g 1,2,5,6-tetrahydro-5,6-diokso-3-merkåpto-2-metyl-as-| triazin blandes i 500 ml dimetylformamid og med 35 ml tri- j i etylamin, I løpet av 15 minutter tildryppes ■ :3 9_ ml benzyloksy-, karbonylklorid, hvorunder reaksjonsblandingens temperatur ' I

;stiger til 45°C, trietylamin-hydroklorid utfelles og suspensjonen farves gul. Blandingen røres i 2 1/2 time ved 25°C

■og inndampes så i vakuum ved 70°C. Den oljeaktige inndampningsrest røres om i 1 time med 500 ml vann, hvorunder denne i blir fast. Det erholdte faste stoff frafiltreres og vaskes med 50 ml vann. Det gule filtrat røres godt med 250 ml eta-j noi, frafiltreres, vaskes med etanol og tørkes i vakuum ved

40°C. Man får et farveløst råkrystallisåt' som omkrystalli-,seres fra metanol og gir ehfarveløs ren substans méd smelte-punkt 150-153°C. 1 j !<;>

b) Fremstilling av 3-[(difenylmetyl)tiol]-5,6-dihydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-l(2H)-karboksylsyre-benzylester: |

i i 13,2 g tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-3-tiokso-as-triazin-1(2H)-karboksylsyre-benzylester oppløses i 500 ml eddikesterj og blandes med en løsning av difenyldiazometan i 90 ml lavtr kokende petroleter. Den i begynnelsen violette reaksjons-løsning får stå i 40 timer ved 25°C, hvorunder farven blir ;'

1 blekrød. Det tilsettes 3 ml iseddik og blandingen inndampes: etter 1 time i vakuum ved 4 0°C. Man får en gul olje som jtinndampningsrest. Denne oppløses ved hjelp av søylekroma-<1>tografi på kiselgel med elueringsmidlene benzol, benzol/ ' ! etylacetat 95:5 og benzol/etylacetat 90:10. Fraksjonene som! inneholdés i den ønskede substans oppsamles og inndampes •

i vakuum ved 40°C. Man får etter omkrystallisering fra eta-, noi en farveløs ren substans med smp. 90-92°C.

c) . Fremstilling av 3--[ (dif enylmetyl).tio]-1, 2-dihydro-2-métyl-

: i

as-triazin-5,6-dion:

6,9 g av den under b) fremstilte substans oppløses i 100 ml etylacetat og røres godt cm med 3 0 ml av en vandig 7%-ig ammoniakkløsning ved 25°C i 15 minutter. Etylacetatfasen opp^-. løses og kastes. Den vandige fasen blandes méd 7 ml konsen-jtrert saltsyre og røres i isbad i 30 minutter. Den derved utfelte substans frafiltreres, vaskes med vann og omkrystal-j 1 liseres straks fra etanol. Man får en farveløs rensubstans ' ■med smp. 180-182°C. d) Fremstilling av 3-[(difenylmetylLtio]-6-pivaloyloksy-! ! I! metoksy-2-metyl-as-triazin-6 (2H}.-on::, i ■ 3,25 g av den under cL fremstilte forbindelse oppløses i<1>40 ml dimetylformamid og blandes med 1,52 g kaliumkarbonat.j •Til denne blanding gis'det på en gang 2,66 g pivaloyloksymetyljodid, hvorved det gjenstår en blekgul løsning. Reak-;sjonsblandingen røres i 4 timer ved 25°C og blandes nok i en gang med 2,6 6 g pivaloyloksymetyljodid. Denne blanding j røres i 15 timer ved 25 o C og inndampes deretter i høyvakuum<!>| ved 3 5 o C. Den resulterende inndampningsrest deles mellom"' '100 ml vann og 100 ml etylacetat. Den vandige fasen ekstra-Iheres enda to ganger til med 50 ml etylacetat. De forente Ietylacetatfåsene tørkes over natriumsulfat og inndampes i 'vakuum ved 35°C. Den gjenværende gule olje kromatograferes på en kiselgelsøyle med etylacetat som elueringsmiddel. jDet| ønskede produkts fraksjoner oppsamles og inndampes i vakuum ved 35°C. Den gjenværende blekblå-oljen tørkes i høyvakuum ! ved 25°C i en time hvorunder man får rensubstansen som j blekblå harpiks. i i e) . Fremstilling av [ (2 , 3 , 4 , 5-tetrah.ydro-2-metyl-5-okso-3-tiokso-as-triazin—6-yll.oksyJmetylpivalat: 3,6 g av den under d)_ fremstilte forbindelse 'røres i 18 ral anisol og 18 ml trifluoreddiksyre i 2 1/2 time ved 25°C. Løsningen inndampes så i vakuum ved 50°C. Den oljeaktige j rest røres med 50 ml lavtkokende petroleter hvorved krys-tallisasjon inntreffer. Krystallisatet frafiltreres og vaskes med lavtkokende petroleter. Man får hvite•krystaller som etter orakrystalliseringen fra eter/lavtkokende petr roleter gir hvit, krystallinsk rensubstans med smp. 112-113°C. NMR-spekteret og mikroanalysen tilsvarer den angitte struk-.tur.. i ;: f) Fremstilling av (6R,7R)-7-amino-3-[[[2,5-dihydro-2-metyl-|i

5-oks.o-6- [ (pivaloyloksylmetoksyj -as-triazin-3-yl] tio]metyl] - :8rokso-5-tia^l-azabicyklo[4,2.0]okt-2-en-2-karboksylsyret

!" . ■ .] i 3,0 g av den under e). fremstilte forbindelse o<p>pslemmes'I ■ sa'mmen med 2,72 g 7-aminocefalosporansyre i 50 ml vann. 'Suspensjonen stillesi.under nitrogengassing med IN natronlut ! !med pH. 6,5 og røres 4 timer ved. pH. 6,5-7 og 55-6 0 o C. Den<i>! I ønskede forbindelse ut. f Oelles og frafiltreres. etter blandr jingens avkjøling ved 25 C. Etter vaskingen med vann, aceton ;og lavtkokende petroleter og tørking over natten i høyvakuum i ved 4 0°C får mari den rene substansen hvis mikroanalyse og jNMR-spekter tilsvarer den angitte struktur.

lg) Fremstilling av ( 6R, 7R).-7-[ 4-brom-acetoacetamido]-3-[ [ [2 , ! 5-dihydro^-2-metyl-5-okso-6- [ (pivaloyloksyImetoksyJ -as-tria-<:>zin-3-yl]tio]metyl]-8-okso-5^tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-Ien-2-karboksylsyre:

i i Deretter oppløses 4,35 g diketen i 20 ml metylenklorid og jblandes dråpevis ved -30 til -40°C med en løsning av 8,32 g i brom i 20 ml metylenklorid i løpet av ca. 15 minutter. Syre-I bromidets ' farveløse løsning avkjøles ved -50°C og tildryppes I ved -2 0°C i ca. 10 minutter til en løsninga fremstilt:som følger: 19,42 g av den under f), fremstilte forbindelse oppslemmes i 400 ml etylacetat og blandes- med 40 ml N,0-bis-.(trimetylsilyl)-acétamid. Suspensjonen røres i 30 minutter ved 35-40°C til en brunaktig løsning er dannet. Denne avkjø-: les til acylering med det syrebromid som ovenfor er fremstilt ved -20°C. Etter tildryppingen av syrebromidløsningen i røres reaksjonsblandingen enda en time uten kjøling. Der-i I jetter tilsettes 200 ml vann.'Det utfelte, ikke omsatte ut-;gangsmaterialet frafiltreres og kastes. Den vandige fase<;>oppløses. Den orangefarvede organiske fase vaskes to ganger jmed 250 ml vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes i ! vakumm ved 4 0°C. Etter tilsetning av eter utf elles reakj-sjonsproduktet amorft. Det frafiltreres, vaskes med eter og lavtkokende petroleter og tørkes i vakuum ved 25°C. Mån får rå amorf substans som for rensing fra etylacetat/eter.omhylles. Man får med dette den beige- .....

I 'farvede tittelforbindelse med [aj» 25 = -159,3° (c = 1 i kloro'L

I ■ D I

form).

. i h). Fremstilling av (6R, 7R.).-7- [ 4-brom—2-(Z-hydroksyimino 1-Iacetoacetamido]-3-[[[2,5-dihydro-2-metyl-5-okso-6-[(pivaloyl-;oksyImetoksy] -as—triazin-3-ylJ tiojmetyl]-8-okso-5-tia-l-.azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre: ,13 g av den ovenfor g Ir-fremstilte forbindelse oppløses i !65'ml eddiksyre. Denne løsning blandes dråpevis ved 1Q"15°3 i!ca. 45 minutter med en løsning av 1,65 g natriumnitriti i 7jml vann. Reaksjonsløsningen etterrøres 1 1/4 time ved 10-15° til ingen salpetersyre ved hjelp av jodkaliumstivélse-jpapir er påvisbar lenger. Den rødlige løsning helles så i j500 ml etylacetat. Denne blandingen vaskes•to ganger méd i fortynnet natriumkloridløsning. Den organiske fåsen tørkes jmed natriumsulf at og inndampes sterkt i vakuum ved 40 C. Den ' I i gjenværende sirupaktige rest omsettes med eter, hvorved'.substansen utfelles amorft. Denne frafiltreres, vaskes med jeter og med lavtkokende petroleter og tørkes over natten i .vakuum ved 4 0 C. Man får et brunaktig, amorft pulver, hvil-! j i.ket for rensing i 100 ml isopropanol røres om, hvorved det jderetter dannes en løsning fra hvilken det utskiller seg len geleaktig masse som etter ca. 45 minutters røring krys-talliseres ved 25°C. Den krystallinske substans frafiltreres, 'vaskes med litt isopropanol, eter og lavtkokende petroleter ;og tørkes i høyvakuum ved 4 0°C. Man får den hvite, krystal-2 5 o

,linske rensubstans med [a]D = -284,6 (c = 1 i kloroform). 'NMR-spekteret tilsvarer den angitte struktur.

I Eksempel 3 i Fremstilling av metylen-( 6R, 7R).-7^ [2-(2-amino-4-tiazolyl)-2- (Z-hydroksyiminol.acetamido] -3- [ [ [2 , 5-dihydro-2-metyl-5f l i !okso-6[(pivaloyloksyImetoksy]-as-triazin-3-yl]tio]metyl]-8-;okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0J okt-2-en—2-karboksylatpiyaliiat: !l,35 g natriumsalt av (6R, 7R).-7-[ 2-(2-amino-4-tiazolyl 1-2-j (Z-hydroksyimino)..acetamidoJ-3- [ [ [2 , 5-dihydro-2-metyl-5-okso-i6-[(pivaloyloksy)metoksyJ-as-triazin-3-yl]tioj metyl]-5-okso- 4-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre oppløses i'

25 ml dimetylformamid og omsettes med 1 g pivaloyloksymetyl-'io o ijpdid ved 0-5 C. Blandingen røres i 30 minutter ved 0^5 C junder nitrogengassing. Deretter helles det i 4 00 ml etyl-jacetat, vaskes to ganger etterhverandre med 100 ml vann, i to ganger med 50 ml 8%-ig natriumhydrogenkarbonatløsning,

en gang med 100 ml 5%-ig natriumtiosulfatløsning og to ganger med 100 ml vann og til slutt tørkes det over natriumsulfat. Ejtylacetatløsningen inndampes så i vakuum ved 4 0°C og 01117 !settes med 150 ml eter, hvorved substansen utfelles amorf Denne frafiltreres, vaskes med eter og lavtkokende petrol- 1 eter og tørkes over natten i høyvakuum ved 40-45 o C. Mani I !1 i får en beigefarvet rensubstans med R^= 0,57 i DC-sys-: ;tem butanol/eddiksyre/vann 4:1:1 på kiselgel-F2^^-ferdig- j plater. NMR-spekteret tilsvarer den angitte struktur.

I Eksempel 4 i—1

. !Fremstilling av tørkeampuller for den intramuskulære i

avgivelse: 1 i ! \ 1. i

■Det fremstilles på vanlig måte et lyofilisat av 1 g av di- !' natriumsaltet av (6R,7RL-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl).-2-(Z-V i hydroksyimino).acetamido]-3-/[ (2 , 5-dihydro-6-hydroksy-2- ' !metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)..tio]metyl/-8-okso-5-tia-l-aza- i jbicyklo[4.2.0]okt-2-en~2-karboksylsyre og dette fylles i;en I jampulle. For avgivelsen blandes lyofilisatet med 2,5 ml \ I av. ert 2%-ig vandig lidokainhydrokloridløsning.

1 Eksempel 5

|Det fremstilles på vanlig måte en gelatin-stikk-kapsel med i ;den følgende sammensetning:

i<!>I<1><!>I ■!t , I

Claims

; ■ ■ ' i i 1. Fremgangsmåte ved fremstilling av acylderivater med d' en <1> . i Ir generelle formel i

i , hvor X er 1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-3-ylgruppen eller dens tilsvarende tautomere form, 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-tria-; 1 zin-3-ylgruppen, j j ;samt av lett hydrolyserbare estere, lett hydrolyserbare ! etere og av sålter av disse forbindelser samt. av hydrater j av forbindelsene med formel I henholdsvis deres estere, j etere og salter, karakterisert ved ati j man,å) omsetter en forbindelse med den generelle formel i

hvor X"*" har samme betydning som X i formel I, hvorunder dog 2 , 5-dih.ydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin- j. i 3-ylgruppen kan være foretret til en lett hydrolyser bar eter, hal er brom eller klor og karboksygruppen kan foreligge i beskyttet form, j (med tiourea og avspalter en eventuelt tilstedeværende kar- •boksybeskyttelsesgruppe, eller at man ■-' i thvo1 ), ldfosvr ifs reemtesr tialv lineg n afv orben indleeltt se hmyded roflyorsmerebl ar I etsitlesvr arheennd-e forI-estring henholdsvis foretring av karboksylsyre henholdsvis et enol med formel I, eller at man CiI ) for fremstilling av salter eller hydrater av en forbinId- else med formel I henholdsvis hydrater av disse salter fører en forbindelse med formel I i et salt eller hydrat henholdsvis et hydrat åv dette salt.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av (6R,7R)-. I 7- [2- (2-amino-4-tiazolyl)-2- (Z-hydroksyimino ).-acetamido] -3-/ i [2,5-dihydro-6-hydroksy-' 2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl).tio]-_ metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo-[4.2.0]okt-2-en-2-karbok-i syisyre samt av salter av denne forbindelse og av hydrater av denne forbindelse henholdsvis salter, karakteri sert ved at man anvender tilsvarende substituerte i utgangsf orbindelser.~ -, "
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av (6R,i7R)_-7- [2- (2-amino-4-tiazolyl).-2- (Z-hydroksyimino),-acetamido] -3-! [[[2,5-dihydro-2-metyl-5-okso-6-[(pivaloyloksy ).-métoksy]-as-!triazin-3-yl]tiojmetylj-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0] okt-j 2-en-2-karboksylsyre samt av salter av disse etere og av <:> hydrater av disse etere og salter, karakterisert 'ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangs-r ...'forbindelser.. _
4. Fremgangsmåten ifølge krav 1 ved fremstilling av metyi -len (6R, 7R).-7- [2- (2-amino-4-tiazolyl) -2- (Z-hydroksy-imino|).-acetamido]-3-[[[2,5-dihydro-2-metyl-5-okso-6-[(pivaloyloksy) metoksyj-as-triazin-3-yl]tio]metyl-8-okso-5-tia-l-azabicyklo ;[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylat-pivalat samt av salter av denne forbindelse og av hydrater av denne forbindelse og salter, ; kj-ar akter i sert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer. ' i_
5. Acylderivater karakterisert ved.den generelle formel _ I ;hvor X1 er 1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-3-ylgruppen eller en eventuelt til en lett hydrolyserbar eter foretret 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylgruppe, hal er brom eller klor og karboksylgruppen kan foreligge i beskyttet form.
6. Acylderivater, karakterisert ved den generelle formel ;I II hvor X"*" er 1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-ås-triazin-3-ylgruppen, eller en eventuelt til en lett hydrolyserbar eter foretret :2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylgruppe, hål er brom eller klor og karboksylgruppen kan foreligge i beskyttet form. i1 i
7. Forbindelser karakterisert ved den generelle formel i

1 1 i hvor X ^ er en til en lett hydrolyserbar ét.er foretret 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl-i gruppe og karboksygruppen kan foreligge i beskyttet ; form.
8. Forbindelser karakterisert ved de tautomere formler ■ i

hvor R"^ med oksygenatomet er en lett hydrolyserbar etergruppe. I